torsdag 12. januar 2012

Første time hos Jordmor!

Denne uken var jeg for første gang hos jordmor. Startet med litt samtale om hvordan svangerskapet har vært hittil, hvor jeg sa at jeg egentlig har hatt det veldig fint, og at jeg har og har hatt mye mindre plager enn mange andre jeg kjenner, men at jeg i starten ikke gjorde annet enn å sove og nesten ikke spise. Hun spurte hvordan jeg har hatt det psykisk, og jeg sa at det sikket har vært litt mer opp og ned enn hva jeg pleier, men ikke noe stort å sette fingeren på. Jeg koser meg jo nå, og det er faktisk vanskelig å huske tilbake på hvordan det har vært...

En tur opp på vekten, som viste det samme som den her hjemme, det vil faktisk si at jeg ikke har lagt på meg i løpet av svangerskapet - hittil. Jeg håper det ligger i at jeg spiste så lite den første tiden, og at jeg da kanskje mistet vekt, og at den hvertfall er tilbake. Jeg vil hvertfall ikke at Frøken Fin skal lide under at jeg ikke har lagt på meg. Jordmor var også bekymret over at jeg enda ikke hadde gått noe opp i vekt, men jeg spiser det jeg klarer jeg, så jeg vet virkelig ikke hva mer jeg kan gjøre da... BMI var nå på 20,4. Det er jo ikke all verden...

Tok også opp dette med det lave energinivået mitt. Jordmor bestemte at det skulle tas en jernlager prøve av meg, for å se om evt. jerntilskudd kunne hjelpe. Hb var ved første legekontroll helt fin, med 12,7, men jernlageret hadde vært lavt, rundt 20. Normalen her var mellom 10 og noen og hundre, uten at jeg husker det helt i farten. Det vil si at mitt jernlager var innenfor normalen, men i nedre sjiktet, så det kunne være lurt med en ekstra sjekk der.

Så var det tid for å legge seg på benken, for å måle symfyse-fundus målet. Symfysen er der hvor hoftebeina møtes i front (bildet under forklarer gjerne mer enn hva jeg klarer). Fundus er toppen av livmoren. Dette er for å se rett og slett om livmoren vokser tilstrekkelig. På helsekortet for gravide, så er det en graf som viser gjennomsnittet for dette målet gjennom svangerskapet. Dette er også et hjelpemiddel for å se om livmoren vokser jevnt, eller om det blir en stagnasjon eller ekplosjon i vekst. Legger også ved et bilde av denne grafen. Vel, livmoren min målte litt over den røde streken, men innenfor det mørkegrønne feltet. Noen må jo nødvendigvis være enten litt over eller under for å lage et gjennomsnitt også, vel? ;-) Uansett, selv om jeg ikke har lagt på meg, så vokser hvertfall Frøken Fin som hun skal! Det er faktisk det som betyr noe!

Etter målet var tatt var det tid for å lytte på lille babyen. Jeg så det lå både jordmorstetoskop og doppler der, så jeg tenkte at da bruker hun helt sikkert stetoskopet, det hadde jo bare vært typisk! Men så tok hun dopplerapparatet og begynte å lete etter hjerteslagene. Hun lette og lette, og jeg var et øyeblikk litt bekymret, samtidig kjente jeg jo at hun rørte på seg der inne... Plutselig kom den herligste lyden jeg noen gang har hørt. Så klar og tydelig. Rart hun lå i ro så lenge jormoren trengte for å telle slagene, men det gjorde hun faktisk! 144 slag i minuttet, så jevn og fin puls. Det var virkelig synd pappan ikke var med, det hadde sikkert han kost seg med også! :-)

Fikk også med fjordårets utgave av BAM Gravid, siden hun ikke hadde fått årets utgave enda. Leste det når jeg kom hjem, og fikk et veldig bra inntrykk! Trur virkelig jeg skal bestille abonnement på det samt Foreldre&Barn etterhvert.




(Begge bildene er hentet fra google.com)

7 kommentarer:

  1. Det med jernlager er utrolig rart, og jeg hører så mye forskjellig. Noen sier at det ikke er lavt før det er under ti, andre sier det er lavt under 17 eller 18. Jeg ligger alltid under 20, selv om jeg ikke er gravid eller noe. I fjor da jeg begynte å prøve var jeg på 5. Så lavt har jeg aldri vært før. Før har jeg følt meg dårlig på 17, mens jeg merket ikke at jeg var på 5. Nå er jeg på litt over ti, og kjenner meg bedre enn noen gang til vinter å være. Men det er ingen tvil om at man føler seg sliten og trøtt om man har lavt jernlager. Det er jo enda værre om blodprosenten også er lav. De fleste gravide kan vel egentlig trygt ta litt jerntilskudd vil jeg tro. Jeg anbefaler mixtur om ikke det er veldig lavt, for det er snillere mot magen. Magen blir virkelig hard og vond på jerntabeletter.

    Fantastisk med hjertelyd foresten. Det er så spennende å følge deg. Jeg er ikke så flink til å kommentere lenger, men jeg er her og heier på deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, merkelig er det. Det er nok mest sannsynlig mer som henger sammen tenker jeg, ikke bare jernlageret. Hele kroppen er jo et fantastisk maskineri, rett og slett, og alt henger jo sammen, på en eller annen måte...
      Jeg har enda ikke hørt noenting, så regner igrunn med at det var ok. Hadde sikkert ikke skadet å ta jerntilskudd uansett, men alt jeg slipper å huske på er jeg glad for å slippe å huske på. Er fæl til å glemme, lurer på hvordan ammetåka blir..... Jaja, det er nå en annen problemstilling!

      Takk for at du gidder å følge meg da. Jeg følger deg og altså, men jeg ekke så flink å legge igjen spor jeg heller ;-)

      Slett
  2. Synes det er så herlig å lese slike innlegg etter å ha fulgt deg så lenge... Et lite hjerte som banker i takt med turning :)

    SvarSlett
  3. Hjertelyden må jo bare være det mest fantastiske å få høre for første gang, heldige deg :)
    Det andre skjønte jeg pent lite av, hehe :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Når du en dag er så heldig og blir gravid, så vil du kanskje skjønne det ;-)

      Slett