Jeg lever ikke for tiden. Jeg bare eksisterer. Lillegull har allerede slått mamsen ned for telling. Hvordan skal det da bli med våkenetter?
Jeg er elendig på innlegg. Jeg er enda verre på kommentarer. Lev med meg, folks, jeg kommer sterkere tilbake, håper jeg!
Idag har jeg gjort mer enn en fridag verdig. Jeg har dusja (!!!), vært hos legen for å forlenge sykemelding, samt vært innom jobben en snartur, for å levere sykemeldingen. En time siden jeg kom hjem, men kan ikke si jeg skal orke å gjøre noe mer idag. Det vil si, jeg er nødt, for skal jobbe med ei skoleoppgave etterpå. SKOLEOPPGAVE? Det betyr jo at jeg helst må tenke litt det. Bare det trekker mer energi enn hva jeg har tilgjengelig.
Men før jeg gjør noe mer som helst, så skal jeg sove litt. Kanskje til mannen kommer hjem igjen. Åh, hørtes deilig ut, så det blir nok planen.
Håper alle har en mer opplagt hverdag enn meg for tiden :-)
Du går virkelig på sparebluss for tiden. Må være slitsomt å ikke være seg selv, og at kroppen svikter totalt. Men du kan vel trøste deg med at det går nok over om ikke så alt for lenge. :)
SvarSlettMen sov du, med god samvittighet! For det er uten tvil det kroppen din trenger for tiden.
Og at du ikke blogger eller kommenterer skjønner vi veldig godt, du behøver hvile. Da sitter man ikke på nettet, nei, da ligger man godt plassert i sofaen og sover litt ;)
PST! har sendt deg mail ;)
SvarSlett