torsdag 22. april 2010

Venter på fremtiden

Ifølge det brevet vi sist fikk fra Haukeland, sto det at vi om ikke lenge ville få time til samtale/undersøkelse. Det vil nok mest sannsynlig være 3 mnd fra de mottok søknaden til vi har denne timen, men det hadde jo vært fint å ha en dato å forholde seg til. Ikke at det i seg selv betyr så mye, for jeg vet jo at vi skal inn, forhåpentligvis før sommeren, but still...

Jeg er så spent på hva de skal undersøke, skal de undersøke? Jeg har jo fått meg testa inside-out med både utvendig og innvendig ultralyd. Jeg har jo faktisk også blitt operert for å se om alt er i orden... Lapraskopi (såkalt kikhullsoperasjon) ble gjennomført for å se om egglederne ikke var tette. Egglederne skal normalt ikke synes på noen slags ultralyd, og det gjorde de heller ikke, men det betyr ikke at de ikke er tette. Det synes nemlig heller ikke på ultralyd.

Sannsynligheten for at de skulle være tette var tilstede i høy grad, da jeg som ung jente ble operert for blindtarmen. Ingen tok symptomene på alvor. Omgangen var jo noe som gikk på den tiden, det var bare det at alle andre ble frisk, mens jeg måtte bli operert for sprukken blindtarm, og den hadde vært sprukken i 3 dager! Pillråtten var den og, så jeg fikk jo da selvfølgelig bukhinnebetennelse. Jeg trur jeg aldri hr vært borti noe mer smertefullt enn blindtarmssmerter. Det mest smertefulle var når legen sto over sengen min og fortalte mine foreldre at det var 50/50 for at jeg overlevde dette, siden jeg kom meg så seint til legen. Jeg klandrer ingen, det må jeg bare få si! Ingen trudde vel at jeg kunne ha noe annet og mye mer alvorlig enn alle andre barna i nabolaget??

Og det er selvfølgelig den kraftige infeksjonen jeg hadde i abdomen som kunne gjort at egglederne var tette. Legen som opererte meg sa at jeg hadde mange sammenvoksninger i magen, men ingen på egglederne, disse var åpne. Så han "friskmeldte" meg.
Mannen min har gjennomgått sine undersøkelser, og alt han trenger å gjøre er å komme i en kopp og levere til damen i skranken :-P Det er virkelig forskjell på folk må jeg si! ;-) Dette har han forøvrig gjort 3 ganger til nå. Normalantallet spermier pr ml. sæd er 20 mill-200 mill. Mannen sine tester har vært mellom 16 mill og 23 mill, så han danser i det nederste skiktet av hva som er normalt. De antar nå at dette er grunnen til vår barnløshet.

Så jeg spør igjen: Hvilke undersøkelser er igjen for oss å gå gjennom? Håper virkelig ikke det er allverdens til undersøkelser med eviglang ventetid, men at vi slipper unna med samtale angående de testene vi har vært gjennom.

Jaja, en skal aldri slutte å undres, og godt er det. Vi må jo bruke de små grå på noe! ;-)

Gruegleder meg veldig!

tirsdag 20. april 2010

Tanker om fremtiden

Er vel igrunn ikke så mye annet jeg skriver om for tiden, men så er det heller ikke så mye annet jeg tenker på.
Hva vil resultatet av IVF-forsøkene bli? Vil vi få barna vi ønsker oss? Vil forsøkene være resultatsløse?
Hva om det blir resultatsløst, hva gjør vi da?
Det er slik jeg tenker idag. Jeg er veldig åpen for å adoptere, og når vi er ferdig med forsøkene og det viser seg at det ikke vil hjelpe oss, så vil jeg og mannen min adoptere! Selvølgelig om økonomien lar oss gjøre det. For som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, så er adopsjon uverdig dyrt. Alternativet vil være for oss å ta mer lån på huset, men vi skal da ikke lage oss dårlig økonomi for et adopsjonsbarn heller, det fortjener ikke et lite barn som allerede har opplevd noe veldig traumatisk: Å bli separert fra mor.

Hva så om vi finner ut at adopsjon ikke er noe for oss og økonomien vår? Vil vi da forbli barnløse resten av livet? Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det altså, det er hvertfall sikkert!

HELDIGVIS at vi ikke vet noe om fremtiden. Jeg er så glad for at jeg faktisk kan drømme meg bort i dette... Tenk om vi ender opp med en ungeflokk, sånn som jeg alltid har ønsket! Vår verden og våres liv vil da være komplett! Mannen min blir den beste pappan mine barn kan få. Han er så omsorgsfull og flink med barn! Han har jo faktisk også skiftet en bæsjebleie, og jeg vet ikke om mange andre menn som har gjort det, uten at de er fedre selv altså! ;-)


Flinke mannen min, som jeg elsker himmelhøyt! <3

søndag 18. april 2010

WOHOO! Brev fra Haukeland!

Vi har endelig fått brev fra Haukeland, seksjon for assistert befruktning, eller hva det sto. Det sto forøvrig ikke så mye mer interessant enn at de har mottatt søknaden, og at ventetiden for forundersøkelse er ca. 3 mnd, og ventetid på behandling er ytterligere 3 mnd, men det er jo litt som vi fikk forespeilet av verdens herligste gynekolog (om det er lov å si... For en blir jo nesten forelsket i en som hjelper en så godt på vei i kampen for kjærlighetsbarnet!).

Hodet er nå ikke lenger så fullt av fortvilelse, men HÅP! Håpet har en stor plass mellom ørene mine akkurat nå. Jeg VET det ikke er noen garanti på dette, men håpet kan uansett ingen ta fra meg og oss!

Dette blir en spennende tid i livene våres, uansett utfall!Læringskurven kommer til å være bratt, og vi kommer virkelig til å få kjenne på hvordan livet kan by på utfodringer!

fredag 9. april 2010

Så mange tanker, hvor skal jeg begynne?

Som sagt, så var vi hos legen igår og fikk skrevet og sendt søknad på assistert befruktning. Jeg skal ikke si det er helt lett. Jeg blir en av de som forteller sine barn at de er "laget" på et sykehus. På en annen side, så kan jeg med hånden på hjertet si at mine barn er laget fordi de er ønsket og planlagt.
Jeg sier ikke at de ungene som blir laget i sengen IKKE er ønsket, det er ikke slik jeg mener det hvertfall. Det var jo også slik jeg selv skulle ønske at mine ble laget.
Jeg har allerede laget meg en "ønskeliste" for hvilken vogn vi vil ha, hvilken seng, stellebord etc. Jeg kan ikke vente med å få brukt den listen, men jeg er så styggelig klar over at dette ikke er noen garanti for at vi skal få ønskebarnet våres. Det er jobare 30-40% sjanse for å lykkes pr. forsøk. Det vi får dekt er 3 ferske forsøk, og evt. fryseforsøk i tillegg. Hva om vi bare får et brukbart egg hver gang? Da får vi bare 3 forsøk, og that's it. Etter det blir det evt. på Privatklinikk, og da får vi ingenting dekket. Tør nesten ikke tenke hva vi evt. må betale. Nå har jeg veldig liten lyst å sette prislapp på ungene mine, men det er jo slik det blir. Det er ikke småpenger, og det er ikke bare-bare å spa opp sånne summer. Vi får evt. ta det som det kommer, stort annet valg har vi jo igrunn ikke...

Dette er utrolig spennende, skummelt, fyllt med håp, enda mer fyllt av fortvilelse, litt glede og en dose sorg. Vi har heldigvis et vennepar som er i samme situasjon, og allerede har hatt forsøk som mislyktes. Da føler ikke de seg så alene lenger, og vi trenger heller ikke gjøre det... :-)

torsdag 8. april 2010

Da har vi søkt om IVF!! :-D

Var hos legen idag, både mannen min og jeg. Fikk skrevet søknad på IVF, og han skulle sende den til KK. Blir spennende å se hvordan det vil fungere for oss. Håper jo absolutt det vil gi resultater for oss, hvorfor ellers skulle vi gjort dette?
Skulle fortsette på Pergotime frem til dette, for det er jo i teorien en mulighert for at også det vil lykkes for oss i mellomtiden, ettersom jeg har eggløsning, og det er noen bra svømmere hos mannen. OG man trenger jo ikke mer enn èn svømmer, så lenge den finner veien til egget ;-) Men tiden vil vise. Har ingen tro på det, men håpet er der alltids.

Det er jo 6 mnd ventetid på KK, så det tar jo enda en stund til vi kommer igang. Men hva er vel 6 mnd, når vi allerede har ventet over 36 mnd?

I mellomtiden får jeg prøve å mote meg opp til å stikke sprøyter i meg selv. Men jeg gjør ALT for at vi skal få ønskebarnet våres. Gi meg gjerne et 9 mnds. kvalmehelvete, så lenge jeg får noe godt ut av det! :-P

Skal skrive her hver gang det skjer noe nytt i prosessen, både for å lette hjertet mitt, men ikke minst for å prøve i min lille anonyme verden å sette lys på en litt alternativ måte å lage barn på, når naturmetoden svikter. Håper jeg kan være til hjelp for noen, og om noen har spørsmål om dette, så bare spør! Jeg svarer så godt jeg bare kan! :-)