Vel, symptomene overbeviser meg ikke. Spør meg ikke hvorfor, men jeg har ikke lenger tro på at det er noe der inne.
Men idag merker jeg ting jeg ikke har merket så mye av før. Det stikker i magen hele tiden. Jeg håper det er lovmoren som strekker og tøyer seg, men den lille djevelen på skulderen min sier det er kroppen min som har begynt å støte fra seg lille bøllefrø. En annen ting jeg merker idag er halsbrann. Ikke veldig ubehagelig -enda-, men det kommer vel gjerne det også. Hvis ikke den lille røde på min skulder har rett da.
Dere har så rett. Det hjelper ikke å bekymre seg for hva som skjer. Utfallet blir sånn det blir uansett hva hodet mitt vil få meg til å tro.
Gal? Jeg? Hvertfall på god vei etterhvert...
Hehe, vil ikke kalle deg gal, bare et himla morsinnstinkt :D
SvarSlettNår er det du skal på ultralyd?!
SvarSletthuff.... man går fra den ene frustrasjonen til den andre i denne prosessen skjønner jeg.
SvarSlettHolder på å bli gal jeg også.. så du er ikke alene! Kvalmen jeg hadde for en uke siden er borte vekk... synst det var greit å være kvalm, vist at der var noe da... og det er 11 dager igjen til UL!.. HJELP!!!!
SvarSlettJeg hadde også stikkinger i magen, og opplevde de samme bekymringene, men jeg måtte bare slå meg til ro med at dette var normalt. Det er virkelig mange tanker og funderinger, selv om man har fått den positive testen. Man bekymrer seg når man har ulike symptomer, og bekymrer seg vel så mye om det går en dag uten symptomene ;)
SvarSlettHold ut! For hver dag som går, vokser det lille knøttet, selv om det ikke er synlig enda :) Og gled deg til ultralyden! Da blir det plutselig mer virkelig, og man kan senke skuldrene litt :)
Så masse lykke til! Og be den lille røde om å ta seg en bolle! ;)
ps: inne på bloggen min ligger det en overraskelse til deg :D