Jeg vet ikke helt hva overskriften har med resten av innlegget å gjøre, men det hørtes fint ut. Veien har vært lang, slitsom, og innimellom uutholdbar, men nå er vi forhåpentligvis snart ved målet. Vel, det første målet. Vil jo ha flere barn, må skjønne. Nå er alt det vonde lagt lenger bak i hodet. Ikke glemt men tatt vare på. Jeg vil aldri, skal aldri glemme veien vi har gått. Jeg skal aldri slutte å beundre andre som også må gå samme veien.
Vi har nok begge blitt sterkere av dette. Kommet hverandre nærmere. Derfor har jo ikke ferden vært bare fæl. Det er en tid av livet ingen av oss vil få tilbake, og en kan faktisk ikke gjøre annet enn å være takknemlig. Takknemlig for å se denne delen av helsevesenet. Takknemlig for å virkelig kjempe mot et mål - og nå det. Takknemlig for alle fine tanker, gratulasjoner og gode klemmer fra både dere medbloggere og folk i nærmere omkrets som er så glade på våre vegne. Denne magevoksende tiden hadde ikke blitt den samme uten...
Derfor er livet kanskje ingen dans på roser, men muligens en annen fin blomst :-)
Vel, jeg ville egentlig bare takke dere alle for alle lykkeønskninger, og nå i det siste gratulasjoner. Det betyr kjempemasse! Tusen takk <3
Jeg ville også fortelle både Tuppen&Lillemor og min drøm at premiene er trygt i hus. Jeg er ikke så rask av meg, skjønner dere nok, men nå vet dere det :-) Tusen takk for at dere har laget sånne fine GiveAwayer som det er utrolig morsomt å vinne på! :-)
Da hadde kanskje ganske stor del av innlegget noe å gjøre med overskriften allikevel?
Ha en flott fredag alle sammen, og god helg! :-)
Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å følge deg :) Tusen takk!
SvarSlettLivet er som en dans på roser- uten torner :D
SvarSlettDette lille barnet er hvertfall utrolig heldig som får to så flotte foreldre med overflod av alt godt, steike h*n er heldig :D Og så gøy at jeg har fått følge dere en liiiten del av veien, I like it :p