Ventetåka

Så var det den tiden igjen. Toukersvakuumet hvor det ikke er annet å gjøre enn å vente. Og vente. Og vente. Eventuelt teste, men jeg har ikke en eneste test i huset, og skal prøve å unngå å kjøpe, det blir bare en real runde mindfuck, og det har jeg ikke ork til nå.

Det var et 4-delt embryo som ble satt inn. Jeg fikk se det på skjermen etter innsetting. Det vil si, egget går det jo ikke an å se, men de fører vel egget inn med litt væske regner jeg med, og det var denne flekken jeg så.

Bioingeniøren sa at de enda ikke var sikker på hvor mange av de resterende embryoene som blir fryst ned, de ville gi de en dag til i varmen for å se utviklingen. De blir derfor nedfryst imorgen, før vi får brev i posten med informasjon over hvor mange som blir nedfryst. Blir spennende å se, men håper uansett vi slipper å bruke de!

Har forøvrig hatt litt problemer med tungpust og magesmerter etter uttaket, så de er fremdeles litt engstelig for at jeg kan ha blitt litt overstimulert. De antok det ville gi seg om et par dager, men hvis det ikke gjorde det, så fikk jeg telefonnummeret til gyn 2, som er døgnåpen, om behovet akulle komme. Kan ikke annet enn å vente, og imorgen skal jeg få tankene over på noe annet når jeg skal tilbake på jobb.

Vårt bidrag til forskning...

Av 25 egg, var 21 kvalifisert til ICSI. Til idag var 15 av disse blitt befruktet. 

En kan bare håpe at ett av disse vil bli vårt etterlengtede Hjertegull nummer to. Akkurat nå vil jeg påstå at prognosene er på vår side, er ikke det kult? 

Resten vil kunne gå til forskning. Helt greit, hvis det kan bidra til å hjelpe andre barnløse i fremtiden. 

Begynte forresten med Lutinus idag, imorgen blir det innsett!

Et nytt startskudd

I forrige uke fikk jeg brev. Med mitt navn og min adresse. Oppi konvolutten lå det en bunke. En bunke med informasjonsark og et par små brosjyrer.
Avsenderen ville informere om forløpet for neste runde med hormoner og det som følger med når vi som enda ikke har lært oss å ha sex riktig skal prøve å få barn. Ja, det er faktisk de som tror det ikke blir gjort rett. Duster.

Planen nå er å starte med Puregon dag 2 av neste syklus, med påfølgende ul og oppstart av Orgalutran fra dag 5. Vel, om dag 2 blir på en tirsdag skal jeg vente til onsdag med første dose. Det har nok noe med helg å gjøre kan jeg tenke meg.
Så blir det Lutinus fra og med dagen etter uttak.
Denne gangen skal jeg ta 125 IE Puregon daglig. Den første, avbrutte runden tok jeg 75 IE, mens i den andre runden, som førte til uttaket med Hjertegullet, da tok jeg 100 IE.
Samtidig sier de på KK at de denne gangen må være veldig forsiktig, da blodprøvene mine viser verdier som kan tilsi at jeg fort kan bli overstimulert. Da synes jeg det er rart at dosen er større, men dette har sikkert også sammenheng med andre ting, vil jeg tro.

Idag var jeg på et lokalt apotek for å bestille medisinene. De må bestilles, for det er sjelden andre enn sykehusapoteket som har de inne, og dit gadd jeg bare ikke reise. Medisinene vil komme til apoteket enten lørdag eller tirsdag, men farmasøyten fortalte at de ikke får kjølevarer med levering på lørdager, og at det da mest sannsynlig vil bli på tirsdag, siden hvertfall Puregon er kjølevare. De hadde et par av medisinene, men jeg sa jeg like godt kan hente alt på en gang når alt er inne. Det spennende oppi dette er at tirsdag er omtrent da jeg forventer mensen skal komme, i den grad jeg kan forvente noen ting med den sinnsforvirrede syklusen min. Derfor er det bare å håpe at mensen hvertfall ikke er tidlig ute denne gangen, det ville jo bare vært typisk, men da får vi løse det så godt vi kan 😊

Tikk takk

Da er ventemodus inntatt.
Men hvordan venter man egentlig på noe man er sikker på ikke eksisterer?
Jeg bestemte meg så seint som imorges. Ringte jobben, sa jeg var syk. Tok turen på KK for å ta blodprøve. Nå venter jeg på svar. Negativt svar. Har ingen forventninger om noe annet. Jeg har så lite forventninger at jeg ikke engang har brukt medisinene siden igårmorges. Litt vemodig, men også litt deilig.

Vi har nå ett embryo igjen på frys. Vi ønsker å bruke dette også, så fort det lar seg gjøre. I papirene fra KK står det at man skal vente minst to måneder før man kan begynne på nytt. Blir det barn av det, så sier vi oss fornøyd med familien, og skal jammen være glad for to fine skatter. Blir det ikke noe av det heller skal vi (jeg) ta en skikkelig runde i tenkeboksen. Veie for og imot en ny runde eller stopp.

Uansett har vi jo verdens skjønneste jente, og vi har vært sinnsykt heldige som har fått henne! Hun er stort sett blid og fornøyd, men med et temperament som svinger fra det ene sekund til det andre. Etter barnehagestart har hun også begynt både med slåing og biting. Det er vi ikke akkurat helt glad for, og slår hardt ned på det, men det er nok som så mye annet en fase. Hun sover stort sett godt om natten, men våkner nå innimellom uten dyna si som hun ikke klarer å få over seg igjen halvveis i søvne. Så fort hun får dyna over seg igjen snorker hun stort. Hun er så skjønn når hun sover. Ja, ellers og altså, men det er noe med bildet av et sovende barn. Når det i tillegg er ens eget barn, er det noe som virkelig rører ved hjerterota. Samtidig er hun en virkelig solstråle når vi vekker henne om morgenen og spør om vi skal gå ned i barnehagen. På null komma niks står hun i senga og kaster smokken langt vekk. Det er så godt å vite at hun har det bra i barnehagen.
Språket er på fremad mars, og et par to-ords setninger har hun allerede i boks. Trenger jeg si at jeg er himmelsk stolt av vårt lille, men etterhvert store Hjertegull?

Tacokveld!

Her er det ikke noe nytt under solen. Jeg har under tvil hentet ut mer medisiner, da jeg idag tok siste Lutinus. Har testet omtrent hver dag i en uke, og hvitere tester får man ikke. (Takk til fertil.no som har superbillige tester. Nei, jeg er ikke sponset).
På mandag er det tid for blodprøve, men jeg vet ikke om jeg gidder å ta prøven. For all del, det er jo fremdeles tidlig å teste, men siden jeg testet positivt så tidlig med Hjertegullet, så får en jo masse mistanker om at kjøttkake 2 ikke har festet seg. Det er ikke litt antydning til to streker, og det ville det vel vært snart, eller? Nuvel, får se, kanskje jeg prøver å utsette blodprøven til tirsdag, det passer meg bedre ift. jobb og sånt. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal ringe for å spørre... Laben har vel kanskje åpent hele tiden? Får se hva jeg gjør, men jeg er uansett godt forberedt på at vi ikke lykkes denne gangen.

Lutinus er forresten verste driten jeg har vært borti, neste gang skal jeg spørre om jeg heller kan bruke Crinone. Jeg har sett meg nødt til å kjøpe truseinnlegg type ekstra long, vurderer nattbind faktisk... At noe kan produsere så mye utflod og søppel som bare renner i sånne mengder at jeg flere ganger daglig er redd det skal se ut som jeg har tisset meg ut er stressende. Kan ikke huske det var SÅ ille med Crinone, selv om det var gørrete det og.

Jeg har forresten et ekkelt munnsår på innsiden av kinnet. Å spise taco ikveld skal bli arti.

Takk til alle som har lest. Det gjør godt å få tømt hodet litt :-)

Kjøttkake 2

Ja, nå er vi virkelig igang igjen! Egget var ved opptining akkurat som når det ble frosset ned, og over natten hadde det blitt en kjøttkake! Det var akkurat det de kalte Hjertegull-egget, fordi hun hadde delt seg opp så mye at hun så ut som en kjøttkake. 

Denne gangen føler jeg mer avslappet enn første gangen. På en måte er jeg overbevist om at dette ikke blir noe av, på en annen måte fikk jeg guttefølelse når jeg så Kjøttkake 2 på skjermen. Med hjertegullet fikk jeg en jentefølelse, så dette blir spennende! 

Tilbake til det å føle seg avslappet... Hvorfor? Selv har jeg to teorier. Kanskje er den en kombinasjon av begge, kanskje noe helt annet. Teori en: jeg vet dette kan funke, det har jo gjort det før. Teori to: funker det ikke, så har vi faktisk verdens fineste jente, og vi kan bare ikke være misfornøyd med det. Uansett.

Dette fryseforsøket har vært ganske likt det første. Første blødningsdag begynte jeg på Progynova 2mg som jeg skal ta tre ganger for dagen, slik som sist. To dager før innsett skulle jeg så begynne på Lutinus vaginaltbl 100 mg tre ganger for dagen. Sist brukte jeg Crinone vaginalgel 80mg to ganger daglig. Begge disse skal jeg fortsette med frem til enten negativ test eller uke 9 i svangerskapet. Blodprøve skal tas et par uker etter innsett, men siden jeg testet positivt hjemme allerede etter en uke med Hjertegullet, så klarer jeg nok ikke å holde meg unna denne gangen heller. 

Først nå oppdaget jeg at jeg får tilført mye mer progesteron enn sist. Å gå fra 160 mg i døgnet til 300mg i døgnet må vel bare være positivt? Progesteron skal jo hjelpe egget med å feste seg, så kjør bare på. Kan det være derfor jeg er så trøtt? Det svir i øynene av trøtthet, det har det gjort siden dagen etter oppstarten av Lutinus, men sånn var det jo også når jeg brukte Crinone. I tillegg har jeg jo nå også Hjertegullet som trenger sin oppmerksomhet, og det tar desverre en del energi det og. Det er ikke ønskelig, men det er sånn det er. 

Livet som ruger er igang igjen. Vi krysser fingre og tær, men er liksom ikke like redd for å gå på en smell som tidligere. Selvfølgelig ønsker vi flere barn, det er jo derfor vi begir oss ut på dette, samtidig er vi som sagt også veldig tilfreds og fornøyd med hun vi har :)

Ha en flott dag, folks! Jeg skal holde dere oppdatert videre!