Kontroll

Ingenting nytt under solen her... To dager siden slimpropphendelsen, men det skjer liksom ikke mer. Ikke enda hvertfall. Jeg må jo undres; var det virkelig slimproppen, eller er det bare jeg som synes det burde være slimproppen?
Det er jo enda to uker igjen til termindatoen, og en regnes faktisk ikke som overtidig før to uker ETTER denne datoen igjen. Innen to uker etter termindatoen regnes en faktisk som til termin om en fødsel skal skje. Det er ikke så mange som vet dette eller tenker over det, men det er sånn de tenker på sykehusene hvertfall. Så, slimpropp eller ikke, det er nok bare å smøre seg med tålmodighet.

Min mormor pleide å si: Ongan kjæm når dæm e klar dæm!

Hun hadde nok mye rett i det, gode mormora mi.

Ellers har jeg vært på kontroll idag. Alt virket fint og flott, hjerteslagene er som de pleier himmelsk å høre på. Blodtrykket var fint, og SFmålet helt perfekt! Ny time ble gitt til uke 40+1, så gjenstår det bare å se om jeg kommer da eller ikke. Hadde vært fint å slippe, og heller ha Hjertegullet i armene mine.

Nå skal jeg ha meg lunsj, og jammen skal jeg ikke bevilge meg en stor bolle med pistasjis og sjokoladesaus til! Ikke sunn lunsj, men himla god lunsj. Dessuten passer det så fint idag i Bergenssola :-)

3. svangerskapskontroll

Denne uken har jeg vært på svangerskapskontroll nummer tre. Du verden hvor fort tiden går! Fikk som vanlig høre de herlige hjerteslagene. Det er den beste lyden som finnes i mitt liv om dagen. Har nesten vurdert å kjøpe min egen lille dopplersak, men det koster sikkert mer enn jeg vil rekke å ha glede av det. Dessuten er det jo så fantastisk å ha noe sånt å glede seg til, når dagen for en ny kontroll kommer! Jordmor prøvde å kjenne etter hvordan lille mirakelet ligger i magen, og som jeg har tenkt sjøl, så ligger hun med hodet oppe, med ryggen til høyre og armer og bein til venstre. Det vil si, hun var ikke helt sikker på om det var hodet eller rompa som  lå oppe, men hun trudde det kanskje var hodet som lå oppe. At bein og armer er til venstre er det ingen tvil om, det er jo der jeg kjenner mest liv.

Hun kan fremdeles snu seg. Hun er fremdeles ikke i nærheten av å ha festet seg. Ikke at jeg helt vet når det skjer, men det hadde hvertfall ikke skjedd enda, sa jordmor. Om hun skulle finne på å ikke giddde å snu seg, så skal jeg da jammen klare en setefødsel vel? Mange har klart det før meg, og hva skal grunnen være til at jeg liksom ikke skal klare det? Vel, om omstendighetene tilsier det, så skal jeg hvertfall gjøre et tappert forsøk. Keisersnitt for meg er fremdeles noe jeg ikke ønsker, om jeg absolutt ikke MÅ!

Jordmor spurte meg om jeg hadde tenkt å amme, og det har jeg jo. For meg er det ikke verdens undergang om det ikke går, men jeg skal hvertfall prøve. Jeg kjenner selv mange flaskebarn, og de har jammen blitt gode mennesker, de og! Selv om amming jo er det beste for barnet, så finnes det idag mange gode alternativer. Men jeg skal prøve mitt beste. Jeg fikk i alle fall et fint lite hefte av jordmor om amming, samt litt informasjon. Hun anbefalte at jeg - istedet for brystvortenappings"trikset" jeg skrev om i forrige innlegg - heller kunne gå uten bh under tøyet en liten tid før fødsel. Det blir isåfall på hjemmebane, da det skal veldig lite til før det kommer noen dråper.

I underkant av tre uker igjen til neste kontroll, jeg gleder meg allerede!

Har forresten også meldt oss på fødselsforberedende kurs nå. Åh, som jeg gleder meg! Kurset er i arrangement av Den Norske Jordmorforening, så kvaliteten bør det jo ikke være noe å si på da :-) Koster litt, men dette med fødsel er noe jeg ikke har vært med på før, så jeg tenker at det kan være fint å få med seg.

Ønsker med dette alle sammen en riktig god helg!

Første time hos Jordmor!

Denne uken var jeg for første gang hos jordmor. Startet med litt samtale om hvordan svangerskapet har vært hittil, hvor jeg sa at jeg egentlig har hatt det veldig fint, og at jeg har og har hatt mye mindre plager enn mange andre jeg kjenner, men at jeg i starten ikke gjorde annet enn å sove og nesten ikke spise. Hun spurte hvordan jeg har hatt det psykisk, og jeg sa at det sikket har vært litt mer opp og ned enn hva jeg pleier, men ikke noe stort å sette fingeren på. Jeg koser meg jo nå, og det er faktisk vanskelig å huske tilbake på hvordan det har vært...

En tur opp på vekten, som viste det samme som den her hjemme, det vil faktisk si at jeg ikke har lagt på meg i løpet av svangerskapet - hittil. Jeg håper det ligger i at jeg spiste så lite den første tiden, og at jeg da kanskje mistet vekt, og at den hvertfall er tilbake. Jeg vil hvertfall ikke at Frøken Fin skal lide under at jeg ikke har lagt på meg. Jordmor var også bekymret over at jeg enda ikke hadde gått noe opp i vekt, men jeg spiser det jeg klarer jeg, så jeg vet virkelig ikke hva mer jeg kan gjøre da... BMI var nå på 20,4. Det er jo ikke all verden...

Tok også opp dette med det lave energinivået mitt. Jordmor bestemte at det skulle tas en jernlager prøve av meg, for å se om evt. jerntilskudd kunne hjelpe. Hb var ved første legekontroll helt fin, med 12,7, men jernlageret hadde vært lavt, rundt 20. Normalen her var mellom 10 og noen og hundre, uten at jeg husker det helt i farten. Det vil si at mitt jernlager var innenfor normalen, men i nedre sjiktet, så det kunne være lurt med en ekstra sjekk der.

Så var det tid for å legge seg på benken, for å måle symfyse-fundus målet. Symfysen er der hvor hoftebeina møtes i front (bildet under forklarer gjerne mer enn hva jeg klarer). Fundus er toppen av livmoren. Dette er for å se rett og slett om livmoren vokser tilstrekkelig. På helsekortet for gravide, så er det en graf som viser gjennomsnittet for dette målet gjennom svangerskapet. Dette er også et hjelpemiddel for å se om livmoren vokser jevnt, eller om det blir en stagnasjon eller ekplosjon i vekst. Legger også ved et bilde av denne grafen. Vel, livmoren min målte litt over den røde streken, men innenfor det mørkegrønne feltet. Noen må jo nødvendigvis være enten litt over eller under for å lage et gjennomsnitt også, vel? ;-) Uansett, selv om jeg ikke har lagt på meg, så vokser hvertfall Frøken Fin som hun skal! Det er faktisk det som betyr noe!

Etter målet var tatt var det tid for å lytte på lille babyen. Jeg så det lå både jordmorstetoskop og doppler der, så jeg tenkte at da bruker hun helt sikkert stetoskopet, det hadde jo bare vært typisk! Men så tok hun dopplerapparatet og begynte å lete etter hjerteslagene. Hun lette og lette, og jeg var et øyeblikk litt bekymret, samtidig kjente jeg jo at hun rørte på seg der inne... Plutselig kom den herligste lyden jeg noen gang har hørt. Så klar og tydelig. Rart hun lå i ro så lenge jormoren trengte for å telle slagene, men det gjorde hun faktisk! 144 slag i minuttet, så jevn og fin puls. Det var virkelig synd pappan ikke var med, det hadde sikkert han kost seg med også! :-)

Fikk også med fjordårets utgave av BAM Gravid, siden hun ikke hadde fått årets utgave enda. Leste det når jeg kom hjem, og fikk et veldig bra inntrykk! Trur virkelig jeg skal bestille abonnement på det samt Foreldre&Barn etterhvert.

 

(Begge bildene er hentet fra google.com)