Jauda, ammingen kom visst igang igjen. Jeg følte ikke jeg kunne gi meg med å prøve å få til ammingen, så det gjorde jeg. Hver gang Hjertegullet skulle ha mat, så tilbød jeg først puppen, uten å tvinge henne, og plutselig fant hun ut at puppen ikke var så verst allikevel. Det tok sin tid, men nå kan vi kose oss igjen. Vel, det skal sies at det skal være på hennes premisser, selvfølgelig. Jeg kan bare prøve meg å sitte å amme. Noen ganger går også det greit, men om det ikke går greit, så legger vi oss i sengen, for da er puppemelk rett fra puppen skikkelig godt, nemlig! Hun smatter, suger og svelger, og er skikkelig ivrig.
Hun har pleid å spise fra begge puppene, men det gjør hun ikke bestandig lenger. Jeg blir jo selvfølgelig redd for om hun får i seg nok, men hun slår seg til ro og da vil jeg tro og håpe hun er fornøyd. Allikevel slår tanken meg om at grunnen til at hun slår seg til ro kanskje er at hun får i seg såpass lite at hun ikke har energi til noe annet. Hadde uansett tenkt meg på helsestasjonen for en liten vektkontroll for min egen del i slutten av denne uken, for da er det en uke siden sist hun fikk noe tillegg. Så får vi se hva vekten sier da før vi eventuelt vurderer å gi opp ammingen.
Hjertegullet har nå fått tran i en liten uke. Ikke uten protester, selvfølgelig. Jeg må lett innrømme at jeg føler meg som den verste barnemishandler når vi gir tran, for det er veldig tydelig at hun ikke liker dette. Fikk med et par sprøyter fra Möller's i en sånn gratispakke jeg bestilte på nettet, og tenkte at det ville være gode saker å gi tran med. Fail. Hun spyttet ut absolutt alt. Tenkte så at på barsel, så fikk hun jo tillegg på "kopp" (små begre på størrelse med medisinbegre), men også her havnet mer utenfor enn i munnen. Så begynte jeg å bruke mine små grå, for joda jeg har visst noen sånne jeg og! Og mine små grå tenkte at det kanskje kunne prøves å bruke tåteflasketuter! Som tenkt, så gjort. Det tar tid, ungen pines, men hun får det i seg! Ikke en dråpe er hittil gått til spille! Jeg vurderer allikevel å gå over til D-vitamindråper, da dette skal være et alternativ til tran. For makan til hyling er det lenge siden jeg har hørt! Samtidig, så er jo dette noe som går over når hun bare blir vant til smaken (går det forresten an??). Nei, det blir nok D-vitamindråper, tenker jeg!
(Noen spurte meg forresten om navn/bilde av Hjertegullet. Trur det var en anonym leser som spurte. Det spiller forsåvidt ingen rolle, men til opplysning (om det ikke er oppfattet) så er dette en anonym blogg, og hverken navn eller bilde blir publisert her. Send heller mail med navnet ditt, så kan jeg vurdere om jeg vil finne deg på facebook og legge deg til som venn. Der er det både bilder og navn. Hun har verdens fineste navn, og er selvfølgelig den nydeligste jenta på jord! ;-))