Ja, jeg er jo så flink å skrive her for tiden. Det går i ett, med selskap etter selskap, og omtrent like masse niesekos. Hvor heldig går det egentlig an å bli? En niese, en nevø og en liten herlighet i magen... Alt i løpet av halvannet år! Ja, for den eldste av tantebarna runder straks året.
Jeg trur lille frøet i magen har tenkt seg ut gjennom magehuden, forresten. Hun banker og slår i ett kjør, trur ikke det er lenge til det går hull på huden. Vel, jeg håper bare jeg slipper flere hull i magen, det holder med blindtarmsarr og lapraskopiarr. Jeg vil heller ha litt arrdannelse der solen aldri skinner så voldsomt uansett. Ikke alle får det heller... Jeg vil virkelig føde "vanlig". Epidural eller ikke? Den problemstillingen vil jeg ikke ta den dag idag. Vil jo helst klare det uten bedøvelse, men aner jo virkelig ikke hva jeg går til, så hva skal jeg på nåværende tidspunkt da ta utgangspunkt i? Kanskje får jeg ikke velge selv engang, ikke vet jeg.
min jordmor-tante sier at de fleste barn og mødre har det best med en vaginal fødsel, og rekonvalenstiden er mye kortere enn ved et keisersnitt. Samtidig, sier hun, så er det himla greit med en nødutgang! Kan vel ikke annet enn å si meg enig. Etter alt jeg har lest nå av faglitteratur når det kommer til keisersnitt, så er det jo utrolig mange flere risikofaktorer med et keisersnitt enn ved en vaginal fødsel, og bare det skremmer meg litt. Får meg til å tenke at kanskje uvitenhet er grunnen til at mange så gjerne heller ønsker keisersnitt enn en vaginal fødsel? Om de er godt nok informert, så undres jeg virkelig over hva som gjør at de fremdeles ønsker keisersnitt. Alle har sikkert sine grunner, gode grunner, men når jeg hører det er fordi de er redd smerten ved en vaginal fødsel, så undres jeg veldig. Det begrunner jeg med at et keisersnitt faktisk er et ganske stort inngrep, gjennom mange lag av forskjellig vev, før man kommer til barnet. Mange tenker kanskje ikke over dette, ettersom man som regel ikke er i narkose underveis? Vel, i alle fall vil jo dette føre til at det er like mange lag som skal heles, som de som skjæres i. man får gjerne ikke lov å løfte mer enn barnets vekt en viss tid etter barnet er født. Tiden etter en operasjon kan også medføre mange smerter, som man kanskje ikke var klar over på forhånd. Og barnet... ved en vaginal fødsel får barnet et press på seg som får hjertet og lunger til å fungere som de skal på utsiden. Dette presset kommer ikke ved keisersnitt, og det kan derfor ta litt lenger tid før barnet har toppskår på Apgarskalaen.
Jeg vil ikke dette skal være noe skremselspropaganda. Jeg kjenner mange som har gått gjennom keisersnitt, og som aldri ville valgt noe annet - om de kunne. For det har jo gått bra! Og som regel, så gjør det jo også det. Aller oftest, så går det bra, heldigvis. JEG velger allikevel å se på keisersnitt som en nødutgang - hverken mer eller mindre. (Nå, etter jeg har skrevet alt dette, så trur jeg jammen jeg har skrevet et lignende innlegg tidligere. Det får så være. Fantasien kan ikke være helt på topp helt i slutten av et langt år)
fredag 30. desember 2011
onsdag 21. desember 2011
Sensasjon herfra, et BILDE!
Når man er gravid, syk og sofasliter, så har man masse tid til å kose med magen. Og gjett hva, for andre gang som jeg har lagt merke til selv, så la jenta mi seg helt til venstre i magen! Helt knallhardt å ta på magen der hun ligger, helt mykt der hun ikke ligger.
tirsdag 20. desember 2011
Maktesløs...
I natt har jeg hatt det utrolig koselig, skal jeg si dere.
Var så slapp i hele går, men regnet med det var fordi jeg søndagen hadde avsluttet årets siste arbeidshelg, og at det tar på litt nå, etterhvert. Det koster jo energi å ha baby i magen, det har jeg jo forstått.
Spiste så middag, soddrester fra søndagen, men til min egen forskrekkelse orket jeg ikke å spise opp en porson en gang! Makan til rare greier, tenkte jeg, sodd er jo favoritten!
Klokka går, og jeg kjenner kvalmen velte over meg. Plutselig, i 21-tiden kastet jeg opp. Og sånn fortsatte natta... Har nå holdt meg spyfri i 4 timer, noe som er rekord for nå.
Det jeg egentlig ville frem til med dette er at de som sliter med sånt et helt svangerskap, de har min dypeste medfølelse. Jeg er aldri mer maktesløs enn når jeg henger der å har mine dypeste porselenssamtaler.
Jaja, ekleste innlegget på lenge, det ser jo jeg og, men er det en blogg om livets opp og nedturer, så er det det.
Da takker jeg meg for meg for idag, nå skal jeg prøve å sove! Har ikke vært mye av det inatt, for å si det slik...
Var så slapp i hele går, men regnet med det var fordi jeg søndagen hadde avsluttet årets siste arbeidshelg, og at det tar på litt nå, etterhvert. Det koster jo energi å ha baby i magen, det har jeg jo forstått.
Spiste så middag, soddrester fra søndagen, men til min egen forskrekkelse orket jeg ikke å spise opp en porson en gang! Makan til rare greier, tenkte jeg, sodd er jo favoritten!
Klokka går, og jeg kjenner kvalmen velte over meg. Plutselig, i 21-tiden kastet jeg opp. Og sånn fortsatte natta... Har nå holdt meg spyfri i 4 timer, noe som er rekord for nå.
Det jeg egentlig ville frem til med dette er at de som sliter med sånt et helt svangerskap, de har min dypeste medfølelse. Jeg er aldri mer maktesløs enn når jeg henger der å har mine dypeste porselenssamtaler.
Jaja, ekleste innlegget på lenge, det ser jo jeg og, men er det en blogg om livets opp og nedturer, så er det det.
Da takker jeg meg for meg for idag, nå skal jeg prøve å sove! Har ikke vært mye av det inatt, for å si det slik...
torsdag 15. desember 2011
Ordinær ultralyd
Jeg er så dønn forelska i den lille spirevippen i magen. Det var så morsomt å endelig få se henne igår, at jeg glemte helt å grine. Ble bare fascinert over at det faktisk er mulig alt sammen...
En ting er jo en "naturlig" befruktelse. Det er jo sånn vi er skapt for å kunne formere oss, og burde ikke være rart. Men det er det!
En annen ting er at det går an å ta medisiner for å få ut egg, plante eggene med sædceller fra en mann, og sette det inn igjen. Noen ganger funker det, ofte ikke. Hos meg funket det ikke, selv om jeg hadde mest trua på de ferske eggene.
En TREDJE ting er når resterende egg blir fryst ned i flytende nitrogen, i den hensikt å kunne tines opp igjen for å bli satt inn og vokse til en baby. Jeg hadde ALDRI trodd det skulle kunne gå an, selv om jeg har lest at det går an, og at det er mer eller mindre like stor sannsynlighet for at dette skal funke som at innsetting av ferske egg skal funke.
Vel, jeg hadde absolutt ikke trua, så selv om mannen visste hvilken dag det var innsett, så glemte jeg helt å si klokkeslettet, og å spørre om han ville være med. Det hadde han helt sikkert hatt lyst til, men han spurte heller ikke selv, så hele greia ble liksom glemt.
Det var da jeg ble gravid. Uten mannen min, men med tre andre damer i rommet. Det var en onsdag, og det var 16 uker siden igår. Jeg fikk se den lille kjøttkaka på skjermen, og tenkte til tross for at trua ikke var der, men av en eller annen grunn at det jo var ei jente!
Hu beit seg fast, sta som et esel, helt sikkert! Den ene positive testen etter den andre lyste fremfor meg, den første allerede på kvelden en uke etter innsett. Jeg fattet det ikke. Kunne ikke skjønne det. Men du og du, så glad jeg var!
Kvalmen kom og gikk, men ingenting av det lille jeg fikk ned kom i retur. Trøttheten kom og gikk aldri på noe som føltes som evigheter. Energien er der fremdeles ikke, men nå har jeg heller ikke helt tro på at den skal bli helt på topp med det første.
Magen begynte å vise seg frem, og det tok faktisk ikke mange ukene før buksene mine var ubehagelige å gå med, så jeg gikk til innkjøp av gravidbukser. Må da være den beste oppfinnelsen i verden, vel??
Dagene, og ukene gikk, og ENDELIG dumpet det et brev ned i postkassen om time til ordinær ultralyd! onsdag 14. desember.
Det var igår det!
Skalv som en gris når vi satt i gangen og ventet. Kom endelig inn, og en hyggelig jordmor møtte oss. Litt prat og utveksling av papirer, før jeg endelig fikk legge meg på benken.
Hun kjente på magen min, og uttrykte "Åj, såpass, ja!". Jeg skjønte ikke helt hva hun mente, og var for spent til å spørre, men tenkte etterpå at jeg en eller annen plass har lest at livmoren er ved navelen ca. i uke 20. Livmoren min er såvidt over navelen nå, i uke 18.
SPLÆTT, der kom geleen på, og hun tok proben (er det egentlig det det heter??) mot magen. Så med en gang at det var liv laga der inne, for ikke snakk om lillesprell skulle ligge i ro! Hit og dit og frem og tilbake hele tiden. Morsomt å se bevegelser på skjermen samtidig som jeg kjenner de i magen!
Jordmor sjekket hjernen. Den så fin ut, hun pekte på lillehjernen til oss, den så ut som et 8-tall, noe den skulle. Hun telte to nyrer, 4 hjertekamre, en full urinblære, en fin ryggrad, 5 fingre på begge hender og normal mengde fostervann.
Flere ganger kommenterte hun de lange beina hennes, hehe, måtte nesten le. Det ligger på en måte i familien min det der ;-) Når vi nærmet oss slutten på hele seansen, så spurte hun om vi ville vite kjønnet. Jeg sa ja, og hun sarte helt kontant: JENTE. Jeg lo litt, og sa til mannen "Hva sa jeg??". Han bare smilte. Han var nok litt satt ut sjøl, stakkar!
Ettermiddagen og kvelden gikk med til å studere bildene. Ble om mulig enda mer forelska i lille vidunderet vårt. Fikk faktisk med to 3D bilder også, og det ser virkelig ut som hun smiler på de, der hu ligger med armer og bein i alle retninger. Mannen sa det helt sikkert var fordi hun endelig har fått varmen i kroppen etter å ha vært nedfryst hele sommeren. For det er jo klart at det er en type frost som ikke går bort med det første! ;-)
Om det å bli gravid på naturlig vis er et mirakel, så er dette et ti ganger større mirakel i mine øyne! Og det var utrolig herlig å endelig få hilse på henne!
Nå gleder jeg meg bare til å få holde henne i armene mine, men hun skal få lov å være i magen en god stund til. Best for henne det, og best for mams og paps også.
En ting er jo en "naturlig" befruktelse. Det er jo sånn vi er skapt for å kunne formere oss, og burde ikke være rart. Men det er det!
En annen ting er at det går an å ta medisiner for å få ut egg, plante eggene med sædceller fra en mann, og sette det inn igjen. Noen ganger funker det, ofte ikke. Hos meg funket det ikke, selv om jeg hadde mest trua på de ferske eggene.
En TREDJE ting er når resterende egg blir fryst ned i flytende nitrogen, i den hensikt å kunne tines opp igjen for å bli satt inn og vokse til en baby. Jeg hadde ALDRI trodd det skulle kunne gå an, selv om jeg har lest at det går an, og at det er mer eller mindre like stor sannsynlighet for at dette skal funke som at innsetting av ferske egg skal funke.
Vel, jeg hadde absolutt ikke trua, så selv om mannen visste hvilken dag det var innsett, så glemte jeg helt å si klokkeslettet, og å spørre om han ville være med. Det hadde han helt sikkert hatt lyst til, men han spurte heller ikke selv, så hele greia ble liksom glemt.
Det var da jeg ble gravid. Uten mannen min, men med tre andre damer i rommet. Det var en onsdag, og det var 16 uker siden igår. Jeg fikk se den lille kjøttkaka på skjermen, og tenkte til tross for at trua ikke var der, men av en eller annen grunn at det jo var ei jente!
Hu beit seg fast, sta som et esel, helt sikkert! Den ene positive testen etter den andre lyste fremfor meg, den første allerede på kvelden en uke etter innsett. Jeg fattet det ikke. Kunne ikke skjønne det. Men du og du, så glad jeg var!
Kvalmen kom og gikk, men ingenting av det lille jeg fikk ned kom i retur. Trøttheten kom og gikk aldri på noe som føltes som evigheter. Energien er der fremdeles ikke, men nå har jeg heller ikke helt tro på at den skal bli helt på topp med det første.
Magen begynte å vise seg frem, og det tok faktisk ikke mange ukene før buksene mine var ubehagelige å gå med, så jeg gikk til innkjøp av gravidbukser. Må da være den beste oppfinnelsen i verden, vel??
Dagene, og ukene gikk, og ENDELIG dumpet det et brev ned i postkassen om time til ordinær ultralyd! onsdag 14. desember.
Det var igår det!
Skalv som en gris når vi satt i gangen og ventet. Kom endelig inn, og en hyggelig jordmor møtte oss. Litt prat og utveksling av papirer, før jeg endelig fikk legge meg på benken.
Hun kjente på magen min, og uttrykte "Åj, såpass, ja!". Jeg skjønte ikke helt hva hun mente, og var for spent til å spørre, men tenkte etterpå at jeg en eller annen plass har lest at livmoren er ved navelen ca. i uke 20. Livmoren min er såvidt over navelen nå, i uke 18.
SPLÆTT, der kom geleen på, og hun tok proben (er det egentlig det det heter??) mot magen. Så med en gang at det var liv laga der inne, for ikke snakk om lillesprell skulle ligge i ro! Hit og dit og frem og tilbake hele tiden. Morsomt å se bevegelser på skjermen samtidig som jeg kjenner de i magen!
Jordmor sjekket hjernen. Den så fin ut, hun pekte på lillehjernen til oss, den så ut som et 8-tall, noe den skulle. Hun telte to nyrer, 4 hjertekamre, en full urinblære, en fin ryggrad, 5 fingre på begge hender og normal mengde fostervann.
Flere ganger kommenterte hun de lange beina hennes, hehe, måtte nesten le. Det ligger på en måte i familien min det der ;-) Når vi nærmet oss slutten på hele seansen, så spurte hun om vi ville vite kjønnet. Jeg sa ja, og hun sarte helt kontant: JENTE. Jeg lo litt, og sa til mannen "Hva sa jeg??". Han bare smilte. Han var nok litt satt ut sjøl, stakkar!
Ettermiddagen og kvelden gikk med til å studere bildene. Ble om mulig enda mer forelska i lille vidunderet vårt. Fikk faktisk med to 3D bilder også, og det ser virkelig ut som hun smiler på de, der hu ligger med armer og bein i alle retninger. Mannen sa det helt sikkert var fordi hun endelig har fått varmen i kroppen etter å ha vært nedfryst hele sommeren. For det er jo klart at det er en type frost som ikke går bort med det første! ;-)
Om det å bli gravid på naturlig vis er et mirakel, så er dette et ti ganger større mirakel i mine øyne! Og det var utrolig herlig å endelig få hilse på henne!
Nå gleder jeg meg bare til å få holde henne i armene mine, men hun skal få lov å være i magen en god stund til. Best for henne det, og best for mams og paps også.
onsdag 14. desember 2011
Vi venter.....
....ei tilsynelatende frisk, garantert sprek og helt fantastisk nydelig lita jente!!
Magefølelsen hadde rett :-)
Magefølelsen hadde rett :-)
mandag 12. desember 2011
18 uker på vei og en stykk stolt pappa!
Mannen kjente allerede igår for første gang et spark fra turboturneren i magen. Når jeg har sittet en liten stund etter å ha vært i bevegelse, så kjenner jeg godt at mini er våken, og trener de små musklene sine. Sa dette til mannen, som umiddelbart kom med en hånd. Må presse hånden litt nedpå magen for å kjenne noe, men jammen gjorde han det ikke gitt!
Og så stolt og glad han var! Trur ikke jeg opplevde han sånn den dagen vi giftet oss engang, hehe ;-)
Eller koser mor seg med halsbrann på kveldstid, og har gått til innkjøp av Gaviscon tyggetabletter for å dempe dette. Helt trygt for gravide, så om noen plages av det samme, så er det mulig jeg kan anbefale det. Kjøpte det først idag, og har derfor ikke fått prøvd de selv enda.
Magen har nærmest sluttet å vokse nå, synes jeg. Føler nesten den har krympa litt. Syntes jo magen var SÅÅ stor når jeg var i uke 14, og det var den jo også på det tidspunktet, men de fire siste ukene er det akkurat som om det har stoppet helt opp. Har prøvd å ta litt mobilbilder også, og de bekrefter egentlig mine mistanker der :-/ Jaja, skal vel ikke klage over liten mage, plutselig vil jeg ha den vekk igjen. Vet det er veldig, veldig mange som ville byttet alt i verden for å være i samme situasjon. Har jo absolutt ingenting å klage over.
Tenk: lille bølle er allerede 18 cm lang, og veier 180 gram! Jeg er ingenting annet enn imponert! Gullklumpen :-)
Og så stolt og glad han var! Trur ikke jeg opplevde han sånn den dagen vi giftet oss engang, hehe ;-)
Eller koser mor seg med halsbrann på kveldstid, og har gått til innkjøp av Gaviscon tyggetabletter for å dempe dette. Helt trygt for gravide, så om noen plages av det samme, så er det mulig jeg kan anbefale det. Kjøpte det først idag, og har derfor ikke fått prøvd de selv enda.
Magen har nærmest sluttet å vokse nå, synes jeg. Føler nesten den har krympa litt. Syntes jo magen var SÅÅ stor når jeg var i uke 14, og det var den jo også på det tidspunktet, men de fire siste ukene er det akkurat som om det har stoppet helt opp. Har prøvd å ta litt mobilbilder også, og de bekrefter egentlig mine mistanker der :-/ Jaja, skal vel ikke klage over liten mage, plutselig vil jeg ha den vekk igjen. Vet det er veldig, veldig mange som ville byttet alt i verden for å være i samme situasjon. Har jo absolutt ingenting å klage over.
Tenk: lille bølle er allerede 18 cm lang, og veier 180 gram! Jeg er ingenting annet enn imponert! Gullklumpen :-)
onsdag 7. desember 2011
ultralyd i 12. uke?
Vil bare begynne med å si at dette er MINE meninger, si gjerne om du er uenig, men ikke prøv å få meg til å endre mening. Funker dårlig.
Det var dette med ultralyd i uke 12, som regjeringen sånn jeg har forstått nå har vedtatt skal innføres. Vil vi virkelig ikke ha mennesker med Downs Syndrom hos oss lenger? Det er jo akkurat det som kommer til å skje. De gledelige, gode menneskene vil sakte, men sikkert utryddes fra vår "inkluderende" verden.
Ja, kanskje det vil være mer å tenke på med et barn med Downs syndrom i form av tilleggsdiagnoser, som f.eks. at de er mer utsatt for hjertefeil og sånt... Hva så? Ikke alle med Downs syndrom trenger å ha det! Er man moden nok til å ha sex, kanskje planlegge familie og velge å få et barn, så bør man jammen være moden nok til å ta de utfordringene som kan oppstå med et barn! Hvorfor skal dette ramme akkurat de barna med Downs Syndrom? Jo, fordi det kan vises på ultralyd i uke 12. Skal det være grunn nok til å ekskludere disse menneskene fra å få oppleve livet? I mitt hode blir det så feil! På en annen side har jeg aldri vært i den situasjonen, så hvilken stemmerett har jeg?
Kan forsåvidt være enig i at det kan være greit å forberede seg på å få et barn med Downs Syndrom om man vet barnet har dette, men å velge å fjerne et menneskeliv synes jeg blir for ille. På en annen side, hvordan forbereder man seg på å få et barn med Downs Syndrom?
Hva da med kolikkbarn? Eller barn med adferdsproblemer? Uten sammenligning forøvrig, by the way. Ja, jeg vet kolikk går over, men jeg vet jammen meg hvordan det er å være storesøster til et barn med kolikk også. Men man har ingen mulighet til å forberede seg.
Adferdsproblemer er heller ingen kromosomfeil, men det er slitsomt nok i seg selv. Skulle man også kunne fjerne alle barna med adferdsproblemer, om dette kunne vises på ultralyd?
Jeg er helt sikkert på villspor, men jeg skjønner bare ikke hvorfor det er akkurat Downs Syndrombarna som skal bli rammet av dette, annet enn at det er det som synes på ultralyd.
Disse vakre, livlige, ekte personene skal liksom ikke ha livets rett? Gi meg gjerne en god grunn til det! Jeg vil så gjerne forstå hvordan de som er uenig med meg tenker.
En skal heller være glad for at en BLE gravid med dette barnet. Faktisk skal en være glad en blir gravid i det hele tatt! Vær glad for det du har, ikke hva du mener du burde hatt!
Det var dette med ultralyd i uke 12, som regjeringen sånn jeg har forstått nå har vedtatt skal innføres. Vil vi virkelig ikke ha mennesker med Downs Syndrom hos oss lenger? Det er jo akkurat det som kommer til å skje. De gledelige, gode menneskene vil sakte, men sikkert utryddes fra vår "inkluderende" verden.
Ja, kanskje det vil være mer å tenke på med et barn med Downs syndrom i form av tilleggsdiagnoser, som f.eks. at de er mer utsatt for hjertefeil og sånt... Hva så? Ikke alle med Downs syndrom trenger å ha det! Er man moden nok til å ha sex, kanskje planlegge familie og velge å få et barn, så bør man jammen være moden nok til å ta de utfordringene som kan oppstå med et barn! Hvorfor skal dette ramme akkurat de barna med Downs Syndrom? Jo, fordi det kan vises på ultralyd i uke 12. Skal det være grunn nok til å ekskludere disse menneskene fra å få oppleve livet? I mitt hode blir det så feil! På en annen side har jeg aldri vært i den situasjonen, så hvilken stemmerett har jeg?
Kan forsåvidt være enig i at det kan være greit å forberede seg på å få et barn med Downs Syndrom om man vet barnet har dette, men å velge å fjerne et menneskeliv synes jeg blir for ille. På en annen side, hvordan forbereder man seg på å få et barn med Downs Syndrom?
Hva da med kolikkbarn? Eller barn med adferdsproblemer? Uten sammenligning forøvrig, by the way. Ja, jeg vet kolikk går over, men jeg vet jammen meg hvordan det er å være storesøster til et barn med kolikk også. Men man har ingen mulighet til å forberede seg.
Adferdsproblemer er heller ingen kromosomfeil, men det er slitsomt nok i seg selv. Skulle man også kunne fjerne alle barna med adferdsproblemer, om dette kunne vises på ultralyd?
Jeg er helt sikkert på villspor, men jeg skjønner bare ikke hvorfor det er akkurat Downs Syndrombarna som skal bli rammet av dette, annet enn at det er det som synes på ultralyd.
Disse vakre, livlige, ekte personene skal liksom ikke ha livets rett? Gi meg gjerne en god grunn til det! Jeg vil så gjerne forstå hvordan de som er uenig med meg tenker.
En skal heller være glad for at en BLE gravid med dette barnet. Faktisk skal en være glad en blir gravid i det hele tatt! Vær glad for det du har, ikke hva du mener du burde hatt!
fredag 2. desember 2011
Julebord- og festsesong!
For første gang kan jeg si at jeg faktisk ikke har NOE fint å ha på meg på jobbens julebord, og ha rett i det! Ingen kan krangle på det. Kulemagen er virkelig på plass, og jeg koser meg!
Fantastiske Hennes og Mauritz som har rimelige klær for oss med voksende mage! Ikke alt som er like pent, absolutt ikke, men jeg har nok vært heldig for fant en fin strikket tunika/kjole. Den sitter litt tett, og jeg kan absolutt ikke skjule magen i den. Og hvorfor skulle jeg det, når jeg er så stolt av magen (og ikke minst lille gullet inni der)?
Igår kjente jeg forresten noe nytt. Masse leamus er det hele tiden, men igår, da strøk hun meg tvers over magen under navlehøyde. Noe så sært, men noe så herlig! Merkeligste jeg noen gang har kjent, men jeg håper hun vil gjøre det masse, masse!
Ha en super helg alle sammen, og nyt førjulstiden!
Kan fremdeles ikke kjenne noe på utsiden, men jeg regner med at det fremdeles kan ta en del tid.
Fantastiske Hennes og Mauritz som har rimelige klær for oss med voksende mage! Ikke alt som er like pent, absolutt ikke, men jeg har nok vært heldig for fant en fin strikket tunika/kjole. Den sitter litt tett, og jeg kan absolutt ikke skjule magen i den. Og hvorfor skulle jeg det, når jeg er så stolt av magen (og ikke minst lille gullet inni der)?
Igår kjente jeg forresten noe nytt. Masse leamus er det hele tiden, men igår, da strøk hun meg tvers over magen under navlehøyde. Noe så sært, men noe så herlig! Merkeligste jeg noen gang har kjent, men jeg håper hun vil gjøre det masse, masse!
Ha en super helg alle sammen, og nyt førjulstiden!
Kan fremdeles ikke kjenne noe på utsiden, men jeg regner med at det fremdeles kan ta en del tid.
onsdag 30. november 2011
Tom i hodet, full i magen
Imorgen blir min ellevte dag på rad hvor jeg har vært på enten skole eller jobb, samt sittet med oppgaver når jeg har vært hjemme. Vel, oppgavene ble ferdige og innlevert på lørdag, og det er jeg jammen glad for! Jeg er helt pumpa for energi, hadde ikke klart å skrevet en tøddel til om noe fagstoff! Kjenner at 11 dager på rad virkelig er i overkant av hva jeg klarer, men jeg gir meg heller ikke.
Men magen, den er full! Full av baby og full av liv! Er det rart jeg ikke klarer å følge med på forelesninger? Er jo mye mer spennende å kjenne på magen, om det skjer noe der, og det gjør det jammen ofte for tiden! Det er så utrolig gøy, og jeg kan ikke vente til det kjennes utenpå magen, slik at også mannen kan kjenne mirakelet som vokser der inne!
Det er virkelig en befrielse å kjenne at det er liv der inne, det betrygger meg mye når jeg vet det er liv.
Jeg vet forresten ikke hvor mye jeg har gått opp, for mannen hadde visst en krangel med badevekta her for et par uker siden. Han sier han bare skulle flytte på den for å støvsuge, men jeg vet da søren jeg ;-) Her er hvertfall resultatet:
Så, hva trur dere? Ja, jeg og ser jo alt støvet rundt der altså, men samtidig vet jeg jo at han er stor fan av Pondus, og at han ler skikkelig hver gang Else knuser sin badevekt av "ukjente" grunner. Lever han seg inn i fantasiene tru? Aner ikke. Vil jeg vite? Nei. Blir han sur om han leser dette? Tja, hvertfall litt ;-) Men han er ikke så svær, så jeg hadde egentlig blitt redd om det virkelig hadde vært vekten som sviktet, så jeg velger å tro ham i sin forklaring :-P
Har også et magebilde jeg tok når jeg var akkurat 14 uker på vei, men jeg har sendt det til så mange på mms, derfor har jeg ikke veldig lyst å legge det ut her. Dessuten er jeg jo ikke 14 uker på vei lenger, jeg er 16!! 16+2, for å være nøyaktig! Det betyr under 4 uker til halvveis det! Og de fire ukene er jo de koseligste ukene iløpet av hele året, så det kommer til å gå fort!
Jeg har enda ikke "annonsert" på facebook at huleboeren eksisterer. På en side føler jeg det ikke er alle der som faktisk har noe med det å gjøre, på en annen side er det ingenting jeg heller vil, enn å skrive med store, fete bokstaver hva som foregår i magerommet mitt. For hva er vel egentlig mer naturlig? Og hva er vel mer morsomt enn å få tusen gratulasjoner fra nær og fjern? Vel, tusen gratulasjoner blir det neppe, for jeg har langt fra så mange "venner" der. Og når jeg skriver "venner" er det jo akkurat fordi det faktisk ikke er mer enn en håndfull av "vennene" som faktisk er mine venner. Og de vet det jo for lengst! Derfor: Hvor personlige blir alle gratulasjonene? Allikevel morsomt å få, men det betyr så mye mer med en melding på telefonen i ny og ned av de jeg faktisk har med å gjøre, enn en kommentar i en statusoppdatering.
Jaja, dere skjønner vel poenget mitt her? Jeg hadde aldri trudd jeg skulle klare å holde kjeft den dagen huleboeren endelig flyttet inn, hvertfall ikke etter overståtte 12 uker, men nå viser det seg altså at mine holdninger der virkelig har endret seg. For hvor personlige er alle gratulasjonene jeg selv skriver til folk jeg knapt kjenner? Hvorfor skal jeg da forvente personlige gratulasjoner tilbake?
Når dette er skrevet, så innser jeg virkelig at det er på tide med en opprydning på "venne"lista. Samtidig er det denne nysgjerrigheten min da.... Jeg kan bare ikke slette! Tenk alle graviditeter, forhold som kommer og går, bestemora til naboen til en i klassen over meg på barneskolen som dør... Det er jo viktig info, og jeg akter ikke å gå glipp av det!
Nuvel, kanskje jeg statusoppdaterer om lille huleboer etter ultralyden, om det viser seg at alt tilsynelatende er bra. Det er faktisk vanskelig å holde kjeft om det. Det er jo det største i livet mitt hittil! Bryllupet våres er ingenting i forhold, det varte jo bare en dag...
Der har mitt tomme hode tømt seg enda mer. Nå streiker jeg resten av kvelden! Koselig med skiskyting på tv-boksen og en bortgjemt mann da. Mannen har selv gjemt seg bort for å pakke inn kalendergaver til kjærringa si ;-) Snill, hva?
Men magen, den er full! Full av baby og full av liv! Er det rart jeg ikke klarer å følge med på forelesninger? Er jo mye mer spennende å kjenne på magen, om det skjer noe der, og det gjør det jammen ofte for tiden! Det er så utrolig gøy, og jeg kan ikke vente til det kjennes utenpå magen, slik at også mannen kan kjenne mirakelet som vokser der inne!
Det er virkelig en befrielse å kjenne at det er liv der inne, det betrygger meg mye når jeg vet det er liv.
Jeg vet forresten ikke hvor mye jeg har gått opp, for mannen hadde visst en krangel med badevekta her for et par uker siden. Han sier han bare skulle flytte på den for å støvsuge, men jeg vet da søren jeg ;-) Her er hvertfall resultatet:
Har også et magebilde jeg tok når jeg var akkurat 14 uker på vei, men jeg har sendt det til så mange på mms, derfor har jeg ikke veldig lyst å legge det ut her. Dessuten er jeg jo ikke 14 uker på vei lenger, jeg er 16!! 16+2, for å være nøyaktig! Det betyr under 4 uker til halvveis det! Og de fire ukene er jo de koseligste ukene iløpet av hele året, så det kommer til å gå fort!
Jeg har enda ikke "annonsert" på facebook at huleboeren eksisterer. På en side føler jeg det ikke er alle der som faktisk har noe med det å gjøre, på en annen side er det ingenting jeg heller vil, enn å skrive med store, fete bokstaver hva som foregår i magerommet mitt. For hva er vel egentlig mer naturlig? Og hva er vel mer morsomt enn å få tusen gratulasjoner fra nær og fjern? Vel, tusen gratulasjoner blir det neppe, for jeg har langt fra så mange "venner" der. Og når jeg skriver "venner" er det jo akkurat fordi det faktisk ikke er mer enn en håndfull av "vennene" som faktisk er mine venner. Og de vet det jo for lengst! Derfor: Hvor personlige blir alle gratulasjonene? Allikevel morsomt å få, men det betyr så mye mer med en melding på telefonen i ny og ned av de jeg faktisk har med å gjøre, enn en kommentar i en statusoppdatering.
Jaja, dere skjønner vel poenget mitt her? Jeg hadde aldri trudd jeg skulle klare å holde kjeft den dagen huleboeren endelig flyttet inn, hvertfall ikke etter overståtte 12 uker, men nå viser det seg altså at mine holdninger der virkelig har endret seg. For hvor personlige er alle gratulasjonene jeg selv skriver til folk jeg knapt kjenner? Hvorfor skal jeg da forvente personlige gratulasjoner tilbake?
Når dette er skrevet, så innser jeg virkelig at det er på tide med en opprydning på "venne"lista. Samtidig er det denne nysgjerrigheten min da.... Jeg kan bare ikke slette! Tenk alle graviditeter, forhold som kommer og går, bestemora til naboen til en i klassen over meg på barneskolen som dør... Det er jo viktig info, og jeg akter ikke å gå glipp av det!
Nuvel, kanskje jeg statusoppdaterer om lille huleboer etter ultralyden, om det viser seg at alt tilsynelatende er bra. Det er faktisk vanskelig å holde kjeft om det. Det er jo det største i livet mitt hittil! Bryllupet våres er ingenting i forhold, det varte jo bare en dag...
Der har mitt tomme hode tømt seg enda mer. Nå streiker jeg resten av kvelden! Koselig med skiskyting på tv-boksen og en bortgjemt mann da. Mannen har selv gjemt seg bort for å pakke inn kalendergaver til kjærringa si ;-) Snill, hva?
torsdag 24. november 2011
Beundring
Alle dere flotte mennesker som har kommentert leamusa i magen (ref: forrige innlegg) sier at det nok er lille i magen.
Jeg dåner nesten av beundring for den lille mirakelbabyen vår. Tårene triller, jeg er så forelsket!
I løpet av helgen trur jeg jammen jeg skal finne frem et dikt som min mamma fant i avisen mens hun ventet meg. Hun klipte det ut av avisen, rammet det inn og hang det på kontoret sitt på jobben.
Håper bare jeg finner det på en ikke veldig lur plass.
Tenk at for bare litt over et halvt år siden, så var babyen i magen ingenting! Ingenting annet enn en herlig tanke og en fantastisk drøm. Vel, nå er jo ikke det ingenting, men hun var hvertfall ingenting fysisk... Hvordan skal det gå an liksom? Ja, jeg bare spør!
Jeg dåner nesten av beundring for den lille mirakelbabyen vår. Tårene triller, jeg er så forelsket!
I løpet av helgen trur jeg jammen jeg skal finne frem et dikt som min mamma fant i avisen mens hun ventet meg. Hun klipte det ut av avisen, rammet det inn og hang det på kontoret sitt på jobben.
Håper bare jeg finner det på en ikke veldig lur plass.
Tenk at for bare litt over et halvt år siden, så var babyen i magen ingenting! Ingenting annet enn en herlig tanke og en fantastisk drøm. Vel, nå er jo ikke det ingenting, men hun var hvertfall ingenting fysisk... Hvordan skal det gå an liksom? Ja, jeg bare spør!
onsdag 23. november 2011
Nei, det kan da ikke være... Eller???
Jeg kjenner ting jeg definitivt ikke har kjent før.
Jeg finner ingen steder at det kan kjennes før uke 16, kanskje tidligere om man har født før.
Men nå har jeg kjent det. Tre dager på rad, omtrent til samme tid. På forskjellig plass hver dag, men "seriene" kommer på samme plass.
Det er ikke mageromling, men det kan jo for alt jeg vet være en enkelt boble på avveie. Rettere sagt en tre-fire enkle bobler på avveie, som passerer samme plassen med kanskje et sekunds mellomrom.
Jeg synes bobleteorien høres merkelig ut, for det er ikke riktig slik bobler kjennes ut heller sånn egentlig. Samtidig kan det jo være at det kjennes litt annerledes ut med mageromling når innvollene flytter rundt på seg der inne for å lage plass til gullet.
Jeg liker mye bedre å tro at det er lille huleboer som vil gi sine første små tegn til muttra si om at det faktisk er liv der inne.
Selv om det kanskje er tidlig....?? Noen som har mer og bedre erfaring enn meg på dette området?
Jeg finner ingen steder at det kan kjennes før uke 16, kanskje tidligere om man har født før.
Men nå har jeg kjent det. Tre dager på rad, omtrent til samme tid. På forskjellig plass hver dag, men "seriene" kommer på samme plass.
Det er ikke mageromling, men det kan jo for alt jeg vet være en enkelt boble på avveie. Rettere sagt en tre-fire enkle bobler på avveie, som passerer samme plassen med kanskje et sekunds mellomrom.
Jeg synes bobleteorien høres merkelig ut, for det er ikke riktig slik bobler kjennes ut heller sånn egentlig. Samtidig kan det jo være at det kjennes litt annerledes ut med mageromling når innvollene flytter rundt på seg der inne for å lage plass til gullet.
Jeg liker mye bedre å tro at det er lille huleboer som vil gi sine første små tegn til muttra si om at det faktisk er liv der inne.
Selv om det kanskje er tidlig....?? Noen som har mer og bedre erfaring enn meg på dette området?
mandag 21. november 2011
Lille Lykken er 15 uker gammel! :-)
Ja, hun er vel faktisk talt eldre, siden hun ble hentet ut og befruktet i mai. Men utviklingen ble jo fryst, og jeg er idag 15 uker på vei med den beste Lykken i verden! Ingen ord kan beskrive hvilken glede jeg har i hele kroppen om dagen, og jeg håper bare med alle dere andre som holder på med dette at dere lykkes. Helst igår, seinest!
15 uker. Så sakte som de første ukene gikk. Ukene har virkelig fått opp tempoet,og raser avgårde, synes jeg. Kan jo ikke annet enn å glede meg over det. Tenk, om 5 uker er jeg allerede halvveis i dette svangerskapet. Halvveis! Ordet smaker så godt. Om tiden fortsetter i dette tempoet, så kan jeg virkelig si at dette har vært seiersrunden vår. Bare tiden vil stå litt stille, så fort hun er født. Jeg vet jo at det ikke kommer til å skje, men tanken er god, og som man sier: Det er tanken som teller! ;-)
Ellers er det ikke så mye nytt under solen her. Får virkelig testet energinivået mitt i dagene som kommer, for neste fridag er neste fredag. Da er det også faktisk blitt desember, folkens! Desember! Måneden med adventskos, julekos, og ikke minst ultralyd! Som jeg gleder meg. Gruer meg også litt, tenk om de ser at lille ikke er frisk. Frisk eller ikke, til oss er hun mer enn hjertelig velkommen Jeg vil bare ikke hun skal ha det vondt.
Det sies at 90% av alle bekymringer ikke vil bli noe av, og jeg pleier å ikke ta sorger på forskudd, men det er så veldig vanskelig nå. Det bunner nok bare i at jeg så innerlig vil at drømmen endelig skal oppfylles, og enda mer at Lykken er frisk. Mine bekymringer vil uansett ikke kunne endre eventuelle sykdommer hos Lykken. Den vil heller ikke hjelpe Lykken med å holde seg i magen i noen måneder til. Allikevel er de der. Bekymringene. Jeg må nok bare ha de også, helt til Lykken er ute av magen. Og da vil nok dagens bekymringer bytte plass med noen nye. Sånn er det bare, sånn vil det nok bare bli.
Håper alle har en fin dag der ute. Vi skal kose oss med hver vår kakaokopp og litt sjokolade.
15 uker. Så sakte som de første ukene gikk. Ukene har virkelig fått opp tempoet,og raser avgårde, synes jeg. Kan jo ikke annet enn å glede meg over det. Tenk, om 5 uker er jeg allerede halvveis i dette svangerskapet. Halvveis! Ordet smaker så godt. Om tiden fortsetter i dette tempoet, så kan jeg virkelig si at dette har vært seiersrunden vår. Bare tiden vil stå litt stille, så fort hun er født. Jeg vet jo at det ikke kommer til å skje, men tanken er god, og som man sier: Det er tanken som teller! ;-)
Ellers er det ikke så mye nytt under solen her. Får virkelig testet energinivået mitt i dagene som kommer, for neste fridag er neste fredag. Da er det også faktisk blitt desember, folkens! Desember! Måneden med adventskos, julekos, og ikke minst ultralyd! Som jeg gleder meg. Gruer meg også litt, tenk om de ser at lille ikke er frisk. Frisk eller ikke, til oss er hun mer enn hjertelig velkommen Jeg vil bare ikke hun skal ha det vondt.
Det sies at 90% av alle bekymringer ikke vil bli noe av, og jeg pleier å ikke ta sorger på forskudd, men det er så veldig vanskelig nå. Det bunner nok bare i at jeg så innerlig vil at drømmen endelig skal oppfylles, og enda mer at Lykken er frisk. Mine bekymringer vil uansett ikke kunne endre eventuelle sykdommer hos Lykken. Den vil heller ikke hjelpe Lykken med å holde seg i magen i noen måneder til. Allikevel er de der. Bekymringene. Jeg må nok bare ha de også, helt til Lykken er ute av magen. Og da vil nok dagens bekymringer bytte plass med noen nye. Sånn er det bare, sånn vil det nok bare bli.
Håper alle har en fin dag der ute. Vi skal kose oss med hver vår kakaokopp og litt sjokolade.
søndag 20. november 2011
Lille, vakre jente...
Den siste halve uken har vi hatt huset fullt av koselig besøk. Det er så fantastisk herlig å ha besøk, men både katta og vi må innrømme at det er litt deilig med litt søndagsfred for oss selv igjen. Pus var spesielt skeptisk til minstemann som var på besøk. Enda godt pus velger å stikke av, fremfor å angripe...
Ukene som kommer vil bli fyllt med skole og jobbing, samt litt babygrowing, men jeg håper å få tid til litt blogging igjen innimellom.
Dumpet over en hjemmeside idag, og nå har jeg jammen glemt hvordan jeg fant den, men det spiller heller egentlig ingen rolle. For mens noen er ute etter å sanke sympatistemmer til stortingsvalg om to år (les her), så er det andre som faktisk erfarer livet, slik livet er. Livet innebærer både sorger og gleder, noe også førstnevnte historie fint uttrykker. Men jeg ser forskjell på ekte sorg og ekte gleder. Har vel opplevd litt av begge selv.
Når det er sagt, så kan også jeg bli uendelig glad for at det endelig kommer litt snø, for i samme øyeblikk forbanne den aldri så litegranne. Nei, er ikke snurten av snø her enda, men dere ser tegninga.
Så kommer vi til en type ekte glede. Å vente barn. Å vente barn nummer fire! Så kan man møte en stor sorg, med at lille i magen er sykt. Alvorlig sykt. Såpass sykt at gjennomsnittlig levetid, om man overlever fødsel er 8,5 dager. Sorgen man finner i helsevesenets manglende empati, men gleden over at helsevesenet også har gode sider.
Men selv i en sånn situasjon finner en glede. Glede over hver dag lille holder seg i magen. Og etter fødsel: Gleder over hvert minutt, hvert sekund man fikk med lille.
Etter døden inntreffer, så finner man kanskje også glede i alle gode minner. Bilder. Filmer.
Jeg ble hvertfall ufattelig rørt av å lese historien om livet til lille Evy Kristine. Tårefabrikken gikk for mull maskin. Litt godt å se foreldrenes ståpåvilje, men det skulle strengt tatt ikke vært nødvendig synes jeg. I verdens beste land skal en ikke kjempe for å få lov å føde barnet sitt. Rett til å få senabort om barnet er så sykt skal ikke snus til å bli aborttvang! Det virker det nesten som disse foreldrene hos leger og eksperter på enkelte sykehs har vært utsatt for nettopp aborttvang. Hvertfall forsøk på sånn tvang.
Men nå skal jeg ikke si mer. Lag dere heller en kopp te/kakao og les historien selv. Gå bare inn her, så får dere alt.
Så kan dere jo gjette hva jeg tenker om triste Siv Jensen.
Ukene som kommer vil bli fyllt med skole og jobbing, samt litt babygrowing, men jeg håper å få tid til litt blogging igjen innimellom.
Dumpet over en hjemmeside idag, og nå har jeg jammen glemt hvordan jeg fant den, men det spiller heller egentlig ingen rolle. For mens noen er ute etter å sanke sympatistemmer til stortingsvalg om to år (les her), så er det andre som faktisk erfarer livet, slik livet er. Livet innebærer både sorger og gleder, noe også førstnevnte historie fint uttrykker. Men jeg ser forskjell på ekte sorg og ekte gleder. Har vel opplevd litt av begge selv.
Når det er sagt, så kan også jeg bli uendelig glad for at det endelig kommer litt snø, for i samme øyeblikk forbanne den aldri så litegranne. Nei, er ikke snurten av snø her enda, men dere ser tegninga.
Så kommer vi til en type ekte glede. Å vente barn. Å vente barn nummer fire! Så kan man møte en stor sorg, med at lille i magen er sykt. Alvorlig sykt. Såpass sykt at gjennomsnittlig levetid, om man overlever fødsel er 8,5 dager. Sorgen man finner i helsevesenets manglende empati, men gleden over at helsevesenet også har gode sider.
Men selv i en sånn situasjon finner en glede. Glede over hver dag lille holder seg i magen. Og etter fødsel: Gleder over hvert minutt, hvert sekund man fikk med lille.
Etter døden inntreffer, så finner man kanskje også glede i alle gode minner. Bilder. Filmer.
Jeg ble hvertfall ufattelig rørt av å lese historien om livet til lille Evy Kristine. Tårefabrikken gikk for mull maskin. Litt godt å se foreldrenes ståpåvilje, men det skulle strengt tatt ikke vært nødvendig synes jeg. I verdens beste land skal en ikke kjempe for å få lov å føde barnet sitt. Rett til å få senabort om barnet er så sykt skal ikke snus til å bli aborttvang! Det virker det nesten som disse foreldrene hos leger og eksperter på enkelte sykehs har vært utsatt for nettopp aborttvang. Hvertfall forsøk på sånn tvang.
Men nå skal jeg ikke si mer. Lag dere heller en kopp te/kakao og les historien selv. Gå bare inn her, så får dere alt.
Så kan dere jo gjette hva jeg tenker om triste Siv Jensen.
torsdag 17. november 2011
Mareritt!
Nå er jeg så lei.
Ei uke, hver natt, har jeg drømt at jeg har mistet lille gullet i magen. Ikke samme drømmen, nei, det er utrolig mange måter å miste et barn på, om man skal tro drømmene mine.
Jeg våkner livredd, og sliter litt med å finne søvnen igjen.
Jeg husker for noen år siden, det var vel kanskje før vi begynte å tenke tanken om barn og det. Da hadde jeg en rar drøm da! Tjukk som en blåhval kom jeg på føden, klar til å trykke. Ut kom ei geit. Fullvoksen, med horn og alt.
Jeg vil heller oppleve den drømmen enn alle drømmene jeg har hatt denne siste uken. Hadde sikkert måttet amputert alt fra navlen og ned, men heller det enn å miste et etterlengtet lite barn.
Jeg kan ikke la meg selv tro at jeg er sanndrømt, men jammen skal jeg love at det er utrolig skummelt! Når jeg våkner må jeg bare kjenne etter om magen fremdeles er der. Hittil har den jo vært det, og jeg priser meg lykkelig for hver dag, hver uke som jeg ikke enser en bloddråpe.
Jeg har enda til gode å se noen som har fått så stor mage som meg så tidlig, forresten. Det sier mannen min også, og venninnene mine. Det er nesten så jeg tenker innimellom at det er to gull der inne, bare at den ene gjemte seg godt ved første ultralyden. Vel, jeg tviler jo egentlig, for det var jo en innvendig ultralyd, og makan til roting med proben har jeg ikke vært borti noen gang trur jeg...
Menmen, tar gjerne imot stor mage tidlig jeg, det er en fin påminner om hva vi går gjennom nå :-)
Ei uke, hver natt, har jeg drømt at jeg har mistet lille gullet i magen. Ikke samme drømmen, nei, det er utrolig mange måter å miste et barn på, om man skal tro drømmene mine.
Jeg våkner livredd, og sliter litt med å finne søvnen igjen.
Jeg husker for noen år siden, det var vel kanskje før vi begynte å tenke tanken om barn og det. Da hadde jeg en rar drøm da! Tjukk som en blåhval kom jeg på føden, klar til å trykke. Ut kom ei geit. Fullvoksen, med horn og alt.
Jeg vil heller oppleve den drømmen enn alle drømmene jeg har hatt denne siste uken. Hadde sikkert måttet amputert alt fra navlen og ned, men heller det enn å miste et etterlengtet lite barn.
Jeg kan ikke la meg selv tro at jeg er sanndrømt, men jammen skal jeg love at det er utrolig skummelt! Når jeg våkner må jeg bare kjenne etter om magen fremdeles er der. Hittil har den jo vært det, og jeg priser meg lykkelig for hver dag, hver uke som jeg ikke enser en bloddråpe.
Jeg har enda til gode å se noen som har fått så stor mage som meg så tidlig, forresten. Det sier mannen min også, og venninnene mine. Det er nesten så jeg tenker innimellom at det er to gull der inne, bare at den ene gjemte seg godt ved første ultralyden. Vel, jeg tviler jo egentlig, for det var jo en innvendig ultralyd, og makan til roting med proben har jeg ikke vært borti noen gang trur jeg...
Menmen, tar gjerne imot stor mage tidlig jeg, det er en fin påminner om hva vi går gjennom nå :-)
fredag 11. november 2011
Hva gjorde du 11.11.11 kl 11.11.11?
Jeg sov! Å GUD, så deilig det var! Eksamen er ferdig, og jeg har ikke mer pensum å pløye gjennom på en stund. Ikke for samme formål hvertfall. Jeg skrev armen av meg, nærmest, og måtte fysisk knekke opp fingrene når jeg var ferdig skrevet. Jeg er nok en som holder pennen for hardt, det er det ingen tvil om... Uansett, eksamen er skrevet, ferdig, og kan ikke endres på. Nå er det bare å vente på resultatet.
Jeg føler det gikk greit, men jeg har også sagt det før, og bare såvidt fått bestått...
Men en stk ferdig eksamen er veldig god grunn til å hvile kroppen. Det tar fremdeles energi å ha et voksende lite vidunder i magen. Jeg er generelt mer trøtt enn som ikke-gravid, men kjære vene, jeg sover gjerne jeg, så lenge dette går bra!
Åh, som jeg håper dette går bra!
Jeg føler det gikk greit, men jeg har også sagt det før, og bare såvidt fått bestått...
Men en stk ferdig eksamen er veldig god grunn til å hvile kroppen. Det tar fremdeles energi å ha et voksende lite vidunder i magen. Jeg er generelt mer trøtt enn som ikke-gravid, men kjære vene, jeg sover gjerne jeg, så lenge dette går bra!
Åh, som jeg håper dette går bra!
tirsdag 8. november 2011
Iste!
Mmmm... Iste, min nye favoritt! Som med youghurt, så er det heller ikke her hvilken som helst iste. Det er NØDT å være Nestea fersken. Den med sukker, skal sies, altså rosa kork. Fantastiske drikkevæsken!
Jeg har også fått tilbake lysten på litt brødmat. Vel, lyst på brødmat har jeg vel strengt tatt ikke, men det er ikke sånn at det byr meg helt imot lenger. Dermed blir det spleisebrød (neida, heller ikke hvilket som helst brød) med Jarlsberg og epleskiver på. Resten av eplet til "dessert". Se, jeg er ikke lenger så usunn, jeg begynner faktsik å få i meg MAT!
Kan ikke si annet enn at det er en stor lettelse, men jeg venter fremdeles på at jeg skal ha lyst på alt jeg ser, og at mat ikke lenger blir noe problem. Det skal bli deilig, jeg håper det skjer snart. Det er et slit i seg selv å tenke gjennom alt man har lyst på, eller helst absolutt ikke lyst på, bare for å finne noe jeg uansett ikke klarer å spise opp... Det er skikkelig demotiverende, men nå ser det ut til at noe er i ferd med å snu.
Vel, jeg skal heller ikke nå juble for høyt, for dette går veldig opp og ned hele tiden. Litt stabilitet hadde vært fint.
Dette var dagens eksamenslesingspause. Takk for den!
Jeg har også fått tilbake lysten på litt brødmat. Vel, lyst på brødmat har jeg vel strengt tatt ikke, men det er ikke sånn at det byr meg helt imot lenger. Dermed blir det spleisebrød (neida, heller ikke hvilket som helst brød) med Jarlsberg og epleskiver på. Resten av eplet til "dessert". Se, jeg er ikke lenger så usunn, jeg begynner faktsik å få i meg MAT!
Kan ikke si annet enn at det er en stor lettelse, men jeg venter fremdeles på at jeg skal ha lyst på alt jeg ser, og at mat ikke lenger blir noe problem. Det skal bli deilig, jeg håper det skjer snart. Det er et slit i seg selv å tenke gjennom alt man har lyst på, eller helst absolutt ikke lyst på, bare for å finne noe jeg uansett ikke klarer å spise opp... Det er skikkelig demotiverende, men nå ser det ut til at noe er i ferd med å snu.
Vel, jeg skal heller ikke nå juble for høyt, for dette går veldig opp og ned hele tiden. Litt stabilitet hadde vært fint.
Dette var dagens eksamenslesingspause. Takk for den!
mandag 7. november 2011
Siste innspurt
Lenge siden jeg har skrevet nå. Tiden har gått med til eksamenslesing, soving, jobbing og MASSE niesekos; hun er jo bare best!
Nå hadde jeg egentlig skrevet et kjempelangt innlegg om forskjellige frustrasjoner jeg bærer på når det kommer til utdanningsløpet og sykepleieres kvalifikasjoner, men det ble så rotete at jeg selv hadde problemer med å følge tråden når jeg leste gjennom, så jeg droppet den tanken.
I alle fall. Motivasjonen for å lese mer til denne eksamen er på bånn, og eksamen nærmer seg med stormskritt. Det er bare noen små, korte dager igjen til eksamen.
Forresten: Idag er jeg 13 uker!! :-D
Nå hadde jeg egentlig skrevet et kjempelangt innlegg om forskjellige frustrasjoner jeg bærer på når det kommer til utdanningsløpet og sykepleieres kvalifikasjoner, men det ble så rotete at jeg selv hadde problemer med å følge tråden når jeg leste gjennom, så jeg droppet den tanken.
I alle fall. Motivasjonen for å lese mer til denne eksamen er på bånn, og eksamen nærmer seg med stormskritt. Det er bare noen små, korte dager igjen til eksamen.
Forresten: Idag er jeg 13 uker!! :-D
tirsdag 1. november 2011
Unnskyldningenes dag.
Jeg er så lei!
Dette har ingenting med graviditet eller noe sånt å gjøre, men noe heeeelt annet! Eksamenslesing...
Jeg er så lei nå, oppgavebesvarelser, bøker, all mulig litteratur om eksamensemnet.
Men en unnskyldning til å utsette det litt idag er at jeg faktisk ikke får skrevet ut gamle eksamensoppgaver, slik at jeg kan begynne på dem. Printeren får nemlig ikke kontakt med pc'n.
Joggu så leit, da blir det sjokoladespising istedet!
Dette har ingenting med graviditet eller noe sånt å gjøre, men noe heeeelt annet! Eksamenslesing...
Jeg er så lei nå, oppgavebesvarelser, bøker, all mulig litteratur om eksamensemnet.
Men en unnskyldning til å utsette det litt idag er at jeg faktisk ikke får skrevet ut gamle eksamensoppgaver, slik at jeg kan begynne på dem. Printeren får nemlig ikke kontakt med pc'n.
Joggu så leit, da blir det sjokoladespising istedet!
mandag 31. oktober 2011
Herlige, fantastiske Ønskemor!
Endelig har vi sett deg i Puls. Dette har vi ventet lenge på, både jeg og mange fler!
Jeg tar meg i å tenke at jeg ikke kan fatte at du fremdeles er singel, så vakker, så fantastisk, så reflektert!
Ønsker deg alt godt, Ønskemor, og god tur til Finland til neste år :-)
Jeg tar meg i å tenke at jeg ikke kan fatte at du fremdeles er singel, så vakker, så fantastisk, så reflektert!
Ønsker deg alt godt, Ønskemor, og god tur til Finland til neste år :-)
12 uker!
Tenk... nesten 1/3 av svanger skapet er allerede unnagjort! 12 uker idag, kan ikke beskrive hvor deilig det er å være på vei over "den magiske grensen". Jeg vet jo at ingenting er garantert nå heller, men det gir en liten ekstra trygghet å passere de 12 første ukene. Så tregt som tiden gikk de aller første ukene. De siste par ukene har jo bare svosjet avgårde...
Jeg føler meg ikke så mye mer gravid nå enn jeg gjorde sist jeg skrev her inne, men det gjorde godt å vite at det var flere som føler eller har følt det samme! :-)
Utrolig fin historie fra Mette der også, har gullet kommet i løpet av helgen? Ikke vet jeg hvem du er, Mette, men det var uansett veldig koselig at du la igjen historien din! :-)
I løpet av helgen har det skjedd noe rart. Får meg nesten til å tro at alt bare er psykisk, siden det så og si skjedde over natten, og akkurat innenfor 12-ukers grensa. Jeg har fått tilbake litt energi OG matlyst! På lørdag var vi på farten hele dagen, toppet med et besøk om kvelden. Jeg ble nesten ikke sliten! Kan ikke huske sist det var sånn... Og matlysten er det nå ingenting å si noe på, annet enn at det ikke er plass i magen. Kan vel ikke annet vente etter mange uker med minimalt inntak. Men SÅ deilig da dere... :-) Håper det holder seg på dette nivået en stund nå!
Apropos lørdag! Vi var på Toys'r'us og handlet julegaver til omgangskretsens unger. 12 julegaver ble det tilsammen, men til den nette sum av omkring 900 kroner totalt! Kupp? Ja, vil påstå det! Kjøpte lego, spill og puslespill til nedsatte priser, og i tillegg var det på lørdag 25% på ALLE leker (utenom tv-dataspill o.l)! Også de som allerede var på salg, tydeligvis :-) Følte det virkelig var rette dagen å handle på, selv om det krydde av hoiende unger og hoiende foreldre... Kjente det var godt å sette seg i bilen etterpå, men jeg synes virkelig vi fikk mye for pengene der!
Frokosten idag besto av to hardkokte egg og et glass ingefærøl. Jeg liker egentlig best bløtkokte egg, men jeg ble så usikker på om jeg har lov å spise det nå, så jeg hardkokte de. Tørre greier... Skulle gjerne byttet ut ene egget med ei brødskive, men det grodde grønne flekker på det, så lot det være.
Enda en ting vi gjorde på lørdag var at vi kjøpte inn veggplater og takplater til barnerommet! Vi kjøpte sånne veggplater som ser ut som panel, men som ikke er det... Heter visst smartpanel eller noe sånt, om jeg ikke husker feil. Utroooolig fine! Hadde egentlig ikke tenkt å ha takplater, men siden mannen rev av pappen som tydeligvis var på skråtaket der oppe når han rev av listene, så vil nok det bli finest. Vi trudde det bare var malt gips eller sponplater vi, i taket der, men det var det visst ikke. Listene var også festet med silikon i tillegg til listespiker, så plutselig manglet halve "taket". Jaja, sånn kan det gikk, vi fikk da gode rabatter på trelasten! ;-)
Planen er dermed at vi skal begynne å montere plater idag, for nå har de ligget og aklimatisert seg i to døgn, noe som visstnok er lurt. (Heter det forresten aklimatisert eller avklimatisert?) Gleder meg SÅNN til rommet blir ferdig!
Håper alle har en fin dag! Klemmer
Jeg føler meg ikke så mye mer gravid nå enn jeg gjorde sist jeg skrev her inne, men det gjorde godt å vite at det var flere som føler eller har følt det samme! :-)
Utrolig fin historie fra Mette der også, har gullet kommet i løpet av helgen? Ikke vet jeg hvem du er, Mette, men det var uansett veldig koselig at du la igjen historien din! :-)
I løpet av helgen har det skjedd noe rart. Får meg nesten til å tro at alt bare er psykisk, siden det så og si skjedde over natten, og akkurat innenfor 12-ukers grensa. Jeg har fått tilbake litt energi OG matlyst! På lørdag var vi på farten hele dagen, toppet med et besøk om kvelden. Jeg ble nesten ikke sliten! Kan ikke huske sist det var sånn... Og matlysten er det nå ingenting å si noe på, annet enn at det ikke er plass i magen. Kan vel ikke annet vente etter mange uker med minimalt inntak. Men SÅ deilig da dere... :-) Håper det holder seg på dette nivået en stund nå!
Apropos lørdag! Vi var på Toys'r'us og handlet julegaver til omgangskretsens unger. 12 julegaver ble det tilsammen, men til den nette sum av omkring 900 kroner totalt! Kupp? Ja, vil påstå det! Kjøpte lego, spill og puslespill til nedsatte priser, og i tillegg var det på lørdag 25% på ALLE leker (utenom tv-dataspill o.l)! Også de som allerede var på salg, tydeligvis :-) Følte det virkelig var rette dagen å handle på, selv om det krydde av hoiende unger og hoiende foreldre... Kjente det var godt å sette seg i bilen etterpå, men jeg synes virkelig vi fikk mye for pengene der!
Frokosten idag besto av to hardkokte egg og et glass ingefærøl. Jeg liker egentlig best bløtkokte egg, men jeg ble så usikker på om jeg har lov å spise det nå, så jeg hardkokte de. Tørre greier... Skulle gjerne byttet ut ene egget med ei brødskive, men det grodde grønne flekker på det, så lot det være.
Enda en ting vi gjorde på lørdag var at vi kjøpte inn veggplater og takplater til barnerommet! Vi kjøpte sånne veggplater som ser ut som panel, men som ikke er det... Heter visst smartpanel eller noe sånt, om jeg ikke husker feil. Utroooolig fine! Hadde egentlig ikke tenkt å ha takplater, men siden mannen rev av pappen som tydeligvis var på skråtaket der oppe når han rev av listene, så vil nok det bli finest. Vi trudde det bare var malt gips eller sponplater vi, i taket der, men det var det visst ikke. Listene var også festet med silikon i tillegg til listespiker, så plutselig manglet halve "taket". Jaja, sånn kan det gikk, vi fikk da gode rabatter på trelasten! ;-)
Planen er dermed at vi skal begynne å montere plater idag, for nå har de ligget og aklimatisert seg i to døgn, noe som visstnok er lurt. (Heter det forresten aklimatisert eller avklimatisert?) Gleder meg SÅNN til rommet blir ferdig!
Håper alle har en fin dag! Klemmer
torsdag 27. oktober 2011
Gravid?
Rare greier dette her... Selv om jeg har trøtthet, kvalme, større mage, vonde pupper og alt det der, så tenkte jeg idag: Jeg føler meg ikke gravid.
Jeg vet jo ikke hvordan det skal føles å være gravid. Hva kan en forvente?
Jeg VET at alle mine tegn beviser for meg at jeg er gravid, spesielt siden det ikke er antydning til blod i det hele tatt. Og jeg VET at det enda er flere uker til jeg faktisk kan kjenne bevegelse inni der. Jeg VET til og med at det enda er en stund til magen er såpass tydelig at det ikke bare ser ut som jeg har spist godt siste dagene...
Allikevel, jeg føler meg ikke gravid. Jeg har jo til og med bildebevis på at lille er der. Skjønne lille gullet...
Er det bare det at vi har jobbet så lenge for dette at jeg bare ikke kan forstå det? Det høres så rart ut... Når vi giftet oss for 3 år siden, så fulgte det med Famereklame i et sånt bryllupsblad. I denne reklamen var liksom historien om et par som hadde brukt Fame-fotografene til bryllupsbildene. Ikke bare det, men når de (selvfølgelig) ble gravide kort tid etter de giftet seg, så gikk de til samme fotograf hver måned fra de fant ut de ventet små. Det siste bildet selvfølgelig med resultatet av den voksende magen. Jeg tenkte siden da at SÅNN skal jeg ha også, det MÅ jeg bare! Ikke nødvendigvis ved hjelp av nevnte fotograf, men det var egentlig bare en detalj i historien.
Nå sitter jeg her, straks 12 uker på vei, og alt jeg har av magebilder er et par rimelig dårlige mobilbilder... Hvorfor blir ikke ting som planlagt noen gang? Vel, det er et annet spørsmål egentlig...
Men hvorfor føler jeg meg ikke gravid, tross alt som beviser for meg at min største drøm, min største lykke er i ferd med å bli virkelighet?
Jeg vet jo ikke hvordan det skal føles å være gravid. Hva kan en forvente?
Jeg VET at alle mine tegn beviser for meg at jeg er gravid, spesielt siden det ikke er antydning til blod i det hele tatt. Og jeg VET at det enda er flere uker til jeg faktisk kan kjenne bevegelse inni der. Jeg VET til og med at det enda er en stund til magen er såpass tydelig at det ikke bare ser ut som jeg har spist godt siste dagene...
Allikevel, jeg føler meg ikke gravid. Jeg har jo til og med bildebevis på at lille er der. Skjønne lille gullet...
Er det bare det at vi har jobbet så lenge for dette at jeg bare ikke kan forstå det? Det høres så rart ut... Når vi giftet oss for 3 år siden, så fulgte det med Famereklame i et sånt bryllupsblad. I denne reklamen var liksom historien om et par som hadde brukt Fame-fotografene til bryllupsbildene. Ikke bare det, men når de (selvfølgelig) ble gravide kort tid etter de giftet seg, så gikk de til samme fotograf hver måned fra de fant ut de ventet små. Det siste bildet selvfølgelig med resultatet av den voksende magen. Jeg tenkte siden da at SÅNN skal jeg ha også, det MÅ jeg bare! Ikke nødvendigvis ved hjelp av nevnte fotograf, men det var egentlig bare en detalj i historien.
Nå sitter jeg her, straks 12 uker på vei, og alt jeg har av magebilder er et par rimelig dårlige mobilbilder... Hvorfor blir ikke ting som planlagt noen gang? Vel, det er et annet spørsmål egentlig...
Men hvorfor føler jeg meg ikke gravid, tross alt som beviser for meg at min største drøm, min største lykke er i ferd med å bli virkelighet?
tirsdag 25. oktober 2011
Kom mai, du skjønne milde...
Hvem er du, lille huleboer?
Mamma og pappa gleder seg helt utrolig mye til å møte deg, se deg, få kontakt med deg, lukte deg, trøste deg, kose deg...
Mamma og pappa gleder seg helt utrolig mye til å møte deg, se deg, få kontakt med deg, lukte deg, trøste deg, kose deg...
lørdag 22. oktober 2011
Activia
Gode yoghurten! Ofte det eneste jeg får i meg i løpet av en dag. Det MÅ være den med jordbærsmak, og ikke kom her med TINE jordbæryoghurt. Funker ikke det asså!
Jeg juger litt når jeg sier at det er det eneste jeg får i meg i løpet av dagen, egentlig, for jeg prøver hver dag å spise noe middag. Jeg får i meg noe, men aldri nok.
Jeg har gått ned 2 kg siden jeg veide meg helt i begynnelsen av svangerskapet, og jeg vil ikke si det er veldig masse, men ser jo helst at vekten skulle gå andre veien. Jaja, det kommer seg vel, når matlyst og ork kommer tilbake.
Idag er det løvstek, pommes frites og MENGDER med Bearnaisesaus. Da får jeg hvertfall i meg kalorier, nesten uansett hvor mye eller lite jeg får i meg. Trenger alle kaloriene jeg kan få i meg... Har nesten gått til det skrittet å kjøpe næringsdrikker på apoteket. Det er derimot to grunner til at jeg ikke gjør det. 1: Det koster skjorta og mer til, om det skal gjøre noen nytte og 2: Vi har hatt undervisning om slike drikker på jobben, hvor vi fikk smake, og er man ikke kvalm fra før, så blir man det! Hvertfall ifølge mine smaksløker. Får derfor klare meg uten akkurat det der. Nuvel, blir vel bedre uansett, tenker jeg...
Fy fillern for et kjedelig innlegg.
Jeg juger litt når jeg sier at det er det eneste jeg får i meg i løpet av dagen, egentlig, for jeg prøver hver dag å spise noe middag. Jeg får i meg noe, men aldri nok.
Jeg har gått ned 2 kg siden jeg veide meg helt i begynnelsen av svangerskapet, og jeg vil ikke si det er veldig masse, men ser jo helst at vekten skulle gå andre veien. Jaja, det kommer seg vel, når matlyst og ork kommer tilbake.
Idag er det løvstek, pommes frites og MENGDER med Bearnaisesaus. Da får jeg hvertfall i meg kalorier, nesten uansett hvor mye eller lite jeg får i meg. Trenger alle kaloriene jeg kan få i meg... Har nesten gått til det skrittet å kjøpe næringsdrikker på apoteket. Det er derimot to grunner til at jeg ikke gjør det. 1: Det koster skjorta og mer til, om det skal gjøre noen nytte og 2: Vi har hatt undervisning om slike drikker på jobben, hvor vi fikk smake, og er man ikke kvalm fra før, så blir man det! Hvertfall ifølge mine smaksløker. Får derfor klare meg uten akkurat det der. Nuvel, blir vel bedre uansett, tenker jeg...
Fy fillern for et kjedelig innlegg.
fredag 21. oktober 2011
Presisjon.
Jeg kjenner ingenting til selve babyen enda (ref. mitt forrige innlegg). Jeg kjenner bare nok av alt den gjør med kroppen min ;-)
Trur det er litt tidlig etter 10 uker og 4 dager å kjenne liv, altså, selv om jeg veldig gjerne vil kjenne noe NÅ! Helst igår... Magen vokser og krymper litt fra dag til dag. Idag merker jeg ingenting av noen mage, den ser bare helt ut som før lille flyttet inn. Jaja, sånt er visst normalt det og, har jeg lest. Frustrerende, men normalt. Jeg vil jo bare ha STOR mage jeg!
Det går forresten unna med rutene mine. Har nå 23 av totalt 42 ruter ferdig! Dvs, løse tråder og sånt er det jo enda, men det skal jeg ikke gjøre noe med før alle rutene er ferdig, har jeg bestemt meg for.
Og Tamtamtamtam...... BILDE:
Jeg skal ha 7 ruter av hver farge, om jeg har regnet riktig. Den ene har jeg 7 av, de andre har jeg mellom 2 og 4 av hver. Blir bra, shø!
Trur det er litt tidlig etter 10 uker og 4 dager å kjenne liv, altså, selv om jeg veldig gjerne vil kjenne noe NÅ! Helst igår... Magen vokser og krymper litt fra dag til dag. Idag merker jeg ingenting av noen mage, den ser bare helt ut som før lille flyttet inn. Jaja, sånt er visst normalt det og, har jeg lest. Frustrerende, men normalt. Jeg vil jo bare ha STOR mage jeg!
Det går forresten unna med rutene mine. Har nå 23 av totalt 42 ruter ferdig! Dvs, løse tråder og sånt er det jo enda, men det skal jeg ikke gjøre noe med før alle rutene er ferdig, har jeg bestemt meg for.
Og Tamtamtamtam...... BILDE:
Jeg skal ha 7 ruter av hver farge, om jeg har regnet riktig. Den ene har jeg 7 av, de andre har jeg mellom 2 og 4 av hver. Blir bra, shø!
torsdag 20. oktober 2011
Mageromling.
Ville bare si at magen romler VELDIG høyt, når mannen spurte om det var jeg som prompa.
Nei, jeg prompa ikke, det var babyen som sparka på tarmene, sånn at lufta inni der flytta litt på seg. Men lufta kom ikke ut, asså!
Har jo en superbaby der inne, må skjønne.
Nei, jeg prompa ikke, det var babyen som sparka på tarmene, sånn at lufta inni der flytta litt på seg. Men lufta kom ikke ut, asså!
Har jo en superbaby der inne, må skjønne.
tirsdag 18. oktober 2011
Glødende og sunn
Jeg har lastet ned en sånn skrivebordssak til dataen min. På libero.no har de en slags gravid app, som du også kan få til iPhone og Androidtelefoner. Her står det litt om barnets utvikling og morens utvikling. Utrolig koselig, synes jeg, å ha en sånn ting som smiler mot meg hver gang jeg starter opp dette droget av en pc.
For uke 10 beskriver den mor som sunn og glødende. Glødende? Ansiktet mitt har vel aldri vært dvaskere, eller sett mer slitent ut. Håret som aldri legger seg sånn jeg vil, kan vel heller ikke beskrives som glødende. Om glødende var det samme som glitrende, så kunne jeg alltids ha pønta meg med glitterklær, men det har jeg ikke, samtidig som jeg ikke synes det er veldig fint. Poenget er: Jeg finnes ikke glødende!
Over til "sunn". Vi har ikke spist et fullverdig hjemmelaget måltid siden FØR jeg fikk kvalmen og trøttheten min. Jo, hver søndag gjør vi forresten det, når vi er hos svigermor, men jeg tviler nesten på at 1 av 7 dager i uken teller som et sunt kosthold. Ellers går det i posemat og halvfabrikata. Masse salt og andre ekle greier. Gravidvitaminpiller? De får jeg bare ikke ned. Har gått over til Sana-sol, bare for å ha noen ekstra vitaminer. Det er nok ikke det beste alternativet, men det er tross alt bedre enn ingenting, tenker jeg. Dessuten er det ikke SÅÅÅ lenge siden gravidvitaminene kom (såvidt jeg har forstått), og ungene var da friske da og. Jeg ligger og sitter MYE mer enn jeg står og går. Trening har vel aldri vært prioritert her i huset, men heller ikke en tur i nabolaget har blitt gått de siste par mnd. Så nei, trur visst jeg kan stryke sunn også.
Jeg skulle jo gjerne ønske jeg var både glødende og sunn, men det er nok ikke all verdens å håpe på. Trøster meg med at det er JEG som får det om jeg ikke får i meg alle næringsstoffene jeg trenger. Lille tar det hun skal ha uansett hun!
Har også fått time til ordinær ultralyd! Midt i adventstiden blir jeg og mannen og finne på KK, med en skjerm foran oss, og forhåpentligvis en aktiv liten lille med gode hjerteslag i magen.
For uke 10 beskriver den mor som sunn og glødende. Glødende? Ansiktet mitt har vel aldri vært dvaskere, eller sett mer slitent ut. Håret som aldri legger seg sånn jeg vil, kan vel heller ikke beskrives som glødende. Om glødende var det samme som glitrende, så kunne jeg alltids ha pønta meg med glitterklær, men det har jeg ikke, samtidig som jeg ikke synes det er veldig fint. Poenget er: Jeg finnes ikke glødende!
Over til "sunn". Vi har ikke spist et fullverdig hjemmelaget måltid siden FØR jeg fikk kvalmen og trøttheten min. Jo, hver søndag gjør vi forresten det, når vi er hos svigermor, men jeg tviler nesten på at 1 av 7 dager i uken teller som et sunt kosthold. Ellers går det i posemat og halvfabrikata. Masse salt og andre ekle greier. Gravidvitaminpiller? De får jeg bare ikke ned. Har gått over til Sana-sol, bare for å ha noen ekstra vitaminer. Det er nok ikke det beste alternativet, men det er tross alt bedre enn ingenting, tenker jeg. Dessuten er det ikke SÅÅÅ lenge siden gravidvitaminene kom (såvidt jeg har forstått), og ungene var da friske da og. Jeg ligger og sitter MYE mer enn jeg står og går. Trening har vel aldri vært prioritert her i huset, men heller ikke en tur i nabolaget har blitt gått de siste par mnd. Så nei, trur visst jeg kan stryke sunn også.
Jeg skulle jo gjerne ønske jeg var både glødende og sunn, men det er nok ikke all verdens å håpe på. Trøster meg med at det er JEG som får det om jeg ikke får i meg alle næringsstoffene jeg trenger. Lille tar det hun skal ha uansett hun!
Har også fått time til ordinær ultralyd! Midt i adventstiden blir jeg og mannen og finne på KK, med en skjerm foran oss, og forhåpentligvis en aktiv liten lille med gode hjerteslag i magen.
mandag 17. oktober 2011
Bestemorsruter
Jada, jeg og har blitt bitt av denne, kan vi si retro, heklemetoden. Eller heklemønsteret, blir kanskje mer rett å si. Må jo ha et aldri så lite teppe til lille gull.
Selv om vi nå VET at det blir ei jente (forteller mer senere), så helgarderte jeg meg litt med lilla, blå, grønn og hvit. I den kombinasjonen synes jeg rett og slett det kan passe til både gutt og jente. Skulle gjerne tatt bilde av rutene mine, men da må jeg faktisk reise meg for å hente kameraet, og DET gidder en ikke midt i beste kveldstid. Ikke jeg hvertfall. Kanskje en annen dag.
Jeg har aldri helt skjønt utifra hekleoppskrifter hvordan man skal lage bestemorsruter. Men YouTube er jammenmeg en vakker oppfinnelse, dere! Steg for steg med tusen gjentakelser. Akkurat hva jeg trenger! Lærte meg bestemorsrutene på lørdag, reiste rett ut for å handle garn, og har allerede 13 av 42 ruter. Det er jo ikke noe vanskelig, folkens!
Garnet jeg bruker er baby alpakka silk fra Drops Garnstudio. Mykeste garnet jeg har vært borti noen gang, ja det trur jeg jammen.
Og rutene? Upåklagelige, om jeg skal si det selv. Hvertfall til at det er første gangen jeg lager de!
Dette med jente. Min magefølelse helt siden jeg så lille som en kjøttkake på skjermen før de plantet henne i livmoren min, det er at vi skal ha ei jente. Snakket så med min tante her i forrige uke, og fotalte da at vi skal ha liten, så spurte hu om jeg kunne sende henne et bilde av ansiktet mitt, og sa med en gang at vi skulle ha jente ;-) Uten at jeg sa noe på forhånd om min egen magefølelse. Skal sies at hun ser mange gravide i jobben sin, og har bommet på dette to ganger. Skal jo aldri si aldri, kan jo være at hun tar feil for tredje gang med meg ;-) Derfor helgarderer jeg litt med teppet.
Nå skal jeg lage meg et stort glass sjokkismelk. Eller, da må jeg også reise meg opp. Får heller spørre mannen pent. Kjenner jeg han rett, så skal han også ha, så da er han ikke så vanskelig å be ;-)
Ha en super kveld, alle sammen! Klem
Selv om vi nå VET at det blir ei jente (forteller mer senere), så helgarderte jeg meg litt med lilla, blå, grønn og hvit. I den kombinasjonen synes jeg rett og slett det kan passe til både gutt og jente. Skulle gjerne tatt bilde av rutene mine, men da må jeg faktisk reise meg for å hente kameraet, og DET gidder en ikke midt i beste kveldstid. Ikke jeg hvertfall. Kanskje en annen dag.
Jeg har aldri helt skjønt utifra hekleoppskrifter hvordan man skal lage bestemorsruter. Men YouTube er jammenmeg en vakker oppfinnelse, dere! Steg for steg med tusen gjentakelser. Akkurat hva jeg trenger! Lærte meg bestemorsrutene på lørdag, reiste rett ut for å handle garn, og har allerede 13 av 42 ruter. Det er jo ikke noe vanskelig, folkens!
Garnet jeg bruker er baby alpakka silk fra Drops Garnstudio. Mykeste garnet jeg har vært borti noen gang, ja det trur jeg jammen.
Og rutene? Upåklagelige, om jeg skal si det selv. Hvertfall til at det er første gangen jeg lager de!
Dette med jente. Min magefølelse helt siden jeg så lille som en kjøttkake på skjermen før de plantet henne i livmoren min, det er at vi skal ha ei jente. Snakket så med min tante her i forrige uke, og fotalte da at vi skal ha liten, så spurte hu om jeg kunne sende henne et bilde av ansiktet mitt, og sa med en gang at vi skulle ha jente ;-) Uten at jeg sa noe på forhånd om min egen magefølelse. Skal sies at hun ser mange gravide i jobben sin, og har bommet på dette to ganger. Skal jo aldri si aldri, kan jo være at hun tar feil for tredje gang med meg ;-) Derfor helgarderer jeg litt med teppet.
Nå skal jeg lage meg et stort glass sjokkismelk. Eller, da må jeg også reise meg opp. Får heller spørre mannen pent. Kjenner jeg han rett, så skal han også ha, så da er han ikke så vanskelig å be ;-)
Ha en super kveld, alle sammen! Klem
fredag 14. oktober 2011
Intet nytt er godt nytt
Det sier farmora mi. Og hu har rett. Jeg har det bra, og lille har det bra. Mange vet om lille nå, men ikke alle vet om produksjonsmåten. Spiller vel egentlig ingen rolle, så lenge lille faktisk er her?
Pusegutten og jeg venter nå på at mannen skal komme fra jobb og vaske gangen for pusespy. Æsj, det er det ekleste jeg ser, lukter og vasker, så det er mannen sin jobb. Han synes sikkert ikke om det han heller, men han har hvertfall ingen lille i magen sin å ta hensyn til, så regnestykket er enkelt.
Planer for helga? Nei, ingen. Begynner å bli vant til det nå, men begynner også å bli lei det. Ingen planer? Enn så kjedelig! Hadde bare energien vært tilstede, så hadde nok sjansene for planer vært større.
Kvalmen har jeg ikke kjent på noen dager nå. Er den vekk? For godt? Allerede? Nei, tør ikke tro helt på det enda. Det er fremdeles helt forferdelig å pusse tenner, og jeg brekker meg og brekker meg så fort jeg ser en tannbørste. Jeg er ikke kvalm når det skjer, men magen vrenger seg, rett og slett. Heldigvis har ingenting kommet påå med brekningene, men det er ikke videre behagelig uansett. Trøtt er jeg i massevis.
Og dere? Det morsomste er at jeg har mage! MAGE! bare litt over 9 uker på vei, og jeg har MAGE! Hadde ikke trudd den skulle komme så tidlig... Vil dere se bilde? Må bare fortelle at magen er betydelig større om kvelden enn om morgenen, og dette bildet tok jeg tirsdagkveld, mens jeg kvidde meg for å ta tak i tannbørsten. Tirsdagkveld var jeg 9+1. Må også presisere at jeg ikke har så veldig mage i utgangspunktet. Jeg blåser heller ikke ut magen på bildet, det er bare sånn den er om kvelden.
Trur dere jeg skal bli svær til Mai eller?
Pusegutten og jeg venter nå på at mannen skal komme fra jobb og vaske gangen for pusespy. Æsj, det er det ekleste jeg ser, lukter og vasker, så det er mannen sin jobb. Han synes sikkert ikke om det han heller, men han har hvertfall ingen lille i magen sin å ta hensyn til, så regnestykket er enkelt.
Planer for helga? Nei, ingen. Begynner å bli vant til det nå, men begynner også å bli lei det. Ingen planer? Enn så kjedelig! Hadde bare energien vært tilstede, så hadde nok sjansene for planer vært større.
Kvalmen har jeg ikke kjent på noen dager nå. Er den vekk? For godt? Allerede? Nei, tør ikke tro helt på det enda. Det er fremdeles helt forferdelig å pusse tenner, og jeg brekker meg og brekker meg så fort jeg ser en tannbørste. Jeg er ikke kvalm når det skjer, men magen vrenger seg, rett og slett. Heldigvis har ingenting kommet påå med brekningene, men det er ikke videre behagelig uansett. Trøtt er jeg i massevis.
Og dere? Det morsomste er at jeg har mage! MAGE! bare litt over 9 uker på vei, og jeg har MAGE! Hadde ikke trudd den skulle komme så tidlig... Vil dere se bilde? Må bare fortelle at magen er betydelig større om kvelden enn om morgenen, og dette bildet tok jeg tirsdagkveld, mens jeg kvidde meg for å ta tak i tannbørsten. Tirsdagkveld var jeg 9+1. Må også presisere at jeg ikke har så veldig mage i utgangspunktet. Jeg blåser heller ikke ut magen på bildet, det er bare sånn den er om kvelden.
Trur dere jeg skal bli svær til Mai eller?
tirsdag 11. oktober 2011
Smertefri!
Ja, du leste riktig! Jeg er HELT smertefri! Hva det var for slags brudulje som skjedde igår aner jeg ikke, men det er nok en liten en med mye trass inni der, tenker jeg! Det har jo heller ikke kommet antydning til noe blod heller, mens dette pågikk, så gullet er på plass!
Kom til å tenke på hva som ble sagt etter lapraskopien for to år siden. Det var MYE arrvev i buken etter den beryktede blindtarmsoperasjonen jeg hadde som jentungen, og da tenker jeg at det kanskje er noe av arrvevet som skaper seg. Kunne jeg FINT ha klart meg uten, men det er vel lettere sagt enn gjort. Har nok ikke så mye makt over det. Men skjer det igjen, så skal jeg tenke på det litt før, og om det blir så ille at jeg drar til legen igjen, så skal jeg ta det opp da! Note to self, lissom. Kanskje det er lett å finne ut om det er det? Kanskje det er noe jeg bare må leve med innimellom i svangerskapet? Tusen NYE spørsmål melder seg jo, men når jeg nå igjen er smertefri, så skal jeg prøve å ikke tenke for mye på det. Jeg får heller ta opp igjen tråden om noe lignende skulle skje igjen.
Ser det er mange som ha rproblemer med å kommentere, jeg aner rett og slett ikke hva det kan komme av. Jeg har ikke endret noen innstillinger, så går utifra at det er blåggspåtten som har sine problemer.
Har ikke vært så flink å kommentere selv, så har sikkert derfor ikke opplevd samme problemet sjøl.
Håper alle har en super dag! GOD klem til dere alle sammen.
Kom til å tenke på hva som ble sagt etter lapraskopien for to år siden. Det var MYE arrvev i buken etter den beryktede blindtarmsoperasjonen jeg hadde som jentungen, og da tenker jeg at det kanskje er noe av arrvevet som skaper seg. Kunne jeg FINT ha klart meg uten, men det er vel lettere sagt enn gjort. Har nok ikke så mye makt over det. Men skjer det igjen, så skal jeg tenke på det litt før, og om det blir så ille at jeg drar til legen igjen, så skal jeg ta det opp da! Note to self, lissom. Kanskje det er lett å finne ut om det er det? Kanskje det er noe jeg bare må leve med innimellom i svangerskapet? Tusen NYE spørsmål melder seg jo, men når jeg nå igjen er smertefri, så skal jeg prøve å ikke tenke for mye på det. Jeg får heller ta opp igjen tråden om noe lignende skulle skje igjen.
Ser det er mange som ha rproblemer med å kommentere, jeg aner rett og slett ikke hva det kan komme av. Jeg har ikke endret noen innstillinger, så går utifra at det er blåggspåtten som har sine problemer.
Har ikke vært så flink å kommentere selv, så har sikkert derfor ikke opplevd samme problemet sjøl.
Håper alle har en super dag! GOD klem til dere alle sammen.
mandag 10. oktober 2011
Fantastisk flotte damer!
Jeg har ikke hatt ork til å gjøre noe med det i helgen, men nå har jeg gjort det!
Rett før helgen fikk jeg nemlig noen forslag til headere av herlige Tuppen og fantastiske Lillemor.
Ble det ikke fint, kanskje?
Rett før helgen fikk jeg nemlig noen forslag til headere av herlige Tuppen og fantastiske Lillemor.
Ble det ikke fint, kanskje?
GiveAway hos Flippy
Ville bare minne om en konkurranse jeg selv har glemt helt av.
Flippy har en konkurranse gående hvor en kan vinne et gavekort på 200,- fra pledd.no.
Klikk på navnet hennes, og du kommer rett på konkurransen! :-)
(PS: Veldig få deltakere hittil, så bare å melde seg på!)
Trekningen er om bare 5 dager, altså 15.oktober.
Flippy har en konkurranse gående hvor en kan vinne et gavekort på 200,- fra pledd.no.
Klikk på navnet hennes, og du kommer rett på konkurransen! :-)
(PS: Veldig få deltakere hittil, så bare å melde seg på!)
Trekningen er om bare 5 dager, altså 15.oktober.
Reddhare!
Natten inatt og dagen idag har hittil vært uutholdelig og pinefull. Våknet kl 4 at jeg hadde sinnsyke smerter nederst i magen, Ville ikke vekke mannen, for han skulle jo snart på jobb. Han også. Smertene ga seg ikke, og når klokken hans endelig ringte kl 6, så klarte jeg ikke lenger holde tårer tilbake, og sa jeg hadde fæle smerter, og at jeg selvfølgelig var kjemperedd for om noe er galt med lille.
Blødde ingenting, men fant ingen trøst i det. Dette var så vondt jeg ikke kan huske jeg har hatt siden blindtarmen ble fjernet etter en stor og alvorlig bukbetennelse, da den hadde vært sprukket over flere dager før den ble fjernet. Mannen ringte legevakten, og vi kunne komme kl 7. To minutter på sju står vi der. Han oppreist og redd, jeg lettere sammenkrøket i smerter og redd.
Tok en urinprøve, som var helt fin. Legen kjente på magen, og spurte hva som gjorde vondt. Jeg sa, som sant var, at det er vondt hele tiden, men at det går litt i bølgedaler. På en skala fra en til ti, så kanskje oppe i 8-9 på det verste. Når hun trykte på magen rett over blære/livmor, så var det så himla vondt, jeg ante nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Så var det spørsmål om kvalme, spying, tiss, bæsj og promp, men dette er heller ikke noe problem på noen måte. Alt er som vanlig, uten at jeg føler jeg trenger å si mer her da.
Så sier legen: Du beskriver jo smerter som minner om gallesteinssmerter. Gallestein? Vil jeg ikke ha smerter lenger oppe i magen da? Sånn i type lever/galleblære/galleganger høyde? Ble litt paff, så jeg turte ikke spørre.
Ble deretter sendt hjem igjen med beskjed om at det kunne være en truende abort, beskjed om å ta paracet, og en henvisning til KK, om at jeg kunne dra dit om smertene dro seg til, eller om jeg begynte å blø. MEN, måtte regne med litt ventetid på poliklinikken, for det var stappfullt idag, og ingenting ledig før klokka 4 (altså 16). Litt ventetid sa du? Når du er redd for lille i magen, som du har ventet på i lange evigheter, så er det litt MER enn litt ventetid! Etter legen fortalte om denne korte ventetiden, så spurte hun om jeg ble beroliget... Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, hva skulle gjøre meg beroliget av noe av det hun sa, egentlig? Fikk bare frem at det gjør faktisk veldig, veldig vondt dette her...
I alle fall: Er hjemme nå, fremdeles smerter, men ikke så tydelige. Heller ingen blødning. Håper inderlig at det ikke var vår tur å miste nå, men at det bare var litt skremselspropaganda. Ikke pokker om jeg orker å vente i tusen timer på et overfyllt venteværelse med hundre andre folk, bare for å få beskjed om at ingenting er galt, men at jeg bare må vente til smertene går over. Vente på det kan jeg nemlig gjøre hjemme, og så lenge jeg ikke blør, så prøver jeg så godt jeg kan å være optimistisk. Det er vanskelig, men jeg prøver.
Kan vel si at det føltes som et lettere frustrerende møte med en sikkert overtrøtt legevaktslege som garantert har vært på jobb hele natten.
Vi ble hjemme begge to idag.
Blødde ingenting, men fant ingen trøst i det. Dette var så vondt jeg ikke kan huske jeg har hatt siden blindtarmen ble fjernet etter en stor og alvorlig bukbetennelse, da den hadde vært sprukket over flere dager før den ble fjernet. Mannen ringte legevakten, og vi kunne komme kl 7. To minutter på sju står vi der. Han oppreist og redd, jeg lettere sammenkrøket i smerter og redd.
Tok en urinprøve, som var helt fin. Legen kjente på magen, og spurte hva som gjorde vondt. Jeg sa, som sant var, at det er vondt hele tiden, men at det går litt i bølgedaler. På en skala fra en til ti, så kanskje oppe i 8-9 på det verste. Når hun trykte på magen rett over blære/livmor, så var det så himla vondt, jeg ante nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Så var det spørsmål om kvalme, spying, tiss, bæsj og promp, men dette er heller ikke noe problem på noen måte. Alt er som vanlig, uten at jeg føler jeg trenger å si mer her da.
Så sier legen: Du beskriver jo smerter som minner om gallesteinssmerter. Gallestein? Vil jeg ikke ha smerter lenger oppe i magen da? Sånn i type lever/galleblære/galleganger høyde? Ble litt paff, så jeg turte ikke spørre.
Ble deretter sendt hjem igjen med beskjed om at det kunne være en truende abort, beskjed om å ta paracet, og en henvisning til KK, om at jeg kunne dra dit om smertene dro seg til, eller om jeg begynte å blø. MEN, måtte regne med litt ventetid på poliklinikken, for det var stappfullt idag, og ingenting ledig før klokka 4 (altså 16). Litt ventetid sa du? Når du er redd for lille i magen, som du har ventet på i lange evigheter, så er det litt MER enn litt ventetid! Etter legen fortalte om denne korte ventetiden, så spurte hun om jeg ble beroliget... Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, hva skulle gjøre meg beroliget av noe av det hun sa, egentlig? Fikk bare frem at det gjør faktisk veldig, veldig vondt dette her...
I alle fall: Er hjemme nå, fremdeles smerter, men ikke så tydelige. Heller ingen blødning. Håper inderlig at det ikke var vår tur å miste nå, men at det bare var litt skremselspropaganda. Ikke pokker om jeg orker å vente i tusen timer på et overfyllt venteværelse med hundre andre folk, bare for å få beskjed om at ingenting er galt, men at jeg bare må vente til smertene går over. Vente på det kan jeg nemlig gjøre hjemme, og så lenge jeg ikke blør, så prøver jeg så godt jeg kan å være optimistisk. Det er vanskelig, men jeg prøver.
Kan vel si at det føltes som et lettere frustrerende møte med en sikkert overtrøtt legevaktslege som garantert har vært på jobb hele natten.
Vi ble hjemme begge to idag.
torsdag 6. oktober 2011
Totalt tom for energi
Jeg lever ikke for tiden. Jeg bare eksisterer. Lillegull har allerede slått mamsen ned for telling. Hvordan skal det da bli med våkenetter?
Jeg er elendig på innlegg. Jeg er enda verre på kommentarer. Lev med meg, folks, jeg kommer sterkere tilbake, håper jeg!
Idag har jeg gjort mer enn en fridag verdig. Jeg har dusja (!!!), vært hos legen for å forlenge sykemelding, samt vært innom jobben en snartur, for å levere sykemeldingen. En time siden jeg kom hjem, men kan ikke si jeg skal orke å gjøre noe mer idag. Det vil si, jeg er nødt, for skal jobbe med ei skoleoppgave etterpå. SKOLEOPPGAVE? Det betyr jo at jeg helst må tenke litt det. Bare det trekker mer energi enn hva jeg har tilgjengelig.
Men før jeg gjør noe mer som helst, så skal jeg sove litt. Kanskje til mannen kommer hjem igjen. Åh, hørtes deilig ut, så det blir nok planen.
Håper alle har en mer opplagt hverdag enn meg for tiden :-)
Jeg er elendig på innlegg. Jeg er enda verre på kommentarer. Lev med meg, folks, jeg kommer sterkere tilbake, håper jeg!
Idag har jeg gjort mer enn en fridag verdig. Jeg har dusja (!!!), vært hos legen for å forlenge sykemelding, samt vært innom jobben en snartur, for å levere sykemeldingen. En time siden jeg kom hjem, men kan ikke si jeg skal orke å gjøre noe mer idag. Det vil si, jeg er nødt, for skal jobbe med ei skoleoppgave etterpå. SKOLEOPPGAVE? Det betyr jo at jeg helst må tenke litt det. Bare det trekker mer energi enn hva jeg har tilgjengelig.
Men før jeg gjør noe mer som helst, så skal jeg sove litt. Kanskje til mannen kommer hjem igjen. Åh, hørtes deilig ut, så det blir nok planen.
Håper alle har en mer opplagt hverdag enn meg for tiden :-)
mandag 3. oktober 2011
Gravidbelte til bil.
Vi har idag kjøpt et sånt et. Det er anbefalt at de skal brukes fra andre svangerskapsmåned, Og ettersom jeg idag er 8 uker på vei, og dermed begynner på mnd nr 3 imorgen, så var jo det å tide. Tenkte vi. Magen har vel ikke akkurat vokst, sånn synlig, men siden buksene har begynt å stramme, så var også det et argument for å kjøpe et sånt belte.
Tok beltet i bruk i bilen på vei hjem fra butikken vi kjøpte det, og kan ikke si at plasseringen av bilbeltet var veldig annerledes enn om jeg ikke hadde brukt det. Ikke når magen ikke er større hvertfall. Men kanskje det ikke skal kjennes annerledes ut, men at det i tilfelle kollisjon skal bli annerledes? Isåfall er det vanskelig å si om det er noe jeg kan anbefale, for jeg har det ikke med å kræsje så ofte, heldigvis. Allikevel, jeg skal bruke det til den dagen jeg ikke lenger er gravid. Det vil hvertfall ikke gjøre noen skade, og en kjenner ikke at det er i bruk. Jeg kunne hvertfall ikke kjenne det, så komforten er akkurat den samme :-)
Her kan dere lese mer om BeSafe Gravidbelte :-)
Tok beltet i bruk i bilen på vei hjem fra butikken vi kjøpte det, og kan ikke si at plasseringen av bilbeltet var veldig annerledes enn om jeg ikke hadde brukt det. Ikke når magen ikke er større hvertfall. Men kanskje det ikke skal kjennes annerledes ut, men at det i tilfelle kollisjon skal bli annerledes? Isåfall er det vanskelig å si om det er noe jeg kan anbefale, for jeg har det ikke med å kræsje så ofte, heldigvis. Allikevel, jeg skal bruke det til den dagen jeg ikke lenger er gravid. Det vil hvertfall ikke gjøre noen skade, og en kjenner ikke at det er i bruk. Jeg kunne hvertfall ikke kjenne det, så komforten er akkurat den samme :-)
Her kan dere lese mer om BeSafe Gravidbelte :-)
fredag 30. september 2011
Ingen dans på roser, men kanskje en annen fin blomst?
Jeg vet ikke helt hva overskriften har med resten av innlegget å gjøre, men det hørtes fint ut. Veien har vært lang, slitsom, og innimellom uutholdbar, men nå er vi forhåpentligvis snart ved målet. Vel, det første målet. Vil jo ha flere barn, må skjønne. Nå er alt det vonde lagt lenger bak i hodet. Ikke glemt men tatt vare på. Jeg vil aldri, skal aldri glemme veien vi har gått. Jeg skal aldri slutte å beundre andre som også må gå samme veien.
Vi har nok begge blitt sterkere av dette. Kommet hverandre nærmere. Derfor har jo ikke ferden vært bare fæl. Det er en tid av livet ingen av oss vil få tilbake, og en kan faktisk ikke gjøre annet enn å være takknemlig. Takknemlig for å se denne delen av helsevesenet. Takknemlig for å virkelig kjempe mot et mål - og nå det. Takknemlig for alle fine tanker, gratulasjoner og gode klemmer fra både dere medbloggere og folk i nærmere omkrets som er så glade på våre vegne. Denne magevoksende tiden hadde ikke blitt den samme uten...
Derfor er livet kanskje ingen dans på roser, men muligens en annen fin blomst :-)
Vel, jeg ville egentlig bare takke dere alle for alle lykkeønskninger, og nå i det siste gratulasjoner. Det betyr kjempemasse! Tusen takk <3
Jeg ville også fortelle både Tuppen&Lillemor og min drøm at premiene er trygt i hus. Jeg er ikke så rask av meg, skjønner dere nok, men nå vet dere det :-) Tusen takk for at dere har laget sånne fine GiveAwayer som det er utrolig morsomt å vinne på! :-)
Da hadde kanskje ganske stor del av innlegget noe å gjøre med overskriften allikevel?
Ha en flott fredag alle sammen, og god helg! :-)
Vi har nok begge blitt sterkere av dette. Kommet hverandre nærmere. Derfor har jo ikke ferden vært bare fæl. Det er en tid av livet ingen av oss vil få tilbake, og en kan faktisk ikke gjøre annet enn å være takknemlig. Takknemlig for å se denne delen av helsevesenet. Takknemlig for å virkelig kjempe mot et mål - og nå det. Takknemlig for alle fine tanker, gratulasjoner og gode klemmer fra både dere medbloggere og folk i nærmere omkrets som er så glade på våre vegne. Denne magevoksende tiden hadde ikke blitt den samme uten...
Derfor er livet kanskje ingen dans på roser, men muligens en annen fin blomst :-)
Vel, jeg ville egentlig bare takke dere alle for alle lykkeønskninger, og nå i det siste gratulasjoner. Det betyr kjempemasse! Tusen takk <3
Jeg ville også fortelle både Tuppen&Lillemor og min drøm at premiene er trygt i hus. Jeg er ikke så rask av meg, skjønner dere nok, men nå vet dere det :-) Tusen takk for at dere har laget sånne fine GiveAwayer som det er utrolig morsomt å vinne på! :-)
Da hadde kanskje ganske stor del av innlegget noe å gjøre med overskriften allikevel?
Ha en flott fredag alle sammen, og god helg! :-)
torsdag 29. september 2011
Prøver igjen - ikke bry dere om dette innlegget!
<a href="http://www.bloglovin.com/blog/2807155/jakten-pa-vart-hjertegull?claim=zrtcq6q2wk9">Follow my blog with Bloglovin</a>
onsdag 28. september 2011
MMMMMMMMMMelk!
Pica. Dilla på noe spesielt. Finnes det ord på ting man absolutt ikke takler?
Vel, melk er en av mine diller. Kjeks klarer jeg ikke. Heller ikke varm mat. Jeg som ALLTID har likt varme måltider mye bedre enn brødmat, salater og sånt som jeg har ansett som "kjedelig"... Nå takler jeg ikke varm mat mer enn akkurat passe, og jeg har heller ikke blitt mer glad i brødmat eller salater. Selv om rekesmørbrød har blitt en suksess, så er jeg redd dette er noe jeg fort kan gå lei. Resultat: Noget tamt kosthold. Liten matlyst hjelper heller ikke på noenting.
Men melk? Nydligste jeg har smakt på leeeeenge!
Mannen var jo så snill og kjøpte gravidvitaminer til meg, med for at jeg skal klare å få i meg de, så må jeg ha drikkeyoghurt eller lignende å svelge det med. Spesielt den ene pillen som følger med. Om jeg ikke har noe tyktflytende i munnen innen den kommer inn i munnen, så lander den på tunga mi, og smaker verre enn drit!
Nå har jeg igrunn ikke smakt drit, men det kan umulig være verre... Problemet da er at jeg ikke lenger klarer konsistensen på drikkeyoghurt, surmelk eller vanlig yoghurt. Vel, surmelk har jeg vel aldri heller likt... Resultat: Fruen får ikke i seg de vitaminene som så sårt sikkert trengs.
Melk er fremdeles det beste i verden!
Kvalmen er fremdeles opp og ned, men ingen spya enda. Heldigvis. Har registrert at jeg er mest kvalm når jeg er mest sliten. Konklusjon: Sofaen slites med GOOOD samvittighet. Melk letter også litt på kvalmen, synes jeg. Sikkert bare innbilning, men melk er jo sååååå godt!
Trur jeg kunne levd på melk resten av livet!
Må ha det, bare må ha det!
Vel, melk er en av mine diller. Kjeks klarer jeg ikke. Heller ikke varm mat. Jeg som ALLTID har likt varme måltider mye bedre enn brødmat, salater og sånt som jeg har ansett som "kjedelig"... Nå takler jeg ikke varm mat mer enn akkurat passe, og jeg har heller ikke blitt mer glad i brødmat eller salater. Selv om rekesmørbrød har blitt en suksess, så er jeg redd dette er noe jeg fort kan gå lei. Resultat: Noget tamt kosthold. Liten matlyst hjelper heller ikke på noenting.
Men melk? Nydligste jeg har smakt på leeeeenge!
Mannen var jo så snill og kjøpte gravidvitaminer til meg, med for at jeg skal klare å få i meg de, så må jeg ha drikkeyoghurt eller lignende å svelge det med. Spesielt den ene pillen som følger med. Om jeg ikke har noe tyktflytende i munnen innen den kommer inn i munnen, så lander den på tunga mi, og smaker verre enn drit!
Nå har jeg igrunn ikke smakt drit, men det kan umulig være verre... Problemet da er at jeg ikke lenger klarer konsistensen på drikkeyoghurt, surmelk eller vanlig yoghurt. Vel, surmelk har jeg vel aldri heller likt... Resultat: Fruen får ikke i seg de vitaminene som så sårt sikkert trengs.
Melk er fremdeles det beste i verden!
Kvalmen er fremdeles opp og ned, men ingen spya enda. Heldigvis. Har registrert at jeg er mest kvalm når jeg er mest sliten. Konklusjon: Sofaen slites med GOOOD samvittighet. Melk letter også litt på kvalmen, synes jeg. Sikkert bare innbilning, men melk er jo sååååå godt!
Trur jeg kunne levd på melk resten av livet!
Må ha det, bare må ha det!
Bloglovinproblemer....
Asså, for at jeg skal få en sånn trykketing på siden på bloggen, så må jeg "claime" bloggen her, ved å bruke en kode øverst i et blogginnlegg, som Bloglovin lager. Jeg har nå prøvd det, men det virker bare ikke... :-/ Vet ikke hva jeg ellers kan gjøre! Noen eksperter der ute?
(Hvis dette var en forklaring, Gert - men du, Gert? Det går an å legge bloggen til bloglovin uansett, om du skriver adressen inn i boksen som popper opp når du klikker på "Add Blog")
(Hvis dette var en forklaring, Gert - men du, Gert? Det går an å legge bloggen til bloglovin uansett, om du skriver adressen inn i boksen som popper opp når du klikker på "Add Blog")
tirsdag 27. september 2011
Tenk...
...så heldige vi er. Det er ikke engang et år siden jeg tok de første medisinene i dette sirkuset. Vi har bare hatt to innsettinger. Hvor takknemlig kan man bli, og hvordan kan man gjøre noe med all takknemligheten? Etter bare 4 og et halvt år med ønsker, og knuste drømmer, så er vi snart ved målet for første gang. Jeg hadde aldri trudd jeg skulle slippe unna med bare ett uttak. Jeg hadde egentlig ikke helt trua på at dette ville gjøre oss lykkelige. Det er for rart til at en kan tru det... Jeg hadde faktisk en følelse av at adopsjon ville bli vår utvei. Vel, det er jo fremdeles ingen garanti for at dette skal gå bra, men herregud, vi er så nærme som vi aldri har vært!
Men idag har vi sett lille gull på skjermen! Gullet er nå 13 mm lite, og hjertet banker som bare det.
Kan trygt si vi er to happycampere i heimen idag :-) Salige, men lykkelige...
Men idag har vi sett lille gull på skjermen! Gullet er nå 13 mm lite, og hjertet banker som bare det.
Kan trygt si vi er to happycampere i heimen idag :-) Salige, men lykkelige...
søndag 25. september 2011
Skjer'a?
Med Bloglovin, mener jeg? Skriver bloglovin.com inn i adresslinjen, men er da pokker ikke noe blogging jeg kommer inn på... Jeg har bloggene jeg følger både her og der jeg, for de oppdaterer med litt varierende hastighet, blåggspåtten og blågglåvvinen. Dermed får jeg gjerne lest innleggene fortere, om jeg bruker begge deler. Men nå ser det altså ut til at bloglovin ikke virker lenger, er det flere som opplever det samme?
Sånn forøvrig har jeg idag brukt mange timer foran tv'n for til slutt å se en innspurt uten norsk seier. Jada, er nok sykkel-VM jeg snakker om. Men Edvalden kom ganske langt frem da, flink han!
Idag har jeg ikke vært så kvalm heller, undres hva det skyldes? Altså, jeg klager absolutt ikke, jeg bare undrer. 2 dager igjen til ultralyd. Gurimalla, skal ikke påstå å si at tiden flyr akkurat. Skal bli uendelig godt å få det overstått, det må jeg bare si. Å få svar på hva som skjer eller ikke skjer, det er det tankene mine dreier seg om nesten hele tiden.Også navn da. barnenavn. Åh, som det kverner der oppe med de små grå. Hva passer med etternavnet vi skal bruke på barna, og hvilke etternavn skal vi bruke? Ja, for som jeg har sagt før, så beholdt både mannen min og jeg våre egne etternavn når vi giftet oss.
Ellers intet nytt under solen. Ønsker dere alle en strålende søndag! Klem
Sånn forøvrig har jeg idag brukt mange timer foran tv'n for til slutt å se en innspurt uten norsk seier. Jada, er nok sykkel-VM jeg snakker om. Men Edvalden kom ganske langt frem da, flink han!
Idag har jeg ikke vært så kvalm heller, undres hva det skyldes? Altså, jeg klager absolutt ikke, jeg bare undrer. 2 dager igjen til ultralyd. Gurimalla, skal ikke påstå å si at tiden flyr akkurat. Skal bli uendelig godt å få det overstått, det må jeg bare si. Å få svar på hva som skjer eller ikke skjer, det er det tankene mine dreier seg om nesten hele tiden.Også navn da. barnenavn. Åh, som det kverner der oppe med de små grå. Hva passer med etternavnet vi skal bruke på barna, og hvilke etternavn skal vi bruke? Ja, for som jeg har sagt før, så beholdt både mannen min og jeg våre egne etternavn når vi giftet oss.
Ellers intet nytt under solen. Ønsker dere alle en strålende søndag! Klem
lørdag 24. september 2011
Takk, Mari-Anne!
Denne flotte damen tipset meg om mat en ganske ny-gravid kan like. Reker.
Åh, som jeg gleder meg, mannen er ute å handler inn til det nå ;-) Blir riktignok reker i lake, men det får gå. De smaker ikke så bra som de andre, men man slipper pillinga. Det er deilig, jeg begynner alltid å klø mellom fingrene av det, og løper for å vaske henda mine hele tiden.
Mmmmm... REKER! Igjen, Mari-Anne, Takk for tipset ;-)
Åh, som jeg gleder meg, mannen er ute å handler inn til det nå ;-) Blir riktignok reker i lake, men det får gå. De smaker ikke så bra som de andre, men man slipper pillinga. Det er deilig, jeg begynner alltid å klø mellom fingrene av det, og løper for å vaske henda mine hele tiden.
Mmmmm... REKER! Igjen, Mari-Anne, Takk for tipset ;-)
fredag 23. september 2011
4 dager...
...igjen til Ultralyd. Gurimalla, vet ikke om jeg gruer meg eller gleder meg mest jeg asså. Blir godt å få det overstått, og få svar på hva som skjer eller ikke skjer der inne.
Idag er jeg hjemme fra praksisen. Jeg orket rett og slett ikke, kvalmen var så overveldende imorges. Men å spy? Neida... Heldigvis! Jeg er aldri nærmere døden enn når jeg spyr. Det er det verste jeg gjør! Men jeg kjenner formen blir verre og verre for hver dag nå... Det må jo bare være et godt tegn, vel? Plis, vær enig...!
Jeg håper jeg klarer å gjennomføre praksis. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke klarer det liksom? Joda, vente i to år. TO ÅR! Gidder jeg ikke asså! Jeg SKAL klare det! Er heldigvis bare første fraværsdagen min fra praksis idag, og har enda to dager å gå på, så muligheten er der for at jeg skal klare det. Litt skeptisk er jeg jo, om formen fortsetter å dale... Jaja, det for gå som det går.
Ellers er det ikke så mye som skjer her idag. Sofaen er min beste venn, som de fleste andre dager når jeg er hjemme.
Mannen foreslo pizza eller burger til mat ikveld. Det er jo enkel og god mat som passer godt når det er han som skal kokke. Men det finnes lite som frister meg mindre. Jeg klarer ikke tanken på hverken pizza eller burger... Alt med kjøttdeig i det hele tatt frister lite. Jeg vet rett og slett ikke hva som frister. Derfor: Tips mottas med takk!
Idag er jeg hjemme fra praksisen. Jeg orket rett og slett ikke, kvalmen var så overveldende imorges. Men å spy? Neida... Heldigvis! Jeg er aldri nærmere døden enn når jeg spyr. Det er det verste jeg gjør! Men jeg kjenner formen blir verre og verre for hver dag nå... Det må jo bare være et godt tegn, vel? Plis, vær enig...!
Jeg håper jeg klarer å gjennomføre praksis. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke klarer det liksom? Joda, vente i to år. TO ÅR! Gidder jeg ikke asså! Jeg SKAL klare det! Er heldigvis bare første fraværsdagen min fra praksis idag, og har enda to dager å gå på, så muligheten er der for at jeg skal klare det. Litt skeptisk er jeg jo, om formen fortsetter å dale... Jaja, det for gå som det går.
Ellers er det ikke så mye som skjer her idag. Sofaen er min beste venn, som de fleste andre dager når jeg er hjemme.
Mannen foreslo pizza eller burger til mat ikveld. Det er jo enkel og god mat som passer godt når det er han som skal kokke. Men det finnes lite som frister meg mindre. Jeg klarer ikke tanken på hverken pizza eller burger... Alt med kjøttdeig i det hele tatt frister lite. Jeg vet rett og slett ikke hva som frister. Derfor: Tips mottas med takk!
torsdag 22. september 2011
Første kontroll...
...og vimsehøna som jeg er GLEMTE jeg (!!!) å fortelle om blødningen jeg har hatt. Ja, sånn kan det altså gikk, men tenker som så at nå er det ikke mange dagene igjen til tirsdag og ultralyd, så da får vi uansett svaret da.
Heldigvis ble jeg også sykemeldt i to uker, men det blir nok for resten av praksis hvertfall, så fikk ny legetime om ca. to uker for å fornye den. DEILIG, da slipper jeg hvertfall det stresset i tillegg til alt annet som er å tenke på, for ikke å snakke om at jeg da har bedre mulighet til å sove ut innimellom!
For de som lurer litt på hva som skjer på første svangerskapskontroll, så skal jeg prøve å skrive litt om det her.
Det er jo nå tja, 2 og et halvt år kanskje, siden jeg var hos legen sist. Da med problemet "vi får ikke barn, og har prøvd i litt over to år". Det første hun spurte om var om vi hadde klart det på egenhånd, eller om det var IVF. IVF it is, og hun virket glad for at det hadde hjulpet oss så langt, og spurte hvor mange forsøk vi hadde brukt.
Så fyllte hun ut sånn helsekort for gravide, samt blodprøveskjema. Hun tok også blodtrykket før jeg ble sendt inn til lab.dama. 100/65 og helt perfekt gravid-blodtrykk, sa damen. Det er nå akkurat det jeg pleier å ligge på, og ifølge mine skolebøker er nå det litt lav, men det er ikke farlig, sånn som høyt blodtrykk er, så det er greit. I forhold til blodprøvene er det viktig å vite blodtype, i forhold til hva det lille bøllefrøet har. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor det er viktig så tidlig, da jeg antar de ikke får blodtypen til babyen før det er født uansett. I alle fall, så har jeg skjønt det sånn at det kan bli problemer i magen om mor og barn har forskjellig blodtype. Hmmm... Dette må jeg lese meg litt opp på, kjenner jeg, for nå følte jeg meg plutselig veldig usikker på alt rundt dette. Høres jo ikke litt logisk ut når jeg skriver det her. I allefall var det også noen andre blodprøver, bl.a. hemoglobin og litt forskjellig. Aner ikke alt jeg, men det ble da 3-4 glass eller noe.
Inne hos lab.dama fikk jeg også en dunge med brosjyrer om hvorskadelig røyking og drikking er under svangerskapet, men sånt vet jeg jo. Fikk også en liten brosjyre ang. ultralyd, og at det faktisk er et frivillig tilbud. I tillegg til dette fikk jeg en tjukk, liten bok fra Libero, hvor det står mye om svangerskap, fødsel og barseltiden. Eneste Liberoreklamen i den var faktisk bare på noen sider, som de hadde festet sammen, for at det skulle være frivillig å åpne for å lese. Smart, eller? Måtte jo selvfølgelig åpne, selv om jeg irriterer meg grønn over reklamematriell i alle fasonger.
Ja, det var vel egentlig det, trur jeg... Fikk time hos jordmor da. I Januar! Sjansen for at den timen går i glemmeboken er vel desverre ikke helt liten, når det er så lenge til. Skal nok noe til for å glemme den da ;-)
Ultralydtime får jeg vel vite nærmere etterhvert, tenker jeg, men det blir vel i slutten på november eller noe det da, for legen sa at jordmortimen som regel var omtrent 6 uker etter ultralyd.
Idag har jeg forresten vært så kvalm som bare det. Venter bare på at spya kommer nå... Usj... Vil ikke det, har ikke tid til det! Har jo vært kvalm tidligere også, men ikke sånn at jeg kjenner på spya som ligger og lurer... Må faktisk si jeg gruer meg, dette er jo bare begynnelsen! MEN, det er til en god sak, så skal alltids overleve, selv om det ikke bestandig kommer til å kjennes sånn...
Når jeg kom hjem var det rett på sofaen og sove. Var ikke så veldig trøtt idag, som jeg har vært, men det var nok like mye for å prøve å glemme kvalmen en stund, som for å hvile ut. Sov jo to timer lenger idag enn jeg gjør til vanlig, når jeg skal opp og i praksis, så synd på meg er det ikke!
Var en tur innom jobben også, med sykemeldingen, og sjefen lurte på hvordan det gikk. Jeg sa som sant var, at jeg sliter i praksis, men at jeg hittil ikke har hatt noe fravær.
Ja, sånn er dagen min. Nå er det bare å vente på at mannen kommer hjem med ønskekostmiddagen. Kokt Wiener med hjemmelaga pottismos. Vel, vi får se, om det fremdeles er ønskekost når lukta har spredd seg litt i huset før vi kan begynne å spise. For sulten, det er jeg ikke litt en gang! Bare ekkel og kvalm... Men eplejuice er godt. Har jeg aldri likt noe særlig før, forresten...
Positiv klem fra meg og lille Bøllefrøet. Ja, for bøllefrø er det, når det prøver å skremme mamsen fra alt vett og fornuft! Vel, bølla, sist klarte du ikke det ;-)
Heldigvis ble jeg også sykemeldt i to uker, men det blir nok for resten av praksis hvertfall, så fikk ny legetime om ca. to uker for å fornye den. DEILIG, da slipper jeg hvertfall det stresset i tillegg til alt annet som er å tenke på, for ikke å snakke om at jeg da har bedre mulighet til å sove ut innimellom!
For de som lurer litt på hva som skjer på første svangerskapskontroll, så skal jeg prøve å skrive litt om det her.
Det er jo nå tja, 2 og et halvt år kanskje, siden jeg var hos legen sist. Da med problemet "vi får ikke barn, og har prøvd i litt over to år". Det første hun spurte om var om vi hadde klart det på egenhånd, eller om det var IVF. IVF it is, og hun virket glad for at det hadde hjulpet oss så langt, og spurte hvor mange forsøk vi hadde brukt.
Så fyllte hun ut sånn helsekort for gravide, samt blodprøveskjema. Hun tok også blodtrykket før jeg ble sendt inn til lab.dama. 100/65 og helt perfekt gravid-blodtrykk, sa damen. Det er nå akkurat det jeg pleier å ligge på, og ifølge mine skolebøker er nå det litt lav, men det er ikke farlig, sånn som høyt blodtrykk er, så det er greit. I forhold til blodprøvene er det viktig å vite blodtype, i forhold til hva det lille bøllefrøet har. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor det er viktig så tidlig, da jeg antar de ikke får blodtypen til babyen før det er født uansett. I alle fall, så har jeg skjønt det sånn at det kan bli problemer i magen om mor og barn har forskjellig blodtype. Hmmm... Dette må jeg lese meg litt opp på, kjenner jeg, for nå følte jeg meg plutselig veldig usikker på alt rundt dette. Høres jo ikke litt logisk ut når jeg skriver det her. I allefall var det også noen andre blodprøver, bl.a. hemoglobin og litt forskjellig. Aner ikke alt jeg, men det ble da 3-4 glass eller noe.
Inne hos lab.dama fikk jeg også en dunge med brosjyrer om hvorskadelig røyking og drikking er under svangerskapet, men sånt vet jeg jo. Fikk også en liten brosjyre ang. ultralyd, og at det faktisk er et frivillig tilbud. I tillegg til dette fikk jeg en tjukk, liten bok fra Libero, hvor det står mye om svangerskap, fødsel og barseltiden. Eneste Liberoreklamen i den var faktisk bare på noen sider, som de hadde festet sammen, for at det skulle være frivillig å åpne for å lese. Smart, eller? Måtte jo selvfølgelig åpne, selv om jeg irriterer meg grønn over reklamematriell i alle fasonger.
Ja, det var vel egentlig det, trur jeg... Fikk time hos jordmor da. I Januar! Sjansen for at den timen går i glemmeboken er vel desverre ikke helt liten, når det er så lenge til. Skal nok noe til for å glemme den da ;-)
Ultralydtime får jeg vel vite nærmere etterhvert, tenker jeg, men det blir vel i slutten på november eller noe det da, for legen sa at jordmortimen som regel var omtrent 6 uker etter ultralyd.
Idag har jeg forresten vært så kvalm som bare det. Venter bare på at spya kommer nå... Usj... Vil ikke det, har ikke tid til det! Har jo vært kvalm tidligere også, men ikke sånn at jeg kjenner på spya som ligger og lurer... Må faktisk si jeg gruer meg, dette er jo bare begynnelsen! MEN, det er til en god sak, så skal alltids overleve, selv om det ikke bestandig kommer til å kjennes sånn...
Når jeg kom hjem var det rett på sofaen og sove. Var ikke så veldig trøtt idag, som jeg har vært, men det var nok like mye for å prøve å glemme kvalmen en stund, som for å hvile ut. Sov jo to timer lenger idag enn jeg gjør til vanlig, når jeg skal opp og i praksis, så synd på meg er det ikke!
Var en tur innom jobben også, med sykemeldingen, og sjefen lurte på hvordan det gikk. Jeg sa som sant var, at jeg sliter i praksis, men at jeg hittil ikke har hatt noe fravær.
Ja, sånn er dagen min. Nå er det bare å vente på at mannen kommer hjem med ønskekostmiddagen. Kokt Wiener med hjemmelaga pottismos. Vel, vi får se, om det fremdeles er ønskekost når lukta har spredd seg litt i huset før vi kan begynne å spise. For sulten, det er jeg ikke litt en gang! Bare ekkel og kvalm... Men eplejuice er godt. Har jeg aldri likt noe særlig før, forresten...
Positiv klem fra meg og lille Bøllefrøet. Ja, for bøllefrø er det, når det prøver å skremme mamsen fra alt vett og fornuft! Vel, bølla, sist klarte du ikke det ;-)
onsdag 21. september 2011
Blod borte
Jeg har ikke blødd mer. Det var bare når jeg var på do igår at det kom. Det vil si, inatt og idag har det kommet bittesmå brune prikker med crinonen som har kommet ut, så jeg antar at det bare har vært litt såre slimhinner eller lignende. Jeg har jo heller ikke hatt noen smerter.
Vel, jeg skulle gjerne kontakte legen uansett, men har jo time imorgen, så jeg har faktisk valgt å vente. Så får jeg heller se hva som skjer etter det.
Jeg er fremdeles ganske rolig ang. dette, uventet lite redd, kjenner et snev av likegyldighet faktisk. Hvorfor er jeg det? Det er jo dette jeg ønsker mer enn alt annet i verden?! Om jeg ikke er redd for selve blødningen, så er jeg desto mer redd for hvorfor jeg føler slik jeg gjør.
Kanskje jeg bare har klart å roe meg med at skjer det, så skjer det, hvis ikke, så har vi fler sjanser. Ja, for den tanken har jeg tenkt mange ganger daglig siden vi startet denne karusellen av følelser og beskjeder.
Jeg vet ikke, egentlig, men akkurat nå føler jeg at jeg egentlig skal være glad for at jeg ikke har blødd mer i løpet av natten eller dagen idag. Da er det fremdeles håp, kjenner jeg.
Jeg håper at legen vil sykemelde meg fra jobb imorgen, slik at jeg kan konsentrere meg om praksis og alt som det innebærer. Derimot håper jeg hun er enig i at jeg kan fortsette praksis. Heldigvis er jeg på en plass uten masse tungt arbeid eller stress, så den biten er hvertfall grei. Skal jeg i det hele tatt tørre å nevne praksis til legen?
Mye greier å tenke på oppi dette her altså. Jeg er så trøtt, og vil helst bare sove hele tiden. Trur jeg skal sove litt nå, til mannen kommer hjem fra jobb. Åh, det hørtes ut som en herlig plan!
Klem til alle som skriver støttende ord. Det betyr veldig masse, og jeg setter utrolig stor pris på det!
Vel, jeg skulle gjerne kontakte legen uansett, men har jo time imorgen, så jeg har faktisk valgt å vente. Så får jeg heller se hva som skjer etter det.
Jeg er fremdeles ganske rolig ang. dette, uventet lite redd, kjenner et snev av likegyldighet faktisk. Hvorfor er jeg det? Det er jo dette jeg ønsker mer enn alt annet i verden?! Om jeg ikke er redd for selve blødningen, så er jeg desto mer redd for hvorfor jeg føler slik jeg gjør.
Kanskje jeg bare har klart å roe meg med at skjer det, så skjer det, hvis ikke, så har vi fler sjanser. Ja, for den tanken har jeg tenkt mange ganger daglig siden vi startet denne karusellen av følelser og beskjeder.
Jeg vet ikke, egentlig, men akkurat nå føler jeg at jeg egentlig skal være glad for at jeg ikke har blødd mer i løpet av natten eller dagen idag. Da er det fremdeles håp, kjenner jeg.
Jeg håper at legen vil sykemelde meg fra jobb imorgen, slik at jeg kan konsentrere meg om praksis og alt som det innebærer. Derimot håper jeg hun er enig i at jeg kan fortsette praksis. Heldigvis er jeg på en plass uten masse tungt arbeid eller stress, så den biten er hvertfall grei. Skal jeg i det hele tatt tørre å nevne praksis til legen?
Mye greier å tenke på oppi dette her altså. Jeg er så trøtt, og vil helst bare sove hele tiden. Trur jeg skal sove litt nå, til mannen kommer hjem fra jobb. Åh, det hørtes ut som en herlig plan!
Klem til alle som skriver støttende ord. Det betyr veldig masse, og jeg setter utrolig stor pris på det!
tirsdag 20. september 2011
Nei og nei og nei...
Jeg blør.
Igjen.
Masse friskt denne gangen.
Kom når jeg satt på do isted, men det har ikke kommet mer etterpå. Jeg vet EnBlirTo hadde noe lignende tidlig i sitt svangerskap, så håper dette ikke betyr noe. Vet ikke helt om jeg gidder gå til legen med det, må se det an litt.
Vil det komme mer blod? Vil jeg få smerter? Jeg kjenner ingenting annet enn jeg har kjent. LEgene får ikke gjort noe med det uansett, om dette viser seg å være noe som ikke skal vare. Satte kvelds Crinonen isted, bare for å se om det ble med noe blod på den, men det fulgte bare med en liten klump med størknet blod da.
Jeg håper dette ikke betyr noe galt, samtidig har jeg jo ikke hatt store følelsene for dette svangerskapet, av en eller annen grunn.
Jeg er forundelig lite engstelig og redd nå.
Oppdatering kommer, når jeg vet mer.
Igjen.
Masse friskt denne gangen.
Kom når jeg satt på do isted, men det har ikke kommet mer etterpå. Jeg vet EnBlirTo hadde noe lignende tidlig i sitt svangerskap, så håper dette ikke betyr noe. Vet ikke helt om jeg gidder gå til legen med det, må se det an litt.
Vil det komme mer blod? Vil jeg få smerter? Jeg kjenner ingenting annet enn jeg har kjent. LEgene får ikke gjort noe med det uansett, om dette viser seg å være noe som ikke skal vare. Satte kvelds Crinonen isted, bare for å se om det ble med noe blod på den, men det fulgte bare med en liten klump med størknet blod da.
Jeg håper dette ikke betyr noe galt, samtidig har jeg jo ikke hatt store følelsene for dette svangerskapet, av en eller annen grunn.
Jeg er forundelig lite engstelig og redd nå.
Oppdatering kommer, når jeg vet mer.
One Week
Damer. Nakne damer. Ekke noe jeg snakker om til vanlig, da det ikke er litt innenfor mitt interesseområde.
Når damene derimot er menn, så blir det noe annet. Vel, de har også klær på. Et fantastisk Canadisk band, hvorav alle sammen faktisk har gått på College med min Canadiske fetter. Eller, de gikk på samme college samtidig, men studerte forskjellige ting. Allikevel grunn nok til at jeg er dritstolt! Ekke så mye som skal til bestandig.
Disse gutta er altfor lite kjent i Norge, og det er ikke alltid like lett å få tak i albumene deres her. Takk internettgudene for Spotify og YouTube!
De har sinnsyk til bra humor i sangene sine, men ikke pokker om jeg får med meg alle ordene de synger bestandig. Tulle-engelsk er også en fin ting.
Idag er det en uke til Ultralyd. Tilfeldigvis har også de en sang som heter One Week, selv om den selvfølgelig handler om noe annet.
En favorittsang er If I Had A Million Dollars. Teksten er bare genial, og beskriver godt humoren. Her er det også mulig å skjønne alle ordene, uten at det blir tulle-engelsk. Ja, for Ottoman er faktisk et ord. Ottoman er en svær puff, som også kan brukes til salongbord, f.eks. Skjønner? De har ingen musikkvideo til den sangen, men her er den hvertfall:
En annen ting med denne sangen er at hver gang de spiller den live, så forandrer de litt på teksten. Jeg har selv vært på konsert med gutta, og midt i sangen var det noen i publikum som gikk på toalettet, men da måtte de jo selvfølgelig stoppe sangen, slik at han kunne få med seg resten når han kom ut igjen derfra.
Men det var jo ikke denne sangen jeg skulle vise frem her, sånn egentlig. Jeg feirer jo en uke til ultralyd, og da er det selvfølgelig One Week som ør trekkes frem. Her kommer den, enjoy: (ikke den beste kvaliteten, men ta det for hva det er)
Synes du forresten at det er noe, hva som helst kjent med stemmene? Kan virkelig stemme, for det er de som har introen til Big Bang Theory også ;-)
Når damene derimot er menn, så blir det noe annet. Vel, de har også klær på. Et fantastisk Canadisk band, hvorav alle sammen faktisk har gått på College med min Canadiske fetter. Eller, de gikk på samme college samtidig, men studerte forskjellige ting. Allikevel grunn nok til at jeg er dritstolt! Ekke så mye som skal til bestandig.
Disse gutta er altfor lite kjent i Norge, og det er ikke alltid like lett å få tak i albumene deres her. Takk internettgudene for Spotify og YouTube!
De har sinnsyk til bra humor i sangene sine, men ikke pokker om jeg får med meg alle ordene de synger bestandig. Tulle-engelsk er også en fin ting.
Idag er det en uke til Ultralyd. Tilfeldigvis har også de en sang som heter One Week, selv om den selvfølgelig handler om noe annet.
En favorittsang er If I Had A Million Dollars. Teksten er bare genial, og beskriver godt humoren. Her er det også mulig å skjønne alle ordene, uten at det blir tulle-engelsk. Ja, for Ottoman er faktisk et ord. Ottoman er en svær puff, som også kan brukes til salongbord, f.eks. Skjønner? De har ingen musikkvideo til den sangen, men her er den hvertfall:
En annen ting med denne sangen er at hver gang de spiller den live, så forandrer de litt på teksten. Jeg har selv vært på konsert med gutta, og midt i sangen var det noen i publikum som gikk på toalettet, men da måtte de jo selvfølgelig stoppe sangen, slik at han kunne få med seg resten når han kom ut igjen derfra.
Men det var jo ikke denne sangen jeg skulle vise frem her, sånn egentlig. Jeg feirer jo en uke til ultralyd, og da er det selvfølgelig One Week som ør trekkes frem. Her kommer den, enjoy: (ikke den beste kvaliteten, men ta det for hva det er)
Synes du forresten at det er noe, hva som helst kjent med stemmene? Kan virkelig stemme, for det er de som har introen til Big Bang Theory også ;-)
søndag 18. september 2011
Flere symptomer?
Vel, symptomene overbeviser meg ikke. Spør meg ikke hvorfor, men jeg har ikke lenger tro på at det er noe der inne.
Men idag merker jeg ting jeg ikke har merket så mye av før. Det stikker i magen hele tiden. Jeg håper det er lovmoren som strekker og tøyer seg, men den lille djevelen på skulderen min sier det er kroppen min som har begynt å støte fra seg lille bøllefrø. En annen ting jeg merker idag er halsbrann. Ikke veldig ubehagelig -enda-, men det kommer vel gjerne det også. Hvis ikke den lille røde på min skulder har rett da.
Dere har så rett. Det hjelper ikke å bekymre seg for hva som skjer. Utfallet blir sånn det blir uansett hva hodet mitt vil få meg til å tro.
Gal? Jeg? Hvertfall på god vei etterhvert...
Men idag merker jeg ting jeg ikke har merket så mye av før. Det stikker i magen hele tiden. Jeg håper det er lovmoren som strekker og tøyer seg, men den lille djevelen på skulderen min sier det er kroppen min som har begynt å støte fra seg lille bøllefrø. En annen ting jeg merker idag er halsbrann. Ikke veldig ubehagelig -enda-, men det kommer vel gjerne det også. Hvis ikke den lille røde på min skulder har rett da.
Dere har så rett. Det hjelper ikke å bekymre seg for hva som skjer. Utfallet blir sånn det blir uansett hva hodet mitt vil få meg til å tro.
Gal? Jeg? Hvertfall på god vei etterhvert...
lørdag 17. september 2011
Jeg lever!
Det er helt sant, jeg lever! Virker kanskje ikke sånn, hverken for dere snillinger som følger bloggen, eller for mannen som kommer hjem til ei Frue det ikke går an å få kontakt med, fordi hun fysisk ligger på sofaen, men mentalt er i drømmeland.
Jeg har lest deres blogger, men å finne energi til å skrive et innlegg selv, det er jammenmeg vanskelig.
Det er også fremdeles liv i magen min, håper vi. Symptomene er som de har vært, og jeg har ikke blødd. Hva mer kan en tro da? Vel, jeg har (ganske ofte) mine tunge øyeblikk hvor jeg tenker at det garantert er dødt der inne, at det har sluttet å vokse, og at eneste grunnen til at jeg ikke blør er fordi kroppen min ikke har støtt det fra seg enda. Sånt skjer, det vet jeg, for det har jeg lest om. Jeg er fryktelig redd for at disse tankene stemmer. Tenk om? Hva vil da skje? Hvordan skal vi da si det til alle som har blitt så glade på våre vegne? Foreldre, søsken, utvalgte venner? Skumle tanker. Vil ikke det er dette som er fakta, samtidig tør jeg ikke tru noe annet. Vil ikke bli skuffa på ultralyd om halvannen uke.
Ellers går det fint, håper dere har det bra alle sammen!
Klem
Jeg har lest deres blogger, men å finne energi til å skrive et innlegg selv, det er jammenmeg vanskelig.
Det er også fremdeles liv i magen min, håper vi. Symptomene er som de har vært, og jeg har ikke blødd. Hva mer kan en tro da? Vel, jeg har (ganske ofte) mine tunge øyeblikk hvor jeg tenker at det garantert er dødt der inne, at det har sluttet å vokse, og at eneste grunnen til at jeg ikke blør er fordi kroppen min ikke har støtt det fra seg enda. Sånt skjer, det vet jeg, for det har jeg lest om. Jeg er fryktelig redd for at disse tankene stemmer. Tenk om? Hva vil da skje? Hvordan skal vi da si det til alle som har blitt så glade på våre vegne? Foreldre, søsken, utvalgte venner? Skumle tanker. Vil ikke det er dette som er fakta, samtidig tør jeg ikke tru noe annet. Vil ikke bli skuffa på ultralyd om halvannen uke.
Ellers går det fint, håper dere har det bra alle sammen!
Klem
tirsdag 13. september 2011
'Till the end...
Jeg vet jeg har publisert denne (lenger nede i innlegget) sangen før, men den er virkelig verdt en gjentakelse. Kom plutselig på hvor fin sangen er, da jeg idag kom inn til en pasient som så på God Morgen, Norge, og disse gutta var gjester og sang sangen. Åh, ble nesten rørt jeg, men hadde jo en jobb å gjøre hos denne pasienten, så måtte bare ta meg sammen.Var ikke lett, for tankene gikk fort til lille bøllefrøet i magen min. Åh, idag er det to uker til ultralyd. Kan tro jeg er spent! Sagt det før kanskje??? Hehe ;-)
Idag har jeg ikke vært kvalm, og jeg har heller ikke sovet på sofaen. jeg har innlosjert meg i sofaen, men ikke sovet. Hva skjer liksom? Begynner jo da selvfølgelig å tro at jeg ikke lenger er gravid, men en hoven "undermage" og ingen blødning sier jo noe annet. Med undermage, så mener jeg at jeg rett og slett har en forhøyning under der hvor trusestrikken går. Det har jeg ikke hatt før! Visste ikke at det kunne synes så tidlig, men hva annet kan det være, liksom? Synes og synes, fru blom. Det synes jo bare om jeg står naken eller i underbuksa da, så skal nok klare å skjule det en stund til.
Vel, her kommer nydeligste sangen. Ha en flott kveld, alle sammen!
Idag har jeg ikke vært kvalm, og jeg har heller ikke sovet på sofaen. jeg har innlosjert meg i sofaen, men ikke sovet. Hva skjer liksom? Begynner jo da selvfølgelig å tro at jeg ikke lenger er gravid, men en hoven "undermage" og ingen blødning sier jo noe annet. Med undermage, så mener jeg at jeg rett og slett har en forhøyning under der hvor trusestrikken går. Det har jeg ikke hatt før! Visste ikke at det kunne synes så tidlig, men hva annet kan det være, liksom? Synes og synes, fru blom. Det synes jo bare om jeg står naken eller i underbuksa da, så skal nok klare å skjule det en stund til.
Vel, her kommer nydeligste sangen. Ha en flott kveld, alle sammen!
mandag 12. september 2011
Rettigheter som student?
Det er ikke så mye nytt å melde herfra idag. Symptomene er de samme, hverken mer eller mindre.
Jeg kan ikke annet enn å glede meg til ultralyden. Er så spent på å se om lillegull har det bra, om det er hjerteslag. Ikke minst er jeg spent på å se om det er mer enn en der inne. Jeg tviler nok egentlig på det, men sjansen vil jo alltid være tilstede!
Jeg har surfet litt rundt på nettet angående hvilke rettigheter jeg har som student med tremin midt i en praksisperiode, men her finner jeg ikke en ting. Om noen av dere vet om noen glupe sider, så blir jeg glad hvis dere vil fortelle hva siden heter :-)
Det hadde igrunn vært litt kjekt å slippe å ta permisjon fra skolen i to hele år, men istedet få det litt tilrettelagt, slik at jeg kan fullføre sammen med de herlige medstudentene mine som jeg har blitt så glade i.
Vel, går det ikke, så går det ikke. Det er absolutt ikke verdens undergang.
Som jeg gleder meg til å hilse på lillegull! Håper det ikke blir før mai...
Jeg kan ikke annet enn å glede meg til ultralyden. Er så spent på å se om lillegull har det bra, om det er hjerteslag. Ikke minst er jeg spent på å se om det er mer enn en der inne. Jeg tviler nok egentlig på det, men sjansen vil jo alltid være tilstede!
Jeg har surfet litt rundt på nettet angående hvilke rettigheter jeg har som student med tremin midt i en praksisperiode, men her finner jeg ikke en ting. Om noen av dere vet om noen glupe sider, så blir jeg glad hvis dere vil fortelle hva siden heter :-)
Det hadde igrunn vært litt kjekt å slippe å ta permisjon fra skolen i to hele år, men istedet få det litt tilrettelagt, slik at jeg kan fullføre sammen med de herlige medstudentene mine som jeg har blitt så glade i.
Vel, går det ikke, så går det ikke. Det er absolutt ikke verdens undergang.
Som jeg gleder meg til å hilse på lillegull! Håper det ikke blir før mai...
søndag 11. september 2011
Tvillinger?
Tanken har nå virkelig slått meg. Tvillinger. Skyhøyt hcg-resultat, ganske tidlige symptomer.
Jeg har jo ikke tatt eggløsningssprøyte denne gangen, og såvidt jeg vet, så er det eneste medikamentet som kan gi falskt positivt svar. Blogg-Jordmoren la ut en link til meg, fra Ønskebarn sitt forum, og der fant jeg også andre linker til både norske og engelskspråklige hcg-kalkulatorer.
Det var ikke mange steder jeg kunne tolke det slik at en på dag 14 etter innsett, så er det få, faktisk ingen som jeg så, som hadde et sånt resultat, om de kun bar på ett barn. Med to barn, derimot......
En annen ting, er at med tvillingsvangerskap med jente-jente og jente-gutt, så vil hcgnivåene være dobbelt så høye som ved gutt-gutt svangerskap. Ganske spesielt, siden jeg med en gang jeg så "kjøttkaka" på skjermen tenkte jente. Jeg vet jo også at det uansett ikke er jente-gutt, for det går faktisk ikke an når det bare er ett befruktet egg.
En annen ting jeg leste er at høyt hcg nivå også kan skyldes noe som kalles for Mola. Mola er en forandring av foster, som holdes i livmor selv om det er dødt. Enkleste forklaringen jeg fant. Håper virkelig ikke dette er tilfelle, så det skal bli godt med ultralyd snart, for å finne ut av hva det faktisk er som foregår der inne.
Jepp, dette er virkelig noe jeg tenker og kverner mye om for tiden. Hvorfor vet jeg jo egentlig ikke, så lenge svangerskapet går bra, og det som er i magen er friskt, så bryr jeg meg katta om både kjønn og antall. Allikevel er det jo facsinerende å lese all denne forskningen forskjellige folk har gjennomført. Lurer på hvem som vil ha rett når det gjelder MITT svangerskap? Ja, for de presiserer at ingen resultater er fasitsvar, og at alle svangerskap er like forskjellige som alle mennesker.
Nå må jeg tisse, så da passer det å runde av her. Snakkes :-)
Jeg har jo ikke tatt eggløsningssprøyte denne gangen, og såvidt jeg vet, så er det eneste medikamentet som kan gi falskt positivt svar. Blogg-Jordmoren la ut en link til meg, fra Ønskebarn sitt forum, og der fant jeg også andre linker til både norske og engelskspråklige hcg-kalkulatorer.
Det var ikke mange steder jeg kunne tolke det slik at en på dag 14 etter innsett, så er det få, faktisk ingen som jeg så, som hadde et sånt resultat, om de kun bar på ett barn. Med to barn, derimot......
En annen ting, er at med tvillingsvangerskap med jente-jente og jente-gutt, så vil hcgnivåene være dobbelt så høye som ved gutt-gutt svangerskap. Ganske spesielt, siden jeg med en gang jeg så "kjøttkaka" på skjermen tenkte jente. Jeg vet jo også at det uansett ikke er jente-gutt, for det går faktisk ikke an når det bare er ett befruktet egg.
En annen ting jeg leste er at høyt hcg nivå også kan skyldes noe som kalles for Mola. Mola er en forandring av foster, som holdes i livmor selv om det er dødt. Enkleste forklaringen jeg fant. Håper virkelig ikke dette er tilfelle, så det skal bli godt med ultralyd snart, for å finne ut av hva det faktisk er som foregår der inne.
Jepp, dette er virkelig noe jeg tenker og kverner mye om for tiden. Hvorfor vet jeg jo egentlig ikke, så lenge svangerskapet går bra, og det som er i magen er friskt, så bryr jeg meg katta om både kjønn og antall. Allikevel er det jo facsinerende å lese all denne forskningen forskjellige folk har gjennomført. Lurer på hvem som vil ha rett når det gjelder MITT svangerskap? Ja, for de presiserer at ingen resultater er fasitsvar, og at alle svangerskap er like forskjellige som alle mennesker.
Nå må jeg tisse, så da passer det å runde av her. Snakkes :-)
lørdag 10. september 2011
HcG-tabell?
Første delen av dette innlegget dedikeres til Jordmoren.
HcG-tabell har jeg aldri hørt om, er det noe jeg kan finne på nettet? Jeg skulle ikke ta noen ny blodprøve, men en UL om litt over to uker for å sjekke hjerteaktivitet. De var nok ganske sikker i sin sak, virket det som. Hormonbombe ja, det er vel mellomnavnet mitt. Får jo sikkert også ganske god hjelp av Progynova og Crinone der.
-------------------------------------
Nå er det endelig helg. Den skal brukes til litt skoleoppgaver, men først og fremst litt niesebesøk. Det er så lenge siden jeg har sett henne nå, nesten to uker. Lurer forresten litt på hvordan jeg skal klare å holde munn om det som skjer i min egen kropp når både svigermor og svigerinnen min er der ;-) Jeg har nemlig LOVET (oops) mannen å ikke si noe, siden han også vil være med når vi sier det.
Idag morges kjentes det akkurat ut som om mensen er på vei. Hjelp, tenkte jeg da. Sånt vil vi IKKE ha på lenge! Et kjapt klikk inne på Jordmor Siri sin nettside, og rett inn på ukeskalenderen, på uke 5, ettersom det er her jeg trur jeg er. Først ble jeg veldig lettet, men det var over et annet "problem". Der står det nemlig:
"Mange kjenner også tretthet nå, så hvil så ofte du kan, det er en investering." PUH, ingen dårlig samvittighet når det gjelder latskapen min, altså!
Men så, tilbake til det at det kjennes ut akkurat som om mensen kom... På uke 5 sto det ingenting, så jeg våget meg til å bla til uke 6, selv om jeg logisk sett ikke er så langt på vei. Her sto det:
"En del har også en følelse av at de snart får mensen, selv om dette ikke skjer, men dette har sammenheng med at livmoren vokser og det ikke egentlig er helt plass til det."
Jøjemeg, det letta meg minst ti kilo, men skremte meg litt også... 6 uker? Kan ikke stemme! På mandag er det nemlig 5 uker siden jeg fikk mensen.
HcG-tabell har jeg aldri hørt om, er det noe jeg kan finne på nettet? Jeg skulle ikke ta noen ny blodprøve, men en UL om litt over to uker for å sjekke hjerteaktivitet. De var nok ganske sikker i sin sak, virket det som. Hormonbombe ja, det er vel mellomnavnet mitt. Får jo sikkert også ganske god hjelp av Progynova og Crinone der.
-------------------------------------
Nå er det endelig helg. Den skal brukes til litt skoleoppgaver, men først og fremst litt niesebesøk. Det er så lenge siden jeg har sett henne nå, nesten to uker. Lurer forresten litt på hvordan jeg skal klare å holde munn om det som skjer i min egen kropp når både svigermor og svigerinnen min er der ;-) Jeg har nemlig LOVET (oops) mannen å ikke si noe, siden han også vil være med når vi sier det.
Idag morges kjentes det akkurat ut som om mensen er på vei. Hjelp, tenkte jeg da. Sånt vil vi IKKE ha på lenge! Et kjapt klikk inne på Jordmor Siri sin nettside, og rett inn på ukeskalenderen, på uke 5, ettersom det er her jeg trur jeg er. Først ble jeg veldig lettet, men det var over et annet "problem". Der står det nemlig:
"Mange kjenner også tretthet nå, så hvil så ofte du kan, det er en investering." PUH, ingen dårlig samvittighet når det gjelder latskapen min, altså!
Men så, tilbake til det at det kjennes ut akkurat som om mensen kom... På uke 5 sto det ingenting, så jeg våget meg til å bla til uke 6, selv om jeg logisk sett ikke er så langt på vei. Her sto det:
"En del har også en følelse av at de snart får mensen, selv om dette ikke skjer, men dette har sammenheng med at livmoren vokser og det ikke egentlig er helt plass til det."
Jøjemeg, det letta meg minst ti kilo, men skremte meg litt også... 6 uker? Kan ikke stemme! På mandag er det nemlig 5 uker siden jeg fikk mensen.
fredag 9. september 2011
Sove sove sove...
...er alt jeg faktisk orker etter jobb. Huset ser virkelig bomba ut, hybelkaniner er blitt til hybeldinosaurer, kjøkkenbenken er borte, det samme er baderomsgulvet. Men gjett hva? Jeg gidder virkelig ikke å gjøre noe med det. Orken er helt og totalt borte. Det er ikke noe koselig å ha det sånn rundt seg, men hvorfor skal jeg bry meg? Jeg ligger jo bare her med øynene igjen allikevel.
Bare så det er sagt: Det er SLIK huset ser ut når mannen steller hjemme! Han kunne like gjerne latt være, ser ikke annerledes ut enn om ingenting hadde blitt gjort :-P haha... Vel... Han lar vel være han også... Han bare jobber og jobber om dagen... Søndag for to uker siden er siste dagen han har hatt fri, og det er ENESTE fridagen han har hatt på 4-5 uker, jeg har kommet ut av tellingen. Han er fremdeles på jobb nå også, og skal også jobbe imorgen. Nordsjøturnus, sa du? Neida, han driver bare med brannvern. På fastlandet. Lei? JA! Er jeg den som skal klage? Nei, men jeg gjør det allikevel.
Dette betyr nemlig at jeg må stå nærmest i halvsøvne å lage mat, fordi HAN ikke gidder... Haff..!
Guleroten er at sjefen til mannen jobber med en belønning til de som har stilt opp og jobbet på som bare rakkern de siste ukene. Grunnen til at det har blitt slik er deadline på et stort prosjekt i Bergen By, og leveranser som ikke har dukket opp til rette tider osv, osv.... Dere skjønner gjerne tegninga, om dere også har menn i byggebransjen. Noen ganger blir det bare slik, og det er heldigvis bare for en periode. Skjønner ikke at han gidder allikevel jeg da, men... Kanskje han er lei den sure, hormonelle kjærringa si? Isåfall,, så skjønner jeg hva han måtte mene. Trur ikke jeg er noe morsom å leve med om dagen. Bare sover og kjefter om hverandre. Og griner litt da, mellom alle latterkrampene. Stabilt? Niks, men det har jeg heller ikke påstått.
Hovedproblemet idag (neida, har enda ikke kommet dit), er at TV'n ikke funker. Splitter nytt tv, akkurat like nytt surroundanlegg, og ny tuner. Lyden er i høyttalerne, men bildet kommer ikke på skjermen. FREMDELES! Er det rart jeg kjefter eller? Det skjer jo aldri noe, aldri blir noe reparert, og jeg kan da ikke noenting om dette... Tenkern at jeg skal dra med hele ruklet til butikken og ordne opp eller? Hallo?
Nei, nå gidder jeg ikke klage mer engang.
Snakkes når jeg er i bedre humør da, folks!
Bare så det er sagt: Det er SLIK huset ser ut når mannen steller hjemme! Han kunne like gjerne latt være, ser ikke annerledes ut enn om ingenting hadde blitt gjort :-P haha... Vel... Han lar vel være han også... Han bare jobber og jobber om dagen... Søndag for to uker siden er siste dagen han har hatt fri, og det er ENESTE fridagen han har hatt på 4-5 uker, jeg har kommet ut av tellingen. Han er fremdeles på jobb nå også, og skal også jobbe imorgen. Nordsjøturnus, sa du? Neida, han driver bare med brannvern. På fastlandet. Lei? JA! Er jeg den som skal klage? Nei, men jeg gjør det allikevel.
Dette betyr nemlig at jeg må stå nærmest i halvsøvne å lage mat, fordi HAN ikke gidder... Haff..!
Guleroten er at sjefen til mannen jobber med en belønning til de som har stilt opp og jobbet på som bare rakkern de siste ukene. Grunnen til at det har blitt slik er deadline på et stort prosjekt i Bergen By, og leveranser som ikke har dukket opp til rette tider osv, osv.... Dere skjønner gjerne tegninga, om dere også har menn i byggebransjen. Noen ganger blir det bare slik, og det er heldigvis bare for en periode. Skjønner ikke at han gidder allikevel jeg da, men... Kanskje han er lei den sure, hormonelle kjærringa si? Isåfall,, så skjønner jeg hva han måtte mene. Trur ikke jeg er noe morsom å leve med om dagen. Bare sover og kjefter om hverandre. Og griner litt da, mellom alle latterkrampene. Stabilt? Niks, men det har jeg heller ikke påstått.
Hovedproblemet idag (neida, har enda ikke kommet dit), er at TV'n ikke funker. Splitter nytt tv, akkurat like nytt surroundanlegg, og ny tuner. Lyden er i høyttalerne, men bildet kommer ikke på skjermen. FREMDELES! Er det rart jeg kjefter eller? Det skjer jo aldri noe, aldri blir noe reparert, og jeg kan da ikke noenting om dette... Tenkern at jeg skal dra med hele ruklet til butikken og ordne opp eller? Hallo?
Nei, nå gidder jeg ikke klage mer engang.
Snakkes når jeg er i bedre humør da, folks!
torsdag 8. september 2011
Svangerskapskalenderen
JA, graviditeten går meg helt til hodet. Derfor har jeg nå bestilt meg Svangerskapskalenderen, gjennom BokKilden.
Klikker du her, kommer du rett til siden hvor også du kan bestille. Jeg vet det er flere der ute som også er gravide, så go nuts! :-)
Formen er ellers bedriten. Dvs, når jeg er på praksisjobben, så går det helt fint, men så fort jeg ser sofaen når jeg kommer hjem, så tiltrekkes jeg lett mot den. Sofaen er så god, og jeg sovner lett. DA kjenner jeg godt hvor sliten jeg faktisk er.
Litt løgn farer jeg med, når jeg sier det går helt fint når jeg er i praksis. Når vi spiste lunsj idag måtte jeg virkelig tvinge ned matpakken, kvalmen var hakket før retur, men det holdt seg nede. Skiver med skinke, som jeg ellers er veldig glad i var ikke så godt plutselig :-/
Kvalmen gikk heldigvis over igjen etterhvert.
Til alle dere som har gratulert meg på deres egne blogger, tusen takk asså! :-) Dere er gull!
Dette var dagens oppdatering. Håper dere har en fin kveld.
Klem
Klikker du her, kommer du rett til siden hvor også du kan bestille. Jeg vet det er flere der ute som også er gravide, så go nuts! :-)
Formen er ellers bedriten. Dvs, når jeg er på praksisjobben, så går det helt fint, men så fort jeg ser sofaen når jeg kommer hjem, så tiltrekkes jeg lett mot den. Sofaen er så god, og jeg sovner lett. DA kjenner jeg godt hvor sliten jeg faktisk er.
Litt løgn farer jeg med, når jeg sier det går helt fint når jeg er i praksis. Når vi spiste lunsj idag måtte jeg virkelig tvinge ned matpakken, kvalmen var hakket før retur, men det holdt seg nede. Skiver med skinke, som jeg ellers er veldig glad i var ikke så godt plutselig :-/
Kvalmen gikk heldigvis over igjen etterhvert.
Til alle dere som har gratulert meg på deres egne blogger, tusen takk asså! :-) Dere er gull!
Dette var dagens oppdatering. Håper dere har en fin kveld.
Klem
onsdag 7. september 2011
1224
Hyggelige sykepleieren på KK kunne fortelle meg at for en HCG prøve skulle være positiv, så må verdien være over 100. Verdien var på 1224, så hun kunne lett forstå at jeg har testet positivt i ei uke allerede. Planen nå er at jeg skal på UL om en 3 ukers tid, for å se at alt er i orden.
Dette var jammen gøy, nå skal jeg feire med ei plomme! Kanskje tre.
Mannen jubla i telefonen, og han har fortalt det til sjefen, så jeg hørte sjefen hans juble i bakgrunnen også ;-)
FY FLATE, kilte det ikke i magen fra før, så gjorde det søren meg det nå!
Spørsmålet er nå: Hvordan i huleste skal jeg klare å vente i 3 uker på en UL? Dette er virkelig et spill basert på venting, så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet. Vel, sånn sett, så har vi jo ventet i såpass mange år som vi har, så da er vel ikke 3 uker så mye hverken fra eller til.
Åh, jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive. Jeg er bare helt bortreist i hue akkurat nå.
YEEEY <3
Dette var jammen gøy, nå skal jeg feire med ei plomme! Kanskje tre.
Mannen jubla i telefonen, og han har fortalt det til sjefen, så jeg hørte sjefen hans juble i bakgrunnen også ;-)
FY FLATE, kilte det ikke i magen fra før, så gjorde det søren meg det nå!
Spørsmålet er nå: Hvordan i huleste skal jeg klare å vente i 3 uker på en UL? Dette er virkelig et spill basert på venting, så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet. Vel, sånn sett, så har vi jo ventet i såpass mange år som vi har, så da er vel ikke 3 uker så mye hverken fra eller til.
Åh, jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive. Jeg er bare helt bortreist i hue akkurat nå.
YEEEY <3
Vente, vente, spise, vente, vente...
Blodprøven er tatt.
Jeg spiser frokost.
Mens jeg venter på telefon.
Det er alt som skjer nå.
Jeg spiser frokost.
Mens jeg venter på telefon.
Det er alt som skjer nå.
tirsdag 6. september 2011
Jeg virker ikke
Jeg er kvalm, men samtidig så innmari sulten. Spiser litt, men blir mett så fort maten kommer fremfor meg. Klarer allikevel å presse ned litt. Må det. Skal det.
Sjokolade på kvelden er byttet ut med plommer og coctailtomater.
Jeg er så trøtt.
Går på jobb. Kommer hjem. Spiser. Sover. That's it, innimellom ca en million dobesøk. De nevnte tomatene og plommene hjelper ikke med å redusere dette antallet.
Tiltaksløs sa du? Det ordet beskriver for lite hva som skjer. Eller ikke skjer, helst.
Puppene er så ømme som de sjelden har vært. Det er jo et godt tegn, eller?
Imorgen er dagen for blodprøve, jeg får nok helt sikkert beskjed om å komme inn igjen om noen dager, for det er hvertfall ikke negativt resultat.
Jeg har hatt litt rosa Crinone igjen idag, men denne gangen er jeg ikke redd. Det er også deilig. Idag føler jeg på en slags ro, om at dette skal gå bra.
Utfordringen senere blir at jeg per dags dato har termin midt i en praksisperiode. Hvis det ikke er fleksibelt, sånn at jeg kan forskyve praksis litt, så er jeg nødt å ta to års permisjon, fordi de kun har deltidsstudieoppstart hvert annet år. Et lite problem, i det store og det hele, men det kan bli trist å ikke kunne fullføre studiene med de fantastisk herlige medstudentene mine.
For første gang i mitt liv, er jeg virkelig gravid!! GRAVID! Jeg klarer nesten ikke å konsentrere meg om noe annet, kikker meg i speilet mange minutter hver morgen og hver kveld (og innimellom ved dobesøk). Har magen vokst? Var den forhøyningen der igår? Nei, la oss si den ikke var det. Magen er også kjempehard å "dytte" på. Morro :-D Gleder meg til den dagen jeg føler magen synes nok til at jeg tør å legge ut magebilde. Foreløpig ser den nok bare ut som en vanlig mage, og det er ikke veldig spennende. Synes ikke jeg hvertfall. Hadde vært mye mer morsomt å kunne ta et bilde av hva som skjer inni der. Et vindu rundt navelen hadde passet ypperlig. Så lenge vinduet ikke viste muskler og tarmer og andre ekle ting. Vil jo bare se hva som skjer inni den myke, varme babyhula som snille Progynova har hjulpet meg med å bygge opp.
Nei, det er ikke lett å være tilstede i en travel praksisdag, men det er utrolig godt å tenke på at dagen der varer ikke hele døgnet, dessuten kommer jeg jo hjem ETTER praksisdagen, og da er sofaen ekstra god å slenge seg ned i.
Nå er det IDOL for alle penga.
Sjokolade på kvelden er byttet ut med plommer og coctailtomater.
Jeg er så trøtt.
Går på jobb. Kommer hjem. Spiser. Sover. That's it, innimellom ca en million dobesøk. De nevnte tomatene og plommene hjelper ikke med å redusere dette antallet.
Tiltaksløs sa du? Det ordet beskriver for lite hva som skjer. Eller ikke skjer, helst.
Puppene er så ømme som de sjelden har vært. Det er jo et godt tegn, eller?
Imorgen er dagen for blodprøve, jeg får nok helt sikkert beskjed om å komme inn igjen om noen dager, for det er hvertfall ikke negativt resultat.
Jeg har hatt litt rosa Crinone igjen idag, men denne gangen er jeg ikke redd. Det er også deilig. Idag føler jeg på en slags ro, om at dette skal gå bra.
Utfordringen senere blir at jeg per dags dato har termin midt i en praksisperiode. Hvis det ikke er fleksibelt, sånn at jeg kan forskyve praksis litt, så er jeg nødt å ta to års permisjon, fordi de kun har deltidsstudieoppstart hvert annet år. Et lite problem, i det store og det hele, men det kan bli trist å ikke kunne fullføre studiene med de fantastisk herlige medstudentene mine.
For første gang i mitt liv, er jeg virkelig gravid!! GRAVID! Jeg klarer nesten ikke å konsentrere meg om noe annet, kikker meg i speilet mange minutter hver morgen og hver kveld (og innimellom ved dobesøk). Har magen vokst? Var den forhøyningen der igår? Nei, la oss si den ikke var det. Magen er også kjempehard å "dytte" på. Morro :-D Gleder meg til den dagen jeg føler magen synes nok til at jeg tør å legge ut magebilde. Foreløpig ser den nok bare ut som en vanlig mage, og det er ikke veldig spennende. Synes ikke jeg hvertfall. Hadde vært mye mer morsomt å kunne ta et bilde av hva som skjer inni der. Et vindu rundt navelen hadde passet ypperlig. Så lenge vinduet ikke viste muskler og tarmer og andre ekle ting. Vil jo bare se hva som skjer inni den myke, varme babyhula som snille Progynova har hjulpet meg med å bygge opp.
Nei, det er ikke lett å være tilstede i en travel praksisdag, men det er utrolig godt å tenke på at dagen der varer ikke hele døgnet, dessuten kommer jeg jo hjem ETTER praksisdagen, og da er sofaen ekstra god å slenge seg ned i.
Nå er det IDOL for alle penga.
mandag 5. september 2011
Startvekt
Må jo prøve å ha et aldri så lite sammendrag av hvordan svangerskapet mitt er gjennom hele greia. Åh, så deilig å kunne skrive det! MITT svangerskap. JEG ER GRAVID! Helt utrolig, trur ikke det helt har gått opp enda, selv om bevisene lyser mot meg i alle retninger.
Idag kjøpte vi oss badevekt, sånn i utgangspunktet for å se hvor mye jeg går opp underveis. Regner ikke med vekta har beveget seg all verden enda, så regner dagens tall som startvekt. Vekta viste 57,9. Ikke helt ulikt min gjetning som var ca. 60 kg. Igrunn litt arti, siden jeg ikke har veid meg på år og dag.
Ellers kjenner jeg ikke så mye enda, heller ikke kvalme. Heldigvis. Det kommer nok tidsnok uansett, tenker jeg. Skal ikke si jeg gleder meg. Jeg går på do for å tømme tanken ca. hele tiden, og puppene er ømme. Om jeg ser skikkelig grundig, og legger på en dæsj godvilje, så kan nok magen se litt oppblåst ut også. Den føles hvertfall slik.
Jeg kan ikke få sagt det nok; Vi er så utrooolig heldige som skjøt lykkefuglen på andre innsett! I tillegg fryseforsøk! Hadde jeg aldri trudd. Trur det jo ikke enda, men testene snakker for seg. Lurer på hva damene på KK vil si, når jeg sier jeg har testet positivt i en uke allerede når resultatet for blodprøven ligger fremme.
Og Jordmoren: Kan dette med at jeg tester positivt så tidlig bety at det er to? Isåfall kan jeg ikke si annet enn at jeg blir utrooooooolig takknemlig! Enten to mini-Manner eller to mini-Fruener. Ja, for fikk jo bare satt inn ett egg, så om det er to der inne, så er det jo eneggede, og samme kjønn. (Selv om jeg nok må innrømme at en om gangen er helt greit asså. Mer enn helt greit.)
Innså forresten at jeg ikke kan legge inn flere innlegg under topicen "1.Fryseforsøk". Jeg må jo lage en ny en! JIPPI! :-D
Og DER gikk jeg tom for ting å si. Snakkes. Jeg og bøllefrøet går å legger oss nå! Natta alle :-)
Idag kjøpte vi oss badevekt, sånn i utgangspunktet for å se hvor mye jeg går opp underveis. Regner ikke med vekta har beveget seg all verden enda, så regner dagens tall som startvekt. Vekta viste 57,9. Ikke helt ulikt min gjetning som var ca. 60 kg. Igrunn litt arti, siden jeg ikke har veid meg på år og dag.
Ellers kjenner jeg ikke så mye enda, heller ikke kvalme. Heldigvis. Det kommer nok tidsnok uansett, tenker jeg. Skal ikke si jeg gleder meg. Jeg går på do for å tømme tanken ca. hele tiden, og puppene er ømme. Om jeg ser skikkelig grundig, og legger på en dæsj godvilje, så kan nok magen se litt oppblåst ut også. Den føles hvertfall slik.
Jeg kan ikke få sagt det nok; Vi er så utrooolig heldige som skjøt lykkefuglen på andre innsett! I tillegg fryseforsøk! Hadde jeg aldri trudd. Trur det jo ikke enda, men testene snakker for seg. Lurer på hva damene på KK vil si, når jeg sier jeg har testet positivt i en uke allerede når resultatet for blodprøven ligger fremme.
Og Jordmoren: Kan dette med at jeg tester positivt så tidlig bety at det er to? Isåfall kan jeg ikke si annet enn at jeg blir utrooooooolig takknemlig! Enten to mini-Manner eller to mini-Fruener. Ja, for fikk jo bare satt inn ett egg, så om det er to der inne, så er det jo eneggede, og samme kjønn. (Selv om jeg nok må innrømme at en om gangen er helt greit asså. Mer enn helt greit.)
Innså forresten at jeg ikke kan legge inn flere innlegg under topicen "1.Fryseforsøk". Jeg må jo lage en ny en! JIPPI! :-D
Og DER gikk jeg tom for ting å si. Snakkes. Jeg og bøllefrøet går å legger oss nå! Natta alle :-)
Lettelse. Med STOR L!
Hjelpes meg, dette letta meg ti kilo, som jeg nå er klar for å legge på meg igjen. Rundt magen helst. Snakk om bekreftende, herlig følelse. Ikke har jeg blødd noe mer heller ;-)
Trur jeg kommer til å sprenge HCG skalaen, er jo enda TO dager igjen! Dæven, kor treeeegt tia går!
Takk igjen til dere alle som er så snille og greie og støttende :-)
søndag 4. september 2011
Søte dere :-)
Takk alle dere for at dere er så søte og snille og sender fine tanker og gode klemmer. Jeg kjenner omsorgen deres rundt meg i rommet. Det gjør veldig godt, så tusen takk, alle sammen! :-)
Takk, Pergoberta for at du tilbyr å sende tester, men som du sier, jeg får nok resultatet fra blodprøven før de kommer frem i posten. Dessuten er jo apoteket åpent igjen imorgen! ;-) Må nok innom der en tur.
Takk, Jordmoren, for at du tar deg bryet med å lese felleskatalogen. Jeg er jo egentlig klar over akkurat det du skriver, men jeg føler jo akkurat det samme nå, som sist gang, når det ikke var noenting. På en annen side, så testet jeg jo heller ikke positivt når jeg tisset på pinne den gangen.
Takk, EnBlirTo, for at du er den du er. Jeg er allerede blitt glad i lille bølla di, vi skulle jo på trilletur neste sommer med våre akkurat like gamle håpefulle :-) Kuleste bølla i noens livmor, det er bølla di det!
Takk, Toppenavheia, for at du skriver innlegg som kan få enhver deprimerte stakkar til å rulle av latter. Du e' gullego'! :-)
Takk, alle dere andre også, som tar dere bryet med å kommentere. Dere er fantastiske alle sammen!
Ikveld er håpet litt tilbake, i denne følelsesrike karusellen. Mye fordi det iløpet av kvelden ikke har kommet mer brun crinone, mye fordi dere er så snille som dere er.
Imorgen skal apoteket få en visitt av en noget hormonell og til tider gretten Frue, som SKAL ha flere tester, koste skjorta om det vil!
(Gadd ikke å linke navnene deres. Dere er jo på listen på siden alle sammen uansett :-))
Takk, Pergoberta for at du tilbyr å sende tester, men som du sier, jeg får nok resultatet fra blodprøven før de kommer frem i posten. Dessuten er jo apoteket åpent igjen imorgen! ;-) Må nok innom der en tur.
Takk, Jordmoren, for at du tar deg bryet med å lese felleskatalogen. Jeg er jo egentlig klar over akkurat det du skriver, men jeg føler jo akkurat det samme nå, som sist gang, når det ikke var noenting. På en annen side, så testet jeg jo heller ikke positivt når jeg tisset på pinne den gangen.
Takk, EnBlirTo, for at du er den du er. Jeg er allerede blitt glad i lille bølla di, vi skulle jo på trilletur neste sommer med våre akkurat like gamle håpefulle :-) Kuleste bølla i noens livmor, det er bølla di det!
Takk, Toppenavheia, for at du skriver innlegg som kan få enhver deprimerte stakkar til å rulle av latter. Du e' gullego'! :-)
Takk, alle dere andre også, som tar dere bryet med å kommentere. Dere er fantastiske alle sammen!
Ikveld er håpet litt tilbake, i denne følelsesrike karusellen. Mye fordi det iløpet av kvelden ikke har kommet mer brun crinone, mye fordi dere er så snille som dere er.
Imorgen skal apoteket få en visitt av en noget hormonell og til tider gretten Frue, som SKAL ha flere tester, koste skjorta om det vil!
(Gadd ikke å linke navnene deres. Dere er jo på listen på siden alle sammen uansett :-))
Håpløst.
Jeg er kjemperedd for tiden.
Igår hadde jeg som sagt brun Crinone. Idag også, men i betydelig mindre mengder. Akkurat sånn det var sist, når det ikke ble noe graviditet. Den brune crinonen kom og gikk, helt til blodprøven viste negativt, jeg slutta på crinone og blødningen kom for fullt. Jeg er redd for at det samme skjer denne gangen.
Det føles som at mensen snart kommer. Jeg har aldri hatt menssmerter på noen måte, men føler på en måte litt "press" i nedre mageregion. Akkurat som når mensen er på vei. Akkurat som nå.
Jeg er tom for tester, får ikke sammenlignet streker.
Nei, dette forsøket har jeg nok også mistet håpet for, så får vi bare se om det blir en positiv overraskelse, eller en bekreftelse på skuffelsen på onsdag. Ville vært for godt til å være sant om vi lyktes etter bare to innsettinger.
Igår hadde jeg som sagt brun Crinone. Idag også, men i betydelig mindre mengder. Akkurat sånn det var sist, når det ikke ble noe graviditet. Den brune crinonen kom og gikk, helt til blodprøven viste negativt, jeg slutta på crinone og blødningen kom for fullt. Jeg er redd for at det samme skjer denne gangen.
Det føles som at mensen snart kommer. Jeg har aldri hatt menssmerter på noen måte, men føler på en måte litt "press" i nedre mageregion. Akkurat som når mensen er på vei. Akkurat som nå.
Jeg er tom for tester, får ikke sammenlignet streker.
Nei, dette forsøket har jeg nok også mistet håpet for, så får vi bare se om det blir en positiv overraskelse, eller en bekreftelse på skuffelsen på onsdag. Ville vært for godt til å være sant om vi lyktes etter bare to innsettinger.
lørdag 3. september 2011
Er det over allerede?
Når jeg satt på do istad kom det store mengder med BRUN crinone. Det var jo sånn det startet sist også, når jeg testet med klare, blendahvite tester.
Håper dette ikke betyr slutten for kjøttkaka jeg er blitt så glad i allerede.
Takk for nå. Sofatid.
Håper dette ikke betyr slutten for kjøttkaka jeg er blitt så glad i allerede.
Takk for nå. Sofatid.
fredag 2. september 2011
Tre positive av tre mulige
Idag brukte jeg siste testen min. Og gjett om den ble positiv den også!! Jeg har testet nå tre ganger, og alle tre er positive. Det er ingen tvil, det er nok kjøttkaka som har festet seg. YEY! Bare å krysse fingrene for at frøet blir værende i ca 37 uker til. Ingenting ville vært bedre.
Når jeg allerede en uke før blodprøven tester positivt, så undrer jeg veldig på hva HCG nivået faktisk ligger på når blodprøven er tatt.
Her er hvertfall et bilde fra dagens test:
Til sammenligning legger jeg ved bildet av gårsdagens test. Streken har blitt mye klarere, synes nå jeg :-)
Når jeg allerede en uke før blodprøven tester positivt, så undrer jeg veldig på hva HCG nivået faktisk ligger på når blodprøven er tatt.
Her er hvertfall et bilde fra dagens test:
Til sammenligning legger jeg ved bildet av gårsdagens test. Streken har blitt mye klarere, synes nå jeg :-)
torsdag 1. september 2011
Et første tegn??
Jeg har ikke skrevet så mye de siste dagene, det har rett og slett ikke vært så masse å skrive om. Hvem vil vel høre om mitt utrolige dårlige humør dag ut og dag inn?
Humøret er nå mye bedre. Fremdeles ustabilt, men sinne og frustrasjon kjenner jeg ikke så masse på lenger.
Noe som passer mer nå er glad, redd, engstelig, skeptisk, og full av planer i alle retninger. Hvorfor? Vel. Jeg var igårkveld skitlei av å vente, og måtte bare ta en test. Klokken var sikkert halv 1 i natt.
Her er resultatet:
Ser dere to streker, eller er det bare min innbilning?? Vel, jeg gjorde jo til at jeg ikke har sovet et sekund i natt, til tross for at Crinonen slår meg helt ut. Vel, jeg måtte i alle fall ta en test til idag tidlig, for å være sikker.
Her er DET resultatet:
Det er mere tydelig her, sant? Men det er jo ALTFOR tidlig, skal jo ikke ta blodprøve før på onsdag! Min tolkning er at begge disse testene er positive, og hva er sjansen for det, om det kun er de to jeg har tatt?
Jeg tør ikke tro på dette før blodprøven er tatt, og jeg har fått resultatet.
Men hvis dette er sant, hvor heldige har ikke vi vært??? Ja, vi har prøvd i 4 og et halvt år å få små, men vi har tross alt bare fått satt inn et befruktet egg to ganger!! TO GANGER! Det er jo så og si ingenting i dette gamet. Det har vært slitsomt, det er fremdeles slitsomt, men akkurat idag er det verdt det. Jeg VET at jeg nå kommer til å få et realt slag i trynet om dette viser seg å ikke stemme.
Hjelp meg, folkens, hva skal jeg tro? Er mine antakelser rett, eller er jeg helt på jordet? Jeg er så redd for hva som nå kan gå galt.
Dette ble resultatet av en forvirret, glad og redd hjerne; et rotete innlegg. Ta det for hva det er, jeg tenker dere får med hovedpoenget her...! :-D
Humøret er nå mye bedre. Fremdeles ustabilt, men sinne og frustrasjon kjenner jeg ikke så masse på lenger.
Noe som passer mer nå er glad, redd, engstelig, skeptisk, og full av planer i alle retninger. Hvorfor? Vel. Jeg var igårkveld skitlei av å vente, og måtte bare ta en test. Klokken var sikkert halv 1 i natt.
Her er resultatet:
Her er DET resultatet:
Jeg tør ikke tro på dette før blodprøven er tatt, og jeg har fått resultatet.
Men hvis dette er sant, hvor heldige har ikke vi vært??? Ja, vi har prøvd i 4 og et halvt år å få små, men vi har tross alt bare fått satt inn et befruktet egg to ganger!! TO GANGER! Det er jo så og si ingenting i dette gamet. Det har vært slitsomt, det er fremdeles slitsomt, men akkurat idag er det verdt det. Jeg VET at jeg nå kommer til å få et realt slag i trynet om dette viser seg å ikke stemme.
Hjelp meg, folkens, hva skal jeg tro? Er mine antakelser rett, eller er jeg helt på jordet? Jeg er så redd for hva som nå kan gå galt.
Dette ble resultatet av en forvirret, glad og redd hjerne; et rotete innlegg. Ta det for hva det er, jeg tenker dere får med hovedpoenget her...! :-D
mandag 29. august 2011
GiveAway hos Min Drøm :-)
(klikker du på bildet, kommer du rett til innlegget emd info om hva DU må gjøre om du vil delta)
søndag 28. august 2011
I sneglefart...
...smyger tiden videre. Jeg synes egentlig at tiden oftest går altfor fort, og fortere enn det, men nå kunne den ikke gått saktere. Helgen har vært et eviglangt sammensurium av følelser, kvalme, tantebarnskos og soving.
Ja, du leste riktig. Kvalme. Jeg skjønner jo at også dette bare er bivirkninger som prøver å lure meg til at jeg faktisk kan kjenne graviditetskvalme før det faktisk er mulig. Vel, kanskje det er mulig å kjenne det så tidlig, men sånn jeg har forstått det, så dukker det ofte ikke opp før i uke 4-5, og hvis jeg nå skulle ha blitt gravid, så er jeg jo ikke mer enn nesten 3 uker på vei, altså i tredje uke. Samtidig vet jeg jo at kvalme er en bivirkning på Progynova. Så jeg er ikke SÅ lettlurt asså!
Enda er det en og en halv uke igjen til testing.
Ja, du leste riktig. Kvalme. Jeg skjønner jo at også dette bare er bivirkninger som prøver å lure meg til at jeg faktisk kan kjenne graviditetskvalme før det faktisk er mulig. Vel, kanskje det er mulig å kjenne det så tidlig, men sånn jeg har forstått det, så dukker det ofte ikke opp før i uke 4-5, og hvis jeg nå skulle ha blitt gravid, så er jeg jo ikke mer enn nesten 3 uker på vei, altså i tredje uke. Samtidig vet jeg jo at kvalme er en bivirkning på Progynova. Så jeg er ikke SÅ lettlurt asså!
Enda er det en og en halv uke igjen til testing.
Abonner på:
Innlegg (Atom)