Det er helt sant, jeg lever! Virker kanskje ikke sånn, hverken for dere snillinger som følger bloggen, eller for mannen som kommer hjem til ei Frue det ikke går an å få kontakt med, fordi hun fysisk ligger på sofaen, men mentalt er i drømmeland.
Jeg har lest deres blogger, men å finne energi til å skrive et innlegg selv, det er jammenmeg vanskelig.
Det er også fremdeles liv i magen min, håper vi. Symptomene er som de har vært, og jeg har ikke blødd. Hva mer kan en tro da? Vel, jeg har (ganske ofte) mine tunge øyeblikk hvor jeg tenker at det garantert er dødt der inne, at det har sluttet å vokse, og at eneste grunnen til at jeg ikke blør er fordi kroppen min ikke har støtt det fra seg enda. Sånt skjer, det vet jeg, for det har jeg lest om. Jeg er fryktelig redd for at disse tankene stemmer. Tenk om? Hva vil da skje? Hvordan skal vi da si det til alle som har blitt så glade på våre vegne? Foreldre, søsken, utvalgte venner? Skumle tanker. Vil ikke det er dette som er fakta, samtidig tør jeg ikke tru noe annet. Vil ikke bli skuffa på ultralyd om halvannen uke.
Ellers går det fint, håper dere har det bra alle sammen!
Klem
Må tenke positive tanker, ellers blir du tussete i hodet! Er sikker på at det er liv inni magen din, håper du får bilde fra ul som du kan dele med oss andre bloggerne.
SvarSlettØnsker deg en super helg.
Klemmer fra oss to. :)
Fint å høre fra deg igjen :) Dette går nok bra, prøv å senk skuldrene! (lett å si, jeg vet..) men det er ingenting du får gjort fra eller til uansett, å bekymre seg hjelper lite. Masse symptomer er iallefall et veldig godt tegn altså. Er spent på ultralyden din, er den til uka?
SvarSlettTakk for støtten, damer!
SvarSlettUltralyd er nok ikke før om 10 dager enda.
Enig med damene over, senk skuldrene og tenk positive tanker! :)
SvarSlettSå lenge du har symptomer enda og ikke blødd, så er alt fint med den lille, det er jeg sikker på. Er utrolig spent på ultralyden din og det blir nok godt for deg få bekreftet at alt er bra ;)
Ønsker deg en fin søndag!
-Klem-