Vi er inne i en periode med lite søvn i huset. Helt naturlig, og fryktelig slitsomt. Vi har prøvd alle råd vi har fått, men har gått i det mange kaller "fellen", ved å ta opp frøkna og bysse henne slik at hun igjen finner roen. Det er det eneste som funker enkelte netter, og en dømmer seg selv nord og ned for alt en skulle gjort bedre ifølge de aller fleste rådene man får.
Det er da det føles skikkelig godt å lese en slik artikkel som jeg skal linke til her og nå. Jeg er visst kanskje ingen dårlig mamma allikevel.
Les her.
Permisjonen min er forresten endelig igang for fullt, nå skal jeg være hjemme helt til barnehagestart til høsten, høres ikke det flott ut? Har "bare" en liten bacheloroppgave å skrive denne våren så er skolen fullt og helt ferdig!
