Forsøket er avbrutt :-(

Så ble det ingenting denne gangen. Det var nok en grunn til at jeg ikke har kjent hverken virkning eller bivirkning av medisinene, for kroppen min har ikke reagert for mye på de, faktisk så og si ingenting.  Dette var ikke mye gøy! Utrolig irriterende nedtur, men sånn blir det visst bare av og til. Føler ikke for å skrive mer idag. Ikke har jeg noen favorittsang heller.

Cetrotide var visst ikke så ille :-)

Selv om klokken var 7, øynene så og si klistret igjen, så gikk det veldig bra med cetrotide injeksjonen! Og selv om nålen var litt større enn på den andre sprøyta jeg tar om dagen, så var ikke det så ille heller! Det gikk rett og slett veldig fint! Heldigvis.
Når sprøytene var tatt gikk jeg og la meg igjen. Bråvåknet når klokken var 14. SHIT! Trur ikke jeg har sovet til et sånt tidspunkt før i hele mitt liv, annet enn om jeg har hatt jetlag... Jeg trengte det sikkert, men lurer da på hvordan det vil gå resten av uken, når jeg skal på skolen, i helgen når jeg skal på jobb, og skole til uken igjen... Jaja, alt går seg til, så da gjør vel dette også det :-)
Nei, nå får jeg prøve å få gjort noe idag, sånn at dagen ikke blir helt bortkastet. Er enda ikke kommet over sjokket over hvor lenge jeg sov idag! :-S
Dagens favoritt: Bon Jovi - These Days.

Oppstart med Cetrotide imorgen!

Igjen; noe jeg gruer meg litt til. Her må jeg selv blande innholdet i sprøyten, kl 7 på morgenen, med øynene i kors. Dessuten er nålen jeg skal stikke meg med litt større enn den jeg har brukt hittil (og som jeg forsåvidt også skal bruke noen dager til den også). Hvis alt går etter planen, så blir siste sprøyten på søndag, utenom eggløsningssprøyten som jeg skal ta halvannet døgn før egguthentingen. Men jeg har sluttet å tru at ting går etter planen jeg, så jeg er forberedt på en forlengelse! :-)
Kjenner ikke så mye til virkning/bivirkninger idag heller, kanskje litt ubehag, om jeg kjenner skikkelig godt etter! Klager ikke på det asså, hadde forventet at det skulle bli mye verre. Og det kan det jo forsåvidt også bli lenger frem i prosessen... Det er mye jeg gruer meg til av det som skal skje, det er sikkert og visst! Det jeg kanskje gruer mest til er selve testdagen. Den dagen jeg finner ut hvordan dette har gått, blir det en suksess, eller ikke? Det er så uutholdelig spennende...
Idag føler jeg litt på akkurat den følelsen at jeg ikke er så bitter over at dette er vår måte å kanskje få barn på. Dette er jo utrolig spennende, og jeg lærer så mye om kroppen min, meg sjøl, forholdet til mannen min.. Ja, rett og slett ALT lærer jeg så mye om! Nesten så det å lage barn på "normal" måte blir kjedelig... For all del, det er jo mye lettere om vi hadde fått det til som de fleste andre, personlig, intimt, bare han, bare meg. Men, når vi nå er i denne situasjonen, så vil jeg ikke bytte det for alt i verden, dette er mitt liv, jeg er stolt over min historie. (Noen vil sikkert spørre seg selv: Hvorfor være anonym, om man er stolt av sin historie? Vel, rett og slett fordi det ikke er alle i familie eller omgangskrets som vet om dette, og jeg vil ikke de skal finne ut av det gjennom en blogg).

Dagens favorittsang: 4 non blondes - What's up!
Dette er forsåvidt ingen favoritt bare idag, dette har vært en klar ener siden jeg hørte den for første gang som 10-åring i 1994, året den kom ut! Kanskje ingen tenkst en 10-åring bør kunne, men jeg har ikke blitt påvirket! ;-)
Ønsker alle en hyggelig adventstid! Drit i hvordan huset ser ut, hygg dere heller med folk dere er glad i, det er min plan, sånn ved siden av Haukelandsavtaler og skole/eksamenslesing ;-)

Tredje sprøytedag!

Ja, har altså satt min tredje sprøyte idag. Det går fremdeles veldig kjempebra (for å smøre litt smør på flesk), og kjenner fremdeles ingenting. Men nå er bekymringene kommet, for kom til å tenke på at sykepleieren på Haukeland snakket om at jeg ville kjenne at "det foregikk noe" i nedre mageregion, men jeg kjenner jo ingenting! Biter ikke medisinene på meg? Til tross for at de sa jeg ville reagere godt på medisinene utifra blodprøver? De senket min daglige dose fra 100 IE (internasjonale enheter) daglig til 75 IE daglig, er dette for lite?
Jeg vet jo de vet hva de holder på med der oppe, men tankene er nå der allikevel. Tirsdagens ultralydundersøkelse føles så langt unna, når jeg vil ha sånne svar NÅ! Sporenstreks! Kanskje jeg bare er heldig, som ikke kjenner noe? Vil helst satse på det, men kan jo aldri vite?
Så sånn går dagan her! Imorgen blir det julebrus til frokost! Brus til frokost er ikke dagligdags altså, men litt spesiell er jo den første adventsdagen ;-) Gleder meg sånn til julebrus, mange, mange måneder siden forrige flaske!
Fra og med forrige innlegg startet jeg en ny tradisjon her på bloggen, med dagens favorittsang, dette er noe jeg har lyst å fortsette med, av en eller annen grunn var det gøy, så derfor:
Dagens favorittsang: Cranberries, Zombie; fordi jeg føler meg som en zombie idag!

Igang med sprøyter!

Kom sent igang med sprøytene, ikke før igår faktisk, ettersom jeg måtte få blødning først. Men, nå er jeg endelig igang, og det var ikke så ille å stikke seg sjøl. Det kjennes mye mindre enn ett myggstikk, og ikke klør det etterpå heller, så dette går som en lek (foreløpig).
Dette førte også til at ultralyd for å se hvordan sprøytene funker ble utsatt til tirsdag. Kjenner foreløpig ingenting av bivirkninger heller, så kan ikke klage.
Ellers går det mot jul i denne heimen også, slik som alle andre heimer. Skal ikke si hvor mye jeg har gjort eller ikke gjort, for nå er det kun to fokus: Forsøk og eksamen! Håper inderlig av hele mitt hjerte at det går bra med begge deler!
Dagens favorittsang er Bon Jovi: This Ain't A Love Song! Søk den opp på spotify, du vil ikke bli skuffet! :-)
Vi blogges!

ENDELIG! Siste pilledag!

Føler meg som den pilleavhengige, med 6 tabletter for dagen! Heldigvis bare to doser, 4 tabletter tilsammen igjen. Så er det bare å vente på at det blir mandag og jeg kan føle meg som sprøyteavhengig :-S Jaja, det skal ikke være enkelt, men hva gjør man vel ikke for å få oppfyllt drømmene sine?

Nå er det snart helg, men jeg vet ikke om det er så mye å juble for. Dette blir den første helgen av tre helger på rad som jeg skal jobbe. Jeg kan jo bare takke meg selv, det er jo jeg som har villet bytte, men det er allikevel grådig slitsomt. Heldigvis skal jeg jobbe bare en vakt denne helgen, og en vakt neste helg, før det blir full arbeidshelg helgen etter der. Slitsomt, men sånn er det, har jo også valgt yrket selv.

Idag skal jeg og en venninne på bowling, der jeg skal tape som bare det (som vanlig), og etter det får vi besøk her av et vennepar. Det blir nå koselig hvertfall!

Men dere? Kryss fingrene for meg på mandag, trenger den støtten jeg kan få når det kommer til første sprøyta! ;-)

Dag 3, nest siste dag med Primolut.

Idag er det annerledes enn det har vært. Merker fremdeles ingen av de tidligere nevnte bivirkninger, men jeg kna nå kjenne noen slags "mens-murringer"... Krangler litt med meg selv om dette er pga tablettene, eller rett og slett bare spenning og nerver som utløser det. Jeg gruer meg fremdeles til sprøytene, men jeg er ganske sikker på at det vil gå mye bedre enn jeg nå forestiller meg.
Dette er en følelsesmessig karusell, jeg vet ikke helt hva jeg skal føle, skal jeg være positiv, negativ, eller bare likegyldig? Prøver jo selvfølgelig å være positiv, men er så redd for å bli skuffet. Ønsker ikke være negativ, for jeg er redd det kan få en innvirkning på resultatet. Likegyldig vil jeg hvertfall ikke være, jeg vil jo ha igjen noen følelser etter dette, liksom! Huff, dette er ikke lett, men hurra, det mest spennende eventyret i våre liv hittil! Trur ingen kan sette sette seg inn i dette, med mindre man har gått gjennom det selv. Trudde selv jeg kunne det tidligere, men der tok jeg feil. Så vanvittig feil. Jeg kan bruke så mange ord jeg bare makter på å fortelle om oppturer og nedturer, men ingen verdens ord er sterke nok til å forklare.
Kunne nesten tru det var Primoluts bivirkning "nedstemthet" som snakket her, men dette er følelser og tanker jeg har hatt MYE før jeg begynte med disse tablettene.
Hjelp meg den som kan. Nå skal jeg på nettsidene til NRK og se gårsdagens episode av Trekant. Det skader vel aldri med litt tips når det kommer til sex?? ;-)

Snakkes gjerne senere.
(Jippi, kun 4 doser igjen med tabletter!!)

Endelig igang med forsøk!

Ja, igår var altså dagen da jeg startet på Primolut tabletter, for å få menstruasjonslignende blødning, som de kaller det. Denne skal jeg ha 2 tabletter 3 ganger daglig i 4 dager, så jeg er jo straks halvveis med de allerede!
Bivirkninger som står nevnt i pakningsvedlegget er:
Vanlige: Uventede blødninger og vektøkning.
Mindre vanlige: Hodepine, kvalme, brystspenninger, nedstemthet og redusert seksuell lyst.
Heldigvis kan jeg si at jeg foreløpig ikke har merket noe til noen av bivirkningene. Er spesielt glad for å slippe unna kvalmen, og håper også den holder seg unna.
Regner med å begynne med sprøyter på mandag.

Sykehusapoteket...

Idag var jeg på sykehusapoteket og hentet medisiner for nesten 5000 kroner! Enda hadde de ikke alle jeg skulle hatt... De skulle få inn igjen senere idag, og skulle derfor ordne det sånn at jeg kunne hente det imorgen.
Det blir enda 2500 kroner til! :-S Hjelpes, det er dyrt å ikke kunne bli gravid på egenhånd! Heldigvis får jeg igjen alt jeg bruker som overstiger 15.000 kroner. Håper ikke jeg trenger å bruke så mye, men trenger vi flere forsøk på å lykkes, så er det greit å ikke måtte betale mer enn det. Vi har jo også lagt av penger til dette, så vi lider ikke økonomisk av denne grunn, selv om det hadde vært morro å heller bruke pengene på en litt skikkelig vaskemaskin og tørketrommel. Menmen, sånn er det bare :-)
Ellers ikke så mye nytt fra denne fronten, begynner med tabletter 16.november, og tenkte å skrive litt mer om selve behandlingen, når den kommer ordentlig igang. Har ikke full oversikt selv enda engang, selv om jeg fikk reseptene og fremgangsplanen i posten igår. Jeg tar det litt som det kommer, og håper ting går som det skal, at vi slipper dette igjen sånn med en gang... Dette tar virkelig på, og forholdet vårt tærer litt om dagen. Vi er slitne, lei, spent, ,og går å småkjekler litt hele tiden. Håper dette vil komme seg etterhvert, når vi skjønner litt mer av hva vi holder på med, og hva vi kan forvente. Det kan komme harde perioder underveis også, jeg propper jo meg selv full i hormoner, så annet er vel ikke å vente ;-)
Menmen, vi får ta det som det kommer. Jeg er glad for at vi har et sterkt, godt forhold! :-)

Det var alt for denne gang, men jeg kommer sterkere igjen ;-) Snakkes