fredag 30. september 2011

Ingen dans på roser, men kanskje en annen fin blomst?

Jeg vet ikke helt hva overskriften har med resten av innlegget å gjøre, men det hørtes fint ut. Veien har vært lang, slitsom, og innimellom uutholdbar, men nå er vi forhåpentligvis snart ved målet. Vel, det første målet. Vil jo ha flere barn, må skjønne. Nå er alt det vonde lagt lenger bak i hodet. Ikke glemt men tatt vare på. Jeg vil aldri, skal aldri glemme veien vi har gått. Jeg skal aldri slutte å beundre andre som også må gå samme veien.

Vi har nok begge blitt sterkere av dette. Kommet hverandre nærmere. Derfor har jo ikke ferden vært bare fæl. Det er en tid av livet ingen av oss vil få tilbake, og en kan faktisk ikke gjøre annet enn å være takknemlig. Takknemlig for å se denne delen av helsevesenet. Takknemlig for å virkelig kjempe mot et mål - og nå det. Takknemlig for alle fine tanker, gratulasjoner og gode klemmer fra både dere medbloggere og folk i nærmere omkrets som er så glade på våre vegne. Denne magevoksende tiden hadde ikke blitt den samme uten...

Derfor er livet kanskje ingen dans på roser, men muligens en annen fin blomst :-)

Vel, jeg ville egentlig bare takke dere alle for alle lykkeønskninger, og nå i det siste gratulasjoner. Det betyr kjempemasse! Tusen takk <3

Jeg ville også fortelle både Tuppen&Lillemor og min drøm at premiene er trygt i hus. Jeg er ikke så rask av meg, skjønner dere nok, men nå vet dere det :-) Tusen takk for at dere har laget sånne fine GiveAwayer som det er utrolig morsomt å vinne på! :-)

Da hadde kanskje ganske stor del av innlegget noe å gjøre med overskriften allikevel?
Ha en flott fredag alle sammen, og god helg! :-)

torsdag 29. september 2011

Prøver igjen - ikke bry dere om dette innlegget!

<a href="http://www.bloglovin.com/blog/2807155/jakten-pa-vart-hjertegull?claim=zrtcq6q2wk9">Follow my blog with Bloglovin</a>

onsdag 28. september 2011

MMMMMMMMMMelk!

Pica. Dilla på noe spesielt. Finnes det ord på ting man absolutt ikke takler?
Vel, melk er en av mine diller. Kjeks klarer jeg ikke. Heller ikke varm mat. Jeg som ALLTID har likt varme måltider mye bedre enn brødmat, salater og sånt som jeg har ansett som "kjedelig"... Nå takler jeg ikke varm mat mer enn akkurat passe, og jeg har heller ikke blitt mer glad i brødmat eller salater. Selv om rekesmørbrød har blitt en suksess, så er jeg redd dette er noe jeg fort kan gå lei. Resultat: Noget tamt kosthold. Liten matlyst hjelper heller ikke på noenting.
Men melk? Nydligste jeg har smakt på leeeeenge!
Mannen var jo så snill og kjøpte gravidvitaminer til meg, med for at jeg skal klare å få i meg de, så må jeg ha drikkeyoghurt eller lignende å svelge det med. Spesielt den ene pillen som følger med. Om jeg ikke har noe tyktflytende i munnen innen den kommer inn i munnen, så lander den på tunga mi, og smaker verre enn drit!
Nå har jeg igrunn ikke smakt drit, men det kan umulig være verre... Problemet da er at jeg ikke lenger klarer konsistensen på drikkeyoghurt, surmelk eller vanlig yoghurt. Vel, surmelk har jeg vel aldri heller likt... Resultat: Fruen får ikke i seg de vitaminene som så sårt sikkert trengs.
Melk er fremdeles det beste i verden!
Kvalmen er fremdeles opp og ned, men ingen spya enda. Heldigvis. Har registrert at jeg er mest kvalm når jeg er mest sliten. Konklusjon: Sofaen slites med GOOOD samvittighet. Melk letter også litt på kvalmen, synes jeg. Sikkert bare innbilning, men melk er jo sååååå godt!
Trur jeg kunne levd på melk resten av livet!

Må ha det, bare må ha det!

Bloglovinproblemer....

Asså, for at jeg skal få en sånn trykketing på siden på bloggen, så må jeg "claime" bloggen her, ved å bruke en kode øverst i et blogginnlegg, som Bloglovin lager. Jeg har nå prøvd det, men det virker bare ikke... :-/ Vet ikke hva jeg ellers kan gjøre! Noen eksperter der ute?

(Hvis dette var en forklaring, Gert - men du, Gert? Det går an å legge bloggen til bloglovin uansett, om du skriver adressen inn i boksen som popper opp når du klikker på "Add Blog")

tirsdag 27. september 2011

Tenk...

...så heldige vi er. Det er ikke engang et år siden jeg tok de første medisinene i dette sirkuset. Vi har bare hatt to innsettinger. Hvor takknemlig kan man bli, og hvordan kan man gjøre noe med all takknemligheten? Etter bare 4 og et halvt år med ønsker, og knuste drømmer, så er vi snart ved målet for første gang. Jeg hadde aldri trudd jeg skulle slippe unna med bare ett uttak. Jeg hadde egentlig ikke helt trua på at dette ville gjøre oss lykkelige. Det er for rart til at en kan tru det... Jeg hadde faktisk en følelse av at adopsjon ville bli vår utvei. Vel, det er jo fremdeles ingen garanti for at dette skal gå bra, men herregud, vi er så nærme som vi aldri har vært!

Men idag har vi sett lille gull på skjermen! Gullet er nå 13 mm lite, og hjertet banker som bare det.

Kan trygt si vi er to happycampere i heimen idag :-) Salige, men lykkelige...

søndag 25. september 2011

Skjer'a?

Med Bloglovin, mener jeg? Skriver bloglovin.com inn i adresslinjen, men er da pokker ikke noe blogging jeg kommer inn på... Jeg har bloggene jeg følger både her og der jeg, for de oppdaterer med litt varierende hastighet, blåggspåtten og blågglåvvinen. Dermed får jeg gjerne lest innleggene fortere, om jeg bruker begge deler. Men nå ser det altså ut til at bloglovin ikke virker lenger, er det flere som opplever det samme?

Sånn forøvrig har jeg idag brukt mange timer foran tv'n for til slutt å se en innspurt uten norsk seier. Jada, er nok sykkel-VM jeg snakker om. Men Edvalden kom ganske langt frem da, flink han!

Idag har jeg ikke vært så kvalm heller, undres hva det skyldes? Altså, jeg klager absolutt ikke, jeg bare undrer. 2 dager igjen til ultralyd. Gurimalla, skal ikke påstå å si at tiden flyr akkurat. Skal bli uendelig godt å få det overstått, det må jeg bare si. Å få svar på hva som skjer eller ikke skjer, det er det tankene mine dreier seg om nesten hele tiden.Også navn da. barnenavn. Åh, som det kverner der oppe med de små grå. Hva passer med etternavnet vi skal bruke på barna, og hvilke etternavn skal vi bruke? Ja, for som jeg har sagt før, så beholdt både mannen min og jeg våre egne etternavn når vi giftet oss.

Ellers intet nytt under solen. Ønsker dere alle en strålende søndag! Klem

lørdag 24. september 2011

Takk, Mari-Anne!

Denne flotte damen tipset meg om mat en ganske ny-gravid kan like. Reker.

Åh, som jeg gleder meg, mannen er ute å handler inn til det nå ;-) Blir riktignok reker i lake, men det får gå. De smaker ikke så bra som de andre, men man slipper pillinga. Det er deilig, jeg begynner alltid å klø mellom fingrene av det, og løper for å vaske henda mine hele tiden.

Mmmmm... REKER! Igjen, Mari-Anne, Takk for tipset ;-)

3 dager...

...og tiden kunne ikke sneglet seg saktere avgårde...

fredag 23. september 2011

4 dager...

...igjen til Ultralyd. Gurimalla, vet ikke om jeg gruer meg eller gleder meg mest jeg asså. Blir godt å få det overstått, og få svar på hva som skjer eller ikke skjer der inne.

Idag er jeg hjemme fra praksisen. Jeg orket rett og slett ikke, kvalmen var så overveldende imorges. Men å spy? Neida... Heldigvis! Jeg er aldri nærmere døden enn når jeg spyr. Det er det verste jeg gjør! Men jeg kjenner formen blir verre og verre for hver dag nå... Det må jo bare være et godt tegn, vel? Plis, vær enig...!

Jeg håper jeg klarer å gjennomføre praksis. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke klarer det liksom? Joda, vente i to år. TO ÅR! Gidder jeg ikke asså! Jeg SKAL klare det! Er heldigvis bare første fraværsdagen min fra praksis idag, og har enda to dager å gå på, så muligheten er der for at jeg skal klare det. Litt skeptisk er jeg jo, om formen fortsetter å dale... Jaja, det for gå som det går.

Ellers er det ikke så mye som skjer her idag. Sofaen er min beste venn, som de fleste andre dager når jeg er hjemme.

Mannen foreslo pizza eller burger til mat ikveld. Det er jo enkel og god mat som passer godt når det er han som skal kokke. Men det finnes lite som frister meg mindre. Jeg klarer ikke tanken på hverken pizza eller burger... Alt med kjøttdeig i det hele tatt frister lite. Jeg vet rett og slett ikke hva som frister. Derfor: Tips mottas med takk!

torsdag 22. september 2011

Første kontroll...

...og vimsehøna som jeg er GLEMTE jeg (!!!) å fortelle om blødningen jeg har hatt. Ja, sånn kan det altså gikk, men tenker som så at nå er det ikke mange dagene igjen til tirsdag og ultralyd, så da får vi uansett svaret da.
Heldigvis ble jeg også sykemeldt i to uker, men det blir nok for resten av praksis hvertfall, så fikk ny legetime om ca. to uker for å fornye den. DEILIG, da slipper jeg hvertfall det stresset i tillegg til alt annet som er å tenke på, for ikke å snakke om at jeg da har bedre mulighet til å sove ut innimellom!

For de som lurer litt på hva som skjer på første svangerskapskontroll, så skal jeg prøve å skrive litt om det her.
Det er jo nå tja, 2 og et halvt år kanskje, siden jeg var hos legen sist. Da med problemet "vi får ikke barn, og har prøvd i litt over to år". Det første hun spurte om var om vi hadde klart det på egenhånd, eller om det var IVF. IVF it is, og hun virket glad for at det hadde hjulpet oss så langt, og spurte hvor mange forsøk vi hadde brukt.

Så fyllte hun ut sånn helsekort for gravide, samt blodprøveskjema. Hun tok også blodtrykket før jeg ble sendt inn til lab.dama. 100/65 og helt perfekt gravid-blodtrykk, sa damen. Det er nå akkurat det jeg pleier å ligge på, og ifølge mine skolebøker er nå det litt lav, men det er ikke farlig, sånn som høyt blodtrykk er, så det er greit. I forhold til blodprøvene er det viktig å vite blodtype, i forhold til hva det lille bøllefrøet har. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor det er viktig så tidlig, da jeg antar de ikke får blodtypen til babyen før det er født uansett. I alle fall, så har jeg skjønt det sånn at det kan bli problemer i magen om mor og barn har forskjellig blodtype. Hmmm... Dette  må jeg lese meg litt opp på, kjenner jeg, for nå følte jeg meg plutselig veldig usikker på alt rundt dette. Høres jo ikke litt logisk ut når jeg skriver det her. I allefall var det også noen andre blodprøver, bl.a. hemoglobin og litt forskjellig. Aner ikke alt jeg, men det ble da 3-4 glass eller noe.

Inne hos lab.dama fikk jeg også en dunge med brosjyrer om hvorskadelig røyking og drikking er under svangerskapet, men sånt vet jeg jo. Fikk også en liten brosjyre ang. ultralyd, og at det faktisk er et frivillig tilbud. I tillegg til dette fikk jeg en tjukk, liten bok fra Libero, hvor det står mye om svangerskap, fødsel og barseltiden. Eneste Liberoreklamen i den var faktisk bare på noen sider, som de hadde festet sammen, for at det skulle være frivillig å åpne for å lese. Smart, eller? Måtte jo selvfølgelig åpne, selv om jeg irriterer meg grønn over reklamematriell i alle fasonger.

Ja, det var vel egentlig det, trur jeg... Fikk time hos jordmor da. I Januar! Sjansen for at den timen går i glemmeboken er vel desverre ikke helt liten, når det er så lenge til. Skal nok noe til for å glemme den da ;-)
Ultralydtime får jeg vel vite nærmere etterhvert, tenker jeg, men det blir vel i slutten på november eller noe det da, for legen sa at jordmortimen som regel var omtrent 6 uker etter ultralyd.

Idag har jeg forresten vært så kvalm som bare det. Venter bare på at spya kommer nå... Usj... Vil ikke det, har ikke tid til det! Har jo vært kvalm tidligere også, men ikke sånn at jeg kjenner på spya som ligger og lurer... Må faktisk si jeg gruer meg, dette er jo bare begynnelsen! MEN, det er til en god sak, så skal alltids overleve, selv om det ikke bestandig kommer til å kjennes sånn...

Når jeg kom hjem var det rett på sofaen og sove. Var ikke så veldig trøtt idag, som jeg har vært, men det var nok like mye for å prøve å glemme kvalmen en stund, som for å hvile ut. Sov jo to timer lenger idag enn jeg gjør til vanlig, når jeg skal opp og i praksis, så synd på meg er det ikke!

Var en tur innom jobben også, med sykemeldingen, og sjefen lurte på hvordan det gikk. Jeg sa som sant var, at jeg sliter i praksis, men at jeg hittil ikke har hatt noe fravær.

Ja, sånn er dagen min. Nå er det bare å vente på at mannen kommer hjem med ønskekostmiddagen. Kokt Wiener med hjemmelaga pottismos. Vel, vi får se, om det fremdeles er ønskekost når lukta har spredd seg litt i huset før vi kan begynne å spise. For sulten, det er jeg ikke litt en gang! Bare ekkel og kvalm... Men eplejuice er godt. Har jeg aldri likt noe særlig før, forresten...

Positiv klem fra meg og lille Bøllefrøet. Ja, for bøllefrø er det, når det prøver å skremme mamsen fra alt vett og fornuft! Vel, bølla, sist klarte du ikke det ;-)

onsdag 21. september 2011

Blod borte

Jeg har ikke blødd mer. Det var bare når jeg var på do igår at det kom. Det vil si, inatt og idag har det kommet bittesmå brune prikker med crinonen som har kommet ut, så jeg antar at det bare har vært litt såre slimhinner eller lignende. Jeg har jo heller ikke hatt noen smerter.
Vel, jeg skulle gjerne kontakte legen uansett, men har jo time imorgen, så jeg har faktisk valgt å vente. Så får jeg heller se hva som skjer etter det.
Jeg er fremdeles ganske rolig ang. dette, uventet lite redd, kjenner et snev av likegyldighet faktisk. Hvorfor er jeg det? Det er jo dette jeg ønsker mer enn alt annet i verden?! Om jeg ikke er redd for selve blødningen, så er jeg desto mer redd for hvorfor jeg føler slik jeg gjør.
Kanskje jeg bare har klart å roe meg med at skjer det, så skjer det, hvis ikke, så har vi fler sjanser. Ja, for den tanken har jeg tenkt mange ganger daglig siden vi startet denne karusellen av følelser og beskjeder.
Jeg vet ikke, egentlig, men akkurat nå føler jeg at jeg egentlig skal være glad for at jeg ikke har blødd mer i løpet av natten eller dagen idag. Da er det fremdeles håp, kjenner jeg.

Jeg håper at legen vil sykemelde meg fra jobb imorgen, slik at jeg kan konsentrere meg om praksis og alt som det innebærer. Derimot håper jeg hun er enig i at jeg kan fortsette praksis. Heldigvis er jeg på en plass uten masse tungt arbeid eller stress, så den biten er hvertfall grei. Skal jeg i det hele tatt tørre å nevne praksis til legen?

Mye greier å tenke på oppi dette her altså. Jeg er så trøtt, og vil helst bare sove hele tiden. Trur jeg skal sove litt nå, til mannen kommer hjem fra jobb. Åh, det hørtes ut som en herlig plan!

Klem til alle som skriver støttende ord. Det betyr veldig masse, og jeg setter utrolig stor pris på det!

tirsdag 20. september 2011

Nei og nei og nei...

Jeg blør.
Igjen.
Masse friskt denne gangen.
Kom når jeg satt på do isted, men det har ikke kommet mer etterpå. Jeg vet EnBlirTo hadde noe lignende tidlig i sitt svangerskap, så håper dette ikke betyr noe. Vet ikke helt om jeg gidder gå til legen med det, må se det an litt.
Vil det komme mer blod? Vil jeg få smerter? Jeg kjenner ingenting annet enn jeg har kjent. LEgene får ikke gjort noe med det uansett, om dette viser seg å være noe som ikke skal vare. Satte kvelds Crinonen isted, bare for å se om det ble med noe blod på den, men det fulgte bare med en liten klump med størknet blod da.
Jeg håper dette ikke betyr noe galt, samtidig har jeg jo ikke hatt store følelsene for dette svangerskapet, av en eller annen grunn.

Jeg er forundelig lite engstelig og redd nå. 

Oppdatering kommer, når jeg vet mer.

One Week

Damer. Nakne damer. Ekke noe jeg snakker om til vanlig, da det ikke er litt innenfor mitt interesseområde.
Når damene derimot er menn, så blir det noe annet. Vel, de har også klær på. Et fantastisk Canadisk band, hvorav alle sammen faktisk har gått på College med min Canadiske fetter. Eller, de gikk på samme college samtidig, men studerte forskjellige ting. Allikevel grunn nok til at jeg er dritstolt! Ekke så mye som skal til bestandig.
Disse gutta er altfor lite kjent i Norge, og det er ikke alltid like lett å få tak i albumene deres her. Takk internettgudene for Spotify og YouTube!
De har sinnsyk til bra humor i sangene sine, men ikke pokker om jeg får med meg alle ordene de synger bestandig. Tulle-engelsk er også en fin ting.

Idag er det en uke til Ultralyd. Tilfeldigvis har også de en sang som heter One Week, selv om den selvfølgelig handler om noe annet.

 En favorittsang er If I Had A Million Dollars. Teksten er bare genial, og beskriver godt humoren. Her er det også mulig å skjønne alle ordene, uten at det blir tulle-engelsk. Ja, for Ottoman er faktisk et ord. Ottoman er en svær puff, som også kan brukes til salongbord, f.eks. Skjønner? De har ingen musikkvideo til den sangen, men her er den hvertfall:

En annen ting med denne sangen er at hver gang de spiller den live, så forandrer de litt på teksten. Jeg har selv vært på konsert med gutta, og midt i sangen var det noen i publikum som gikk på toalettet, men da måtte de jo selvfølgelig stoppe sangen, slik at han kunne få med seg resten når han kom ut igjen derfra.


Men det var jo ikke denne sangen jeg skulle vise frem her, sånn egentlig. Jeg feirer jo en uke til ultralyd, og da er det selvfølgelig One Week som ør trekkes frem. Her kommer den, enjoy: (ikke den beste kvaliteten, men ta det for hva det er)


Synes du forresten at det er noe, hva som helst kjent med stemmene? Kan virkelig stemme, for det er de som har introen til Big Bang Theory også ;-)

søndag 18. september 2011

Flere symptomer?

Vel, symptomene overbeviser meg ikke. Spør meg ikke hvorfor, men jeg har ikke lenger tro på at det er noe der inne.
Men idag merker jeg ting jeg ikke har merket så mye av før. Det stikker i magen hele tiden. Jeg håper det er lovmoren som strekker og tøyer seg, men den lille djevelen på skulderen min sier det er kroppen min som har begynt å støte fra seg lille bøllefrø. En annen ting jeg merker idag er halsbrann. Ikke veldig ubehagelig -enda-, men det kommer vel gjerne det også. Hvis ikke den lille røde på min skulder har rett da.

Dere har så rett. Det hjelper ikke å bekymre seg for hva som skjer. Utfallet blir sånn det blir uansett hva hodet mitt vil få meg til å tro.

Gal? Jeg? Hvertfall på god vei etterhvert...

lørdag 17. september 2011

Jeg lever!

Det er helt sant, jeg lever! Virker kanskje ikke sånn, hverken for dere snillinger som følger bloggen, eller for mannen som kommer hjem til ei Frue det ikke går an å få kontakt med, fordi hun fysisk ligger på sofaen, men mentalt er i drømmeland.

Jeg har lest deres blogger, men å finne energi til å skrive et innlegg selv, det er jammenmeg vanskelig.

Det er også fremdeles liv i magen min, håper vi. Symptomene er som de har vært, og jeg har ikke blødd. Hva mer kan en tro da? Vel, jeg har (ganske ofte) mine tunge øyeblikk hvor jeg tenker at det garantert er dødt der inne, at det har sluttet å vokse, og at eneste grunnen til at jeg ikke blør er fordi kroppen min ikke har støtt det fra seg enda. Sånt skjer, det vet jeg, for det har jeg lest om. Jeg er fryktelig redd for at disse tankene stemmer. Tenk om? Hva vil da skje? Hvordan skal vi da si det til alle som har blitt så glade på våre vegne? Foreldre, søsken, utvalgte venner? Skumle tanker. Vil ikke det er dette som er fakta, samtidig tør jeg ikke tru noe annet. Vil ikke bli skuffa på ultralyd om halvannen uke.

 Ellers går det fint, håper dere har det bra alle sammen!

Klem

tirsdag 13. september 2011

'Till the end...

Jeg vet jeg har publisert denne (lenger nede i innlegget) sangen før, men den er virkelig verdt en gjentakelse. Kom plutselig på hvor fin sangen er, da jeg idag kom inn til en pasient som så på God Morgen, Norge, og disse gutta var gjester og sang sangen. Åh, ble nesten rørt jeg, men hadde jo en jobb å gjøre hos denne pasienten, så måtte bare ta meg sammen.Var ikke lett, for tankene gikk fort til lille bøllefrøet i magen min. Åh, idag er det to uker til ultralyd. Kan tro jeg er spent! Sagt det før kanskje??? Hehe ;-)

Idag har jeg ikke vært kvalm, og jeg har heller ikke sovet på sofaen. jeg har innlosjert meg i sofaen, men ikke sovet. Hva skjer liksom? Begynner jo da selvfølgelig å tro at jeg ikke lenger er gravid, men en hoven "undermage" og ingen blødning sier jo noe annet. Med undermage, så mener jeg at jeg rett og slett har en forhøyning under der hvor trusestrikken går. Det har jeg ikke hatt før! Visste ikke at det kunne synes så tidlig, men hva annet kan det være, liksom? Synes og synes, fru blom. Det synes jo bare om jeg står naken eller i underbuksa da, så skal nok klare å skjule det en stund til.

 Vel, her kommer nydeligste sangen. Ha en flott kveld, alle sammen!

mandag 12. september 2011

Rettigheter som student?

Det er ikke så mye nytt å melde herfra idag. Symptomene er de samme, hverken mer eller mindre.
Jeg kan ikke annet enn å glede meg til ultralyden. Er så spent på å se om lillegull har det bra, om det er hjerteslag. Ikke minst er jeg spent på å se om det er mer enn en der inne. Jeg tviler nok egentlig på det, men sjansen vil jo alltid være tilstede!
Jeg har surfet litt rundt på nettet angående hvilke rettigheter jeg har som student med tremin midt i en praksisperiode, men her finner jeg ikke en ting. Om noen av dere vet om noen glupe sider, så blir jeg glad hvis dere vil fortelle hva siden heter :-)
Det hadde igrunn vært litt kjekt å slippe å ta permisjon fra skolen i to hele år, men istedet få det litt tilrettelagt, slik at jeg kan fullføre sammen med de herlige medstudentene mine som jeg har blitt så glade i.
Vel, går det ikke, så går det ikke. Det er absolutt ikke verdens undergang.

Som jeg gleder meg til å hilse på lillegull! Håper det ikke blir før mai...

søndag 11. september 2011

Tvillinger?

Tanken har nå virkelig slått meg. Tvillinger. Skyhøyt hcg-resultat, ganske tidlige symptomer.
Jeg har jo ikke tatt eggløsningssprøyte denne gangen, og såvidt jeg vet, så er det eneste medikamentet som kan gi falskt positivt svar. Blogg-Jordmoren la ut en link til meg, fra Ønskebarn sitt forum, og der fant jeg også andre linker til både norske og engelskspråklige hcg-kalkulatorer.
Det var ikke mange steder jeg kunne tolke det slik at en på dag 14 etter innsett, så er det få, faktisk ingen som jeg så, som hadde et sånt resultat, om de kun bar på ett barn. Med to barn, derimot......
En annen ting, er at med tvillingsvangerskap med jente-jente og jente-gutt, så vil hcgnivåene være dobbelt så høye som ved gutt-gutt svangerskap. Ganske spesielt, siden jeg med en gang jeg så "kjøttkaka" på skjermen tenkte jente. Jeg vet jo også at det uansett ikke er jente-gutt, for det går faktisk ikke an når det bare er ett befruktet egg.

En annen ting jeg leste er at høyt hcg nivå også kan skyldes noe som kalles for Mola. Mola er en forandring av foster, som holdes i livmor selv om det er dødt. Enkleste forklaringen jeg fant. Håper virkelig ikke dette er tilfelle, så det skal bli godt med ultralyd snart, for å finne ut av hva det faktisk er som foregår der inne.

Jepp, dette er virkelig noe jeg tenker og kverner mye om for tiden. Hvorfor vet jeg jo egentlig ikke, så lenge svangerskapet går bra, og det som er i magen er friskt, så bryr jeg meg katta om både kjønn og antall. Allikevel er det jo facsinerende å lese all denne forskningen forskjellige folk har gjennomført. Lurer på hvem som vil ha rett når det gjelder MITT svangerskap? Ja, for de presiserer at ingen resultater er fasitsvar, og at alle svangerskap er like forskjellige som alle mennesker.

Nå må jeg tisse, så da passer det å runde av her. Snakkes :-)

lørdag 10. september 2011

HcG-tabell?

Første delen av dette innlegget dedikeres til Jordmoren.
HcG-tabell har jeg aldri hørt om, er det noe jeg kan finne på nettet? Jeg skulle ikke ta noen ny blodprøve, men en UL om litt over to uker for å sjekke hjerteaktivitet. De var nok ganske sikker i sin sak, virket det som. Hormonbombe ja, det er vel mellomnavnet mitt. Får jo sikkert også ganske god hjelp av Progynova og Crinone der.
-------------------------------------


Nå er det endelig helg. Den skal brukes til litt skoleoppgaver, men først og fremst litt niesebesøk. Det er så lenge siden jeg har sett henne nå, nesten to uker. Lurer forresten litt på hvordan jeg skal klare å holde munn om det som skjer i min egen kropp når både svigermor og svigerinnen min er der ;-) Jeg har nemlig LOVET (oops) mannen å ikke si noe, siden han også vil være med når vi sier det.

Idag morges kjentes det akkurat ut som om mensen er på vei. Hjelp, tenkte jeg da. Sånt vil vi IKKE ha på lenge! Et kjapt klikk inne på Jordmor Siri sin nettside, og rett inn på ukeskalenderen, på uke 5, ettersom det er her jeg trur jeg er. Først ble jeg veldig lettet, men det var over et annet "problem". Der står det nemlig:
"Mange kjenner også tretthet nå, så hvil så ofte du kan, det er en investering." PUH, ingen dårlig samvittighet når det gjelder latskapen min, altså!
Men så, tilbake til det at det kjennes ut akkurat som om mensen kom... På uke 5 sto det ingenting, så jeg våget meg til å bla til uke 6, selv om jeg logisk sett ikke er så langt på vei. Her sto det:
"En del har også en følelse av at de snart får mensen, selv om dette ikke skjer, men dette har sammenheng med at livmoren vokser og det ikke egentlig er helt plass til det."
Jøjemeg, det letta meg minst ti kilo, men skremte meg litt også... 6 uker? Kan ikke stemme! På mandag er det nemlig 5 uker siden jeg fikk mensen. 

fredag 9. september 2011

Sove sove sove...

...er alt jeg faktisk orker etter jobb. Huset ser virkelig bomba ut, hybelkaniner er blitt til hybeldinosaurer, kjøkkenbenken er borte, det samme er baderomsgulvet. Men gjett hva? Jeg gidder virkelig ikke å gjøre noe med det. Orken er helt og totalt borte. Det er ikke noe koselig å ha det sånn rundt seg, men hvorfor skal jeg bry meg? Jeg ligger jo bare her med øynene igjen allikevel.

Bare så det er sagt: Det er SLIK huset ser ut når mannen steller hjemme! Han kunne like gjerne latt være, ser ikke annerledes ut enn om ingenting hadde blitt gjort :-P haha... Vel... Han lar vel være han også... Han bare jobber og jobber om dagen... Søndag for to uker siden er siste dagen han har hatt fri, og det er ENESTE fridagen han har hatt på 4-5 uker, jeg har kommet ut av tellingen. Han er fremdeles på jobb nå også, og skal også jobbe imorgen. Nordsjøturnus, sa du? Neida, han driver bare med brannvern. På fastlandet. Lei? JA! Er jeg den som skal klage? Nei, men jeg gjør det allikevel.
Dette betyr nemlig at jeg må stå nærmest i halvsøvne å lage mat, fordi HAN ikke gidder... Haff..!

Guleroten er at sjefen til mannen jobber med en belønning til de som har stilt opp og jobbet på som bare rakkern de siste ukene. Grunnen til at det har blitt slik er deadline på et stort prosjekt i Bergen By, og leveranser som ikke har dukket opp til rette tider osv, osv.... Dere skjønner gjerne tegninga, om dere også har menn i byggebransjen. Noen ganger blir det bare slik, og det er heldigvis bare for en periode. Skjønner ikke at han gidder allikevel jeg da, men... Kanskje han er lei den sure, hormonelle kjærringa si? Isåfall,, så skjønner jeg hva han måtte mene. Trur ikke jeg er noe morsom å leve med om dagen. Bare sover og kjefter om hverandre. Og griner litt da, mellom alle latterkrampene. Stabilt? Niks, men det har jeg heller ikke påstått.

Hovedproblemet idag (neida, har enda ikke kommet dit), er at TV'n ikke funker. Splitter nytt tv, akkurat like nytt surroundanlegg, og ny tuner. Lyden er i høyttalerne, men bildet kommer ikke på skjermen. FREMDELES! Er det rart jeg kjefter eller? Det skjer jo aldri noe, aldri blir noe reparert, og jeg kan da ikke noenting om dette... Tenkern at jeg skal dra med hele ruklet til butikken og ordne opp eller? Hallo?

Nei, nå gidder jeg ikke klage mer engang.
Snakkes når jeg er i bedre humør da, folks!

torsdag 8. september 2011

Svangerskapskalenderen

JA, graviditeten går meg helt til hodet. Derfor har jeg nå bestilt meg Svangerskapskalenderen, gjennom BokKilden.

Klikker du her, kommer du rett til siden hvor også du kan bestille. Jeg vet det er flere der ute som også er gravide, så go nuts! :-)

Formen er ellers bedriten. Dvs, når jeg er på praksisjobben, så går det helt fint, men så fort jeg ser sofaen når jeg kommer hjem, så tiltrekkes jeg lett mot den. Sofaen er så god, og jeg sovner lett. DA kjenner jeg godt hvor sliten jeg faktisk er.
Litt løgn farer jeg med, når jeg sier det går helt fint når jeg er i praksis. Når vi spiste lunsj idag måtte jeg virkelig tvinge ned matpakken, kvalmen var hakket før retur, men det holdt seg nede. Skiver med skinke, som jeg ellers er veldig glad i var ikke så godt plutselig :-/
Kvalmen gikk heldigvis over igjen etterhvert.

Til alle dere som har gratulert meg på deres egne blogger, tusen takk asså! :-) Dere er gull!

Dette var dagens oppdatering. Håper dere har en fin kveld.

Klem

onsdag 7. september 2011

1224

Hyggelige sykepleieren på KK kunne fortelle meg at for en HCG prøve skulle være positiv, så må verdien være over 100. Verdien var på 1224, så hun kunne lett forstå at jeg har testet positivt i ei uke allerede. Planen nå er at jeg skal på UL om en 3 ukers tid, for å se at alt er i orden.
Dette var jammen gøy, nå skal jeg feire med ei plomme! Kanskje tre.
Mannen jubla i telefonen, og han har fortalt det til sjefen, så jeg hørte sjefen hans juble i bakgrunnen også ;-)

FY FLATE, kilte det ikke i magen fra før, så gjorde det søren meg det nå!

Spørsmålet er nå: Hvordan i huleste skal jeg klare å vente i 3 uker på en UL? Dette er virkelig et spill basert på venting, så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet. Vel, sånn sett, så har vi jo ventet i såpass mange år som vi har, så da er vel ikke 3 uker så mye hverken fra eller til.

Åh, jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive. Jeg er bare helt bortreist i hue akkurat nå.

YEEEY <3

Vente, vente, spise, vente, vente...

Blodprøven er tatt.
Jeg spiser frokost.
Mens jeg venter på telefon.

Det er alt som skjer nå.

tirsdag 6. september 2011

Jeg virker ikke

Jeg er kvalm, men samtidig så innmari sulten. Spiser litt, men blir mett så fort maten kommer fremfor meg. Klarer allikevel å presse ned litt. Må det. Skal det.
Sjokolade på kvelden er byttet  ut med plommer og coctailtomater.
Jeg er så trøtt.
Går på jobb. Kommer hjem. Spiser. Sover. That's it, innimellom ca en million dobesøk. De nevnte tomatene og plommene hjelper ikke med å redusere dette antallet.
Tiltaksløs sa du? Det ordet beskriver for lite hva som skjer. Eller ikke skjer, helst.
Puppene er så ømme som de sjelden har vært. Det er jo et godt tegn, eller?

Imorgen er dagen for blodprøve, jeg får nok helt sikkert beskjed om å komme inn igjen om noen dager, for det er hvertfall ikke negativt resultat.

Jeg har hatt litt rosa Crinone igjen idag, men denne gangen er jeg ikke redd. Det er også deilig. Idag føler jeg på en slags ro, om at dette skal gå bra.

Utfordringen senere blir at jeg per dags dato har termin midt i en praksisperiode. Hvis det ikke er fleksibelt, sånn at jeg kan forskyve praksis litt, så er jeg nødt å ta to års permisjon, fordi de kun har deltidsstudieoppstart hvert annet år. Et lite problem, i det store og det hele, men det kan bli trist å ikke kunne fullføre studiene med de fantastisk herlige medstudentene mine.

For første gang i mitt liv, er jeg virkelig gravid!! GRAVID! Jeg klarer nesten ikke å konsentrere meg om noe annet, kikker meg i speilet mange minutter hver morgen og hver kveld (og innimellom ved dobesøk). Har magen vokst? Var den forhøyningen der igår? Nei, la oss si den ikke var det. Magen er også kjempehard å "dytte" på. Morro :-D Gleder meg til den dagen jeg føler magen synes nok til at jeg tør å legge ut magebilde. Foreløpig ser den nok bare ut som en vanlig mage, og det er ikke veldig spennende. Synes ikke jeg hvertfall. Hadde vært mye mer morsomt å kunne ta et bilde av hva som skjer inni der. Et vindu rundt navelen hadde passet ypperlig. Så lenge vinduet ikke viste muskler og tarmer og andre ekle ting. Vil jo bare se hva som skjer inni den myke, varme babyhula som snille Progynova har hjulpet meg med å bygge opp.

Nei, det er ikke lett å være tilstede i en travel praksisdag, men det er utrolig godt å tenke på at dagen der varer ikke hele døgnet, dessuten kommer jeg jo hjem ETTER praksisdagen, og da er sofaen ekstra god å slenge seg ned i.

Nå er det IDOL for alle penga.

mandag 5. september 2011

Startvekt

Må jo prøve å ha et aldri så lite sammendrag av hvordan svangerskapet mitt er gjennom hele greia. Åh, så deilig å kunne skrive det! MITT svangerskap. JEG ER GRAVID! Helt utrolig, trur ikke det helt har gått opp enda, selv om bevisene lyser mot meg i alle retninger.

Idag kjøpte vi oss badevekt, sånn i utgangspunktet for å se hvor mye jeg går opp underveis. Regner ikke med vekta har beveget seg all verden enda, så regner dagens tall som startvekt. Vekta viste 57,9. Ikke helt ulikt min gjetning som var ca. 60 kg. Igrunn litt arti, siden jeg ikke har veid meg på år og dag.

Ellers kjenner jeg ikke så mye enda, heller ikke kvalme. Heldigvis. Det kommer nok tidsnok uansett, tenker jeg. Skal ikke si jeg gleder meg. Jeg går på do for å tømme tanken ca. hele tiden, og puppene er ømme. Om jeg ser skikkelig grundig, og legger på en dæsj godvilje, så kan nok magen se litt oppblåst ut også. Den føles hvertfall slik.

Jeg kan ikke få sagt det nok; Vi er så utrooolig heldige som skjøt lykkefuglen på andre innsett! I tillegg fryseforsøk! Hadde jeg aldri trudd. Trur det jo ikke enda, men testene snakker for seg. Lurer på hva damene på KK vil si, når jeg sier jeg har testet positivt i en uke allerede når resultatet for blodprøven ligger fremme.

Og Jordmoren: Kan dette med at jeg tester positivt så tidlig bety at det er to? Isåfall kan jeg ikke si  annet enn at jeg blir utrooooooolig takknemlig! Enten to mini-Manner eller to mini-Fruener. Ja, for fikk jo bare satt inn ett egg, så om det er to der inne, så er det jo eneggede, og samme kjønn. (Selv om jeg nok må innrømme at en om gangen er helt greit asså. Mer enn helt greit.)

Innså forresten at jeg ikke kan legge inn flere innlegg under topicen "1.Fryseforsøk". Jeg må jo lage en ny en! JIPPI! :-D

Og DER gikk jeg tom for ting å si. Snakkes. Jeg og bøllefrøet går å legger oss nå! Natta alle :-)

Lettelse. Med STOR L!

Det står som dere ser 3+ der. Det betyr ikke at jeg er 3+ på vei. Neida, det betyr at det er 3+ siden befruktningen fant sted, og at jeg dermed er 5+ uker på vei. I mitt hode ville jeg ikke vært mer enn ca 4 uker nå, men men... Jeg får tro det jeg ser!

Hjelpes meg, dette letta meg ti kilo, som jeg nå er klar for å legge på meg igjen. Rundt magen helst. Snakk om bekreftende, herlig følelse. Ikke har jeg blødd noe mer heller ;-)

Trur jeg kommer til å sprenge HCG skalaen, er jo enda TO dager igjen! Dæven, kor treeeegt tia går!

Takk igjen til dere alle som er så snille og greie og støttende :-)

søndag 4. september 2011

Søte dere :-)

Takk alle dere for at dere er så søte og snille og sender fine tanker og gode klemmer. Jeg kjenner omsorgen deres rundt meg i rommet. Det gjør veldig godt, så tusen takk, alle sammen! :-)

Takk, Pergoberta for at du tilbyr å sende tester, men som du sier, jeg får nok resultatet fra blodprøven før de kommer frem i posten. Dessuten er jo apoteket åpent igjen imorgen! ;-) Må nok innom der en tur.

Takk, Jordmoren, for at du tar deg bryet med å lese felleskatalogen. Jeg er jo egentlig klar over akkurat det du skriver, men jeg føler jo akkurat det samme nå, som sist gang, når det ikke var noenting. På en annen side, så testet jeg jo heller ikke positivt når jeg tisset på pinne den gangen.

Takk, EnBlirTo, for at du er den du er. Jeg er allerede blitt glad i lille bølla di, vi skulle jo på trilletur neste sommer med våre akkurat like gamle håpefulle :-) Kuleste bølla i noens livmor, det er bølla di det!

Takk, Toppenavheia, for at du skriver innlegg som kan få enhver deprimerte stakkar til å rulle av latter. Du e' gullego'! :-)

Takk, alle dere andre også, som tar dere bryet med å kommentere. Dere er fantastiske alle sammen!
Ikveld er håpet litt tilbake, i denne følelsesrike karusellen. Mye fordi det iløpet av kvelden ikke har kommet mer brun crinone, mye fordi dere er så snille som dere er.

Imorgen skal apoteket få en visitt av en noget hormonell og til tider gretten Frue, som SKAL ha flere tester, koste skjorta om det vil!

(Gadd ikke å linke navnene deres. Dere er jo på listen på siden alle sammen uansett :-))

Håpløst.

Jeg er kjemperedd for tiden.
Igår hadde jeg som sagt brun Crinone. Idag også, men i betydelig mindre mengder. Akkurat sånn det var sist, når det ikke ble noe graviditet. Den brune crinonen kom og gikk, helt til blodprøven viste negativt, jeg slutta på crinone og blødningen kom for fullt. Jeg er redd for at det samme skjer denne gangen.
Det føles som at mensen snart kommer. Jeg har aldri hatt menssmerter på noen måte, men føler på en måte litt "press" i nedre mageregion. Akkurat som når mensen er på vei. Akkurat som nå.

Jeg er tom for tester, får ikke sammenlignet streker.

Nei, dette forsøket har jeg nok også mistet håpet for, så får vi bare se om det blir en positiv overraskelse, eller en bekreftelse på skuffelsen på onsdag. Ville vært for godt til å være sant om vi lyktes etter bare to innsettinger.

lørdag 3. september 2011

Er det over allerede?

Når jeg satt på do istad kom det store mengder med BRUN crinone. Det var jo sånn det startet sist også, når jeg testet med klare, blendahvite tester.
Håper dette ikke betyr slutten for kjøttkaka jeg er blitt så glad i allerede.

Takk for nå. Sofatid.

fredag 2. september 2011

Tre positive av tre mulige

Idag brukte jeg siste testen min. Og gjett om den ble positiv den også!! Jeg har testet nå tre ganger, og alle tre er positive. Det er ingen tvil, det er nok kjøttkaka som har festet seg. YEY! Bare å krysse fingrene for at frøet blir værende i ca 37 uker til. Ingenting ville vært bedre.
Når jeg allerede en uke før blodprøven tester positivt, så undrer jeg veldig på hva HCG nivået faktisk ligger på når blodprøven er tatt.

Her er hvertfall et bilde fra dagens test:


 Til sammenligning legger jeg ved bildet av gårsdagens test. Streken har blitt mye klarere, synes nå jeg :-)


torsdag 1. september 2011

Et første tegn??

Jeg har ikke skrevet så mye de siste dagene, det har rett og slett ikke vært så masse å skrive om. Hvem vil vel høre om mitt utrolige dårlige humør dag ut og dag inn?
Humøret er nå mye bedre. Fremdeles ustabilt, men sinne og frustrasjon kjenner jeg ikke så masse på lenger.

Noe som passer mer nå er glad, redd, engstelig, skeptisk, og full av planer i alle retninger. Hvorfor? Vel. Jeg var igårkveld skitlei av å vente, og måtte bare ta en test. Klokken var sikkert halv 1 i natt.

Her er resultatet:

 Ser dere to streker, eller er det bare min innbilning?? Vel, jeg gjorde jo til at jeg ikke har sovet et sekund i natt, til tross for at Crinonen slår meg helt ut. Vel, jeg måtte i alle fall ta en test til idag tidlig, for å være sikker.

Her er DET resultatet:
Det er mere tydelig her, sant? Men det er jo ALTFOR tidlig, skal jo ikke ta blodprøve før på onsdag! Min tolkning er at begge disse testene er positive, og hva er sjansen for det, om det kun er de to jeg har tatt?

Jeg tør ikke tro på dette før blodprøven er tatt, og jeg har fått resultatet.

Men hvis dette er sant, hvor heldige har ikke vi vært??? Ja, vi har prøvd i 4 og et halvt år å få små, men vi har tross alt bare fått satt inn et befruktet egg to ganger!! TO GANGER! Det er jo så og si ingenting i dette gamet. Det har vært slitsomt, det er fremdeles slitsomt, men akkurat idag er det verdt det. Jeg VET at jeg nå kommer til å få et realt slag i trynet om dette viser seg å ikke stemme.

Hjelp meg, folkens, hva skal jeg tro? Er mine antakelser rett, eller er jeg helt på jordet? Jeg er så redd for hva som nå kan gå galt.

Dette ble resultatet av en forvirret, glad og redd hjerne; et rotete innlegg. Ta det for hva det er, jeg tenker dere får med hovedpoenget her...! :-D