Rare greier dette her... Selv om jeg har trøtthet, kvalme, større mage, vonde pupper og alt det der, så tenkte jeg idag: Jeg føler meg ikke gravid.
Jeg vet jo ikke hvordan det skal føles å være gravid. Hva kan en forvente?
Jeg VET at alle mine tegn beviser for meg at jeg er gravid, spesielt siden det ikke er antydning til blod i det hele tatt. Og jeg VET at det enda er flere uker til jeg faktisk kan kjenne bevegelse inni der. Jeg VET til og med at det enda er en stund til magen er såpass tydelig at det ikke bare ser ut som jeg har spist godt siste dagene...
Allikevel, jeg føler meg ikke gravid. Jeg har jo til og med bildebevis på at lille er der. Skjønne lille gullet...
Er det bare det at vi har jobbet så lenge for dette at jeg bare ikke kan forstå det? Det høres så rart ut... Når vi giftet oss for 3 år siden, så fulgte det med Famereklame i et sånt bryllupsblad. I denne reklamen var liksom historien om et par som hadde brukt Fame-fotografene til bryllupsbildene. Ikke bare det, men når de (selvfølgelig) ble gravide kort tid etter de giftet seg, så gikk de til samme fotograf hver måned fra de fant ut de ventet små. Det siste bildet selvfølgelig med resultatet av den voksende magen. Jeg tenkte siden da at SÅNN skal jeg ha også, det MÅ jeg bare! Ikke nødvendigvis ved hjelp av nevnte fotograf, men det var egentlig bare en detalj i historien.
Nå sitter jeg her, straks 12 uker på vei, og alt jeg har av magebilder er et par rimelig dårlige mobilbilder... Hvorfor blir ikke ting som planlagt noen gang? Vel, det er et annet spørsmål egentlig...
Men hvorfor føler jeg meg ikke gravid, tross alt som beviser for meg at min største drøm, min største lykke er i ferd med å bli virkelighet?
Kjære deg, slik har jeg hatt det i alle mine svangerskap også, når den første kvalmen og trøttheten har lagt seg. ER jeg gravid liksom? Alt kjennes ut som før... Men vent noen uker nå, så kjenner du den lille sparke :D
SvarSlettOg du!! Delta i konkurransen hos oss da er du snill :)
Plutselig så kommer bare den følelsen.
SvarSlettKan garantere deg at du kjenner deg veldig gravid den dagen du kjenner "lille" røre på seg inni der. Er vel ikke så lenge til at du kan kjenne den lille, men ikke i form av spark, men da mer som bobler og luft i magen. :)
Du vil nok føle deg mer gravid når klærne blir mindre fordi magen din vokser, eller fordi du har fått kick på ett eller annet.
Grunnen til at du føler slik er kanskje fordi du ikke merker så store endringer på kroppen enda.
Men det kommer, og helt plutselig! :D
Hvorfor ikke alt blir som du ar tenkt ut? Fordi du er gravid, og vi vet ikke hvordan vi blir som gravide før vi er det. Og hvordan det føles å være gravid? Tja... Du merker jo ikke så mye før du begynner å få daglige bevis i form av magen og spark. Jeg var sikker på å jeg ikke var gravid lenge jeg, helt til sparkene begynte å komme og jeg fikk høre hjerteslagene for første gang. Jeg tror det er så mye som skjer med oss midt oppe i alt, så det blir vanskelig å skille den ene følelsen fra den andre. Bare gi deg selv tid du, følelsen kommer snart!
SvarSlettHei! Jeg har vært leser av bloggen din over lengre tid. Og akkurat nå føler jeg for å skrive noen ord til deg. Jeg har nemlig følt det samme som du. Jeg slet skikkelig med å få følelsen av å være gravid. Jeg vet ikke om jeg enda skjønner at jeg er gravid... Jeg fikk beskjed i begynnelsen av 20-årene at jeg ikke kunne få barn pga kreftbehandling. Jeg brydde meg lite om det da og da jeg fant drømmemannen 10 år senere var dette med biologiske barn aldri et tema. Vi fikk to nydelige fosterbarn og koser oss som en familie. Pga praktiske årsaker har jeg gått på p-piller, men måtte slutte med disse i forbindelse med bytte av merke. Jeg skulle begynne på det nye merke, men somlet veldig med dette og innså at menstruasjonen ikke kom etter at jeg sluttet med p-pillene. Jeg tok etterhvert en graviditetstest som var superpositiv!!! Dette var i januar i år og I DAG den 28. oktober har jeg termin. Gutten i magen stresser ikke med å komme ut og helt ærlig har jeg slitt veldig med å innse at det faktisk er en baby der inne. Jeg har sett hans bevegelser 4 ganger på ultralyd, jeg har hørt hjerteslagene et titalls ganger, han har sparket på meg ribbeinsbrist og er veldig aktiv, men fortsatt sliter jeg med å skjønne... Jeg har snakket en del med jordmor om dette og hun sier jo at dette garantert skyldes det at jeg har trodd i 13 år at jeg ikke kan få barn. Sist jeg var der tegnet hun utenpå magen for å vise hvordan babyen ligger bare for å hjelpe meg å skjønne hva som er i ferd med å skje. Misforstå meg riktig; vi gleder oss veldig til babyen kommer. De to barna "våre" gleder seg vilt til å bli søsken og gleden er bare enorm!!! Forhåpentligvis kommer han i løpet av helgen og jeg er veldig klar for å ha han i armene mine!
SvarSlettMasse lykke til videre i svangerskapet! Uansett om du skjønner at du faktisk er gravid eller ikke. Mette :-)
Sliter med det samme jeg òg... Men jeg er hverken kvalm (bare en gang innimellom), ikke så veldig trett lenger, ikke større mage (føler meg bare litt oppblåst uten å være det), ikke har jeg vonde pupper lenger heller. MEN jeg var på UL idag, og såg lille gullet som var blitt hele 52 mm idag!!! Eneste jeg sliter med er at jeg må tisse hele tiden om kveldene og natten! Kan gå på do 4-5 ganger før jeg sovner, og må likevel opp midt på natten... Håper det snart går over.
SvarSlettHar vanskelig for å tro jeg er gravid, det føles så uvirkelig... Men vet du hva fruen? Vi ER gravide!!! Vi skal ha hvert vårt MAI barn!!!!! Etter alle disse årene med tårer og maktesløshet, så er det ENDELIG vår tur til å føle at verden ikke er imot oss lenger! Er ikke det fantastisk? Det blir verdens heldigste barn, for de er så utrolig ønsket til denne verden!!! Og vi skal bli verdens beste foreldre! Jeg gleder meg sånn! Klarer nesten ikke vente til mai..... ;)