torsdag 22. november 2012

What to do?

Jeg er så i tvil med tanke på fremtiden til denne bloggen. Jeg vil så gjerne den kan være til hjelp og nytte til de som skal igang/er igang med ivf/icsi, samtidig begynner jeg å kjenne på at innholdet er litt privat, jeg vil ha innholdet tilbake, for meg selv, og for Hjertegullet, når hun blir stor. Jeg har ikke lenger tid å oppdatere så ofte som jeg kanskje ønsket, og for å være helt ærlig så er det jo ikke så mye å oppdatere heller. Hun utvikler seg akkurat sånn hun skal, og det kan man jo lese om på hvilken som helst nettside som omhandler utviklingen av små barn.

Leserhorden er heller ikke av den største, så om det i det hele tatt er noen som skal igang eller er igang med ivf/icsi som leser, det aner ikke jeg altså. Jeg kan se på statistikken at antall lesere har vært klart størst rundt de tidene egget ble satt inn, og testen viste positivt, samt i dagene rundt termin og fødsel. Naturlig nok, det er jo sånt som er spennende! Men nå er det ikke mange lesere igjen, og jeg føler jeg skriver mest til meg selv uansett.

Ingenting er hogget i stein, jeg har ikke klart å bestemme meg. Enten fortsetter bloggen, elller så lagrer jeg alle innlegg og kommentarer på datamaskinen min og sletter hele greia. Rett og slett. Det er gjerne sånn at jeg ikke lenger ser så stor glede i å blogge. Gleden er mer i det å tilbringe tid med Hjertegullet som forøvrig er det fineste Hjertegullet du kan tenke deg! Jeg synes ikke det er like stas å skrive så mye om henne når bloggen er anonym. Helst vil jeg jo vise henne frem til hele verden, og det er vel igrunn der jeg bruker facebook, ikke en anonym blogg. Jeg har ikke 34207 bilder av henne, men et lite utvalg slik at folk skal få se hvor herlig hun er.

Så nå vet dere hva jeg tenker rundt eksistensen til denne bloggen. Om ikke jorden går under i år, så gjør gjerne denne bloggen det.

onsdag 14. november 2012

Oppdatering

Her er det litt av hvert å oppdatere, samtidig er det ingenting nytt. Er du redd for å kjede deg, så hopp av. Dette blir et innlegg om hverdagslige ting. Sånne ting som opptar en småbarnsmamma. Er dette på en annen side noe du liker å lese om, så er det bare å henge med! :-)

Hjertegullet er straks 6 mnd, og den berømmelige tiden gjør ingenting annet enn å fly. Det er jo det alle med småbarn sier. Ja, min egen far sa det faktisk selv i min konfirmasjonstale; Når man venter et barn går tiden treigt. En venter og venter, er kjempespent. Så kommer barnet og VIPS er man komfirmant... Vel, dette var nå ikke ordrett, men ikke så langt ifra. Jeg håper bare at vipset tar en pause snart, jeg rekker ikke å følge med når jeg samtidig har eksamener, oppgaver, og ikke minst er det bare et halvt år til den berømmelige bacheloroppgava skal leveres inn. Det skal bli en enorm lettelse. Det siste som skal skrives. Kronen på verket. 10.000 ord. Tenker det skal gå greit  i forhold til ordmengde. Om det blir problem, så blir det vel i forhold til at jeg har for mange ord, og må kutte ned. Takke seg til veiledningstid med studieveileder! Hadde hjemmeeksamen i våres med 5000 ord, og hadde ei uke til rådighet. Nå har vi allerede begynt med bacheloroppgaven. Spennende, skummelt og travelt er vel det som vil prege det neste halve året. Og masse tid med Hjertegullet vil gå tapt. For meg. Det er pappan som får den, så det er jo ikke bare dumt. Og når oppgaven er levert, så skal vi kose oss helt til barnehagestart til høsten. Da starter hverdagslivet for fullt med barnehagen på Hjertegullet og jobbing på begge oss voksne. Tenk så masse tid vi begge går glipp av da! Huff - jeg gruer meg, kan ikke få sagt det nok...

Når det kommer ttil Hjertegullet og hennes utvikling så har det skjedd ting soden sist. Hun ligger ikke lenger på gulvet der hun blir lagt, hun snur seg og akker seg hele tiden. Trur vi må invistere i vegg til vegg krabbeteppe... Det er så morsomt å være med på denne reisen det faktisk er å ha en liten en. Jeg virkelig unner alle som ønsker det samme reisen. Desverre hjelper ikke det.

Det kan også tyde på at tenner er rett rundt hjørnet. Hjertegullet, som alle andre babyer, har bestandig puttet ting i munnen. Dette er jo noe de gjør for å utforske verden! Men i det siste har hun virkelig vært desperat på å ha ting i munnen, og når hun har det, så gjør hun ikke noe annet enn å gnage og gnage. Tyder vel på litt kløe gjerne ;-) Har kjøpt bitering til å ha i fryseren, og den er virkelig en god sak å tygge på.

Ellers er det ikke så mye nytt her. Grøt er nam. Melk er greit. Vann begynner å bli greit. Frukt er æsj, samme med middag.

torsdag 11. oktober 2012

BabyMatPrat

Lille Hjertegullet runder om litt 5 mnd. Tenk det da, dere... Jeg kan ikke forstå det selv! Det er snart 2 mnd siden jeg ammet for siste gang. Desverre og heldigvis. Ammingen var et sant styr - for oss, og selv om det jo er mer arbeid med flasker, vasking, koking og måling, så er det ingen tvil; vi har det bedre nå, både Hjertegullet, jeg og mannen. Bleieforbruket er også gått kraftig ned etter ammeslutt. Fra å bæsje til alle døgnets tider, og til tider oppmot en gang i timen i gjennomsnitt, så bæsjer hun nå stort sett kun om morgenen. Det er hvertfall det som synes å være trenden den siste uken.
Hjertegullet er derfor blitt godt kjent med NAN, samt at vi har prøvd andre typer MME også, for smaksvariasjonen sin del. Når hun ikke lenger blir ammet er jo ikke melken hun får smakspåvirket av hva jeg spiser, og jeg synes det er viktig at hun blir vant til smaker, slik at hun ikke blir så kresen som større. Jeg vet igrunn ikke hvor stor smaksforskjellen er på de forskjellige MME, men hun spiser hvertfall det hun får av melk, hun lille jenta mi. Det er neimen ikke sikkert hun ikke blir kresen av min tankegang, men jeg synes nå det er verdt forsøket.

Vi har også syndet. Ei ukes tid FØR hjertegullet var 4 mnd, så begynte vi med litt annet enn melk. Først litt sviske, for hun syntes å være hard i magen, og var veldig urolig når hun skulle bæsje. Dette var HELT pyton, og hun brakk seg, stakkar... Vel, vel, vi prøvde videre med forskjellige fruktmikser som man får kjøpt, og den fra Ella's Kitchen med eple og jordbærsmak er visst skikkelig NAM! Allikevel: Vi velger å variere litt.
Omtrent samtidig begynte vi med litt grøt. Jada, synding igjen; man skal jo helst introdusere bare en smak om gangen..... Vel, vel, hun fikk de første dagene bare litt smak, men grøt var så NAM det og, så hun hylte fort etter mer. Derfor begynte vi fort å lage større porsjoner. Det varierer veldig hvor mye grøt hun spiser, men jeg vil hverken nekte henne eller tvinge i henne noe, så hun spiser det hun orker hverken mer eller mindre.
Grøten gjorde derimot at hun ble skikkelig hard i magen. Hun presset og presset og grein og grein til det til slutt kom en klump, kanskje på størrelse med en golfball. Vi tenkte lenge og vel, og fant til slutt ut at vi skulle prøve å blande sviske i grøten, siden hun da fremdeles ikke klarte å få ren sviskemos eller sviskesaft uten å brekke seg. SUKSESS! Grøt med sviske går nå ned på høykant, og bæsjingen er ikke lenger et problem for henne.
Det er en gang slik, at fra 4 mnd finnes det bare 2 forskjellige grøter jeg har funnet på butikken. Jeg skal love jeg gleder meg til hun blir litt eldre, slik at vi kan variere smakene enda mer. Bare ved 6 mnd er det mange flere smaker å velge mellom!

For spesielt intresserte kan jeg jo fortelle at maten til Hjertegullet fremdeles stort sett er MME. Et mellommåltid i løpet av dagen med fruktmos, og grøt til kvelden. Etter hun har sittet i vippestolen sin og fått grøt, så gjennomfører vi kveldsstell, før det blir melk på sengen. Det roer henne godt, og hun sovner stort sett ca. kl 18.30. Jeg gledet meg lenge til hun skulle legge seg såpass tidlig, for å kunne bruke resten av kvelden på husarbeid som blir forsømt resten av dagen. MEN- når kvelden kommer eier jeg ikke energi til noe. Hjertegullet stjeler alt av energi, og det er så fantastisk!

Natt til idag var forresten første natt for hjertegullet i grindseng. Hittil har hun sovet i sånn høy vugge inntil vår seng, men madrassen har vært så dårlig, og det har blitt søkk i madrassen der hun har hatt hodet sitt. Vi har derfor snudd madrassen, men det har blitt likens der. Klok av skade har vi nå en super madrass i grindsenga hennes, og hun sover så godt!

-Lille jenta mi blir bare større og større.

tirsdag 28. august 2012

Alfabetisk

Pergoberta hadde her en dag et innlegg om sitt liv fra A til Å med lillemannen sin. Jeg er ikke verre på det enn at jeg stjeler ideen med hennes tillatelse ;-) Det er så mye jeg kan skrive på enkelte av bokstavene, men jeg skal holde meg til ett tema per bokstav. Trur jeg.

Amming, en historie i seg selv, som jeg nå har sluttet med. Jeg pumper og gir flaske. Litt erstatning må også til. Morsmelkerstatningen vi nå bruker er nan. Prøvde litt med HIPP sitt erstatningsprodukt og, men den virket så veldig seig når den har blitt litt kaldere enn ca. 37 grader, og hjertegullet strevde litt med å få det i seg. Nan ser ut til å funke bra for henne. Grunnen til at vi har sluttet med ammingen er at jeg nå har begynt på skolen igjen, og det ser ikke ut til at Hjertegullet lenger klarer å håndtere både brystvorte og flaske. Den eneste flasken hun nå tar er forresten NUK. Hun har hittil kun tatt Avent sine flasker, men disse var visst ikke bra nok lenger for henne.

Baby-gym, favorittsysselen. Her kan hun ligge i noe som sikkert føles som timesvis for henne, men som i realiteten "bare" er opp mot en halvtime. Da blir hun trøtt, og det føles godt med en lur. Hun liker mange av baby-gymlekene sine, men favoritten er kanskje speilet. Hun kan å sole seg i sin egen glans, den jenta!

Coop rabatt på bleier og våtservietter liker vi. Som Coop-medlem får du -10 kroner på alle bleiepakker, også billigbleiene. Så en pakke coop-bleier som normalt ville kostet 29 kroner koster 19 kroner! Den størrelsen Hjertegullet nå bruker (midi) er det 66 bleier i pakken. Så man blir ikke lenger blakk av å kjøpe bleier! Våtserviettene får man for 50 kroner. HVA, SÅ MASSE, tenker du nå sikkert. Men det er for 6 pakker! Gi-bort-pris, spør du meg! De fungerer bra også, som de fleste andre våtserviettene man får tak i (uten at jeg har prøvd alle).

Drittbleier har vi nok av. Men det som kommer inn må nødvendigvis også ut. Nesten rart jenta legger på seg så mye som hun bæsjer, men det gjør hun altså. Hun strever litt mer med bæsjen nå som hun får mer erstatning i tillegg til morsmelken, men har hørt at maltekstrakt skal kunne hjelpe, så det skal vi undersøke litt, samt eventuelt prøve ut. Hun hyler rett før hun bæsjer, og er desto mer blid etterpå.
 
Emmaljunga er vognen vi har valgt å bruke til Hjertegullet. Herlig vogn, stabil og fin. Vi har en duo edge med classic chrome understell. Luftdekk altså, og 4 hjul. Har forresten ikke sett Emmaljunga med 3 hjul, men jeg har sett noen med to små hjul foran og to større hjul bak. De synes ikke jeg er fine, men dette er jo en smakssak. Min pappa har ved hjelp av Hjertegullets ett år eldre søskenbarn også vært borti Simo vogn med tilsvarende understell og bag. Han sier Emmaljungavogna vår virker mer stabil enn Simo sin, og Simo er jo et trygt og godt merke det og, så det sier jo litt om vår opplevelse av Emmaljunga. Vi ser oss desverre nødt til å snart ta i bruk sportsvogndelen, da Hjertegullet snart vokser ut av bagen med sine nesten 70 cm etterhvert. Tenk: 3 mnd gammel og rett i underkant av 70 cm... Babyen min er snart borte. Faktisk.

Fødselen frister ikke til gjentakelse. Og å kjøre omvei ned fartsdumper pga. en stengt tunnel klokka midt på natta med noe som viser seg å være 4-5 cm åpning anbefales ikke. Hvis du hørte godt etter, så kan det godt hende du hørte smertehylene mine da. Selv om du befant deg i Kina. Og det er sant som de sier: Jo nærmere døden du føler deg, jo nærmere er du å hilse på skatten. Selv med epidural. It hurts.

Glede er en av følelsene jeg sitter igjen med etter å ha gått i 9 måneder gravid, for så i det hele tatt å føde lille Hjertegullet. Ikke minst føler jeg glede som har fått lov å bli gravid i det hele tatt. Det var jo ingen selvfølge.

Hjertegullet er en sann glede å få være mamma for. Hun kan være så hissig som et lemen, men hun har heldigvis ikke sprukket enda. Håper hun heller aldri gjør det. Samtidig kan hun være så kosete og blid som bare det. Aller helst er hun litt imellom, men vi er glad i henne okke som! Også er hun jo så søt! Selv når hun er grinete!

Isbiter var ved siden av garasjelukt mine cravings når jeg var gravid. De er der enda, disse cravingsene, og det førte til at vi i sommer kjøpte isbitmaskin, for det er jo ikke alltid jeg kan vente i timesvis på at vannet i fryseren skal fryse? Vel, da har vi enda mindre benkeplass....

Julefeiringen i år er noe av det jeg gleder meg aller mest til det nærmeste året. Tenk, jul med vårt kjære Hjertegull. Heldiggriser, det er det vi er.

Kjøretur er noe Hjertegullet digger. Innimellom hvertfall. Som oftest sovner hun, men noen ganger kan hun hyle så det er rett før vi trur hu sprekker (akkurat som det tidligere omtalte lemenet).

Libero er ikke bleier vi bruker. Det var lekkasje gang på gang. Det eneste vi (jeg) bruker fra Libero er ammeinnleggene! Det er de eneste jeg har prøvd som ikke setter seg fast i brystvorta og gjør meg sår. De andre jeg har prøvd er Natusan, Änglamark og Avent. Libero sine får vi ikke tak i på Coopen her, hvor vi som regel handler alt vi skal ha. Derfor kjøper vi disse på Rimi. 

Mamma-følelsen var ikke noe som var der med en gang etter fødselen. Jeg hadde veldig kommende-mamma følelse når jeg gikk gravid, og gledet meg masse. Helgen vi var på barsel ødela litt, trur jeg. Vi trivdes ikke i det hele tatt, hverken Hjertegullet eller jeg. Hjertegullet hylte og hylte, og nektet å sove, men hjelp fikk vi ikke. Ikke før jeg fikk snakket med noen i familien som tipset oss om ting vi kunne prøve. Først da vi sa hvor vedkommede jobbet og hva hennes stilling var, SÅ fikk vi hjelp. 

Navn hadde vi egentlig bestemt oss for lenge før Hjertegullet var født. Men når hun først var ute, så ble det så rart allikevel å kalle henne det vi hadde tenkt. Vi "øvde" oss på det noen uker, og til slutt var det navnet vi hadde tenkt på som hun fikk. Og jammen er vi glad for det idag, for finere navn finnes neimen ikke. Hun har forresten to fornavn, men bare mannen sitt etternavn. Vi følte det ville bli for masse med mer enn ett etternavn når hun nå har fått to fornavn. 

Olje som i baby-olje bruker vi ikke i badevannet. Hjertegullet har nemlig så masse hår som er vanskelig å holde over vannflaten når hun bader, og olje i håret ser bare skittent og ekkelt ut. Istedet smører jeg henne inn med olje hver gang etter et bad. Da koser hun seg oftest. Hun koser seg generelt hele tiden når hun bader, og det er blitt en glemmesak å ha et tørt badegulv etter et bad. Det skal sparkes og plaskes med armer og bein. Det er ikke så veldig ofte hun plasker med armene, for hun skal jo selvfølgelig spise på hendene sine samtidig. Vi bruker Shampooen, badesåpen og oljen til Natusan. Bed-time-serien selvfølgelig. Den lukter bare SÅ deilig!

Pampershar blitt favorittbleiene våre. Det er de vi desidert har hatt minst lekkasjer med, og om vi har hatt lekkasjer da, så er det rett og slett monteringsfeil, så vi kan bare takke oss selv. Vi har fremdeles igjen en hel drøss med Coop-bleier, og disse fungerer helt supert på dagtid, hvor Hjertegullet bruker body som holder bleien mer på plass. Om natten med en løs og ledig pysj fungerer de mindre bra, men det er da vi har pampers. En del dyrere, 99 kroner for en boks på Coopen med rabatt. Oppi boksen er det da tre pakker bleier, men de er litt flere i enn i de pakkene man kjøper enkeltvis, 42 mot 31 i single pakker om jeg ikke husker feil. Hjertegullet bruker nå bleiestørrelse 3 i pampers. Hvilke bleier som passer mitt barn trenger ikke nødvendigvis passe andre sine barn. Dette har med fasongen på barnet å gjøre. 

Quasimodo har jeg ikke så stort forhold til. Men han, og alle andre Disney-karakterer skal Hjertegullet få en god innføring i. Vi liker disney mye bedre enn mye av det skvipet som idag sendes på tv. Det gjenstår å se om Hjertegullet er enig med foreldrene, men vi forer heller med en disneyfilm enn drømmehagen...
 
Rulling har ikke Hjertegullet prøvd seg på enda. Det vil si, det var en gang hun lå på magen, for plutselig å ligge på ryggen. Det skyldtes nok mest ufrivillig balansetap enn bevisst rulling. Litt gøy var det jo allikevel da ;-) 

Størrelser på babytøy er noe vi går fortere opp i enn hva mamman i huset liker. Med sine 52 cm ved fødselen sier det seg selv at 50 kun var i bruk en kort stund. Vi brukte 50 i en uke, men det var nok en uke for mye. Det var jo ganske mye fint vi hadde i 50, så vi ville bruke noe av det hvertfall en gang. Noe fikk vi aldri brukt... Størrelse 56 brukte vi til Hjertegullet var ca 6-7 uker, og helt frem til nå har vi brukt 62. Noe av det passer fremdeles, men vi må finne frem mer og mer i størrelse 68. Som sagt: Babyen min er ikke så mye baby lenger. 
 
Tv-tid har man plutselig mindre av. Spesielt etter ammingen er slutt og en står og måler melk, vann og pulver og ikke minst vasker og koker flasker og pumpe. Det vi allikevel har på serieopptak nå, og som vi da ser når vi har mulighet er Slankekrigen (jada - har man vært hjemme på dagtid, så har man det), Castle og Apprentice. I tillegg er det jo nå høst med alle de premiærer det fører med seg. Opptakslisten har hittil blitt utvidet med Jakten på kjærligheten, 71* nord, og norske talenter. Mer kommer nok, og jeg ser ikke helt hvordan vi skal få tid til å kose med vår lille store baby lenger. (Håper folk tok ironien i den siste setningen).

Underlivet var et kapittel for seg selv etter fødselen. Revning og klipping førte til X antall sting som skulle gro. I tillegg hovnet jeg veldig opp der de hadde klippet, så når jeg satt var det som om jeg satt på en helt forferdelig smertefull tennisball. Det var deilig når jeg endelig kunne gå på do uten å grue meg, også når jeg bare skulle tisse. Det SVEI, for å si det sånn. 

Vilje er noe Hjertegullet viser til gangs at hun har. Det har nok også med den kraftige stemmen hun har fått. De fleste babyer sier nok ifra når det er noe de ikke er fornøyd med. Heldigvis viser hun også hvor fornøyd hun er. To ganger har hun ledd, begge gangene til pappan. 

Wordfeud er tidssyssel jeg brukte om natten tidligere når jeg ammet. Rett og slett for å holde meg våken. Nå, med blanding av ferdig oppmålt pulver og vann, samt å varme dette opp og å holde et lite øye med Hjertegullet når hun spiser, så er det ikke lenger tid til det om natten. Det hender allikevel at jeg legger inn et ord eller to når hun holder på å sovne etter mattid. Jeg føler ikke jeg kan sovne før jeg vet at hun har sovnet. Hvorfor vet jeg ikke, det bare er sånn.  

Xylocain bruker de ofte bruker på fødestuene for å bedøve når de syr. På meg brukte de både gel, spray og sprøyte (sikkert ikke xylocain i alt det der), men det funket fremdeles ikke der jeg hadde revnet. Jordmor sa det på forhånd at jeg hadde revnet sånn at det vanskelig ville la seg bedøve skikkelig før sying. Selvfølgelig var det jo ene kjønnsleppen det var snakk om der... MEN: fordi hun sa det på forhånd, samt at hun allikevel prøvde så godt hun kunne med de midlene hun hadde, så gjorde det igrunn ikke så mye. Da visste jeg det jo, dessuten hadde jeg verdens fineste Hjertegull på brystet.
 
Yndig, om det kan brukes synonymt til freaking hot'n'sexy, så var det slik jeg følte meg etter fødselen. Hjulbeint som om jeg var fra en annen verden, bleik, bustete, udusjet og full i gammel svette for ikke å snakke om de største bleiene som bestandig var fulle av blod, ja du kan jo tenke deg sjøl hva fødselshormoner gjør med vrangforestillinger om en selv. Godt noe har endret seg der...
 
Zombie er sånn jeg føler meg om natta når det skal byttes bæsjebleier. Spesielt herlig er det når hjertegullet bæsjer mer enten rett før eller rett etter ny bleie er kommet på plass... Da er det bare å trekke pusten dypt, bytte det som trengs å bytte, og tenke at det ikke vil vare evig... Selv om det skjer natt etter natt etter natt etter natt osv...

Ære, en sann ære, er det å få lov å være mamma til dette lille mennesket som har tatt stort plass i livet vårt. Endelig har vi nådd vår drøm om familieforøkelse, og jeg føler meg nesten kravstor om jeg sier at vi en gang i fremtiden har et ønske om en enda litt større familie. 
 
Ønsker for Hjertegullets fremtid har vi mange av. Det største ønsket er at hun skal få et rikt og fint liv. Da mener jeg ikke rik på penger, men rik på andre måter. Her innebærer det at hun selv skal få velge eventuelle fritidsaktiviteter, yrkesvalg osv. Sånn sett er vi utrolig heldige som faktisk bor i Norge, hvor dette er mulig. 

Å der var vi ferdig. Jada, vet det egentlig skulle vært "og" og ikke "å", men det passa seg slik nå.

Ha en flotters dag alle sammen! 

tirsdag 7. august 2012

Jordmoren

Hvor er det blitt av Jordmoren? Denne bloggen med de to fantastiske jordmødrene som delte historier, videoer og informasjon om fødsler?

Det står bare at bloggen kun er for inviterte lesere nå, og jeg vil så gjerne følge de videre, men jeg får ikke svar når jeg sender mail... Noen som vet??

Jeg savner de...

mandag 6. august 2012

Søskenforsøk

Jada, jeg har faktisk begynt å tenke tanken, enda Hjertegullet bare såvidt har passert 10 uker i alder. Jeg er for all del mer enn fornøyd med den skjønneste jentebabyen du kan tenke deg, og det som frister minst i verden er en fødsel til... Joda, premien er uten tvil verdt alt sammen, og alle sier smerten glemmes. Joda, akkurat hvordan smerten føles er glemt. Men tankene som ble tenkt om hvor vondt det var - DE glemmer jeg ikke! Det var heller ikke en dans på roser å vente på at sting etter rift og klipp skulle gro, og tyngdefølelse i underlivet - jo, den er der fremdeles.

Vel, det var de egoistiske tankene rundt min fødselsopplevelse, og nei, har heller ikke skrevet fødselshistorien enda. Kanskje den kommer, kanskje jeg lar vær. Nuvel, det var vel heller ikke det dette innlegget skulle handle om. Det var søskenforsøk det!

Selv om vi er hodestups forelsket i vår lille solstråle, så kan vi ikke glemme de to eskimoene som fremdeles er nedfryst. Jeg vil jo også så gjerne kunne gi Hjertegullet et søsken - helst tre! Har egentlig alltid drømt om 4 barn, men har funnet ut at jeg mer enn gjerne tar til takke med hun vi har om vi ikke skulle få fler.

Det har seg sånn at når man har hatt egguttak, så må de "brukes" innen 5 år, hvis ikke blir de forkastet eller sendt til forskning. Og joda, 5 år er jo en stund det, men tenk da, det var jo allerede et år siden mitt egguttak i mai! Så hvor lenge vi må vente på neste innsett kommer jo igrunn an på om begge blir satt inn samtidig, eller om de tiner ett og ett egg. Jeg setter en knapp på det siste... Setter de inn ett og ett,så er ikke nesten 4 år sånn all verdens med tid... Kunne vel tenke meg å ha en bleiefri jente innen hun blir storesøster, men sånt kan ikke være med i betraktning her.

Men hva om ingen av eggene vil feste seg? Vil jeg da gå igjennom nye runder med sprøyter, uttak og alt det der? Vel - ikke hadde jeg all verdens til bivirkninger, og ikke var sprøytene så ille... Vel, det var ikke morro mens det holdt på, men verdt hvert stikk!

Forresten var ikke fødselen HELT jævlig... Det er latterlig når jeg tenker tilbake på det, men jeg følte meg så sinnsykt sexy etter fødselen! Bustete, bleik, glemt tannpuss i 2-3 dager, i sykehusskjorte og med blodige bleier av største type..... Jeg er ikke den som har følt meg mest sexy opp gjennom tidene akkurat, men da gjorde jeg det gitt... Hurra for hormoner! Samtidig tok jeg meg i å gråte fordi jeg ikke hadde fått et eneste strekkmerke eller andre synlige tegn på at jeg hadde født - ingen ville vel tro meg i at den nydelige lille jenta var min, når det ikke kunne synes??
Hoho, ja, sånn jobber altså hormonene.

Vel - søskenforsøk eller ikke. Jeg vil amme så lenge som mulig, og det går nå bra igjen, dog med litt kamp innimellom. Når jeg først fikk til ammingen er det neimen ikke bare-bare å gi seg med tap der heller. Har ikke vært bare kos akkurat, men det har jeg skrevet litt om før, så skal ikke gjenta meg mer der.

Nå skal jeg drikke opp glasset mitt med juice før jeg må gå å amme lille sovedyret mitt. Så vet dere det og ;)

torsdag 2. august 2012

Om dynekamp og nattebæsjing! (og bleier og våtservietter gitt)

Frem til denne uken har Hjertegullet bæsjet mange ganger daglig - hver dag. Gjerne 8-10 ganger i døgnet. Så jepp - her kan vi å bytte bleier! Men så, denne uken Har hun omsider begynt å spare litt på bæsjen sin, for så å ha skikkelig utblåsning kun 1-2 ganger i døgnet. Igrunn litt deilig og det altså, men hun fant ut at det var lurest å gjøre det sånn om natten, når mamman er som mest trøtt i trynet, slik at hun har noe å le av når hun har bæsjet gjennom bleie, pysj og sengetøy! Hun er nemlig en liten smarting alllerede faktisk.

En liten notis om bleier sånn i farten: Liberobleier er noe drit. Brukte disse en periode, men hadde både bæsje og tisselekkasjer flere ganger daglig - som om det ikke blir nok klesvask fra før. Så prøvde vi pampers, og var utrolig fornøyde med disse bleiene. Dyre var de heller ikke, en pakke med 36 2'er bleier betalte vi vel 25 kroner for med Coops bleierabatt (10 kroner per pakke på alle bleietyper). Men så ble vi tipset om å bruke Coop sine egne bleier! 19 kroner pakken for 66 bleier med coop-rabatten. På Coopen her har de ikke mindre Coopbleier enn Midi (5-8 kg), så vi brukte Pampers sine 2'er bleier frem til Coopbleiene var store nok. Og jammen gjør de jobben sin! Vi kommer nok til å fortsette å bruke de så lenge Hjertegullet bruker bleier. Billig og bra - DET liker vi! (NB: Jeg er IKKE sponset for å si dette - det er bare snakk av våre erfaringer, som heller ikke trenger å være de samme erfaringene som andre har).
Våtserviettene til Coop er forresten også supre. Eller super og super: Jeg ser ikke forskjellen på en dyr våtserviett sammenlignet med billig - de gjør jo samme nytten! I alle fall: Coop våtservietter: 6 pakker med 72 servietter i pakken til 50 kroner! Kjekt, kjekt :-)

Til slutt skal jeg fortelle om dynekampen vår. Vi har hatt dobbeldyne helt siden vi flyttet sammen. mye fordi det var dobbeldyne mannen hadde når jeg flyttet inn. Koselig og alt sånt det altså, men HOI, så varmt! Jeg koser bort om natten, han fryser. Resultat: Han trekker dyna av meg, og jeg med min svettefuktige kropp blir iskald. Prøver å trekke dyna tilbake, men mann er sterkere enn dame (her i huset hvertfall, sånn fysisk...), og jeg forblir uten dyne, eventuelt med et lite hjørne. Med nattamming har det heller ikke blitt bedre, da det til tider plutselig er tre som trenger plass under den dyna. Og det er ikke tull det de sier: Den minste i familien tar ofte større eller like mye plass som de store. Helst større. Så derfor har vi nå omsider kjøpt oss enkeltdyner! Så får vi se om det gjør sakene bedre. Har ikke vært samme problemet når vi har sovet borte med enkeltdyner hvertfall, og jeg GLEDER meg til å sove min første natt med min helt egne dyne for første gang på lenge! Først må jeg og Hjertegullet ut å kjøpe sengetøy.

Og sånn går no dagan her. Ikke så mye som skjer, men det er bra. Da blir det nemlig MASSE tid til Hjertegull-kosing! Det trenger vi, både hun og jeg. Jeg er heller ikke redd for å bruke Hjertegullkosing som unnskyldning for ikke å gjøre husarbeid. Det er snakk om prioriteringer, og jeg tviler på at jeg en dag vil ligge på dødsleiet og deppe over at husarbeidet blir forsømt. Viktig å se litt på hva som faktisk er viktig her i livet, og babykos er absolutt på topp på den lista.

Og du? Hun har begynt å legge seg klokken 19.30 nå. Ikke hver dag det er interessant å sove før i 21.00 tiden, men vi prøver å være bestemte allerede, og går ikke inn til henne med mindre hun gråter. Jeg synes ikke hun skal ligge alene å gråte, det er bare fælt synes jeg. Det er godt å ha kvelden litt for seg selv igjen, selv om det også er litt blandet. Jeg savner henne faktisk, selv om hun bare er på et annet rom enn hva vi er...

Min lille oppfordring om å sende meg mail med navn for de som vil følge meg litt videre, og se bilde av Hjertegullet har gitt meg noen nye FB-venner. Jeg har plass til flere, og det er jo koselig å følge dere litt også, spesielt dere med anonyme blogger, en blir jo nysgjerrig! Så jeg fortsetter oppfordringen jeg - men bare om dere vil! Bloggen kommer nok til å bli lagt litt på is, som dere sikkert har merket, men på Facebook skjer det -litt- mer, om ikke så mye.

Snakkes!

mandag 9. juli 2012

Oppdatering på ammefronten + tran!

Jauda, ammingen kom visst igang igjen. Jeg følte ikke jeg kunne gi meg med å prøve å få til ammingen, så det gjorde jeg. Hver gang Hjertegullet skulle ha mat, så tilbød jeg først puppen, uten å tvinge henne, og plutselig fant hun ut at puppen ikke var så verst allikevel. Det tok sin tid, men nå kan vi kose oss igjen. Vel, det skal sies at det skal være på hennes premisser, selvfølgelig. Jeg kan bare prøve meg å sitte å amme. Noen ganger går også det greit, men om det ikke går greit, så legger vi oss i sengen, for da er puppemelk rett fra puppen skikkelig godt, nemlig! Hun smatter, suger og svelger, og er skikkelig ivrig.

Hun har pleid å spise fra begge puppene, men det gjør hun ikke bestandig lenger. Jeg blir jo selvfølgelig redd for om hun får i seg nok, men hun slår seg til ro og da vil jeg tro og håpe hun er fornøyd. Allikevel slår tanken meg om at grunnen til at hun slår seg til ro kanskje er at hun får i seg såpass lite at hun ikke har energi til noe annet. Hadde uansett tenkt meg på helsestasjonen for en liten vektkontroll for min egen del i slutten av denne uken, for da er det en uke siden sist hun fikk noe tillegg. Så får vi se hva vekten sier da før vi eventuelt vurderer å gi opp ammingen.

Hjertegullet har nå fått tran i en liten uke. Ikke uten protester, selvfølgelig. Jeg må lett innrømme at jeg føler meg som den verste barnemishandler når vi gir tran, for det er veldig tydelig at hun ikke liker dette. Fikk med et par sprøyter fra Möller's i en sånn gratispakke jeg bestilte på nettet, og tenkte at det ville være gode saker å gi tran med. Fail. Hun spyttet ut absolutt alt. Tenkte så at på barsel, så fikk hun jo tillegg på "kopp" (små begre på størrelse med medisinbegre), men også her havnet mer utenfor enn i munnen. Så begynte jeg å bruke mine små grå, for joda jeg har visst noen sånne jeg og! Og mine små grå tenkte at det kanskje kunne prøves å bruke tåteflasketuter! Som tenkt, så gjort. Det tar tid, ungen pines, men hun får det i seg! Ikke en dråpe er hittil gått til spille! Jeg vurderer allikevel å gå over til D-vitamindråper, da dette skal være et alternativ til tran. For makan til hyling er det lenge siden jeg har hørt! Samtidig, så er jo dette noe som går over når hun bare blir vant til smaken (går det forresten an??). Nei, det blir nok D-vitamindråper, tenker jeg!

(Noen spurte meg forresten om navn/bilde av Hjertegullet. Trur det var en anonym leser som spurte. Det spiller forsåvidt ingen rolle, men til opplysning (om det ikke er oppfattet) så er dette en anonym blogg, og hverken navn eller bilde blir publisert her. Send heller mail med navnet ditt, så kan jeg vurdere om jeg vil finne deg på facebook og legge deg til som venn. Der er det både bilder og navn. Hun har verdens fineste navn, og er selvfølgelig den nydeligste jenta på jord! ;-))

lørdag 23. juni 2012

Amming = følelse av mislykkethet -> LØSNING?

Jeg har hele tiden sagt at jeg så gjerne vil forsøke amming, men at det ikke vil bli noe nederlag om det ikke går. Vel, lillemor ammes for full pupp, men får innimellom tillegg, rett og slett for å få dagene til å gå opp når pappan er hjemme med henne. Ja, dere husker vel - jeg var nødt å begynne igjen i praksis kort tid etter fødselen for å kunne fullføre studiene sammen med mine medstudenter.

Denne ordningen fungerer igrunn veldig godt, og det har den gjort i et par uker, siden vi så smått begynte å prøve oss med flasken. Men de to-tre siste dagene har hun rett og slett nektet å ta puppen på dagtid. På natten har det ikke vært noen problem - hittil hvertfall... Det ville være rart synes jeg, om dette skyldes forvirring rundt sugeteknikker, da det tross alt har gått bra såpass lenge som det har gjort, samtidig som problemet synes å være kun på dagtid. Samtidig så er ikke jeg den som har mest peiling, så det kan jo være det faktisk er forvirring.

Frustrasjonen hos meg har bygget seg opp i takt med lillemors hysteriske gråt. Listen med argumenter for å fortsette ammingen begynner å bli kortere. Listen med argumenter for å gå over til tillegg på fulltid vokser. Det at jeg tidligere sa at jeg ikke ville oppleve dette som et nederlag viser virkelig hvor lite jeg har peiling på dette, for det føles ikke som noe annet enn et stort nederlag å ikke få til ammingen skikkelig.

Når lillemor får mat på flaske har vi funnet ut at ca 125 milliliter per måltid er nok for henne. Hvordan vet man hvor mye hun får i seg med pupp?? Nei, det går jo ikke, og hver gang jeg pumper meg, så blir det forskjellig mengde. Alltid litt mer på venstre enn på høyre bryst, enda jeg synes jeg har ammet omtrent like mye på begge sider. Velvel, det spiller egentlig ingen rolle, så lenge lillemor får i seg nok. Det er ikke ofte jeg klarer å pumpe 125 milliliter, så jeg tviler egentlig på at hun får i seg nok ved ammingen alene.

Derfor har vi nå kommet til en løsning vi håper vil fungere. Det er at for hver gang lillemor nå skal ha mat, så pumper jeg meg, også tilsetter vi erstatning slik at det blir 125 milliliter tilsammen. Slik får hun i seg brystmelken, samtidig som vi vet hun får i seg nok. Det blir styrete, men jeg vil så gjerne hun skal få mest mulig brystmelk, det er jo tross alt det som er best for henne!

På natten er det ikke det samme styret å amme, så vi fortsetter med bare amming da. Hvertfall foreløpig, så får vi se hvordan det går.

Kun 7 vakter igjen i praksis nå, så får vi se - kanskje ammingen vil gå bedre igjen når jeg er hjemme på heltid igjen, slik at vi kan kvitte oss med flasken igjen? For en periode hvertfall.




mandag 11. juni 2012

Bedre dager

Vil starte innlegget med å si tusen takk for alle støttende kommentarer på forrige innlegg. Det var utrolig godt å se at vår situasjon ikke er unik. Det er jo egentlig noe man vet fra før, men hvordan kan man vite før man blir foreldre hvor vondt det faktisk er for et mammahjerte eller pappahjerte når den lille, uskyldige, etterlengtede skapningen har det så vondt at man er redd gråten tar livet av den lille? Vel, nå vet vi det hvertfall. Det er alt annet enn gøy. Heldigvis har vi denne helgen hatt gode dager - og netter. Det gjorde godt for både liten og stor her i huset. Litt hyling har det jo vært, men forsikring fra helsesøster og familie om at det uansett er normalt de første ukene er gode. Både pga umodent tarmsystem hos Hjertegullet, uerfarne foreldre og en mamma som helt klart ikke har oversikt enda over fy-fy mat. Det gjør det ikke mindre vondt i foreldrehjertene at Hjertegullet har det vondt, men nå vet vi det er normalt, og da roer vi oss en del med den tanken, og jeg trur også at hun merker at vi er roligere.

Velvel, nå er det tid for sengen her, hvertfall for mor og barn. Far har visst god tid.

Igjen, tusen takk, alle sammen!

tirsdag 5. juni 2012

Tunge dager...

Ingen har noengang sagt at det ikke er en omveltning i livet å få en nyfødt baby i hus. Ingen har sagt at det er rosenrødt. Ingen har sagt at det ville bli en lek. Det er det heller ikke blitt her i huset. Med en mann som jo har krav på 2 ukers pappaperm, men uten betaling, så var valget enkelt. Han må på jobb, vi trenger desverre pengene! Men med en baby som vil ammes i to timer før hun sover i en time, døgnet rundt, ja da blir dagene tunge. Det vil si; om natten er hun faktisk våken bare en gang, men samtidig kan hun gjerne holde det gående i tre timer. Ikke at hun ammes i tre timer, men i løpet av den tiden har hun gjerne 2-3 bæsjebleier, samt at hun absolutt ikke liker å ligge i vogga si. Men det SKAL hun, for ikke søren om jeg tør å ha henne liggende mellom mannen og meg om natten. Jeg er livredd for at en av oss skal snu oss over henne og... Ja... Tenk dere selv...
Dette fører til en pappa som naturlig nok er rimelig sliten når han omsider kommer hjem fra jobb. Når babyen i tillegg viser tegn til magevondt kveld og nattestid, hvor hun krummer beina under seg og hyler i lange perioder uten at noen triks i boken synes å fungere, nei, da er det ikke lett å være mamma og pappa til verdens nydeligste Hjertegull. Dårlig samvittighet sniker seg frem; Har hun rapt for lite? Når vet vi at hun har rapt seg ferdig? Hva i all verden har jeg spist som hun ikke tålte i melken? Er det kolikk som begynner å vise seg?
Vårt uskyldige, etterlengtede lille Hjertegull...

Jeg har hele tiden gledet meg til denne tiden med et ferskt, nyfødt barn i hus. Et helt nytt menneske vi skal lære oss å kjenne! Nå er jeg derimot så sliten at jeg ikke helt klarer å nyte det. Jeg VIL nyte det, ta vare på hvert minutt, hvert sekund med den nydelige, lille skapningen som kroppen min har klart å bære frem. Jeg føler meg så utakknemlig og utilstrekkelig når jeg har disse tankene, men samtidig klarer jeg ikke helt å gjøre så mye med det. At underlivet fremdeles føles rundjult etter fødselen, gjør det heller ikke mye bedre. Jeg skal ikke stå eller gå lenge før det gjør så vondt at jeg bare må sette meg eller helst legge meg igjen. En tur på badet for et bleieskift kan være nok.

Det skal ingenting til før tårene strømmer på. Det er nok at mannen spør hva som frister til middag.

På fredag får vi besøk av helsesøster, og jeg kjenner det skal bli godt. Jeg har mange spørsmål.

onsdag 30. mai 2012

Vår nydeligste!

Det er faktisk det hun er, jenta vår!
Alt er her i rute, hun ammes og skiftes på, sover i tre timer, og ammes deretter igjen før hun blir skiftet på... joda, så sånn går no dagan! Innimellom er det selvfølgelig rom og tid til masse kos, og det er helt herlig når hun ser rett inn i øynene til enten meg eller pappaen, før hun plutselig blir sjeløyd og ser en helt annen retning. Eller... Ser i to helt andre retninger!

Formen min etter fødselen er igrunn helt grei. Ikke super. Sting og hevelser nedentil sørger for dette. For jeg måtte både bli klippet, samt at jeg fikk en liten rift underveis. Men vet du? Det er HELT verdt det! Og så lite plager som jeg tross alt har hatt underveid i svangerskapet, så skal jeg nå lett holde ut dette. Det vil jo dessuten gå over! I mellomtiden er jeg blitt venn med Paracet og Naproxen.

I kommunen jeg bor i, så holder de på med et prosjekt som heter "Jordmor Heim". Det er ikke bare min kommune som har dette, men det er heller ikke alle kommuner som har dette. Vel, Jordmor Heim er et utvidet tilbud til alle barselkvinner bosatt i kommunen som har født. Dagen etter vi var kommet hjem ringte en jordmor fra denne tjenesten, og jeg tok gledelig imot hennes besøk. Hun hadde med seg vekt for å veie Hjertegullet, samt at hun sjekket stingene mine og livmoren, hvordan den hadde trekt seg sammen etter fødselen. Sting og sånt så fint ut, men det som virkelig var spennende var jo klart hvor mye Hjertegullet veide! Før vi reiste fra barsel dagen før ble det tatt en vekt, og når jordmor var her, formiddagen etterpå, så hadde hun jammen lagt på seg 100 gram! Trur kanskje jeg har nok melk ja ;-)

Hadde tenkt å skrive fødselshistorien her også, men det blir ikke enda. Kanskje en annen dag :-)

tirsdag 29. mai 2012

Hjertegullet er født!

Hun er nå 4 dager gammel, og er selvfølgelig verdens nydeligste! Kom hjem fra sykehuset igår, og bare koser oss :-)

Livet er herlig!!

onsdag 23. mai 2012

Overtidsvurdering

Joda, ingen fødsel, så den som tropper håperfull opp på overtidsvurdering, det er Fruen og Mannen. Sammen med 5-6 andre par. Eller, jeg vet ikke hva de andre parene var der for, men de satt i samme gangen som oss og ventet på tur.
Og vi ventet. Og vi ventet. Kom omsider inn til CTG-registrering, du vet, sånn bånd rundt magen, isvann og knapp i hånden. Båndet rundt magen registrerer hjerteslagene til babyen, samt eventuelle sammentrekninger i livmoren. Knapp i hånden for å trykke på hver gang jeg kjenner liv. Isvann for å få fart på babyen om det skulle være lite bevegelse. Trengte ikke isvann i den sammenheng, for her var det liv ja, som vanlig! Men så varmt som det var, så var det neimen ikke helt ille med isvann uansett.

Ut igjen. Vente mer. Lege til lunsj. Vi spiser også littegranne. 

Et par inn til legen før oss etter legen er ferdig å spise. Det betyr jo enda mer venting.

Mens vi venter kommer det en sprekkeferdig dame med ambulanse. Rett inn på føden. Det var nesten så jeg angret på hele familieforøkelsen, for det hørtes ikke deilig ut. Stemmebåndene hennes fungerte, for å si det sånn. Nei, prøver å tenke at jeg nok skal overleve. Dette også. Selv om jeg må innrømme at jeg holdt pusten så lenge jeg hørte henne.

Ultralyd. Babyen har nok fostervann, og er passe stor ifølge legen, ca 4000 gram. Er DET passe stor?? Synes det var større enn passe stor jeg... Jaja, det legen ikke ville se var uansett en liten baby, det hadde vært verre, sa han.

En haug med timer etter vi dukket opp kunne vi omsider vende nesa hjem igjen, med beskjed om å komme tilbake søndag for igangsettelse om ingen fødsel har skjedd til da. 70% sjans for at vi slipper å bli satt igang. Har på følelsen av at de resterende 30% heller mot oss.

Så joda, da får jeg jo oppleve å gå gravid i sommervarmen også. Om det ville være varmt som ikke-gravid, så kan jeg love det er varmt som gravid! Vann og isbiter er mine beste venner!

mandag 21. mai 2012

Den som venter på noe godt, osv...

Jah, for det er det vi gjør... Vi venter!
Jeg er lei av å vente nå, men hva kan man gjøre?
Vet liksom ikke om så mange flere forskjellige måter å skrive innlegg på om at vi fremdeles venter.
Helgen er blitt brukt på familie og konfirmasjon, og jeg er jo selvfølgelig glad for at jeg fikk konfirmasjonen med meg! Så sånn sett er det ikke bare dumt at Hjertegullet ikke har kommet enda. Blir spennende å se på onsdag om overtidskontrollen sier noe om fødselen bør/skal bli satt igang, eller om naturen skal få gå sin gang... Vi får bare vente og se, rett og slett!

Får uansett sett henne på onsdag, for om hun ikke er født, så består en del av overtidsvurderingen av en ultralydundersøkelse hvor de sjekker mye greier :-) Blir jo ikke bare dumt det heller da!

Håper alle har hatt en fin helg!

onsdag 16. mai 2012

Termin og stripping

Idag er dagen her: TERMIN!!! (Uten at det har noe betydning for om Hjertegullet vil ut. Hun har det visst veldig godt der hun er!)

Har vært hos jordmor på kontroll denne uken. Alt var bra med Hjertegullet, og alt er bra med meg. Det er supert at alt er bra med Hjertegullet, men skulle jammen ønske at ikke alt var like bra med meg. Ikke at jeg ønsker noe skal være farlig galt, men litt rier hadde ikke vært å forakte nå, etterhvert. De som har lest bloggen min den siste tiden trenger vel forøvrig ikke å være over gjennomsnittet smarte for å skjønne det, kanskje ;-)

Vel, jeg spurte jordmor om hun kunne sjekke meg i forhold til modning, og det gjorde hun. Jeg var da ikke særlig moden. Livmorhalsen var fremdeles et par cm lang, og pekte fremdeles relativt langt bakover. Hun fikk en finger opp livmorhalsen, noe som skulle bety at jeg har en åpning på ca en cm. Det kunne det være i flere dager, slik ejg forsto. Om man er moden er livmorhalsen flat, og vil peke mer fremover. Jordmor foretok da en stripping, for å se om det kanskje kunne gjøre underverker. Det var nesten så jeg angret på at jeg spurte, for det var neimen ikke deilig! Bet tennene sammen, og sa til meg selv at det garantert blir verre, det som kommer! Og hva er stripping? Joda, at hun røsker "litt" i livmorhalsen for å prøve å stimulere den til å tøye seg. For hodet til Hjertegullet lå langt nede i bekkenet, og en slik stripping kunne føre til at vevet i limorhalsen myket seg opp, slik at hodet kommer enda lenger ned, og en fødsel kunne være nært forestående. Hun kunne nok allikevel ikke love at noe ville skje i løpet av de første dagene.

Resten av dagen hadde jeg så kraftige og vonde kynnere, at jeg knapt klarte å reise meg fra sofaen. Etterhvert gikk dette over, og nå har jeg det akkurat som før strippingen. Hehe, hun har det visst ikke travelt lille Hjertegullet!

Ellers ble overtidsvurdering bestilt på sykehuset til dag 7 over termin, altså neste onsdag. Da vil det bli vurdert om jeg skal igangsettes eller ikke... Så får vi se om hun vil ut i mellomtiden, eller om hun holder seg der hun er til da. Jeg håper uansett at fødselen kommer igang av seg selv, og at igangsettelse blir unngått.

Ha en god 17.mai imorgen alle sammen!! :-)

mandag 14. mai 2012

Nattesøvn

...er mangelvare. Natt til søndag hadde jeg et par timer med noe jeg var SIKKER på at måtte være rier. Jeg vekte ikke mannen, da jeg husket jordmora hadde sagt at om jeg fint klarte å puste "normalt" mens de pågikk, så ville det ikke være aktuelt å komme på klinikken uansett. Grunnen til at jeg trodde det var rier var fordi jeg ikke klarte å sovne fra de, samt at de kom mer eller mindre ca hvert tiende minutt, dog med veldig varierende styrke.
Men så kjente jeg etter en stund at jeg måtte på do, så jeg sto opp, tisset, og la meg igjen. Det neste jeg husker er at jeg våknet mange timer senere, uten det minste tegn til smerter. Ikke har jeg kjent noe til lignende smerter etter det heller.

Nedtur.no

lørdag 12. mai 2012

Igangsetting...

... har vært helgens prosjekt hittil.

Startet kvelden igår med sterk mat, etterfulgt av soveromsaktiviteter. Ikke direkte behagelig med den magen jeg har nå, men siden sæd inneholder prostaglandiner (eller hvordan det staves), samme hormonet som de bruker til å sette igang fødsel, så var det nå verdt forsøket selv om jeg har hørt at det absolutt ikke fungerer på alle. Sånn er det vel med de fleste kjerringråd, uansett. Det endte allikevel ikke opp med noen andre tegn til fødsel, annet enn de vanlige kynnerne jeg er vant med. Og kynnerne ser jeg ikke på som noen tegn til start av fødsel, så lenge de kjennes likedan ut.

Prosjektet fortsatte idag, med biltur i Bergen by. Som mange vet, selv om man ikke er fra Bergen, så er store deler av byveiene dekket med brostein. Det ble et par timer rundt omkring i byen, men ingen tegn til fødsel. MEN; jeg kan etter 6 år her si at jeg kanskje omsider begynner å bli kjent i egen by. Med andre ord: Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Nå skal nettet strigles for flere kjerringråd. Jeg har jo hørt så mange, men når man trenger de selv, så er de gått i glemmeboken. Har også hørt at lakserolje (avføringsmiddel) kan sette fart på sakene, men det er IKKE å anbefale folkens, det kan være livsfarlig da morkaka kan løsne!!

Jeg har med dette lagt dagens planer, og blir dermed opptatt en stund fremover. Håper jeg.

mandag 7. mai 2012

Fullmåne

Jeg har jo hørt, som så mange andre, at fullmånen kan ha innvirkning på klekkeferdige gravide-mager. Jeg tenkte HURRA, det er jo ikke SÅÅÅ lenge til termin, og det hadde virkelig passet perfekt om hun kom nå.

Men jeg må visst på Nille og kjøpe meg en tube eller ti med ekstra tålmodighet, for det skjedde ingenting her altså...

Vagg-vagg...

fredag 4. mai 2012

Ventetid

Det var nok ingen slimpropp den dagen. Bare et veldig stort ønske om at det kunne være det, og dermed syntes jeg jo selvfølgelig at det MÅTTE være den.
Velvel, vi venter fremdeles på fødsel og å hilse på Hjertegullet vårt vi.

Datoen er jo fremdeles ikke her, men den nærmer seg fort. Det er rart å se stellebordet på badet som er fyllt med bleier, bodyer, strømpebukser og masse annet babytøy. Det er helt bissart å tenke på at vår baby skal ligge oppå det bordet, og få på seg de bleiene og de klærne. Et lite menneske. Som vi er så heldige å få omsorgen for og oppdra.

Foreløpig blir det med tankene. Hun har visst ikke tenkt seg ut riktig enda :-)

onsdag 2. mai 2012

Kontroll

Ingenting nytt under solen her... To dager siden slimpropphendelsen, men det skjer liksom ikke mer. Ikke enda hvertfall. Jeg må jo undres; var det virkelig slimproppen, eller er det bare jeg som synes det burde være slimproppen?
Det er jo enda to uker igjen til termindatoen, og en regnes faktisk ikke som overtidig før to uker ETTER denne datoen igjen. Innen to uker etter termindatoen regnes en faktisk som til termin om en fødsel skal skje. Det er ikke så mange som vet dette eller tenker over det, men det er sånn de tenker på sykehusene hvertfall. Så, slimpropp eller ikke, det er nok bare å smøre seg med tålmodighet.

Min mormor pleide å si: Ongan kjæm når dæm e klar dæm!

Hun hadde nok mye rett i det, gode mormora mi.

Ellers har jeg vært på kontroll idag. Alt virket fint og flott, hjerteslagene er som de pleier himmelsk å høre på. Blodtrykket var fint, og SFmålet helt perfekt! Ny time ble gitt til uke 40+1, så gjenstår det bare å se om jeg kommer da eller ikke. Hadde vært fint å slippe, og heller ha Hjertegullet i armene mine.

Nå skal jeg ha meg lunsj, og jammen skal jeg ikke bevilge meg en stor bolle med pistasjis og sjokoladesaus til! Ikke sunn lunsj, men himla god lunsj. Dessuten passer det så fint idag i Bergenssola :-)

mandag 30. april 2012

Var det slimproppen??

Føler ingenting nytt idag, sammenlignet med hva jeg har følt tidligere. Kynnerne kommer og går med ujevne mellomrom, slik de har gjort i flere måneder. Bekkenet krangler på samme nivå som før. Like trøtt og lei som vanlig. Altså: Ingenting kjennes nytt!

MEN, og dette er et STORT men! Når jeg var på toalettet isted, så hadde det kommet en stor, helt gjennomsiktig slimklump! Er dette den beryktede slimproppen som noen kan oppleve som en start av fødsel? Jeg har jo hørt at den kan være rosa, eller i alle fall blodtilblandet, men det var ikke ett lite spor av blod, what so ever.

I den forbindelse søkte jeg litt på nettet, og fant at slimproppen også kan være gjennomsiktig. Det sto også at det fremdeles kan ta noen dager før fødsel, men nå er jeg jammen spent altså!! Var det slimproppen, eller bare litt unormal utflod liksom?

Måtte bare fortelle, jeg føler ikke dette er noe å dele på tryneboka, akkurat, samtidig er jeg for gira til ikke å si noenting til noen ;-)

Ha en super kveld, folkens! :-)

søndag 29. april 2012

En liten oppdatering...

Det er fremdeles ikke så mye nytt å fortelle herfra. Snuppa trives nok godt inni magen, med å sparke mora i alt som kan gjøre vondt, eller i det minste ubehagelig. Men hu kan bare sparke, for hu vet nok kanskje ikke at mora faktisk liker det veldig godt, uansett hvordan det kjennes. Det betyr jo bare en ting: Hun er der, hun lever!


Alt er fremdeles klart, nå er også "baggen" påbegynt. Det som hittil er pakket:
-En tipakning med Capri-Sonne appelsinsmak (trur det er verdens beste drikke for tiden)
-En big bag m&m
-Klær til småtuppa
-En amme BH (skal ha med en til, men den er i skrivende øyeblikk på en karuselltur i vaskemaskinen)

Som sagt påbegynt, absolutt ikke ferdig.

Ellers går det i eksamensskriving her. Har gruppeeksamen som skal leveres om en stund, så tiden har vi på oss sånn sett. Heldigvis er gruppen såpass at de skjønner det er best å få den ferdig fortest mulig, slik at jeg også får gjort min del før fødsel. Vi har et stykke igjen enda, men vi har i det minste fordelt mye av arbeidet. Oppgavens omfang er ikke så veldig stor, så utfordringen blir nok her, som med de fleste andre oppgaver vi får, å begrense seg men samtidig få frem det man ønsker og ikke minst trenger for å få en oppgave med bestått-karakter.

Så joda, selv om det ikke er så mye på baby-fronten, så er det visst nok å gjøre på skolefronten. Begynte i praksis for en stund siden og, men jammen er det tungt. Jeg får gå så lenge jeg makter, og forhåpentligvis er formen til både småtuppa og meg såpass at jeg kan fortsette og fullføre praksis etter fødsel. Det blir nok ikke lett uansett, men jeg skal hvertfall prøve. Til syvende og sist er det uansett babyen og familien som er viktigst, så jeg skal ikke presse oss for hardt. Samtidig går jeg jo skolen for å gi familien et lite (men absolutt ikke stort) inntektsløft, samtidig som jobbmulighetene blir fler, så det er jo sånn sett for familien dette også.

Dessuten er det nok meg det blir verst for når jeg skal fortsette og fullføre praksis kort tid etter fødselen. Hjertegullet og pappaen kommer jo til å storkose seg hjemme alene! Det er jo så viktig at også de får knyttet gode, tette bånd uten at den plagsomme mammaen skal blande seg inn i alt mulig! I tillegg får jeg en time fri rundt lunjstider, hvor jeg enten kan dra hjem for å spise og amme, eller at de to tar turen til praksisplassen i samme hensikt.

Konklusjon: Det skal bli fantastisk deilig så fort praksis er ferdig, når småtuppa og jeg har HELE resten av sommeren på oss til å kose oss forderva!

tirsdag 24. april 2012

Intet nytt å melde...

...jeg begynner bare å bli utrolig utålmodig! 3 uker til termin. Maks 5 uker til Hjertegullet er ute. Det er ikke mer enn 3 uker siden påske, noe som føles som igår, men 3 uker frem i tid føles bare helt forferdelig uoverkommelig.

Gi meg styrke!

mandag 23. april 2012

Fotografering!

Jeg har for ikke lenge siden vært hos en herlig flink fotograf her i Bergen som for tiden har et tilbud til alle vordene mødre! Jeg kunne bare ikke la være å slå til... Anbefaler alle andre i Bergen å gjøre det samme, hun er bare kjempeflink denne damen!
Sjekk dette:

Åh, som jeg gleder meg til å se bildene som ble tatt! Så blir det bare å vente på at lille frøken blir født, så blir jammen hun et lite paparazzioffer også ;-)

Håper alle har en fin-fin dag!

tirsdag 17. april 2012

Hodet er festet!

For en herlig tanke! Lillemor har festet hodet sitt nedi bekkenet, noe som betyr at også hun begynner å bli klar for å komme ut etterhvert. Jeg vet jo at det fremdeles kan ta noen uker før fødsel, men det er jammen meg enda et stort skritt i rett retning!
Jeg har egentlig hele tiden hatt følelse av at det ville bli setefødsel, men det er jo nå utelukket! Selv om jeg nok hadde klart det også, så er det egentlig deilig å slippe å tenke mer på det.

Nei, nå begynner jeg virkelig å bli nysgjerrig på lille Hjertegullet vårt. Tenk at hun snart er her da?? Veien har vært lang, kampen til tider hard, men nå er vi snart ved målet. Jeg blir så rørt, og føler meg så ydmyk for å ha fått oppleve denne gleden å bære et lite individ helt foran på kroppen min. Jeg virkelig unner alle som ønsker seg det å få oppleve det.

Nå er det bare å smøre seg med siste rest av graviditetstålmodighet, så vil det ikke ta altfor lang tid før hun er her. Jeg er hvertfall veldig klar, hun kan gjerne komme imorgen for min del! Men - for hennes del må hun nok få lov å være en liten stund til inne i sin lune hybel.

mandag 16. april 2012

36 uker!

Jeg lever altså, folkens! Har kanskje ikke virket slik de siste ukene, men jeg gjør det, æresord! Frøken fryd lever også, i aller høyeste velgående!

Det har ikke vært noen fødsel enda, som har gjort at jeg ikke har skrevet, men rett og slett mye annet som har skjedd på privaten kombinert med et tonn skrivesperre.
Vi skulle jo vært på fødselsforberedende kurs på lørdag, men en begravelse langt borte på fredagen satte en fin stopper for det. Det var et nært familiemedlem som ble begravet, men det var et ventet dødsfall, og en gammel kropp som endelig fikk fred. Det er selvfølgelig allikevel trist, vedkommede har jo alltid vært tilstede, helt til nå. Sånn er nå livets gang - noen kommer, noen går. Det eneste som er sikkert her i verden er at om vi har blitt født, så skal vi faktisk også dø. Spørsmålene er når og hvordan, men i mellomtiden får vi alle ta en dag om gangen, og nyte de små øyeblikkene.

Idag er det bare 4 uker og 2 dager igjen til termindatoen. Det blir bare tyngre og tyngre å puste, tross jerntabletter, og jeg må si jeg gleder meg til å ta et skikkelig åndedrag igjen uten å få tårer i øynene fordi jeg må ta i så fælt.

Alt her hjemme er klart til Hjertegullet kommer, men vi har ikke så veldig masse klær enda. Jeg har ikke lyst å kjøpe for masse klær til henne, da vi helt sikkert får en drøss, kjenner jeg venner og familie rett. Arvetøy kommer vi også til å få drøssevis av, så derfor velger jeg å avvente det litt.

Synes virkelig det skal bli kos å kunne snu seg om natten uten å ta sats, å slippe ekle tyggetabletter mot halsbrann, å ta på seg sokker uten å måtte ta 3-4 pauser per sokk osv osv... På en annen side; Alt dette er så koselig! Jeg ville aldri vært det foruten!

tirsdag 27. mars 2012

cravings

Enda en oppdatering gitt... Jeg må jo fortelle om cravingsene mine!
Jeg har jo også før jeg ble gravid hatt lyst på enkelte ting, men det har absolutt ikke vært noen krise om det ikke lar seg gjøre. Vel, sånn har det faktisk blitt nå. Om to ting. Det ene er vel ganske greit, det andre egentlig litt ekkelt, men himmel, så deilig!

Jeg nevner den greie tingen først: Isbiter! Mmmmmm det er så herlig! Rimelig krise i heimen om vi har glemt å sette noe vann til frys, for å si det sånn! Det har vi nå glemt, så jeg må VENTE på isbiter. Det er helt forferdelig, for det er jo så deilig! Isbiter er noe jeg kan få tak i hele tiden, om jeg vil, men der kommer vi inn på punkt nummer to. Det er rimelig ekkelt altså, og sikkert ikke veldig sunt, men det er en lukt. Lukta av parkeringshus eller bensinstasjoner! Eksos! Ikke sånn sur tunell-eksos, men litt friskere eksos liksom... Åh, jeg kunne gjerne bodd i et parkeringshus altså! Mmmmm... Dette er naturlig nok noe jeg ikke kan få når jeg vil, men da hjelper det med en isbit eller flere. Det døyver ikke lysta til å kjenne den lukta, men det hjelper. Dere kan jo bare gjette at vi ikke parkerer ute, om det er innemuligheter for tiden, uansett vær og vind!

Men nå, nå har jeg altså ingen av delene, og jeg går snart på veggen. Måtte vannet fryse fort!

mandag 26. mars 2012

En liten oppdatering

Jeg skriver ikke så mange innlegg her igrunn, og skulle sikkert skrevet flere. De jeg skriver er som regel om oppdatering i forhold til lille mirakel i magen, og det blir dette også. Det er ikke så mye som skjer mellom hver gang jeg skriver, så noen (sikkert altfor mange) gjentakelser blir det sikkert innimellom. Vel, bær med meg, jeg husker ikke hva jeg skriver og hva jeg har tenkt jeg kan/skal skrive.

Den siste uken har jeg hatt spesielt en plage som er ganske ubehagelig. De plagene jeg har hatt tidligere skal jeg alltids klare å leve med, men denne "nye" plagen er rett og slett skikkelig ubehagelig, og jeg var virkelig redd før jeg fant ut at det er vanlig når magen begynner å bli større. Logisk og, egentlig, men skremmende allikevel. Hva snakker jeg om?

Tungpusthet. Følelsen av ikke å klare å trekke pusten skikkelig. Det er så ekkelt, men logisk, da lungene ikke lenger har den plassen de er vant til å ha. Denne plagen, som alle andre plager vil nok også bli mye verre før det blir utrolig mye bedre igjen. Jeg gleder meg fremdeles til å ha våkenetter av andre grunner enn vondt her og vondt der. Babygråt og nattekos er virkelig noe jeg gleder meg til!

Når dette er sagt, så må jeg bare repetere meg sjøl på en ting jeg VET jeg har sagt tusen ganger før: Jeg tar gjerne alle disse plagene, og tusen plager til, for den premien som er i andre enden av dette eventyret. Jeg ville ikke byttet plagene mine mot noe annet i verden! Ingen har noen gang sagt til meg at det å gå gravid er en dans på roser, og det har jeg heller ikke hatt forventninger om, sånn sett. Dessuten er vi snart i mål nå, nærmere har vi aldri vært!

En god hjelp i søvnløse timer om natta er å kjenne bevegelsene til Hjertegullet vårt. Selv om jeg trur jeg har brist i de fire nederste rader av ribbein etterhvert, så er det ingen annen følelse som kjennes bedre, det er jo beviset på at hun vokser og gjør seg klar for livet på utsiden av magen!

7 uker igjen nå, tiden flyr ikke akkurat avgårde lenger, nei... Men hva er vel 7 uker sammenlignet med over 5 år? Det er det jeg prøver å si til meg sjøl, når jeg synes tiden går som tregest... Idag er en sånn dag, og det jeg sier til meg sjøl setter seg ikke fast. Tiden er treg, sånn er det bare nå. Hvertfall her i huset.

Da er vi kommet til punktet hvor det igjen er på tide å prøve å trekke pusten igjen, og gå å legge seg, for nok en natt med usammenhengende søvn. Jeg ser at det fort kan bli veldig lenge til neste gang jeg kan få sove en full natt, så får bare ta vare på de stundene jeg har til sånt :-)

Sov godt, verden! Jeg skriver vel noen ord igjen når jeg har vært hos jordmor igjen, det skal jeg nemlig denne uken ;-)

torsdag 22. mars 2012

Kos!

Jeg har gjort noe jeg har gledet meg lenge, lenge til å gjøre. Jeg har redd opp i både vogn og vogge til lillemors ankomst! Vogga er ikke helt klar, egentlig, for jeg har lyst å ha lammeskinn i den også - foreløpig er det bare i vogna. Nei og nei, så kos det er, og så fint det blir! Så da er vogna klar, vogga (nesten) klar, og mora utålmodig. Fremdeles nesten 8 uker igjen til termin, så må vel bare smøre meg enda litt mer med tålmodighet, men den kvoten begynner å bli tynn, gitt.

Fødselsbag er enda ikke pakket. Det vil si, fødselskofferten. Vi har ingen bag, men en sånn fin og nett liten trillekoffert som sikkert er like nyttig som en bag. Spørsmålet er bare hva jeg egentlig trenger oppi der... Jeg har vel en liten anelse, og mener jeg har sett en oversikt en eller annen plass om hva som kan være lurt å ha med seg. Jaja, gidder ikke pakke den idag, uansett! 

Ikveld blir det å spille nintendo med mannen, imorgen skal jeg lunsje med noen fantastiske medstudenter, gleder meg!

tirsdag 20. mars 2012

Vogn i hus og skatt til gode!

Idag har jeg hentet barnevognen! Gurimalla, trudde faktisk ikke den skulle komme flatpakka, men det gjorde den. Har en liten pause i monteringen nå, det var slitsomt... Det er bl.a. to metallstenger som skal festes i noen hakk i bunnen av vognbagen, og det var så hardt, så har bare klart den ene - foreløpig. Skal love at vognen blir fin når den er ferdig montert altså! Åh, så gøy at ting endelig kommer på plass, litt etter litt... Jeg gleder meg som bare det til å ta alt i bruk!

Forresten har jeg masse skatt til gode i år! Ikke aner jeg hvordan det har gått for seg, men det har det tydeligvis ;-) Så er det bare å håpe at jeg slipper å bruke den på mannens baksmell. Pleier å være sånn, men det hadde vært gøy om også han for en gangs skyld kunne få litt til gode! Han skal jobbe overtid idag, så finner vel ikke ut av det før ikveld en gang... Nesten like spennende å se det, som å sjekke egen skatt!

Håper alle har en fin dag!

mandag 19. mars 2012

32 uker!

8 uker igjen til termin. Det er akkurat en praksisperiode det, og når man først kommer igang med en sånn periode, så går tiden utrolig fort. Desverre kan ikke denne tiden sammenlignes med en praksisperiode sånn sett. Tiden kryper fremdeles avgårde, og kunne ikke gått fort nok akkurat nå.

Gulvet gidder jeg ikke bry meg med lenger. Det er så langt unna, så jeg orker rett og slett ikke å ta meg bryet med å plukke opp ting jeg eventuelt skulle miste ned der. Her i helgen satt jeg på kontoret/gjesterommet for å skrive på en skoleoppgave. Skrivebordet står rett ved siden av sengen, og selvfølgelig klarte jeg å rive ned en hel bunke papirer fra skrivebordet, og selvfølgelig forsvant de under gjestesenga. Makan til trassete papirer! Ikke orket jeg å reise meg opp heller, så jeg sendte en sms til mannen som satt på stua (!!); "Hjelp. Papirer på avveie!" Han bare lo av meg før han hjalp meg å fiske de frem igjen. Hva skulle jeg gjort uten han?

Har dere sett hårete damelegger før? Hvis ikke, så skulle dere gjerne fått se mine. Jeg gidder ikke lenger ta meg bryet med å barbere de. Har jo forsåvidt ikke gjort det på lange tider heller, det er hakket før jeg snubler i mine egne legghår, trur jeg. Burde gjerne barbert de, men det får isåfall bli mannen sin oppgave. Jeg gidder ikke.

Det er mye jeg ikke gidder for tiden. Omtrent alt jeg ikke absolutt MÅ (les: vil) gjøre, det gidder jeg ikke gjøre. Jeg liker den tanken, det gir meg mye fritid, og fritid, det liker vi! Blir nok av ikke-fritid i tiden rett før og etter fødsel, så jeg må nyte det mens jeg kan!

torsdag 15. mars 2012

Brystpumpe

Jeg har denne uken kjøpt brystpumpe, i håp om at minstesjefen tar både pupp og flaske når hun blir født. Store forhåpninger, skjønner jeg, for det er visst ikke alle som vil ta begge deler. Blant venner og familie sine små, så har det vært fåtallet.
Nuvel, saken er jo den at jeg ganske kort tid etter fødselen må tilbake på skolebenken. Rettere sagt praksis. Hadde det vært skolebenken, så hadde jeg bare tatt henne med, det ville ikke vært noe problem. I praksis blir det hakket værre.
Det blir nok verst for a'mor, men jeg kan tippe det er en stolt pappa som får være hjemme alene i noen uker med sin relativt nyfødte datter. Dette opplegget hadde nok ikke gått om jeg hadde vært alene med lillegullet, så jeg føler jeg er veldig heldig!
I alle fall. Om jeg i det hele tatt får melk nok til henne, så har jeg kjempelyst til å amme! Kjenne på den kosen så mange skryter av. Men hvordan skal det la seg gjennomføre om jeg skal ut igjen kort tid etter fødsel? På jobben ville jeg hatt to timer ammefri hver vakt, men når jeg er i praksis, så er det ikke lenger de samme rettighetene man har. Da skal man ha et visst timeantall (i dette tilfellet 240 timer), uansett. Maks fravær er 10%, altså 24 timer, eller 3 vakter. Skjønner jo det, det er jo fordi en ikke skal gå glipp av læringssituasjoner som kan dukke opp. MEN, det må vel alltids bli mulighet til å få pumpe seg i løpet av vakten, om en spør pent? Hva jeg så skal gjøre med den melken vet jeg ikke helt. Det er for synd å kaste den, men hvor skal jeg ellers gjøre av den? Vel, det får jeg isåfall finne ut av. Som dere skjønner, kan dette fort bli et problem om sjefen KUN tar pupp, og ikke flaske i det hele tatt. Det ville faktisk vært enklest om hun bare tok flaske, om hun velger bare en av delene... Jeg håper bare hun er frisk som en fisk når hun kommer, og at formen min fort blir bra igjen etter fødselen og, slik at jeg KAN fullføre det løpet som er planlagt med skolen. Blir hvertfall veldig stress om jeg må ta igjen praksis ved en seinere anledning, men må jeg så må jeg. Trøsten med å starte opp kort tid etter fødselen er at jeg og lillesjef har hele sommeren for oss selv så fort jeg er ferdig i praksis! DA skal vi kose oss da, kan dere tro :-D

Velvel, pumpa er i alle fall kjøpt, så får vi se hvordan det går. Valget falt på en Philips Avent elektrisk pumpe, hvor det også fulgte med batteriboks til strømforsyning der man ikke har strøm, samt en manuell del. Kjøpte pumpen ny, da jeg er litt skeptisk til å kjøpe sånt brukt. Den var på tilbud på denne uken, så betalte rett under tusingen for den.

Så er det bare å håpe at andre ikke er skeptisk til å kjøpe sånt brukt om jeg ikke får brukt den noe særlig.....

tirsdag 13. mars 2012

31+1. Tiden går så seint!

ENDELIG har jeg klart å filme lillesprell sine bevegelser i magen. Hadde jeg bare klart å laste den opp her... Jeg finner filmen og alt, men får bare opp feilmelding... Jaja, sånn kan det gikk! Magen vokser som bare rakkern, men føttene mine har jeg ikke sett på en stund så lenge jeg står oppreist. Jeg må holde pusten når sokker og sko skal på, og det å tørke mellom tærne er jammen en treningsøkt!
Enda skal jeg vokse i to måneder til..... Hoi, skal bli interessant!

Tiden står stille. Ribbeinsrock og søvnløse netter er det som regjerer. Ribbeinsrock er bare kos det altså, da vet jeg hvertfall at det står til liv, men jammen kan det bli vondt og! Søvnløse netter er vel også noe en bør forberede seg på til frøken sprett er ute, men da er det ikke vondter som gjør at en er våken. Da er det verdens fineste lille skapning, den største og beste vitamininnsprøytingen.

Vil dere se hvor stor hun var igår? Hun var SÅ stor:


Tok et bilde forfra også, et par kvelder før. Jeg bør ikke vise meg på et bowlingsenter i nærmeste fremtid, i frykt for å bli forvekslet med en sånn kule... Se bare her:


Joda, neida, så sånn går no dagan...

fredag 9. mars 2012

3. svangerskapskontroll

Denne uken har jeg vært på svangerskapskontroll nummer tre. Du verden hvor fort tiden går! Fikk som vanlig høre de herlige hjerteslagene. Det er den beste lyden som finnes i mitt liv om dagen. Har nesten vurdert å kjøpe min egen lille dopplersak, men det koster sikkert mer enn jeg vil rekke å ha glede av det. Dessuten er det jo så fantastisk å ha noe sånt å glede seg til, når dagen for en ny kontroll kommer! Jordmor prøvde å kjenne etter hvordan lille mirakelet ligger i magen, og som jeg har tenkt sjøl, så ligger hun med hodet oppe, med ryggen til høyre og armer og bein til venstre. Det vil si, hun var ikke helt sikker på om det var hodet eller rompa som  lå oppe, men hun trudde det kanskje var hodet som lå oppe. At bein og armer er til venstre er det ingen tvil om, det er jo der jeg kjenner mest liv.

Hun kan fremdeles snu seg. Hun er fremdeles ikke i nærheten av å ha festet seg. Ikke at jeg helt vet når det skjer, men det hadde hvertfall ikke skjedd enda, sa jordmor. Om hun skulle finne på å ikke giddde å snu seg, så skal jeg da jammen klare en setefødsel vel? Mange har klart det før meg, og hva skal grunnen være til at jeg liksom ikke skal klare det? Vel, om omstendighetene tilsier det, så skal jeg hvertfall gjøre et tappert forsøk. Keisersnitt for meg er fremdeles noe jeg ikke ønsker, om jeg absolutt ikke MÅ!

Jordmor spurte meg om jeg hadde tenkt å amme, og det har jeg jo. For meg er det ikke verdens undergang om det ikke går, men jeg skal hvertfall prøve. Jeg kjenner selv mange flaskebarn, og de har jammen blitt gode mennesker, de og! Selv om amming jo er det beste for barnet, så finnes det idag mange gode alternativer. Men jeg skal prøve mitt beste. Jeg fikk i alle fall et fint lite hefte av jordmor om amming, samt litt informasjon. Hun anbefalte at jeg - istedet for brystvortenappings"trikset" jeg skrev om i forrige innlegg - heller kunne gå uten bh under tøyet en liten tid før fødsel. Det blir isåfall på hjemmebane, da det skal veldig lite til før det kommer noen dråper.

I underkant av tre uker igjen til neste kontroll, jeg gleder meg allerede!

Har forresten også meldt oss på fødselsforberedende kurs nå. Åh, som jeg gleder meg! Kurset er i arrangement av Den Norske Jordmorforening, så kvaliteten bør det jo ikke være noe å si på da :-) Koster litt, men dette med fødsel er noe jeg ikke har vært med på før, så jeg tenker at det kan være fint å få med seg.

Ønsker med dette alle sammen en riktig god helg!

mandag 5. mars 2012

Brystvortenapping

Hei og hå!

Tenk at jeg idag er 30 uker på vei! Det betyr bare 10 uker og to dager igjen til termin, og tiden kunne ikke flydd fortere... Gjør ingenting det altså, jeg gleder meg så utrolig mye til å hilse på lille frøken fryd.
Idag har jeg begynt å vaske klær til tupphøna, for noe har vi jo hatt i hus en stund allerede!
Gleder meg til å legge klær og alt på plass i kommoden på barnerommet, men barnerommet lukter fremdeles nyoppusset tross vask etter vask, og masse luft. Jeg undres virkelig på hva som kan få det rommet til å lukte litt godt, og ikke bare ekkelt. Lukta vil jo smitte over på klærne som lille spire skal gå med, og jeg vil ikke hun skal lukte oppussingsprosjekt, hun skal lukte baby!

Ellers fikk jeg et tips av en tante for noen dager siden, at det er lurt å herde brystene før man begynner med amming, om dette er noe man vil. Igrunn logisk, når jeg tenker meg om, for det er jo en sinnsyk kraft på disse små når sugerefleksen setter igang. Hun anbefalte da å "nappe" i brystvortene, gjøre de såre nå, før babyen kommer, slik at man kanskje unngår det i en viss grad når babyen først er ute. Det hadde funket på henne, sa hun, og jeg synes virkelig det er verdt forsøket. Og gidder man ikke gjøre det selv, så er det jo en utmerket aktivitet for den andre forelderen, om man har det tilgjengelig ;-) Sikkert ikke så mange som vil nekte å gjøre det hvertfall.

Ellers er det fremdeles masse liv i magen, men jeg forbereder meg på at det sikkert blir litt mindre fart fremover, da boltreplassen blir mindre og mindre. Bevegelsene hennes inne i magen er virkelig noe jeg vil komme til å savne når hun er ute. Det er så spesiell og herlig en følelse, jeg kan ikke få nok. Vel, såpass ærlig skal jeg være; det skal bli godt å få ribbein og urinblære for meg selv igjen!

Ha en flott dag, alle sammen!

fredag 24. februar 2012

VINTERFERIE!!

Endelig vinterferie!

Jeg og mannen reiser på en skikkelig dyr tur på fjellet fyllt med venner, ski, spa, mat, snø og vinter!

Eller ikke. På planen står ingenting annet enn total avslapning, hjemme. Billigst det. Er da visst nok andre ting å bruke penger på for tiden ;-) Skal nok innrømme at ovenfornevnte tur hadde vært koselig, om man hadde fjernet ski, men jammen er det godt å slappe av hjemme også. Tenk, ei hel uke med tid til å gjøre nesten ingenting. Akkurat nå virker det som et hav av tid, men jammen går ukene fort, og plutselig er det over. Det skal jeg ikke tenke op idag. Nå hører jeg allerede at sengen har begynt å rope, enda klokka bare er 19. Det er så innmari deilig å sove, og det klarte jeg sist natt. Åh, så herlig det var! Håper jeg får en sånn god natt igjen i natt. Våknet selvfølgelig 3 ganger med leggkrampe, men utenom det, så sov jeg så utrolig godt!

Er det noen av dere som både har hatt leggkrampe og født? For meg er leggkrampe den verste tenkelige smerten i verden, men jeg trur den skalaen sprenges i løpet av mai. Vel, den tid, den "sorg". Og enn så forferdelig leggkrampene er, så er det jo så fantastisk deilig så fort de er over :-) Tenk bare da hvordan en fødsel er... Gurimalla, jeg gleder meg! Har vel ikke vett til annet ;-)

God helg, folkens, og god vinterferie til dere andre som skal ha det denne uken!

torsdag 23. februar 2012

Magedanserinnen

"Desverre" er det ikke jeg som danser magedans altså. Det skulle virkelig tatt seg ut... Ikke eier jeg rytme i kroppen, og per nå har jeg vel heller ikke kroppen (eller bekkenet) til det akkurat. Spiller egentlig ingen rolle, for jeg synes magedans, sånn man tenker magedans skal være, ser rart ut.

Det er lille gullhøna i magen som danser i magen. Må vel være magedans det og, vel? Det ser ikke så lurt ut det heller, men gurimalla, så morrosamt det er! :-D Jeg koser meg med hvert eneste spark, uansett hvor ubehagelig det er. Vel, blir nok verre også med tiden, men hvor ille er det egentlig? Det er jo ikke ille, det er superherlig! ENDELIG er graviditeten et faktum, men hvor har tiden blitt av?

3 måneder igjen. 3 måneder. Det betyr jo at kun en tredjedel er igjen. Jeg vil jo fortest mulig hilse på lille jenta, men hadde virkelig aldri trudd tiden skulle gå så fort, om jeg først skulle bli gravid...

Forresten litt morro at jeg først de siste par ukene blir spurt om jeg er gravid av folk som ikke har visst noe ;-) Jeg har jo følt at jeg har hatt DEN magen skikkelig lenge, og at det absolutt ikke har vært noen tvil om hva som skjer i magen. Men nå har jo fokuset mitt virkelig vært på lille gullhøna og da, så ser det kanskje bedre sjøl enn hva utenforstående gjør? Dessuten er vel folk redd for å spørre. Og jeg skal virkelig innrømme, det hadde vært utrolig sårt om jeg hadde blitt spurt men ikke hadde vært gravid.

Men NÅ er det natt her i heimen. Jeg gleder meg til å sove, om jeg bare sovner...

mandag 20. februar 2012

Latskap lenge leve?

Ja, nå har det igjen blitt en altfor god stund siden sist jeg skrev noe. Saken er bare den, at det er faktisk ikke så mye å fortelle.
Dagene består i dårlig nattesøvn av forskjellige grunner og fulle dager. Når søvnen igjen skal bli en del av livet blir spennende å se, men jeg regner ikke med at det skjer med det første. Må si jeg gleder meg litt. Gleder meg litt mye, rett og slett. Skal det fortsette slik blir jeg nok sykemeldt fra jobben resten av svangerskapet, slik at jeg hvertfall kan konsentrere meg om skolen i det minste. Håper i det minste jeg skal klare skolen, føler jeg vil prioritere den, fremfor jobben akkurat nå.
Det er det flere grunner til. Jeg vil bli ferdig med skolen så fort som mulig, altså helst uten permisjon fra undervisningen, samt at jeg egentlig er drittlei jobben. Huff, det gjør egentlig ikke så godt å si det, men det er de harde fakta. Det er deilig å "slippe unna" faktisk. Enda så gode kolleger jeg har, og enda pasientene er de skjønneste... Det hjelper bare ikke. Til sommeren er det 6 år siden jeg begynte, og det begynner rett og slett å bli nok. Jeg er ute etter nye utfordringer nå, etterhvert, og de får jeg jo, så fort jeg blir ferdig med utdannelsen jeg holder på med nå. Er litt forskjell på hjelpepleier kontra sykepleier, for å si det mildt.

Siste uke i praksis er nettopp startet. Jeg har trivdes som bare det, men de søvnløse nettene gjør sitt til at jeg gleder meg til å bli ferdig. Praksis i seg selv er utrolig utmattende og energispisende. Praksis med nydlingen i magen gjør det ikke noe lettere, men jeg klarer det! Sprellene til nydlingen gjør alt mye enklere, søvnløs eller ikke. 

Forresten har hun nå vært et halvt år i magen min nå, 26 uker! Ja, for vi har vært i svangerskapet i 28 uker nå, og har bare 12 igjen! Stellebord, kommode, bilsete, vogge, dyner og sengetøy er på plass, vogn er bestilt. Føler vi har noenlunde kontroll på hva vi har og trenger av utstyr til nydlingen vår :-)

Konklusjon: mine få innlegg bunner nok ikke i latskap.

mandag 6. februar 2012

Til min ufødte venn

Jeg har tidligere fortalt om et dikt min mamma klipte ut av en avis når hun gikk gravid med meg. Utklippet rammet hun inn, og hadde på skrivebordet sitt på jobben. En eller annen gang før jeg lærte og lese fikk jeg diktet av pappa, og siden har det stått i ramme på rommet mitt, nå i huset mitt. Når jeg ble litt eldre, og skjønte hva diktet faktisk sier og ber om, så viste det meg mye om hvor ønsket jeg var, hvor høyt elsket jeg var - allerede før jeg ble født. Akkurat sånn jeg nå føler for vår lille jente. Nå føler jeg tiden er inne for å dele dette diktet med dere.
Hvem som har skrevet diktet vet jeg ikke, det står ikke på avisutklippet.

Til min ufødte venn

Ennå er du en del av min kropp.
Du ligger ganske rolig,
ruster deg til en ukjent verden.
Snart ytrer du ditt første ønske:
Slipp meg ut, gi meg en plass!
Plassen i våre hjerter er allerede din.
Vi ønsker å gi deg en plattform av kjærlighet
som kan gi deg et verdig liv
uten frykt for menneskers ondskap.
Min bønn er rettet mot verden:
La denne plattformen holde
Så min venn får sjansen
til å se det gode i oss.

Hjemmedag...

Jammen ble det ikke ekstra lang-helg gitt, med "fri" også idag.

Har ikke tid til dette, skulle jo vært i praksis! Er jo begrenset hvor mange dager jeg ikke kan være der og, liksom... Vel, når jeg hoster, nyser og snørrer i ett kjør, så har jeg uansett ikke noe å gjøre blant nyopererte pasienter å gjøre. Jeg vil jo ikke påføre noen komplikasjoner heller.

Sov dårlig i natt gjorde jeg og. Magen har jeg ikke klart å ligge på på måneder, har igrunn aldri vært noen favoritt uansett. Ryggen er det nå ikke så trygt å ligge på, ettersom gulljenta er såpass stor nå at hun vil kunne klemme av hovedvenen som går tilbake til hjertet, som gjør det litt skummelt både for henne og meg. I tillegg Får jeg vondt i hoftene av å ligge på siden. Og med en tett nese som fører til pusteproblemer oppå det igjen, så sier det seg selv at søvnen ikke har den beste kvaliteten.

Jeg trur det er på tide å flytte lenestolen opp på soverommet, sånn et jeg ikke ligger flatt i det hele tatt. Ikke beste løsning det heller, men hey, det er jo bare 14 uker igjen nå! <3

torsdag 2. februar 2012

HELG! Og litt svangerskaps"plager".

Det er ikke så ofte, men nå kan jeg faktisk si det, på en TORSDAG at det endelig er helg!! Åh, skal bli så deilig med tre dager fri istedet for to. Det gjør ufattelig godt for en kropp med en stk mage som begynner å bane seg veg. Det er faktisk sånn nå, at jeg må holde pusten når jeg tar på meg sko. Eller... Jeg holder ikke pusten, jeg får rett og slett ikke puste! Hvordan skal det da bli om 3 mnd? Å ta på sko når jeg står er ikke å vurdere en gang. Neida, jeg må, som alle andre hjelpetrengende SITTE for å få skoene på. Helst ville jeg hatt hjelp til å få de på også, men det får da vente et par måneder til, hvertfall. Det virkelig merkes at ting er i ferd med å skje, ja, det er sikkert og visst - og det gjør så vidunderlig godt!

Av "plager" kan jeg nå nevne: Halsbrann, leggkramper opptil flere ganger om natten, kløe over hele kroppen, dårligere bevegelighet, råmelk, og sist, men ikke minst kynnerne.
Jeg skriver plager i hermetegn, fordi jeg egentlig ikke ser på det som plager, selv om det ikke direkte er behagelig. Er det dette jeg må igjennom for å få familien jeg alltid har ønsket meg, så gjør jeg gladelig det!

Men la oss ta punkt for punkt.

Halsbrann: Her opplever jeg at ingenting hjelper, annet enn de pyton gaviscon tyggetablettene. Jeg har prøvd mais, melk, banan, love hearts, unngå mat jeg mener fremkaller det osv. Det hjelper ikke. Ikke meg hvertfall. Ta for eksempel banan. Startet dagen med en sånn en idag, på tom mage, uten halsbrann i utgangspunktet. Jaja, ikke den beste frokosten, men det var det jeg rakk imorges rett og slett. Vel, jeg satt i bilen hele veien til jobb og kjente på en av de verste rundene med halsbrann jeg har hatt! Nesten så jeg gulpet mavesyre, det kjentes hvertfall ut som det var rett før... Konklusjon: Banan er tålelig godt, men hjelper ikke mot halsbrann. Må nok bare innse at jeg enten får leve med halsbrannen i et par måneder til, eller stappe meg full i gaviscon. Pest eller kolera?

Leggkramper: Dette er noe jeg har slitt med i perioder igrunn hele livet. Et par ganger i året har jeg hatt en runde med kramper i leggene noen netter på rad. Det er himmelsk vondt, men så ufattelig deilig når det faktisk går over. I det siste kommer disse to periodene et par ganger i uken, det vil da si sånn ca hver eneste natt. Jeg har nå hatt så innmari til kramper at leggene er støle. Banan skal også hjelpe her, men nå har jeg også spist så mye banan i det siste at jeg snart begynner å tro det er den som lager krampene istedet.

Kløe: Når jeg var hos jordmor sist, så spurte hun om jeg hadde noe kløe i underlivet, siden det var store utslag på blod i urinen jeg hadde med. Nei, det kunne jeg lett avkrefte at det hadde jeg ikke. Jeg hadde bare såvidt kommet inn døren hjemme før jeg begynte å klø. Ikke i underlivet, vel og merke, men sånn ca. over alt ellers. Under armene, på magen, på ryggen, på halsen, på tærne, inni håndflatene og igrunn overalt man kan tenke seg at det kan klø. Det betyr altså hele kroppen, bare ikke underlivet, som jordmor spesifikt spurte om. Kløen skyldes nok tørr hud, for det hjelper med en gang jeg smører meg med fuktighetskremer. (Endelig et problem hvor jeg har funnet en løsning!)

Dårligere bevegelighet: Her skal nok ikke den voksende mage ta all skyld. De tidligere omtalte leggkrampene har nok også sin del av skylden. Som Dr.Phil sier når det kommer til endring i oppdragelse av unger: "Det kommer til å bli mye verre, før det blir bedre". Jeg trur jeg kan se en rød tråd i den setningen her også.

Råmelk: Egentlig ikke et problem i det hele tatt, bare et tegn på at kroppen er i stadig forandring og forbereder seg på den store hendelsen i mai. Merker det godt når jeg tørker meg etter jeg har dusjet, samt at mine hvite bh'er har merker i seg etter endt dag. De andre bh'ene har nok merker de og, men de synes ikke så godt som på de hvite. Jeg bruker heldigvis for det meste bh'er med polstring, ikke push-up asså, bare sånne som ikke er helt tynne. Hadde jeg bare brukt tynne, så hadde jeg nok vurdert ammeinnlegg. Ikke fordi det er så mye som kommer, sikkert ikke mer enn en dråpe eller to i løpet av dagen, men fordi jeg vil gjøre mye for å unngå å gå rundt med våte flekker på klærne midt på puppene, selv om det kanskje ikke er nok til det uansett.

Kynnerne: Kjennes godt. De er ikke vondt og veldig plagsomme, enda - men de er skikkelig ubehagelige, og bør ikke bli verre, synes jeg. Blir de verre vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å fullføre semesteret på skolen, og jeg har så innmari lite lyst til å ta permisjon derfra. Jo fortere jeg blir ferdig med skolen, jo fortere får vi bedre økonomi. Og bedre økonomi trengs, med lillegull på vei.

Da rakk jeg det akkurat. Å skrive ferdig innlegget før mannen kommer hjem og middagen skal begynnes på. Jeg hører nemlig bilen bak huset nå :-)

Ha en fortreffelig aften, mine venner! GOD HELG <3

torsdag 26. januar 2012

Mirakelbarn

I Kina er mirakelbarn de barna som presterer utrolige ting under press.

I min verden er mirakelbarn alle barna som trosser alle odds og blir født, uten ytterligere krav.

Måtte bare si det.

Et møte med døden

Når man jobber i helsevesenet hender det jo at man møter døden.
For meg blir det aldri en vane, aldri en rutine, og aldri gøy. Det er virkelig den delen av mitt yrke jeg absolutt ikke liker i det hele tatt. Heldigvis har det for min del vært lenge mellom hver gang.
Denne uken har jeg vært med i stell av en død person. Det er noe jeg aldri kan venne meg til, og jeg gruer meg i forkant hver eneste gang.

Ekstra spesielt ble det jo av at lillemor i magen sprella noe helt sinnsykt mens vi holdt på med stellet av den døde.

Kontrastenes verden, det er der vi er!

lørdag 21. januar 2012

Lekkasje

Idag har jeg en lat lørdag. Det er så fantastisk deilig!
Lat lørdag betyr minst mulig bruk av energi, dette gjelder også påkledning. Pysjbukse og singlet, selvfølgelig med fyr i ovnen. Hvordan orker man ellers å gå bare i singlet nå?

Vel, noe av den lille energien som brukes, er til å gå på do. Etter en sånn visitt lønner det seg å vaske hendene. Så også denne gangen. Ser meg i speilet, det er like morro hver gang å se at jeg faktisk har en gravidmage, ikke oppblåst mage. Det var derimot ikke magen som fikk mest oppmerksomhet denne gangen, for hva ser jeg?

Det har kommet våte flekker på singletten i området brystvorter... Say what, liksom? Allerede? Vel, en får bare ta det som enda et tegn på det som skal skje om en ca 4 måneders tid. Kroppen endres, og til det beste for lille huleboer i magen :-)

Ha en flott helg, folkens!

torsdag 19. januar 2012

Hvor stort er egentlig barneønsket?

Surfet litt på nettet igår, og kom over en nettside. Nettartiklkelen handlet om en godt voksen dame. Vel, i øyne av å ha barneønske, hvertfall. Hun fortalte ikke historien selv, men jeg kan anta at det ikke er en enestående historie, om enn spesiell. Skulle ønske jeg husket hvilken side dette var på, men jeg ble så satt ut, at jeg måtte bare klikke meg ut så fort jeg hadde lest (nesten) ferdig.
Kvinnen var et parogførti år, og hadde et stort barneønske. Hun hadde ikke barn fra før, og som så mange andre av oss, så måtte hun gjennom IVF-sirkuset. Ved IVF-behandling blir man innkallt til en UL-undersøkelse ca i uke 7, for å se om det er noe foster med hjerteaktivitet på plass. Så også denne damen.

Og gjett om det var hjerteaktivitet! Det var TO bankende hjerter. To høyt ønskede barn. En skulle hvertfall tro de var høyt ønskede, med tanke på måten de var unnfanget på. Kvinnen (eller paret), derimot, mente det ville være vanskelig å få to barn samtidig, selv om hun ikke ville være alene med ansvaret. Joda, jeg ser den, at det er mer å bære på under svangerskapet, og mer å gjøre. Ja, det krever rett og slett mer energi fra ende til annen. Ingen tvil om det. En skal heller ikke glemme at det er større risiko med et tvillingsvangerskap og fødsel, sammenlignet med et svangerskap med "bare" ett barn.

Derfor valgte hun abort......


Så jeg spør. Hvor stort var egentlig barneønsket?

mandag 16. januar 2012

Mobbing

Jeg bare sier det. I dette innlegget skal jeg mobbe. Skal dog sies at de ber om det sjøl, disse her.
Trenger egentlig ikke mobbe så mye, de mobber seg selv ganske bra.

Big screen, loud sound, sit back and enjoy the ride ;-)

søndag 15. januar 2012

Doven blogger

Jeg har så mye jeg vil skrive om. Så mye jeg vil fortelle.
Men jeg klarer ikke finne energi. Jeg har ikke noe overskudd når jeg først kommer hjem. Da er det bare mat og halsbrann som står i hodet på meg.
Vel, mat står i hodet på meg, halsbrann er konsekvensen.

Apropos halsbrann. Gaviscon er noe forbaska drit. Det funker, men det smaker høgg! Når det kommer til Love hearts, så smaker de digg, men funker ikke. Ikke mot halsbrann på meg hvertfall.

Men, om halsbrann er det verste ut av mine to plager (inkludert kynnerne), så skal jeg ikke klage. Det er virkelig de som har det mye, mye verre i et svangerskap! Jeg kan jo le av mine plager, det er det ikke alle som kan...

torsdag 12. januar 2012

Første time hos Jordmor!

Denne uken var jeg for første gang hos jordmor. Startet med litt samtale om hvordan svangerskapet har vært hittil, hvor jeg sa at jeg egentlig har hatt det veldig fint, og at jeg har og har hatt mye mindre plager enn mange andre jeg kjenner, men at jeg i starten ikke gjorde annet enn å sove og nesten ikke spise. Hun spurte hvordan jeg har hatt det psykisk, og jeg sa at det sikket har vært litt mer opp og ned enn hva jeg pleier, men ikke noe stort å sette fingeren på. Jeg koser meg jo nå, og det er faktisk vanskelig å huske tilbake på hvordan det har vært...

En tur opp på vekten, som viste det samme som den her hjemme, det vil faktisk si at jeg ikke har lagt på meg i løpet av svangerskapet - hittil. Jeg håper det ligger i at jeg spiste så lite den første tiden, og at jeg da kanskje mistet vekt, og at den hvertfall er tilbake. Jeg vil hvertfall ikke at Frøken Fin skal lide under at jeg ikke har lagt på meg. Jordmor var også bekymret over at jeg enda ikke hadde gått noe opp i vekt, men jeg spiser det jeg klarer jeg, så jeg vet virkelig ikke hva mer jeg kan gjøre da... BMI var nå på 20,4. Det er jo ikke all verden...

Tok også opp dette med det lave energinivået mitt. Jordmor bestemte at det skulle tas en jernlager prøve av meg, for å se om evt. jerntilskudd kunne hjelpe. Hb var ved første legekontroll helt fin, med 12,7, men jernlageret hadde vært lavt, rundt 20. Normalen her var mellom 10 og noen og hundre, uten at jeg husker det helt i farten. Det vil si at mitt jernlager var innenfor normalen, men i nedre sjiktet, så det kunne være lurt med en ekstra sjekk der.

Så var det tid for å legge seg på benken, for å måle symfyse-fundus målet. Symfysen er der hvor hoftebeina møtes i front (bildet under forklarer gjerne mer enn hva jeg klarer). Fundus er toppen av livmoren. Dette er for å se rett og slett om livmoren vokser tilstrekkelig. På helsekortet for gravide, så er det en graf som viser gjennomsnittet for dette målet gjennom svangerskapet. Dette er også et hjelpemiddel for å se om livmoren vokser jevnt, eller om det blir en stagnasjon eller ekplosjon i vekst. Legger også ved et bilde av denne grafen. Vel, livmoren min målte litt over den røde streken, men innenfor det mørkegrønne feltet. Noen må jo nødvendigvis være enten litt over eller under for å lage et gjennomsnitt også, vel? ;-) Uansett, selv om jeg ikke har lagt på meg, så vokser hvertfall Frøken Fin som hun skal! Det er faktisk det som betyr noe!

Etter målet var tatt var det tid for å lytte på lille babyen. Jeg så det lå både jordmorstetoskop og doppler der, så jeg tenkte at da bruker hun helt sikkert stetoskopet, det hadde jo bare vært typisk! Men så tok hun dopplerapparatet og begynte å lete etter hjerteslagene. Hun lette og lette, og jeg var et øyeblikk litt bekymret, samtidig kjente jeg jo at hun rørte på seg der inne... Plutselig kom den herligste lyden jeg noen gang har hørt. Så klar og tydelig. Rart hun lå i ro så lenge jormoren trengte for å telle slagene, men det gjorde hun faktisk! 144 slag i minuttet, så jevn og fin puls. Det var virkelig synd pappan ikke var med, det hadde sikkert han kost seg med også! :-)

Fikk også med fjordårets utgave av BAM Gravid, siden hun ikke hadde fått årets utgave enda. Leste det når jeg kom hjem, og fikk et veldig bra inntrykk! Trur virkelig jeg skal bestille abonnement på det samt Foreldre&Barn etterhvert.




(Begge bildene er hentet fra google.com)