tirsdag 5. juni 2012

Tunge dager...

Ingen har noengang sagt at det ikke er en omveltning i livet å få en nyfødt baby i hus. Ingen har sagt at det er rosenrødt. Ingen har sagt at det ville bli en lek. Det er det heller ikke blitt her i huset. Med en mann som jo har krav på 2 ukers pappaperm, men uten betaling, så var valget enkelt. Han må på jobb, vi trenger desverre pengene! Men med en baby som vil ammes i to timer før hun sover i en time, døgnet rundt, ja da blir dagene tunge. Det vil si; om natten er hun faktisk våken bare en gang, men samtidig kan hun gjerne holde det gående i tre timer. Ikke at hun ammes i tre timer, men i løpet av den tiden har hun gjerne 2-3 bæsjebleier, samt at hun absolutt ikke liker å ligge i vogga si. Men det SKAL hun, for ikke søren om jeg tør å ha henne liggende mellom mannen og meg om natten. Jeg er livredd for at en av oss skal snu oss over henne og... Ja... Tenk dere selv...
Dette fører til en pappa som naturlig nok er rimelig sliten når han omsider kommer hjem fra jobb. Når babyen i tillegg viser tegn til magevondt kveld og nattestid, hvor hun krummer beina under seg og hyler i lange perioder uten at noen triks i boken synes å fungere, nei, da er det ikke lett å være mamma og pappa til verdens nydeligste Hjertegull. Dårlig samvittighet sniker seg frem; Har hun rapt for lite? Når vet vi at hun har rapt seg ferdig? Hva i all verden har jeg spist som hun ikke tålte i melken? Er det kolikk som begynner å vise seg?
Vårt uskyldige, etterlengtede lille Hjertegull...

Jeg har hele tiden gledet meg til denne tiden med et ferskt, nyfødt barn i hus. Et helt nytt menneske vi skal lære oss å kjenne! Nå er jeg derimot så sliten at jeg ikke helt klarer å nyte det. Jeg VIL nyte det, ta vare på hvert minutt, hvert sekund med den nydelige, lille skapningen som kroppen min har klart å bære frem. Jeg føler meg så utakknemlig og utilstrekkelig når jeg har disse tankene, men samtidig klarer jeg ikke helt å gjøre så mye med det. At underlivet fremdeles føles rundjult etter fødselen, gjør det heller ikke mye bedre. Jeg skal ikke stå eller gå lenge før det gjør så vondt at jeg bare må sette meg eller helst legge meg igjen. En tur på badet for et bleieskift kan være nok.

Det skal ingenting til før tårene strømmer på. Det er nok at mannen spør hva som frister til middag.

På fredag får vi besøk av helsesøster, og jeg kjenner det skal bli godt. Jeg har mange spørsmål.

11 kommentarer:

  1. Hei kjære deg! Jeg fødte en liten gutt for 3 mnd siden og vet godt hvordan du har det. Vondten mellom beina brukte jeg lang tid på å bli kvitt, men sakte ble det bedre og bedre. Etter ca 4 uker var jeg ganske bra, men det tok tid og jeg brukte naproxen som dempet hevelsene. Helt trygt når du ammer. Dette med magevondten trenger ikke være kolikk, alle babyer har litt mageknip i begynnelsen når magen skal sette i gang. Min lille gutt prompa myyyye og gråt. Sykling med bena og massasje hjalp + bæring i bæresele. Det går seg nok til etterhvert. IKKE ha dårlig samvittighet for det ER tøfft. Dette fikser du. Har hun rapet en vanlig rap så er som oftest det nok, tror ikke det er noe problem. :-) Prøvd å legge en t skjorte du har hatt på deg i vogna? så hun lukter deg/melk? Allt bedrer seg bare du gir det tid <3 Vi som følger bloggen har ikke fått vite hva prinsessen heter ennå ;-) Mvh sliten men lykkelig 2 barnsmor :-)

    SvarSlett
  2. Så slitsomt... Eg har en som ikkje vil sove skikkeli om kvelden og natta, men på dagen, ja då kan han sove masse! Har slitt med magevondt her også men nå har mora lært seg og ikkje drikke noe med kullsyre i og ikkjespise noe med løk i... kjedeli for ei som er veldig glad i brus og løk men kva gjer man ikkje for den dyrbare skatten vår ;)
    Sukkervann er også veldig bra mot magevondt, det virka veldig fort. Eg har alltid litt ståande klart i tilfelle.. Håper det går bra med dere, så du får nyte denne tida!
    Har slitt med tårer sjøl, men det har komt seg. Vondten mellom beina ga seg med meg etter ca 2 veker, så det blir nok bedre snart med deg også =)
    Mannen min har også vært på jobb sidan mini'en kom, har vært slitsom med ny baby OG en hund som krever sitt, men det har begynt og gå seg til nå.
    Prøv og kos deg innimellom =)
    Klem =)

    SvarSlett
  3. vil bare si at sånn var det for oss også. fikk nesten sjokk jeg, av hvor altoppslukende det hele var og hvor avhengig babyen blir av den med puppene, hvor sliten man blir av å amme nesten hele døgnet, hvor bekymret man blir for om man gjør noe galt osv. har prøvd alle triks og dietter for å se om det hjalp på lille gutten vår, har vært mange ganger på helsestasjonen. bare for å finne ut at det egentlig bare må gå seg til. jeg hadde også dårlig samvittighet for at jeg ikke var takknemmelig nok, tenk på alle andre som ønsket seg i min situasjon osv... så: du er ikke alene, og det du føler er helt normalt. nå er min gutt blitt 12 uker, og han spiser fortsatt altfor ofte og sover for kort, men nå klarer jeg å håndtere det bedre! vi har blitt kjent! og han smiler og ler masse. så hold ut, du er flink:)

    ingvild

    SvarSlett
  4. Å, du skal da ikke ha dårlig samvittighet for disse tankene dine!
    Det er helt naturlig! :)

    "Man blir aldri klar for å få barn" hørte jeg noen si engang, og det stemmer veldig. For selv hvor etterlengtet og ønsket barnet er, så blir det en omveltning uten like! Man går fra å være to stykk, et kjærestepar som bare har hverandre å ta hensyn til. Og så kommer dette vidunderet som stjeler all tid, og alle krefter.
    Men trøsten er at man blir faktisk vant med alt dette, og når den verste spedbarnsperioden er over, så blir alt mye lettere :)

    Du er kjempeflink, og en fantastisk mor! Husk det :)

    Hilsen et stort fan av bloggen din.

    SvarSlett
  5. Hei, er ganske nøyaktig ett år foran deg i denne løypa og vet akkurat hvordan du har det! Det er et lite 'shock to the system' dette med å bli mor, ingen tvil om det. Men alt det som er slitsomt nå går over! Plutselig sitter du der som meg med en fantastisk ettåring (med nye utfordringer så klart), men du kommer deg gjennom dette og snart er nok det du strever med nå nesten glemt! :)

    SvarSlett
  6. Det blir bedre og bedre dag for dag, det vet jeg!! :) Du er flink og gjør ditt beste.. Neida, jeg har ikke barn selv, men har hørt en del erfaringer fra andre. Babyer kommer ikke med bruksanvisning, eller en av og på knapp, selv om man av og til skulle ønske det.
    Så bare tenk under de kjipe stundene, at det faktisk blir bedre
    klem

    SvarSlett
  7. Hei du!
    Eldstemann min er snart 21 år, men de første ukene hjemme med henne sitter klistret i hodet mitt ennå, og de høres svært like ut som det du forteller. Hvis det er en liten trøst, så går det over, GARANTERT!Ta tiden til hjelp! Vi "tvang" vår datter til å ta sutt, for hun hadde et enormt sugebehov, og da kom roen mer og mer. Ikke sikkert det hjelper for dere, men det funket fint for oss. Og med barn nr 2, 3 og 4 var det helt annerledes, for da var jeg ikke så innmari usikker på alt... Lykke til videre, og bruk de rundt deg tikl å få hvile litt. Kanskje har du en stolt tante eller besteforeldre som kan trille en times tur med tulla så du får lagt deg ned og sove litt!!
    Klem fra Gro :-)

    SvarSlett
  8. Ååååh, du har all mulig sympati fra meg akkurat nå! Jeg er 7 mnd foran deg i løypa og nå begynner vi heldigvis å få litt styr på ting. Vi har imidlertid hatt en baby som ikke vil sove og som har hatt store smerter så langt i sitt liv pga skade han fikk ved fødselen. Jeg har ikke sovet mer enn 3 timer sammenhengende siden han ble født og i helgen skulle jeg på en lokal ekstremsportfestival uten baby... Istedet for å være med på tur lå jeg i teltet og sov og sov og sov! Hehe! Det beste vi gjorde etter fødselen var å "tvinge" han til å ta sutten. Vi jobbet hardt i tre måneder før han endelig skjønte poenget med den, og han roet seg umiddelbart. Jeg ønsker dere all lykke til! Husk at det ofte er personer i nærmeste familie/slekt/omgangskrets som GJERNE triller en tur eller tar en "bærerunde" for å avlaste dere litt og TAKK JA TIL ALLE SLIKE TILBUD!!! Så får dere nyte de gode øyeblikkene som dukker opp og "holde ut"!

    SvarSlett
  9. Kjenner meg så igjen! Det er et sjokk, og selv om jeg hadde hørt det ikke var en dans på roser, så ville jeg ikke helt tro det. Husker jeg gråt og gråt og sa jeg ville levere han tilbake, og så gråt jeg fordi jeg angret på det jeg sa og fordi jeg var så uendelig glad i det lille nurket. Det går over og det blir bedre! Anbefaler bæresjal! Roet seg som regel i sjalet på magen tett inntil mor. Har en 3 mnd gammel klump sovende på magen i dette øyeblikk:) Hadde også mini i senga en del i begynnelsen og ammet liggende(noen ganger i halvsøvne). Han roet seg ved siden av mamma og ammingen ble mindre tung. Sov ikke like tungt, men sov mer. Du kommer ikke til å rulle over henne! Tror det er noen instinkter der som hindrer det. Hadde mini på utsiden av meg og hadde senga hans ved siden av så han ikke kunne rulle ut.

    Og tankene du har er normale! Jeg prøver å tenke når det står på som verst, at jeg egentlig er heldig som får lov til dette. Det er jo dette vi vil, være mammaer. De første ukene er ikke lette, men det er ikke sånn for alltid. Lover!

    SvarSlett
  10. Har berre lyst til å gi deg ein klapp på skuldera og ein god klem. Det er lov å vera trøytt og sliten og tenke dei tankane du gjer. Du høyrest heilt normal ut:) Dei første vekene etter fødselen er tunge, men som alle over her seier, vert det betre:) Hadde aldri opplevd baby med magevondt før eg fekk nr 3. Etter ei stund var det nokon som anbefalte Minifomdråpar før kvart måltid, og det hjalp. Dei fåast reseptfritt på apoteket, og kan vera verdt eit forsøk.

    Stor klem Henriette

    SvarSlett
  11. Jeg hadde aldri latt henne ligge i vogga om hun ikke trives der og ikke finner roen. Hallo, her har hun ligget trangt i mammas mage i flere måneder, og så skal hun plutselig ligge mutters alene?
    Nei, ha henne i senga sammen med dere, du legger deg ikke oppå henne! Og om det blir trangt, så får mannen sove på et gjesterom eller sofaen en periode. Mannen her sov på gjesterommet i et par måneder etter alle våre barns fødsler. Dermed har jeg kunnet ha de i senga sammen med meg uten at det har blitt for trangt om plassen.

    For MEG strider det i alle fall mot alt å la et nyfødt barn ligge alene. Helt greit om barnet slår seg til ro med det, selvsagt, men når det tydeligvis ikke trives med det blir det bare feil.

    SvarSlett