Da er ventemodus inntatt.
Men hvordan venter man egentlig på noe man er sikker på ikke eksisterer?
Jeg bestemte meg så seint som imorges. Ringte jobben, sa jeg var syk. Tok turen på KK for å ta blodprøve. Nå venter jeg på svar. Negativt svar. Har ingen forventninger om noe annet. Jeg har så lite forventninger at jeg ikke engang har brukt medisinene siden igårmorges. Litt vemodig, men også litt deilig.
Vi har nå ett embryo igjen på frys. Vi ønsker å bruke dette også, så fort det lar seg gjøre. I papirene fra KK står det at man skal vente minst to måneder før man kan begynne på nytt. Blir det barn av det, så sier vi oss fornøyd med familien, og skal jammen være glad for to fine skatter. Blir det ikke noe av det heller skal vi (jeg) ta en skikkelig runde i tenkeboksen. Veie for og imot en ny runde eller stopp.
Uansett har vi jo verdens skjønneste jente, og vi har vært sinnsykt heldige som har fått henne! Hun er stort sett blid og fornøyd, men med et temperament som svinger fra det ene sekund til det andre. Etter barnehagestart har hun også begynt både med slåing og biting. Det er vi ikke akkurat helt glad for, og slår hardt ned på det, men det er nok som så mye annet en fase. Hun sover stort sett godt om natten, men våkner nå innimellom uten dyna si som hun ikke klarer å få over seg igjen halvveis i søvne. Så fort hun får dyna over seg igjen snorker hun stort. Hun er så skjønn når hun sover. Ja, ellers og altså, men det er noe med bildet av et sovende barn. Når det i tillegg er ens eget barn, er det noe som virkelig rører ved hjerterota. Samtidig er hun en virkelig solstråle når vi vekker henne om morgenen og spør om vi skal gå ned i barnehagen. På null komma niks står hun i senga og kaster smokken langt vekk. Det er så godt å vite at hun har det bra i barnehagen.
Språket er på fremad mars, og et par to-ords setninger har hun allerede i boks. Trenger jeg si at jeg er himmelsk stolt av vårt lille, men etterhvert store Hjertegull?
Viser innlegg med etiketten Progynova. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Progynova. Vis alle innlegg
mandag 25. november 2013
tirsdag 12. november 2013
Kjøttkake 2
Ja, nå er vi virkelig igang igjen! Egget var ved opptining akkurat som når det ble frosset ned, og over natten hadde det blitt en kjøttkake! Det var akkurat det de kalte Hjertegull-egget, fordi hun hadde delt seg opp så mye at hun så ut som en kjøttkake.
Denne gangen føler jeg mer avslappet enn første gangen. På en måte er jeg overbevist om at dette ikke blir noe av, på en annen måte fikk jeg guttefølelse når jeg så Kjøttkake 2 på skjermen. Med hjertegullet fikk jeg en jentefølelse, så dette blir spennende!
Tilbake til det å føle seg avslappet... Hvorfor? Selv har jeg to teorier. Kanskje er den en kombinasjon av begge, kanskje noe helt annet. Teori en: jeg vet dette kan funke, det har jo gjort det før. Teori to: funker det ikke, så har vi faktisk verdens fineste jente, og vi kan bare ikke være misfornøyd med det. Uansett.
Dette fryseforsøket har vært ganske likt det første. Første blødningsdag begynte jeg på Progynova 2mg som jeg skal ta tre ganger for dagen, slik som sist. To dager før innsett skulle jeg så begynne på Lutinus vaginaltbl 100 mg tre ganger for dagen. Sist brukte jeg Crinone vaginalgel 80mg to ganger daglig. Begge disse skal jeg fortsette med frem til enten negativ test eller uke 9 i svangerskapet. Blodprøve skal tas et par uker etter innsett, men siden jeg testet positivt hjemme allerede etter en uke med Hjertegullet, så klarer jeg nok ikke å holde meg unna denne gangen heller.
Først nå oppdaget jeg at jeg får tilført mye mer progesteron enn sist. Å gå fra 160 mg i døgnet til 300mg i døgnet må vel bare være positivt? Progesteron skal jo hjelpe egget med å feste seg, så kjør bare på. Kan det være derfor jeg er så trøtt? Det svir i øynene av trøtthet, det har det gjort siden dagen etter oppstarten av Lutinus, men sånn var det jo også når jeg brukte Crinone. I tillegg har jeg jo nå også Hjertegullet som trenger sin oppmerksomhet, og det tar desverre en del energi det og. Det er ikke ønskelig, men det er sånn det er.
Livet som ruger er igang igjen. Vi krysser fingre og tær, men er liksom ikke like redd for å gå på en smell som tidligere. Selvfølgelig ønsker vi flere barn, det er jo derfor vi begir oss ut på dette, samtidig er vi som sagt også veldig tilfreds og fornøyd med hun vi har :)
Ha en flott dag, folks! Jeg skal holde dere oppdatert videre!
Abonner på:
Innlegg (Atom)