Lille, vakre jente...

Den siste halve uken har vi hatt huset fullt av koselig besøk. Det er så fantastisk herlig å ha besøk, men både katta og vi må innrømme at det er litt deilig med litt søndagsfred for oss selv igjen. Pus var spesielt skeptisk til minstemann som var på besøk. Enda godt pus velger å stikke av, fremfor å angripe...

Ukene som kommer vil bli fyllt med skole og jobbing, samt litt babygrowing, men jeg håper å få tid til litt blogging igjen innimellom.

Dumpet over en hjemmeside idag, og nå har jeg jammen glemt hvordan jeg fant den, men det spiller heller egentlig ingen rolle. For mens noen er ute etter å sanke sympatistemmer til stortingsvalg om to år (les her), så er det andre som faktisk erfarer livet, slik livet er. Livet innebærer både sorger og gleder, noe også førstnevnte historie fint uttrykker. Men jeg ser forskjell på ekte sorg og ekte gleder. Har vel opplevd litt av begge selv.

Når det er sagt, så kan også jeg bli uendelig glad for at det endelig kommer litt snø, for i samme øyeblikk forbanne den aldri så litegranne. Nei, er ikke snurten av snø her enda, men dere ser tegninga.

Så kommer vi til en type ekte glede. Å vente barn. Å vente barn nummer fire! Så kan man møte en stor sorg, med at lille i magen er sykt. Alvorlig sykt. Såpass sykt at gjennomsnittlig levetid, om man overlever fødsel er 8,5 dager. Sorgen man finner i helsevesenets manglende empati, men gleden over at helsevesenet også har gode sider.
Men selv i en sånn situasjon finner en glede. Glede over hver dag lille holder seg i magen. Og etter fødsel: Gleder over hvert minutt, hvert sekund man fikk med lille.
Etter døden inntreffer, så finner man kanskje også glede i alle gode minner. Bilder. Filmer.

Jeg ble hvertfall ufattelig rørt av å lese historien om livet til lille Evy Kristine. Tårefabrikken gikk for mull maskin. Litt godt å se foreldrenes ståpåvilje, men det skulle strengt tatt ikke vært nødvendig synes jeg. I verdens beste land skal en ikke kjempe for å få lov å føde barnet sitt. Rett til å få senabort om barnet er så sykt skal ikke snus til å bli aborttvang! Det virker det nesten som disse foreldrene hos leger og eksperter på enkelte sykehs har vært utsatt for nettopp aborttvang. Hvertfall forsøk på sånn tvang.

Men nå skal jeg ikke si mer. Lag dere heller en kopp te/kakao og les historien selv. Gå bare inn her, så får dere alt.

Så kan dere jo gjette hva jeg tenker om triste Siv Jensen.