Første kontroll...

...og vimsehøna som jeg er GLEMTE jeg (!!!) å fortelle om blødningen jeg har hatt. Ja, sånn kan det altså gikk, men tenker som så at nå er det ikke mange dagene igjen til tirsdag og ultralyd, så da får vi uansett svaret da.
Heldigvis ble jeg også sykemeldt i to uker, men det blir nok for resten av praksis hvertfall, så fikk ny legetime om ca. to uker for å fornye den. DEILIG, da slipper jeg hvertfall det stresset i tillegg til alt annet som er å tenke på, for ikke å snakke om at jeg da har bedre mulighet til å sove ut innimellom!

For de som lurer litt på hva som skjer på første svangerskapskontroll, så skal jeg prøve å skrive litt om det her.
Det er jo nå tja, 2 og et halvt år kanskje, siden jeg var hos legen sist. Da med problemet "vi får ikke barn, og har prøvd i litt over to år". Det første hun spurte om var om vi hadde klart det på egenhånd, eller om det var IVF. IVF it is, og hun virket glad for at det hadde hjulpet oss så langt, og spurte hvor mange forsøk vi hadde brukt.

Så fyllte hun ut sånn helsekort for gravide, samt blodprøveskjema. Hun tok også blodtrykket før jeg ble sendt inn til lab.dama. 100/65 og helt perfekt gravid-blodtrykk, sa damen. Det er nå akkurat det jeg pleier å ligge på, og ifølge mine skolebøker er nå det litt lav, men det er ikke farlig, sånn som høyt blodtrykk er, så det er greit. I forhold til blodprøvene er det viktig å vite blodtype, i forhold til hva det lille bøllefrøet har. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor det er viktig så tidlig, da jeg antar de ikke får blodtypen til babyen før det er født uansett. I alle fall, så har jeg skjønt det sånn at det kan bli problemer i magen om mor og barn har forskjellig blodtype. Hmmm... Dette  må jeg lese meg litt opp på, kjenner jeg, for nå følte jeg meg plutselig veldig usikker på alt rundt dette. Høres jo ikke litt logisk ut når jeg skriver det her. I allefall var det også noen andre blodprøver, bl.a. hemoglobin og litt forskjellig. Aner ikke alt jeg, men det ble da 3-4 glass eller noe.

Inne hos lab.dama fikk jeg også en dunge med brosjyrer om hvorskadelig røyking og drikking er under svangerskapet, men sånt vet jeg jo. Fikk også en liten brosjyre ang. ultralyd, og at det faktisk er et frivillig tilbud. I tillegg til dette fikk jeg en tjukk, liten bok fra Libero, hvor det står mye om svangerskap, fødsel og barseltiden. Eneste Liberoreklamen i den var faktisk bare på noen sider, som de hadde festet sammen, for at det skulle være frivillig å åpne for å lese. Smart, eller? Måtte jo selvfølgelig åpne, selv om jeg irriterer meg grønn over reklamematriell i alle fasonger.

Ja, det var vel egentlig det, trur jeg... Fikk time hos jordmor da. I Januar! Sjansen for at den timen går i glemmeboken er vel desverre ikke helt liten, når det er så lenge til. Skal nok noe til for å glemme den da ;-)
Ultralydtime får jeg vel vite nærmere etterhvert, tenker jeg, men det blir vel i slutten på november eller noe det da, for legen sa at jordmortimen som regel var omtrent 6 uker etter ultralyd.

Idag har jeg forresten vært så kvalm som bare det. Venter bare på at spya kommer nå... Usj... Vil ikke det, har ikke tid til det! Har jo vært kvalm tidligere også, men ikke sånn at jeg kjenner på spya som ligger og lurer... Må faktisk si jeg gruer meg, dette er jo bare begynnelsen! MEN, det er til en god sak, så skal alltids overleve, selv om det ikke bestandig kommer til å kjennes sånn...

Når jeg kom hjem var det rett på sofaen og sove. Var ikke så veldig trøtt idag, som jeg har vært, men det var nok like mye for å prøve å glemme kvalmen en stund, som for å hvile ut. Sov jo to timer lenger idag enn jeg gjør til vanlig, når jeg skal opp og i praksis, så synd på meg er det ikke!

Var en tur innom jobben også, med sykemeldingen, og sjefen lurte på hvordan det gikk. Jeg sa som sant var, at jeg sliter i praksis, men at jeg hittil ikke har hatt noe fravær.

Ja, sånn er dagen min. Nå er det bare å vente på at mannen kommer hjem med ønskekostmiddagen. Kokt Wiener med hjemmelaga pottismos. Vel, vi får se, om det fremdeles er ønskekost når lukta har spredd seg litt i huset før vi kan begynne å spise. For sulten, det er jeg ikke litt en gang! Bare ekkel og kvalm... Men eplejuice er godt. Har jeg aldri likt noe særlig før, forresten...

Positiv klem fra meg og lille Bøllefrøet. Ja, for bøllefrø er det, når det prøver å skremme mamsen fra alt vett og fornuft! Vel, bølla, sist klarte du ikke det ;-)