onsdag 30. mars 2011

Grønne griser

Noen av dere som har spilt Angry Birds? Jeg ble jo så nysgjerrig når det var noen som snakket om dette, så måtte laste ned det spillet på telefonen (det var gratis på android marked).
For dere som ikke vet hva det dreier seg om, så er det i store trekk snakk om at man ved hjelp av fugler i forskjellige størrelser, farger og funksjoner skal drepe grønne griser. Med sprettert. Altså, at man skyter fuglen med sprettert.
Jeg ler meg ihjel...
Det er så latterlig teit, men fy flate så morro! Grisene gjømmer seg ofte under glass, planker og murstokker, og noen av de har også hjelm! Grønne griser med hjelm. Helt naturlig. Og å skyte på dem med fugl i sprettert er enda mer naturlig. Og grunnen til at det heter Angry Birds er jo SELVFØLGELIG at de grønne grisene har stukket av med fugleegg som skal kreves tilbake, og da kan man jo ikke være blid!



Og selvfølgelig må jo disse grønne grisene sjele.
For å toppe hele skiten våknet jeg til vekkerklokken idag, og tenkte: Nei, må slumre litt. Dessuten måtte jeg drepe noen flere grønne griser før jeg kunne tillate meg selv å våkne. Så ja, jeg har også begynt å drømme om disse "sjarmerende" vesnene... Bør jeg bli redd for å være avhengig da?

Skikkelig meningsfyllt (???) innlegg, men noe må jo tiden mellom forsøk fylles med :-)

tirsdag 29. mars 2011

Stille før stormen; 16 dager igjen...

Faktisk straks 15 dager igjen. Åh, som det skal bli en glede å komme igang igjen! Jeg kan ikke vente med å se hvordan det vil gå denne gangen, men håper jo selvfølgelig det vil gå bra. Jeg lengter sånn etter hjertegullet vårt!
Har ikke skrevet så mye de siste dagene. Jeg har vært inne å tittet hos de dere som jeg følger, men jeg har ikke kommentert så mye heller... Jeg har de siste dagene bare følt meg tom og tiltaksløs, så da er jo det resultatet.
Leverte 3 oppgaver på lørdagkveld, og fikk tilbakemelding idag om at jeg i praksis må skrive om alle oppgavene. Innen ei uke. Det er takka en får for null veiledning i hvordan de typer oppgaver skulle skrives. Huff, motivasjonen til å fortsette skolen har glimtet med sitt fravær de siste dagene. Samtidig er det jo en kilde til bedre lønninger etterhvert, og om en skal ha unger i hus som skal ha klær, mat, barnegaheplass og hele pakka,  så er det jo greit å ha. Bare så synd opplegget er så vanvittig dårlig. Åååååå... *frustrert*. Har liksom ikke mer enn passe lyst å gå på skolen imorgen heller asså... Kan ikke annet enn å telle ned til påske. Da er forhåpentligvis alle disse oppgavene ute av verden, og uansett hvilke oppgaver vi da har fått, så skal jeg ta meg FRI! Ja, for vi kan jo ikke gå en dag uten oppgaver som henger over skuldrene. Forelesninger er oppskrytt. Grådig mye teori og skriveoppgaver til et praktisk yrke om jeg får si det. Trur ikke jeg hadde valgt det samme igjen. (Spør meg igjen etter skolen imorgen, da kan meningen være en annen).
Jaja, vi får snakkes igjen :-) Kanskje ikke imorgen, men hvem vet? Håper alle får ei god natt. Sov godt! <3

mandag 28. mars 2011

Hurra for meg!

Idag har jeg bursdag! Endelig 27...?? Endelig og endelig fru blom... Det er hvertfall 4 bursdager for mye uten barn det... Skjønner ikke helt at det er noe å juble for...
Norske menns sædkvalitet er på bånn, i kombinasjon med at dagens kvinner velger karriære fremfor barn... Vel, sædkvalitet bare er sånn den er uansett, trenger vel ikke være noen grunn til det en gang. Og akkurat det med at kvinner velger karriære fremfor barn vil jeg ikke ha på min kappe altså! Ifølge en skolestil fra ungdomsskolen kunne jeg nemlig ikke tenke meg å bli 30 uten å være gift, og å ha 4 unger! Gift har jeg jo blitt, men 4 unger kan jeg vel bare fortsette å drømme om, og heller være glad for det antallet jeg måtte få. Forskjellen er bare at nå har jeg sluttet å håpe på fler enn 1.
Det er jo synd, men noen drømmer har man ikke mer enn passe makt over. Hadde jeg vært rik, så hadde det vel ikke vært noe problem, kunne gjerne tenkt oss å bli en ny brangelina-familie vi, men det stopper seg liksom av seg selv når en ser på hva nettbanken har å fortelle.
Jaja, synger til meg selv, med en stemme som minner mest om Olga Marie Michalsen; Hurra for meg.

torsdag 24. mars 2011

Fredag. Snart.

Gleder meg til fredag. Ikke fordi det da er helg, nei, for jeg har jo vært hjemme fra jobb nesten hele uken! Siden jeg nå går skole i tillegg til jobben, så har jeg redusert stilling, noe som medfører at jeg innimellom har sånne korte arbeidsuker.
Men på fredag, kjære bloggfølgere, så skal jeg til frisøren! (haha, blir rene rosa-bloggeren her... ;-)) Jeg har nemlig ikke gjort noe med håret siden før jul, så det begynner nå å bli rimelig gufsent og slitt. Jeg har fast frisør (fordi jeg er i familie med henne), og hun pleier å få frie tøyler. Noe som har gjort at jeg har hatt mange interresante frisyrer. Hun bruker da meg f.eks. til utprøving av nye teknikker og sånn, så på den måten er jeg ofte en trendsetter! Hehe, synes det er litt komisk igrunn... Men i alle fall, så har dere sikkert sett at mange nå går rundt med deler av håret på sidene ved ørene veldig kortklipt, nesten barbert vekk?? Selv har ikke jeg sett det før i det siste hvertfall... Men jeg hadde det for over et år siden jeg! Tenk å være SÅ forut for min tid?? Når det er sagt, så skal jeg også si at jeg ikke har noe behov i det hele tatt for å følge noen mote. Jeg er mer enn nok opptatt av enkelthetens vidunderlige verden. Jo kortere tid jeg trenger å bruke på hår og klær om morgenen, jo mer glad er jeg. Jeg kan jo kanskje sove litt lenger, om det bare er å gre litt gjennom håret eller sette det i strikk eller å hoppe inn i en joggedress (NEI, ikke teletubbie). Åh, som jeg elsker enkelheten!
Jeg elsker å sitte i frisørstolen, og det er både rart og dumt at jeg ikke tar meg tid til det litt oftere. Rart fordi jeg aldri betaler for arbeidet, men kun materialene som blir brukt, for eksempel hårfarge eller folie til striper. Dumt fordi jeg liker det så godt. Men det blir liksom allikevel tiltak, for håret er jo som regel "greit nok". Ja, sett med morgensynet mitt hvertfall.
Men imorgen skal jeg fortsette med oppgavene som skal leveres inn innen helgen, jeg kom godt igang idag, så bare resten står igjen ;-) Håper alle får ei god natt, det skal hvertfall jeg få, kjenner jeg. For første gang på lenge gleder jeg meg til å legge meg, og jeg kjenner det ikke skal bli noe vanskelig å sovne når hodet treffer puten. Etter et par uker hvor det ikke har vært sånn, så må det bare nytes. Hjelper jo også på at jeg ikke har noen klokke som ringer imorgentidlig heller. Bare det får meg jo veldig mye mer avslappet!
God natt da dere, vi blogges! :-)

p.s. Skulle gjerne skrevet litt om programmet spekter, som gikk på nrk2 ikveld, men jeg orker ikke før imorgen.

onsdag 23. mars 2011

21...

... Er antall dager som er igjen til jeg skal begynne på Proveratablettene. Åh, som jeg ser frem til en ny oppstart! Om ikke annet, så fyller det meg med håp. Håp om at håpet ikke er det eneste jeg skal fylles med, men også en liten spire som slår rot og gror til det blir et helt nytt menneske! Merkelig tanke egentlig, en tanke som også er god! Håper jeg får en grunn til gode tanker snart. De dårlige begynner å bli så mange...
Nå skal jeg varme opp til Spekter-kvelden med litt skoleoppgaver. Blir nå ikke arbeidsledig selv om en sitter hjemme en dag eller 4... Innlevering av 3 (!!!!) oppgaver til søndag, så må se til å få gjort de ferdig etterhvert... Og når søndagen kommer er det jammen bare 17 dager igjen til Proveraoppstart, så uansett hvor treigt tiden kan gå, så går den hvertfall riktig vei! :-)
Håper alle får en fin dag!

tirsdag 22. mars 2011

Lilla støvsuger. Kjekt å ha!

Siden min mann og jeg har bursdag med bare få dager imellom, så har vi i år kjøpt felles bursdagsgave til hverandre. En lilla støvsuger. Det er en sånn kul liten håndstøvsuger som man kan feste på et langt håndtak, SÅNN ser den ut. Synes den er superstilig, og med en langhåra katt i hus, så er det ikke rent lite praktisk heller!
Vi fikk den i hus idag, og jeg har allerede støvsuget sofaen to ganger! Selv om det bare syntes at jeg hadde gjort det etter den første gangen, så var det gøy å gjøre det en gang til! :-D Trur det er første gangen jeg har syntes støvsuging er morro...
Noen av dere som så Brennpunkt ikveld forresten? Om dere ikke gjorde det, så anbefaler jeg at dere gjør det på NRK sine nettsider. Det handlet, som jeg skrev om i et tidligere inlegg, om surrogati i India, med størst fokus på Kari Ann Volden sin historie. Det var også andre sine historier, men hennes er vel den mest spesielle, da barna hennes er statsløse. I India får de ikke statsborgerskap fordi Volden er barnas mor i følge papirene. Men barna får heller ikke norsk statsborgerskap, siden Volden ikke er den som fødte barna, og siden hun har brukt donoregg og dermed heller ikke er barnas genetiske mor. Myndighetene kaller dette "kjøp og salg" av barn, men jeg synes Volden har et godt poeng når hun sier at "om dette er kjøp og salg, hva er da "vanlig" adopsjon, ettersom det der er mye større summer involvert"? Et annet poeng synes jeg er at i denne saken gikk ca. halvparten av pengene til kvinnen som bar frem barna (noe som også var lureri, siden Kari Ann Volden trudde alle pengene hun betalte gikk til kvinnen), mens i en "vanlig" adopsjonssak går alle pengene til staten. Staten Norge og den staten barnet blir adoptert fra. I mine øyne vil det være mer kjøp og salg, men jeg har ingenting jeg skulle sagt.
Programlederen i Brennpunkt avsluttet idag med å informere at Spekter, som går på NRK2 imorgenkveld vil ta opp temaet om det å få barn er en menneskerett. Jeg har egentlig veldig lyst å se det, men jeg trur ikke jeg vil ha godt av å se det. Er sikker på at alle der som argumenterer imot at det er en menneskerett, har barn selv. Det er jo bare de med barn som kan si sånt. Kanskje også de som selv velger å leve uten barn vil si sånne ting, men de velger det jo selv, så synes ikke de har noe de skulle sagt. Jeg og min mann har IKKE valgt det selv, og det er mange, mange i samme båt som oss. Heterofile par, homofile par, single damer, single menn. Hvorfor skal det gjøre noen forskjell? Jeg skjønner ikke helt logikken, annet enn at myndighetene er stuck i oldtiden hvor det kun var sosialt tillatt med barn om man var gift med en av motsatt kjønn. Sånn er det faktisk ikke lenger, og det må myndighetene snart skjønne!
Sånn, da ble det enda et innlegg som ikke handlet om det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om, nemlig den superkule lilla støvsugeren vi har fått i hus. Hehe, jaja, sånn kan det gikk!
Håper alle får ei god natt! ♥

HURRA for Anniken Huitfeldt!

Jeg har egentlig aldri likt den dama, men idag har hun virkelig slått til. Det er visstnok Aftenposten hun har blitt intervjuet i, men VG har også skrevet en liten notis om hennes utspill. Det kan du lese om HER. Det er fantastisk at hun tar opp dette temaet, det er hvertfall på tide! Jeg gleder meg til å se hvordan dette forslaget vil slå an i partiet.
Det jeg snakker om er selvfølgelig å sette mer fokus på oss som er barnløse. Ufrivillige barnløse. Utrivelige ord, men det er en helt annen sak... Å øke støtten til oss som holder på med IVF og de som adopterer. Hun nevner vel kun de 1500 som vi må betale i egenandel per forsøk, og ikke de 15.000 vi må ut med til medisiner, og det er vel egentlig dumt, for det er ikke de 1500 som svir på pungen. Det er alt det andre også...
Jeg leser artikkelen og blir jo selvfølgelig og typisk nok nysgjerrig på hva folk som kommenterer det skriver. Jeg angrer. Gud, som jeg angrer. Blir bare lei meg av all uvitenheten. Et eksempel:
En "Sharon McLAren" skriver:
"Vel og si at vi betaler 1500; pr forsøk er jo en ting, men det er jo ikke det vi bataler i realiteten.. Dette er kun for uthentingen av eggene.. Hva med de 15000; vi egentlig må ut med? Syns heller de skal nevne disse, hvis de skal nevne kr i det hele tatt.."
Hittil er det 16 personer som "liker" dette.
En "Zzack0" svarer "Sharon McLaren":
"Nå er vel 15.000 ikke dyrt for dem som virkelig ønsker seg barn da. Tor du ikke med glede at de betaler en slik symbolsk sum?
At vi begynner å bli så late her i landet og er ikke langt fra at vi forlanger at myndighetene skal knul........ for oss også snart.........vi har jo så dårlig tid selv - er en helt annen sak."
Hittil er det 3 personer som liker dette. Det koker inni meg. Går det virkelig an å være så sneversynt?
VI GJØR IKKE DETTE FOR AT STATEN SKAL HA SEX FOR OSS. VI GJØR DET IKKE FORDI VI HAR DÅRLIG TID. 15.000 ER INGEN SYMBOLSK SUM. DET ER FAKTISK MYE PENGER FOR OSS VANLIGE LØNNSTAKERE I NORGE, OG ER IKKE NOE JEG BETALER MED GLEDE!! HADDE JEG VÆRT LAT HADDE JEG VALGT Å FORBLI BARNLØS. HADDE VI HATT DÅRLIG TID (OG DET HADDE VÆRT VÅRT ENESTE PROBLEM) SÅ HADDE VI HATT BARN FOR 4 ÅR SIDEN, VED HJELP AV SEX!
Er så mye som ikke henger på greip hos enkelte at jeg blir reint forbanna... Jeg er møkklei av å føle jeg må forsvare oss som IKKE FÅR TIL på egenhånd, men samtidig kan jeg ikke holde kjeft når jeg ser sånne urettferdige og uvitende kommentarer. Få informasjon ut til folket, det trengs. Tydeligvis! Men vi trenger hjelp til det, og her har Anniken Huitfeldt gjort et ærlig forsøk!

mandag 21. mars 2011

TV-slaven og Surrogati

Jeg skal lett innrømme at jeg er en skikkelig TV-slave. Det at det finnes kanalbokser som det går an å ta opp på en kanal og se på en annen kanal, det er intet annet enn en gudegave i mine øyne. Og når det i noen tilfeller kræsjer på 3 kanaler, så er det nærmest krise i heimen! Som f.eks. onsdagen, da går TV2 hjelper deg, luksusfellen og Total Blackout samtidig!! Himmel og hav, så dårlig planlagt da gitt!! Repriser er jo i tillegg noe herk å ta opp, det går jo ikke an å sette på serieopptak! Men der har TV3 løst gåten. De har jo lagt ut alle sine programmer (hvertfall tv3produserte) GRATIS på nettet! Der er det mange andre kanaler som har noe å strekke seg etter altså. Vi betaler mer enn nok for den derre tv-saken allikevel.
Men over til noe mer viktig. På NRK1 imorgenkveld klokken 21.30 har Brennpunkt tatt for seg Kari Ann Volden som er strandet i India med sine surrogatbarn. Surrogati er det jo utrolig mange meninger om, og selv har jeg heller egentlig aldri helt likt denne måten å få barn på. Men jeg mykner mer og mer, for når en ikke selv klarer å få barn, så blir en nærmest desperat, og vil jo gjøre ALT for å oppfylle drømmen. Jeg forstår godt begge sider av saken, men når det blir som i denne saken, så virker det som om myndighetene ikke vil la dem komme hjem mest av en prinsippsak. De ser ikke menneskene som er involvert lenger, de ser KUN prinsippet og lovene. Ja, for lover er viktig å følge, om man ikke selv er medlem av regjeringen da, selvfølgelig... En kan ikke bli mer frustrert altså!

Kari Ann Volden og hennes nydelige tvillinggutter Mikael og Adrian kan du lese om HER.

I helgen var vår "kjære" Liv Signe Navarsete på nyhetene, på hjemmebesøk hos en eldre hjelpetrengende mann og hans kone som bor på Skatval i Trivelige Trøndelag. Her er det jo snakk om å sanke stemmer, det forstår en jo glatt. Saken var den at det skal bevilges midler til at folk både kan bo hjemme så lenge de selv vil, når de blir hjelpetrengende, samtidig som at det selvfølgelig skal bli full sykehjemsdekning. Samtidig i hjemmesykepleien, der jeg jobber, så blir det trangere og trangere med både tid og ressurser. Alt folk klarer selv, SKAL de gjøre selv, til tross for at det tar dem halve dagen å stelle seg, eller hofta slår seg vrang. Vi skal heller ikke ha på oppdragsteksten at vi skal ringe til noen, nei, for RINGEoppdrag er FY-FY!  Et ringeoppdrag tar sjelden mer enn 5-10 minutter, og de syke og svake setter utrolig stor pris på det, selv om det bare er for åæ minne på å ta tabletter eller at det står ferdig smurt kveldsmat i kjøleskapet. Noen fler som ser at regnestykket ikke går opp i opp?
Jeg skal jaggu bli statsminister, da skal ALT bli MYE bedre! Jada, jeg hører dere; Det er ikke så lett som DU tror... Nei, kanskje ikke, men å gjøre en verre jobb enn de som sitter i regjering idag skal jaggu mye til... De største løgnhalsene og løftebryterne en kan tenke seg, de skal bestemme...
Det var dagens utblåsning, siden det ikke skjer så mye på forsøksfronten for tiden ;-) Håper alle har en TOPP TOPP dag! :-D

Ny uke, nye muligheter.

Endelig er denne uken over! Den siste uken har jammen vært litt av en karusell, for å si det fint... Så da er det deilig at uken nå er over, og at vi er en uke nærmere ny forsøksoppstart! Det skal bli intet mindre enn forventningsfullt og håpefullt å begynne igjen. Jeg forventer at jeg denne gangen hvertfall kommer lenger enn til første ultralyd før det må avbrytes, og jeg håper at det denne gangen vil gå så bra det bare kan, som blir at vi på nyåret en gang har vårt første hjertegull i armene våre. Nyåret høres så lenge ut, for jeg føler jo enda vi er på -dette- nyåret jeg... Samtidig går jo tiden utrolig fort, og ifjor på nyåret er jo ikke lenge siden!
Åh, som jeg skal glede meg den dagen jeg får en positiv test! Jada, jeg vet jo selvfølgelig at en positiv test ikke betyr at vi kommer til å få et friskt hjertegull, det er jo utrolig mye galt som kan skje da også... Men vi er jammen meg et STORT skritt nærmere! Og det skrittet er jeg mer enn klar for å ta! Det er mannen min også... Han har sine tanker og drømmer om dette også, det vet jeg, men som mannfolk flest, så er han ikke veldig snakkesalig når det kommer til følelser og sånt "kliss". Jeg merker godt på han når vi er ved oppstart at han også er oppspilt og gleder seg. Og jeg merker det ved avbrudd hvor skuffet han blir... Han trenger ikke si det, om han vil engang... Jeg merker det!
Men nå er det seint igjen, som vanlig, og imorgen er en ny dag. En ny dag, som er enda nærmere oppstart enn dagen idag! Åh, så deilig tanke! Jeg teller ned for fulle mugger, og skulle gjerne ønske at dagene gikk litt fortere akkurat nå. Men herregud, så heldig jeg er, for jeg har jo hele uken å konsentrere meg om skoleoppgaver, så jeg slipper å tenke på dette hjertegullstyret... OH JOY! (Til dere som ikke skjønner ironi: Jeg er MØKKLEI skoleoppgaver om dagen, og skulle gjerne brukt hele dagen på å drømme om hjertegull i stedet for!)

lørdag 19. mars 2011

Dårlige dager...

Bare sover.... Orker ikke mat, orker ingenting. Må bare holde meg på beina gjennom arbeidshelga hvertfall, så får jeg lov å sove igjen til uken. Litt hvertfall. BLÆH, vil bare ha sommerferie og en voksende spire i magen. Sommerferien kommer garantert, så får bare håpe om spire også.
Er så sliten om dagen, skjønner ikke hvor jeg henter energi til å stå opp en gang, men til tross for at jeg ikke føler jeg har noe å stå opp til, så har jeg nå klart det. Hver dag. Og da gjør det vel ikke så mye om klokken blir både ett og to, bare jeg kommer meg opp vel? En fin ting hadde jo vært om matlysten var der også. Det hadde vært veldig fint. I mellomtiden får jeg fortsette å tvinge i meg litt føde.
Men nå må jeg legge meg, for imorgen skal jeg liksom klare å stå opp før 7 for å komme meg på jobb.

torsdag 17. mars 2011

Håpets lapp!




Denne lappen betyr alt for meg disse dagene. Idag har jeg ikke hatt det veldig bra, egentlig. Trudde jeg skulle komme greit over denne kneika, siden jeg hadde det såpass bra igår, men jeg har fått det igjen idag.
Bråvåknet når klokken var akkurat 13.00, men følte meg allikevel dautrøtt. Matlysten har vært helt på bunn, jeg har måttet tvinge i meg litt mat, men det stopper seg selv, når jeg føler det er på vei til å komme i retur. Huff, vet ikke helt hvordan jeg skal bli klok på dette.
Heldigvis har jeg lappen min. Den har jeg hengt opp på et glasskap her i stuen, for da ser jeg den fra sofaen, og om jeg går på kjøkkenet. Tenkte egentlig å henge den på kjøleskapet, men der henger det så mye annet, så den ville bare "druknet" i alt annet. Lappen gir meg et håp om at neste gang, da skal vi klare det. Da blir det en annen strategi, og det skal gå bra. Men så kommer tvilen. Idag har tvilen vært det vinnende vesen over håpet. Uten lappen hadde jeg vel ikke hatt håp i det hele tatt, tenker jeg....
Men heldigvis er det snart helg. Ja, forsåvidt sant, men for min del blir det arbeidshelg, og det er ikke like koselig, når humøret er sånn det er. Samtidig kan det jo snu igjen til imorgen, så det er jo ikke sikkert det blir så ille.
Jeg er så lei idag, ikke engang sjokolade har hjulpet, og sjokolade hjelper jo bestandig! Opp og ned, opp og ned, rundt og rundt..... Beskriver godt disse dagene her. Gleder meg sånn til jeg får de nye reseptene i posten. Det blir enda et håndfast bevis på at ting snart er i gang igjen. Imens blir det venting, venting, venting og enda litt venting. Verdens lengste svangerskap. I 4 år har vi jo nå prøvd, og for to år siden gikk jeg til legen med dette for første gang, så det går ikke akkurat raskt i svingene her...! Men om en ser på det sånn, så vil jo de 9 månedene som virkelig gjelder gå svingende fort unna ;-) Er vel lov å håpe om det og, er det ikke?
Men nå er det natt her. Håper alle, både med og uten barn, får sove godt inatt! :-)

onsdag 16. mars 2011

Det går bedre denne gangen.

Etter forsøket ble avbrutt igår, så føler jeg meg ikke så skuffet som sist gang. Det er litt deilig å kjenne på den følelsen, egentlig. Denne gangen har jeg ikke grått, ikke felt en tåre, men jeg har heller ikke følt behov for det. Kanskje det faktum at det er vår hjelper meg litt? Jeg trur det. Humøret pleier bestandig å være bedre på våren enn på vinteren, så for min del, så trur jeg det kan være slik.
Misforstå meg rett; jeg er jo selvfølgelig skuffet. Det var jo ikke slik jeg ønsket det skulle bli denne gangen heller, samtidig er det jo ingenting en kan gjøre med det. Jeg ser i ansiktene til de som jobber med dette, og som jeg snakket med at de også var skuffet for at det ikke gikk denne gangen, og jeg vet de gjør så godt de kan!
Om det er noen der ute som ikke får barn på egenhånd, og som vurderer å søke hjelp: Ikke bli skremt av det jeg skriver! De som jobber med dette er utrolig dyktige, og kan det de holder på med! Det er ikke "farlig" å få hjelp til dette, men desverre er det enda sånn rundt i samfunnet, at det er tabu. Og de som har noe imot denne måten å få barn på, de har jo som oftest fått barn på egen hånd, og jeg synes egentlig ikke de bør uttale seg.
Det er langt fra så personlig å få barn på denne måten som ved den "vanlige" måten, men det er trygt og godt å vite at det finnes alternativer når naturen ikke vil samarbeide. Alle vil såklart ikke lykkes med IVF/ICSI behandling heller, men sjansene er betydelig større enn om en ikke søker hjelp i det hele tatt.
Sprøyter. Det er noe vi prøvere er NØDT å ta, og for de som misliker sprøyter er jo selvfølgelig ikke det noe moro i det hele tatt. MEN, hva om jeg sier at nålen er akkurat like stor som "stikkeren" til en mygg?? Den er rett og slett bitteliten, og skal bare under huden, ikke i noen muskel eller blodåre. Dessuten slipper en all kløingen etterpå, som et myggestikk fører med seg, du vil faktisk nesten ikke kjenne noe. Litt vondt kan det jo selvfølgelig være, om man treffer en nerve eller noe, men det er ingen farlig smerte, og det går over av seg selv. Dessuten; to stikk i magen tidlig på morgenen før en våkner, er ikke all verden. Det er glemt innen du er helt våken allikevel, så det er ikke så ille som en skulle tro.
Det som sliter er ventingen. Venting og negative beskjeder. Det vil en få, så lenge en er med på denne karusellen. Det er to store deler av hele greia. Men innimellom skjer det noe, og innimellom er det gode beskjeder. Da er all venting og negative beskjeder glemt.

tirsdag 15. mars 2011

Fail. Igjen.

Det gikk som det måtte. Siden jeg fikk blødning igår ble jo selvfølgelig forsøket avbrutt idag, for det er jo visse forutsetninger i forhold til hvor tykk endometriet (livmorslimhinnen) skal være, i forhold til å lage "en myk seng" til egget, som legen så fint sa det idag. Har ikke hatt den legen før, men han var virkelig dyktig! Endometriet var bare 5 mm tykt, og det er jo altfor lite, uten at jeg er helt sikker på hva det bør være...
Var ikke bare dårlige nyheter da, selv om forsøket ble avbrutt. For Puregon har virkelig gjort jobben sin denne gangen, og det var MASSE egg å ta av, sa legen. Mange eggposer som var rundt 7-10 mm, kanskje 10 tilsammen eller noe, og det er jo bare råflott!
Planen heretter blir at jeg ikke skal gå på primolut neste gang, men provera i 10 dager fra 13. april. Det er jo snart det, såvidt under en mnd! Så blir det stimulering fra 27.4, om blødning og sånt går etter planen.
Menne... jeg har jo bevist veldig godt etterhvert da, at jeg ikke kan få ting til å gå etter planen med dette, så vi får se... Det er snart så jeg ikke tør å håpe lenger en gang, men med en litt ny strategi, så kan jo håpet få spire og gro litt til.
Idag har jeg fått medlemsbladet til Ønskebarn i posten. Anbefaler alle ufrivillige barnløse å melde seg inn der. Mange modige kvinner, og sterke historier inne på forumet der. Jeg skrev der selv en periode, men nå er det snart 2 år siden jeg var der inne sist. Det ble rett og slett for sterkt, og jeg trengte en pause. Jeg føler den pausen snart er over, men i mellomtiden koser jeg meg med medlemsbladet.
Humøret nå er pyton, jeg er sint og lei. Samtidig er jeg glad for at jeg allerede har en ny plan om ikke altfor lenge. Og når det først er sånn at det må avbrytes, så er jo dette det beste tidspunktet, Før egguthenting, slik at det ikke regnes som et forsøk. Begynner jo å bli vant til dette nå, å bli avbrutt etter første ultralyd liksom... Men jeg ønsker at det snart snur, og at hjertegullet våres snart kommer til oss!

Kjære lille gullklompen til mamman sin.

Kjære lille englebarnet mitt.
Jeg gleder meg sånn til du kommer! Imens skal jeg og pappan din vente i spenning. Vi skal bygge vårt rede, og du, DU skal være hovedpersonen i våre liv. Du skal aldri legge deg sulten. Du skal alltid ha hele, rene klær, ja, fra morgenen av hvertfall. Du skal få masse kjærlighet, og ikke minst hvertfall èn nattasang, hver eneste kveld! Hverken pappan din eller jeg kan synge, men vi skal hvertfall gjøre vårt beste.
Vi krever ikke at du har toppkarakter i alt du gjør, så lenge du har det bra når du gjør det du gjør. Vi skal ikke ha et banner på bilen den dagen du er ferdig på skolen hvor vi skryterr av at vårt barn har kun toppkarakterer. Vi vil heller ha et banner hvor det står at vårt barn har en personlighet! Det betyr så innmari mye mer. For oss. Men kjære vene, enda er du ikke født. Du er ikke befruktet en gang. Men jeg håper du er en plass, og vet hvor du har oss. Mest av alt håper jeg du kommer til oss en dag. En vakker dag. Den vakreste dagen av de alle.
Jeg skal være verdens stolteste mamma, og selv om alle andre mammaer sier det samme om sine barn, så er det ingen som mener det så mye som din mamma gjør. Hihi ;-)
Du skal få bli kjent med den rareste pusen på jord. Ja, det trur jeg jammen ikke er tull en gang. Og pass deg for å gå barbeint, da blir du fort en biteleke.
Selv om du ikke er her hos oss, og selv om du er hvertfall 9 mnd unna, så elsker mamma deg. Du er nok helt sikkert den vakreste av alle vakre babyer. Du verden som vi skal tulle og ha det gøy, men vi kan heller ikke glemme at livet ikke bare er tull og gøy. Vi må nok snakke om litt skumle ting også. Men det får vi ta senere. Foreløpig skal alt bare være koseprat, er du ikke enig?

mandag 14. mars 2011

Blødning! NÅ?

Jeg gir meg ende over... Begynner å lure på hva slags kropp jeg egentlig har som oppfører seg så rart? Sykepleieren på klinikken mente jeg kanskje kunne begynne å blø i løpet av torsdag eller fredag, og at det ville være helt normalt. Vel, det skjedde jo ikke, og jeg tolket det som at det også ville være normalt, siden blødningen stanset veldig kort tid etter jeg begynte på sprøytene sist. Tolket det derfor som at jeg gjerne ikke ville komme til å få blødning i det hele tatt, om den ikke kom torsdag eller fredag.
Men idag, ja, for kanskje en time siden, DA kom det jammen meg en blødning. Neste spørsmål er da; hvor lenge har kroppen min tenkt at den skal vare? Lenge nok til at alt blir spolert denne gangen også? IGJEN? Jo mer jeg trur jeg forstår, jo mer dukker opp som jeg absolutt ikke forstår. Får heldigvis anledning til å spørre imorgen hva som egentlig skjer med kroppen min. Tankene svirrer jo; feiler det meg noe, kanskje alvorlig, som gjør at kroppen min reagerer sånn den gjør, eller er det bare sånn det av og til er, isåfall hvorfor??
Jammen ikke lett å konsentrere seg om skoleoppgaver nei... Men de får gå sånn det går, jeg bryr meg ikke så veldig om hva slags karakter jeg får, bare jeg består. Et menneske er så mye mer enn hvilke karakterer en oppnår på skolen, og det er mye som tilhører forskjellige yrker som ikke står i noe pensum. Personlighet f.eks? Man kan ikke lære seg til å ha god eller dårlig personlighet, det er noe man har. Fra fødselen av.

5. Sprøytedag.

Det heter vel egentlig Stimuleringsdag da, men sprøytedag er litt lettere å forstå. Idag startet jeg i tillegg på Orgalutran, som skal hindre eventuelle modne egg i å løsne, slik at de blir der til en eventuell egguthenting, og ikke forsvinner i en eggløsning. (Snakk om å gi det inn med teskje). Denne sprøyten er litt annerledes enn den jeg brukte forrige gang, nemlig Cetrotide. De har derimot samme funksjon. Cetrotide er en injeksjon jeg må blande selv, men det slipper jeg med ORgalutran. Heldigvis. Det er -litt- stress tidlig på morgenen, før jeg klarer å se klart, å blande en injeksjon.
Det gikk veldig greit med begge sprøytene idag, men nålen på Orgalutran var litt treig. Fikk sånn motstand når jeg skulle gjennom huden, og det gjorde faktisk litt vondt. Kjenner enda at jeg har stukket meg, selv om det nå er noen timer siden. Men det skal jeg tåle asså :-)
Ultralyd imorgen, og jeg kan ikke si det nok, hvor mye jeg håper det er som det skal denne gangen. Dette er ingen sprint-prosess. Her gjelder det å fordele krefter jevnt utover, for dette er et eviglangt maratonløp på alle tenkelige måter.
Jeg setter ikke pris på kommentarer som: "Jeg vet akkurat hva du går gjennom, for jeg har noen bekjente av meg som har gått gjennom det samme". No offends, men du har ikke peiling. Med mindre en har vært borti dette selv, kjent på usikkerheten, fått nedslående bomber i fanget, gode nyheter, dårlige nyheter om hverandre, så har du ikke peiling. Det blir på en måte akkurat sånn at jeg skal vite "akkurat" hvordan du hadde det den dagen du fikk barn, fordi jeg også har bekjente som ble gravide av å rulle rundt i sengen. Jeg har ikke peiling. Skulle ønske jeg hadde det, men jeg har ikke peiling på hvordan det er å få barn når en sjøl vil ha barn. Skjønner du tankegangen?
Velvel, det var dagens klage. Kommer sterkere igjen. Kryss fingrene for meg imorgen da, folkens! :-)

søndag 13. mars 2011

The World takes even a new turn! 4. stimuleringsdag!

Har hatt noen av de mest surrealistiske dagene i mitt liv trur jeg... Snakk om karusell! Og humøret deretter, det trur jeg mannen lett kan bekrefte...
Tok nemlig turen opp på klinikken etter jobb torsdag, istedet for å ringe de, og der hadde to av legene snakket sammen, og blitt enige om at til tross for at jeg ikke har fått blødninger, samt testet negativt på graviditetstest, så skulle jeg starte med sprøytene allikevel! Jeg hadde så lyst å hyle. Av glede. Av forvirring. Av utmattelse. Men mest av alt av glede. Så torsdag var da første stimuleringsdag, noe som med lett matte vil si at jeg idag er på 4. stimuleringsdag. Forrige gang hadde jeg lavere dose Puregon, og kjente ingenting. Hittil har jeg denne gangen kjent en del stikking og ubehag nederst i magen. Jeg tør ikke tro på at dette er noen bivirkniner på medisinene denne gangen, men jeg vil jo selvfølgelig håpe. For alt jeg vet kan det jo være selve spenningen med å allikevel være igang som gjør at jeg kjenner dette. Puppene er også kjempeømme, men det har de igrunn vært siden før torsdag også.
Planen er nå at jeg begynner på Orgalutran injeksjonene imorgen, også blir det ultralyd på tirsdag, for å se om medisinene har virket denne gangen. Jeg krysser alt jeg har (bortsett fra beina) på at det går bedre nå. JEG NEKTER Å MISLYKKES IGJEN!!! Vet jo jeg ikke har så stor innvirkning, men hvis jeg får negativ beskjed igjen på tirsdag, så går jeg i dvale altså. Lenge! Gjerne hele sommeren! Har jo gledet meg til å vise frem en liten "bump" av en mage i sommer jeg... Menne... Hvorfor GLEDE seg til noe jeg ikke engang tør TRO på kommer til å skje, selv om jeg HÅPER?

Dette er en karusell av et liv. En berg og dalbane av humørsvingninger. En elv av tårer. Et hav av følelser.

torsdag 10. mars 2011

Da er det offisielt....

... Det blir ikke noe nytt forsøk nå. Mensen har nemlig enda ikke kommet, så jeg får ringe de på klinikken på fredag og si ifra. Kunne jo ringt imorgen også, men da er jeg på jobb, så det er så usikkert å si om jeg har mulighet akkurat når de har åpne linjer på klinikken. Har ikke så lyst å ha masse kollegaer rundt meg når jeg ringer akkurat...
Jaja, da går det gjerne tre måneder til vi får prøve igjen, jeg vet ikke. Håper jeg får vite mer når jeg snakker med de på telefonen. Da vil jeg også spørre om hvorfor primolut ikke har virket denne gangen. Selv om jeg glemte de den ene dagen, så har jeg jo tatt alle dosene jeg skulle ha, og jeg ble ferdig til jeg skulle være ferdig. Men mensen har altså ikke kommet. Når jeg sitter på do, så klemmer jeg meg på magen med hendene, liksom for å innbille meg at jeg da begynner å blø. Det skjer jo selvfølgelig ikke. Jeg vet jo det, men jeg klarer ikke allikevel å la være å prøve.
De sa jo på klinikken igår når jeg var der at jeg kunne få mensen idag, også starte med sprøytene imorgen, men det har altså ikke skjedd, så da er det bare å ta på seg ventefrakken igjen. Den er allerede godt brukt, og mer skal det bli, tenker jeg. Dette er bare helt pyton!
Jaja, nei, nå får jeg ta meg en dusj og legge meg, tenker jeg, håper jeg får sove bedre enn natt til idag. Sovnet ikke før klokken var hvertfall 4, og våknet igjen klokken 7. Jaggu mye søvn! (Men som Bon Jovi synger: Till I'm six feet under, baby, I don't need a bed. Gonna live when I'm alive, sleep when I'm dead!)
Til slutt vil jeg bare takke alle dere som kommer med oppmuntrende ord til meg. Tusen hjertelig takk! Jeg trenger støtte nå. Heldigvis har jeg også den snilleste, mest omsorgsfulle mannen på jord, og i tillegg har jeg fortrodd meg til verdens beste venninne. Det kjennes veldig godt å ha litt støtteapparat rundt seg, selv om jeg ikke har lyst å fortelle alt til alle rundt meg.
Vil også bare føye til at om noen har noen spørsmål til meg rundt IVF, og hva det innebærer, så er det bare å spørre. Jeg skal svare etter beste evne! Enten om dere kjenner noen som går gjennom det, eller kanskje skal gjennom det selv, så skriv enten i kommentarfeltet, eller legg meg til som venn, og send privat mld. Selv om jeg har en dårlig periode selv nå, så gjør det meg ingenting å svare på spørsmål!
Men nå; God natt, og sov godt! Vi snakkes over helgen en gang! :-)

tirsdag 8. mars 2011

Nå begynner det å røyne på her...

... for mensen er enda ikke kommet!!! Himmel og hav, enn om den ikke kommer i løpet av dagen?? Det MÅ den nemlig, om jeg skal få begynt med sprøytene imorgen! Jeg er ikke blitt gravid heller, har nemlig testet, for sikkerhets skyld. Har ikke blitt gravid før, og skal vel noe til at jeg skulle blitt det nå, men man vet jo aldri allikevel. Kroppen er jo så underfundig!
Snakket med de på klinikken idag, og de sa jeg måtte ringe når den kom, slik at jeg evt. kunne få ny time til ultralyd. De snakket også om at hele forsøket kan bli utsatt om den ikke kommer iløpet av de neste dagene....!! JEG NEKTER!! Jeg vil komme igang ASAP! Kan jo nesten lure på her, om det i det hele tatt er meningen jeg skal få være gravid noen gang... :-( Blir hvertfall en smule humørsyk av mindre...
Sykepleieren jeg snakket med sa at om mensen kom iløpet av dagen idag, så kunne jeg fremdeles starte på PuregonPen imorgen. Har aldri villet ha mensen så mye som jeg ønsker akkurat nå! Heldigvis er det enda håp, for dagen er ikke omme enda, men jeg vil allikevel ikke vente lenger nå.
Om ikke annet, så blir en verdensmester i venting av dette opplegget. Svangerskapet blir jo så langt! Idag er jeg litt sjalu på de som ikke oppdager at de er gravid før de er kommet omtrent halvveis... Tenk så herlig da, og så kort et svangerskap! Akkurat nok tid til å forberede seg, og gjøre klart hjemmet sitt til et nytt individ. Selv har jeg jo selvfølgelig alt klart i hodet allerede, på hvordan jeg vil det skal være når vi får et barn i hus, men hva skal man med planer, om de ikke blir realisert?
Dette får være nok klaging for idag. Snakkes.

lørdag 5. mars 2011

Vi venter og vi venter....

Kan nok enda ta noen dager til mensen kommer, men jeg venter som en unge på julaften! Og mensen som er et sånt herk da gitt... Kan ikke for det, for jeg gleder meg sånn til å komme igang, og jeg er livredd for at det ikke går denne gangen heller, så derfor vil jeg bare bli ferdig med det. Så fort som mulig. Helst igår.
Regner ikke med full klaff enda. Det er jo de som ikke klarer det gjennom IVF heller, så hvorfor skulle vi få det til? Jeg håper jo det en dag vil klaffe for oss også, men tviler på at dette er vår tur. Viser det seg at det er vår tur blir jeg jo selvfølgelig kjempeglad! Likevel prøver jeg å forberede meg selv på at det absolutt ikke er noen selvfølge. Nedtur vil det jo bli, men jeg innbiller meg at den ikke vil bli så bratt om jeg er litt forberedt på negativt resultat også.
Må forresten innom klinikken i begynnelsen av neste uke, for vi skal ut å fly mens jeg går på sprøytene! Og siden de ikke tåler minusgrader, så må jeg ha de i håndbagasjen. Det er det jo ikke sikkert at sikkerhetskontrollen er så glade for, så da må jeg ha papirer fra klinikken om at dette er måten det er nødt til å bli gjort på. I bagasjerommet på et fly kan det jo bli helt ned i 40-50 minusgrader, så det ville blitt krise om de ble ødelagt pga temperaturen!
Gleder meg så masse, vi skal nemlig på besøk til familie som vi ikke har sett på flere år, så det skal bli superkoselig! :-) Vi har planer denne helgen også, så er ikke sikkert det blir så mye blogging fra min side de nærmeste par dagene.
Derfor ønsker jeg alle en riktig så god helg, håper dere kan kose dere max med både tremila imorgen og femmila på søndag! :-D
 Snakkes :-)

torsdag 3. mars 2011

En liten dose gjenstår + Unge Mødre

Det skal bli så vanvittig deilig å bli ferdig med disse tablettene! Slippe å huske på å ta de, og slippe å bekymre meg for om jeg skal glemme de igjen. Går alt etter planen begynner jeg med Puregon injeksjonene på onsdag og Orgalutran injeksjonene søndagen som følger.
Sprøytene skal bare huskes en gang om dagen; om morgenen, så det skal bli enklere enn å huske tablettene 3 ganger for dagen! Hehe, skal vel ikke klage nå som vi endelig får hjelp med barnløsheten vår, og dere skal jammen vite at både mannen min og jeg er kjempetakknemlige for at det finnes andre metoder enn blomsten, bien og storken som man kan få barn med!
Ser på denne unge mødre serien innimellom, og jeg tenker for meg sjøl at jammen er det nok av de som aldri skulle hatt barn (hvertfall ikke så ung)! De aller fleste som deltar der er for all del oppvakte, våkne mennesker for sin alder, men så er det disse unntakene da. Jeg blir sint, jeg blir lei. Men til syvende og sist, så tenker jeg at det finnes sikkert noen som mener akkurat det samme om meg. Når det er sagt vil jeg si det er lov som 16-åring å tenke over konsekvensen av det man gjør. Nytter ikke å si at en ikke var klar for barn, sånn egentlig, når en tydeligvis er voksen nok til å ha ubeskyttet sex uten å ta hensyn til hvilke konsekvenser som kan oppstå.
Huff, ja, det var dagens frustrasjon.

onsdag 2. mars 2011

Brownie-cookies. Ikke så dumt en lille-lørdagskveld!

Toro er min beste venn. Mulig det ikke er så vanskelig å lage brownie-cookies fra bunnen av heller, men da kan en banne på at jeg hadde glemt en hel del ingredienser. Med toropakken trenger jeg bare toropakken, for egg og olje har jeg jo alltid i skapet! :-)
Varme brownie-cookies og melk... finnes ikke bedre kveldsmat! Ikke så veldig sunt, men utrolig godt! Må passe på å vævre litt usunn nå, før jeg kanskje blir gravid, for da føler jeg at jeg er nødt å være mye sunnere. Må jo passe på at lillegull har det bra, og hvordan ellers kan jeg gjøre det enn å leve sunnere enn idag?
Kanskje blir det ingen problemstilling, men uten håpet har jeg ingenting. Jo, jeg har mye, men håpet betyr utrolig mye for meg.
Jeg har faktisk allerede begynt å tenke på hva slags vogn jeg ønsker, hvilken seng, og ikke minst: om jeg får en datter skal hun under alle omstendigheter slippe hello kitty klær! Får hun i gave skal vi selvfølgelig takke og bukke, men de skal i tilfelle kun brukes i nødstilfeller hvor hun har bæsjet ut eller gulpet ut alt annet! Navnet er også klart om vi får ei jente, men ikke om vi får en gutt. Jeg synes det er vanskeligere å bestemme, men det kommer gjerne om vi får en gutt en gang ;-)
Det er gjerne dumt å tenke sånn, men hvem har vel ikke også planlagt et bryllup eller drømmehus uten å ha hverken drømmemannen eller økonomien til et drømmehus? Så da synes jeg det er greit jeg :-)
Men vi får snakkes folks. Nå er det natt her i huset! :-)

Utmattelse

Det tar virkelig på å ha fri. Etter mange uker uten fri i det hele tatt var det så deilig med fri at jeg blir helt utmattet. En deilig utmattelse, så jeg velger å utsette ting jeg må gjøre. Hvorfor gjøre idag det jeg kan gjøre imorgen?
Tredje og nest siste dag med primolut tabletter. Kjenner ikke noen bivirkninger denne gangen heller - hittil - men sprøytene kan vel gjerne gi flere bivirkninger enn disse tablettene. Blir spennende å se hvor langt jeg kommer i dette forsøket, om jeg blir avbrutt som sist eller om jeg får fullført, og sitter med et lite gull om en del måneder. Det siste hadde jo utvilsomt vært det beste ;-)
Nei, nå blir det frokost, sånn at jeg rekker å bli litt sulten igjen til mannen kommer hjem fra jobb og det blir middagslaging.
Håper dere alle får en fin dag videre, vi snakkes!

tirsdag 1. mars 2011

Jeg sier opp hukommelsen min!!

Den er ikke til å stole på uansett. Når det nå er det viktigste i livet mitt som skjer rundt meg nå, så klarer jeg å glemme (!!!) dagens første dose med Primolut! KRISE! Det resulterte i at mannen måtte kjøre hjem i lunsjpausen sin for å hente de, hente meg på jobb kl 14, sånn at jeg kunne ta de, kjøre meg til jobb nr. 2, for så å jobbe litt ekstra utover ettermiddagn for det han tapte av tid pga meg... *flau* Burde jo ikke tørre innrømme at jeg glemmer sånt engang. Er ikke for ofte mannen er sur, men idag kan vi vel si han var lettere irritert. Ringte han etter jeg hadde vært på jobb nr 2 i et par timer for å spørre om han fremdeles var sur på meg, og det var han ikke. Men det visste jeg igrunn ;-)
Så, til lunsj på jobb nummer to kjøpte jeg meg en pasta originale (frysediskpasta, fra samme fabrikk som pizza originale), og det var så skuffende! For det første var begeret med "mat" bare halvfullt, og for det andre så smake det ikke veldig masse av det. Hvertfall ikke veldig masse godt. Snakk om å pirre en utrolig middagssulten mage! Jaja, vet hvertfall hva jeg IKKE skal kjøpe igjen!
Nå er jeg endelig hjemme etter 15,5 timer i arbeid idag. Det er nok, for å si det sånn! Men det var siste gangen, så skal bli deilig å slippe det igjen! Nå skal jeg kose meg resten av uken med oppgaveskriving og Vm på ski! Hjemme. Kan sove til jeg våkner. Legge meg når jeg vil. Vel, sånn nesten hvertfall... litt deilig å ligge inntil mannen også før han sovner. Han skal jo tross alt på jobb ;-)
(ikke si det så høyt, men jeg synes det igrunn kan være deilig å ha huset litt for seg selv innimellom også jeg!!)
Så da får jeg vel bare runde av her for idag, så skal jeg skrive litt mer igjen imorgo den dag. Er jo plutselig litt mer som skjer om dagen, og det er jo tross alt forsøkene som jeg hadde tenkt skulle være hovedfokus i denne bloggen, så da blir det sånn da ;-)
Snakkes!
En sang jeg har nynnet på i hele dag er: Lonestar med Amazed. Sikkert for å demonstrere hvor amazed jeg er over hukommelsa idag. Men fin sang da hvertfall! :-)