Tom i hodet, full i magen

Imorgen blir min ellevte dag på rad hvor jeg har vært på enten skole eller jobb, samt sittet med oppgaver når jeg har vært hjemme. Vel, oppgavene ble ferdige og innlevert på lørdag, og det er jeg jammen glad for! Jeg er helt pumpa for energi, hadde ikke klart å skrevet en tøddel til om noe fagstoff! Kjenner at 11 dager på rad virkelig er i overkant av hva jeg klarer, men jeg gir meg heller ikke.

Men magen, den er full! Full av baby og full av liv! Er det rart jeg ikke klarer å følge med på forelesninger? Er jo mye mer spennende å kjenne på magen, om det skjer noe der, og det gjør det jammen ofte for tiden! Det er så utrolig gøy, og jeg kan ikke vente til det kjennes utenpå magen, slik at også mannen kan kjenne mirakelet som vokser der inne!
Det er virkelig en befrielse å kjenne at det er liv der inne, det betrygger meg mye når jeg vet det er liv.

Jeg vet forresten ikke hvor mye jeg har gått opp, for mannen hadde visst en krangel med badevekta her for et par uker siden. Han sier han bare skulle flytte på den for å støvsuge, men jeg vet da søren jeg ;-) Her er hvertfall resultatet:

Så, hva trur dere? Ja, jeg og ser jo alt støvet rundt der altså, men samtidig vet jeg jo at han er stor fan av Pondus, og at han ler skikkelig hver gang Else knuser sin badevekt av "ukjente" grunner. Lever han seg inn i fantasiene tru? Aner ikke. Vil jeg vite? Nei. Blir han sur om han leser dette? Tja, hvertfall litt ;-) Men han er ikke så svær, så jeg hadde egentlig blitt redd om det virkelig hadde vært vekten som sviktet, så jeg velger å  tro ham i sin forklaring :-P

Har også et magebilde jeg tok når jeg var akkurat 14 uker på vei, men jeg har sendt det til så mange på mms, derfor har jeg ikke veldig lyst å legge det ut her. Dessuten er jeg jo ikke 14 uker på vei lenger, jeg er 16!! 16+2, for å være nøyaktig! Det betyr under 4 uker til halvveis det! Og de fire ukene er jo de koseligste ukene iløpet av hele året, så det kommer til å gå fort!

Jeg har enda ikke "annonsert" på facebook at huleboeren eksisterer. På en side føler jeg det ikke er alle der som faktisk har noe med det å gjøre, på en annen side er det ingenting jeg heller vil, enn å skrive med store, fete bokstaver hva som foregår i magerommet mitt. For hva er vel egentlig mer naturlig? Og hva er vel mer morsomt enn å få tusen gratulasjoner fra nær og fjern? Vel, tusen gratulasjoner blir det neppe, for jeg har langt fra så mange "venner" der. Og når jeg skriver "venner" er det jo akkurat fordi det faktisk ikke er mer enn en håndfull av "vennene" som faktisk er mine venner. Og de vet det jo for lengst! Derfor: Hvor personlige blir alle gratulasjonene? Allikevel morsomt å få, men det betyr så mye mer med en melding på telefonen i ny og ned av de jeg faktisk har med å gjøre, enn en kommentar i en statusoppdatering.

Jaja, dere skjønner vel poenget mitt her? Jeg hadde aldri trudd jeg skulle klare å holde kjeft den dagen huleboeren endelig flyttet inn, hvertfall ikke etter overståtte 12 uker, men nå viser det seg altså at mine holdninger der virkelig har endret seg. For hvor personlige er alle gratulasjonene jeg selv skriver til folk jeg knapt kjenner? Hvorfor skal jeg da forvente personlige gratulasjoner tilbake?

Når dette er skrevet, så innser jeg virkelig at det er på tide med en opprydning på "venne"lista. Samtidig er det denne nysgjerrigheten min da.... Jeg kan bare ikke slette! Tenk alle graviditeter, forhold som kommer og går, bestemora til naboen til en i klassen over meg på barneskolen som dør... Det er jo viktig info, og jeg akter ikke å gå glipp av det!

Nuvel, kanskje jeg statusoppdaterer om lille huleboer etter ultralyden, om det viser seg at alt tilsynelatende er bra. Det er faktisk vanskelig å holde kjeft om det. Det er jo det største i livet mitt hittil! Bryllupet våres er ingenting i forhold, det varte jo bare en dag...

Der har mitt tomme hode tømt seg enda mer. Nå streiker jeg resten av kvelden! Koselig med skiskyting på tv-boksen og en bortgjemt mann da. Mannen har selv gjemt seg bort for å pakke inn kalendergaver til kjærringa si ;-) Snill, hva?