Overtidsvurdering

Joda, ingen fødsel, så den som tropper håperfull opp på overtidsvurdering, det er Fruen og Mannen. Sammen med 5-6 andre par. Eller, jeg vet ikke hva de andre parene var der for, men de satt i samme gangen som oss og ventet på tur.
Og vi ventet. Og vi ventet. Kom omsider inn til CTG-registrering, du vet, sånn bånd rundt magen, isvann og knapp i hånden. Båndet rundt magen registrerer hjerteslagene til babyen, samt eventuelle sammentrekninger i livmoren. Knapp i hånden for å trykke på hver gang jeg kjenner liv. Isvann for å få fart på babyen om det skulle være lite bevegelse. Trengte ikke isvann i den sammenheng, for her var det liv ja, som vanlig! Men så varmt som det var, så var det neimen ikke helt ille med isvann uansett.

Ut igjen. Vente mer. Lege til lunsj. Vi spiser også littegranne. 

Et par inn til legen før oss etter legen er ferdig å spise. Det betyr jo enda mer venting.

Mens vi venter kommer det en sprekkeferdig dame med ambulanse. Rett inn på føden. Det var nesten så jeg angret på hele familieforøkelsen, for det hørtes ikke deilig ut. Stemmebåndene hennes fungerte, for å si det sånn. Nei, prøver å tenke at jeg nok skal overleve. Dette også. Selv om jeg må innrømme at jeg holdt pusten så lenge jeg hørte henne.

Ultralyd. Babyen har nok fostervann, og er passe stor ifølge legen, ca 4000 gram. Er DET passe stor?? Synes det var større enn passe stor jeg... Jaja, det legen ikke ville se var uansett en liten baby, det hadde vært verre, sa han.

En haug med timer etter vi dukket opp kunne vi omsider vende nesa hjem igjen, med beskjed om å komme tilbake søndag for igangsettelse om ingen fødsel har skjedd til da. 70% sjans for at vi slipper å bli satt igang. Har på følelsen av at de resterende 30% heller mot oss.

Så joda, da får jeg jo oppleve å gå gravid i sommervarmen også. Om det ville være varmt som ikke-gravid, så kan jeg love det er varmt som gravid! Vann og isbiter er mine beste venner!

Den som venter på noe godt, osv...

Jah, for det er det vi gjør... Vi venter!
Jeg er lei av å vente nå, men hva kan man gjøre?
Vet liksom ikke om så mange flere forskjellige måter å skrive innlegg på om at vi fremdeles venter.
Helgen er blitt brukt på familie og konfirmasjon, og jeg er jo selvfølgelig glad for at jeg fikk konfirmasjonen med meg! Så sånn sett er det ikke bare dumt at Hjertegullet ikke har kommet enda. Blir spennende å se på onsdag om overtidskontrollen sier noe om fødselen bør/skal bli satt igang, eller om naturen skal få gå sin gang... Vi får bare vente og se, rett og slett!

Får uansett sett henne på onsdag, for om hun ikke er født, så består en del av overtidsvurderingen av en ultralydundersøkelse hvor de sjekker mye greier :-) Blir jo ikke bare dumt det heller da!

Håper alle har hatt en fin helg!

Termin og stripping

Idag er dagen her: TERMIN!!! (Uten at det har noe betydning for om Hjertegullet vil ut. Hun har det visst veldig godt der hun er!)

Har vært hos jordmor på kontroll denne uken. Alt var bra med Hjertegullet, og alt er bra med meg. Det er supert at alt er bra med Hjertegullet, men skulle jammen ønske at ikke alt var like bra med meg. Ikke at jeg ønsker noe skal være farlig galt, men litt rier hadde ikke vært å forakte nå, etterhvert. De som har lest bloggen min den siste tiden trenger vel forøvrig ikke å være over gjennomsnittet smarte for å skjønne det, kanskje ;-)

Vel, jeg spurte jordmor om hun kunne sjekke meg i forhold til modning, og det gjorde hun. Jeg var da ikke særlig moden. Livmorhalsen var fremdeles et par cm lang, og pekte fremdeles relativt langt bakover. Hun fikk en finger opp livmorhalsen, noe som skulle bety at jeg har en åpning på ca en cm. Det kunne det være i flere dager, slik ejg forsto. Om man er moden er livmorhalsen flat, og vil peke mer fremover. Jordmor foretok da en stripping, for å se om det kanskje kunne gjøre underverker. Det var nesten så jeg angret på at jeg spurte, for det var neimen ikke deilig! Bet tennene sammen, og sa til meg selv at det garantert blir verre, det som kommer! Og hva er stripping? Joda, at hun røsker "litt" i livmorhalsen for å prøve å stimulere den til å tøye seg. For hodet til Hjertegullet lå langt nede i bekkenet, og en slik stripping kunne føre til at vevet i limorhalsen myket seg opp, slik at hodet kommer enda lenger ned, og en fødsel kunne være nært forestående. Hun kunne nok allikevel ikke love at noe ville skje i løpet av de første dagene.

Resten av dagen hadde jeg så kraftige og vonde kynnere, at jeg knapt klarte å reise meg fra sofaen. Etterhvert gikk dette over, og nå har jeg det akkurat som før strippingen. Hehe, hun har det visst ikke travelt lille Hjertegullet!

Ellers ble overtidsvurdering bestilt på sykehuset til dag 7 over termin, altså neste onsdag. Da vil det bli vurdert om jeg skal igangsettes eller ikke... Så får vi se om hun vil ut i mellomtiden, eller om hun holder seg der hun er til da. Jeg håper uansett at fødselen kommer igang av seg selv, og at igangsettelse blir unngått.

Ha en god 17.mai imorgen alle sammen!! :-)

Nattesøvn

...er mangelvare. Natt til søndag hadde jeg et par timer med noe jeg var SIKKER på at måtte være rier. Jeg vekte ikke mannen, da jeg husket jordmora hadde sagt at om jeg fint klarte å puste "normalt" mens de pågikk, så ville det ikke være aktuelt å komme på klinikken uansett. Grunnen til at jeg trodde det var rier var fordi jeg ikke klarte å sovne fra de, samt at de kom mer eller mindre ca hvert tiende minutt, dog med veldig varierende styrke.
Men så kjente jeg etter en stund at jeg måtte på do, så jeg sto opp, tisset, og la meg igjen. Det neste jeg husker er at jeg våknet mange timer senere, uten det minste tegn til smerter. Ikke har jeg kjent noe til lignende smerter etter det heller.

Nedtur.no

Igangsetting...

... har vært helgens prosjekt hittil.

Startet kvelden igår med sterk mat, etterfulgt av soveromsaktiviteter. Ikke direkte behagelig med den magen jeg har nå, men siden sæd inneholder prostaglandiner (eller hvordan det staves), samme hormonet som de bruker til å sette igang fødsel, så var det nå verdt forsøket selv om jeg har hørt at det absolutt ikke fungerer på alle. Sånn er det vel med de fleste kjerringråd, uansett. Det endte allikevel ikke opp med noen andre tegn til fødsel, annet enn de vanlige kynnerne jeg er vant med. Og kynnerne ser jeg ikke på som noen tegn til start av fødsel, så lenge de kjennes likedan ut.

Prosjektet fortsatte idag, med biltur i Bergen by. Som mange vet, selv om man ikke er fra Bergen, så er store deler av byveiene dekket med brostein. Det ble et par timer rundt omkring i byen, men ingen tegn til fødsel. MEN; jeg kan etter 6 år her si at jeg kanskje omsider begynner å bli kjent i egen by. Med andre ord: Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Nå skal nettet strigles for flere kjerringråd. Jeg har jo hørt så mange, men når man trenger de selv, så er de gått i glemmeboken. Har også hørt at lakserolje (avføringsmiddel) kan sette fart på sakene, men det er IKKE å anbefale folkens, det kan være livsfarlig da morkaka kan løsne!!

Jeg har med dette lagt dagens planer, og blir dermed opptatt en stund fremover. Håper jeg.

Fullmåne

Jeg har jo hørt, som så mange andre, at fullmånen kan ha innvirkning på klekkeferdige gravide-mager. Jeg tenkte HURRA, det er jo ikke SÅÅÅ lenge til termin, og det hadde virkelig passet perfekt om hun kom nå.

Men jeg må visst på Nille og kjøpe meg en tube eller ti med ekstra tålmodighet, for det skjedde ingenting her altså...

Vagg-vagg...

Ventetid

Det var nok ingen slimpropp den dagen. Bare et veldig stort ønske om at det kunne være det, og dermed syntes jeg jo selvfølgelig at det MÅTTE være den.
Velvel, vi venter fremdeles på fødsel og å hilse på Hjertegullet vårt vi.

Datoen er jo fremdeles ikke her, men den nærmer seg fort. Det er rart å se stellebordet på badet som er fyllt med bleier, bodyer, strømpebukser og masse annet babytøy. Det er helt bissart å tenke på at vår baby skal ligge oppå det bordet, og få på seg de bleiene og de klærne. Et lite menneske. Som vi er så heldige å få omsorgen for og oppdra.

Foreløpig blir det med tankene. Hun har visst ikke tenkt seg ut riktig enda :-)

Kontroll

Ingenting nytt under solen her... To dager siden slimpropphendelsen, men det skjer liksom ikke mer. Ikke enda hvertfall. Jeg må jo undres; var det virkelig slimproppen, eller er det bare jeg som synes det burde være slimproppen?
Det er jo enda to uker igjen til termindatoen, og en regnes faktisk ikke som overtidig før to uker ETTER denne datoen igjen. Innen to uker etter termindatoen regnes en faktisk som til termin om en fødsel skal skje. Det er ikke så mange som vet dette eller tenker over det, men det er sånn de tenker på sykehusene hvertfall. Så, slimpropp eller ikke, det er nok bare å smøre seg med tålmodighet.

Min mormor pleide å si: Ongan kjæm når dæm e klar dæm!

Hun hadde nok mye rett i det, gode mormora mi.

Ellers har jeg vært på kontroll idag. Alt virket fint og flott, hjerteslagene er som de pleier himmelsk å høre på. Blodtrykket var fint, og SFmålet helt perfekt! Ny time ble gitt til uke 40+1, så gjenstår det bare å se om jeg kommer da eller ikke. Hadde vært fint å slippe, og heller ha Hjertegullet i armene mine.

Nå skal jeg ha meg lunsj, og jammen skal jeg ikke bevilge meg en stor bolle med pistasjis og sjokoladesaus til! Ikke sunn lunsj, men himla god lunsj. Dessuten passer det så fint idag i Bergenssola :-)

Var det slimproppen??

Føler ingenting nytt idag, sammenlignet med hva jeg har følt tidligere. Kynnerne kommer og går med ujevne mellomrom, slik de har gjort i flere måneder. Bekkenet krangler på samme nivå som før. Like trøtt og lei som vanlig. Altså: Ingenting kjennes nytt!

MEN, og dette er et STORT men! Når jeg var på toalettet isted, så hadde det kommet en stor, helt gjennomsiktig slimklump! Er dette den beryktede slimproppen som noen kan oppleve som en start av fødsel? Jeg har jo hørt at den kan være rosa, eller i alle fall blodtilblandet, men det var ikke ett lite spor av blod, what so ever.

I den forbindelse søkte jeg litt på nettet, og fant at slimproppen også kan være gjennomsiktig. Det sto også at det fremdeles kan ta noen dager før fødsel, men nå er jeg jammen spent altså!! Var det slimproppen, eller bare litt unormal utflod liksom?

Måtte bare fortelle, jeg føler ikke dette er noe å dele på tryneboka, akkurat, samtidig er jeg for gira til ikke å si noenting til noen ;-)

Ha en super kveld, folkens! :-)

En liten oppdatering...

Det er fremdeles ikke så mye nytt å fortelle herfra. Snuppa trives nok godt inni magen, med å sparke mora i alt som kan gjøre vondt, eller i det minste ubehagelig. Men hu kan bare sparke, for hu vet nok kanskje ikke at mora faktisk liker det veldig godt, uansett hvordan det kjennes. Det betyr jo bare en ting: Hun er der, hun lever!


Alt er fremdeles klart, nå er også "baggen" påbegynt. Det som hittil er pakket:
-En tipakning med Capri-Sonne appelsinsmak (trur det er verdens beste drikke for tiden)
-En big bag m&m
-Klær til småtuppa
-En amme BH (skal ha med en til, men den er i skrivende øyeblikk på en karuselltur i vaskemaskinen)

Som sagt påbegynt, absolutt ikke ferdig.

Ellers går det i eksamensskriving her. Har gruppeeksamen som skal leveres om en stund, så tiden har vi på oss sånn sett. Heldigvis er gruppen såpass at de skjønner det er best å få den ferdig fortest mulig, slik at jeg også får gjort min del før fødsel. Vi har et stykke igjen enda, men vi har i det minste fordelt mye av arbeidet. Oppgavens omfang er ikke så veldig stor, så utfordringen blir nok her, som med de fleste andre oppgaver vi får, å begrense seg men samtidig få frem det man ønsker og ikke minst trenger for å få en oppgave med bestått-karakter.

Så joda, selv om det ikke er så mye på baby-fronten, så er det visst nok å gjøre på skolefronten. Begynte i praksis for en stund siden og, men jammen er det tungt. Jeg får gå så lenge jeg makter, og forhåpentligvis er formen til både småtuppa og meg såpass at jeg kan fortsette og fullføre praksis etter fødsel. Det blir nok ikke lett uansett, men jeg skal hvertfall prøve. Til syvende og sist er det uansett babyen og familien som er viktigst, så jeg skal ikke presse oss for hardt. Samtidig går jeg jo skolen for å gi familien et lite (men absolutt ikke stort) inntektsløft, samtidig som jobbmulighetene blir fler, så det er jo sånn sett for familien dette også.

Dessuten er det nok meg det blir verst for når jeg skal fortsette og fullføre praksis kort tid etter fødselen. Hjertegullet og pappaen kommer jo til å storkose seg hjemme alene! Det er jo så viktig at også de får knyttet gode, tette bånd uten at den plagsomme mammaen skal blande seg inn i alt mulig! I tillegg får jeg en time fri rundt lunjstider, hvor jeg enten kan dra hjem for å spise og amme, eller at de to tar turen til praksisplassen i samme hensikt.

Konklusjon: Det skal bli fantastisk deilig så fort praksis er ferdig, når småtuppa og jeg har HELE resten av sommeren på oss til å kose oss forderva!

Intet nytt å melde...

...jeg begynner bare å bli utrolig utålmodig! 3 uker til termin. Maks 5 uker til Hjertegullet er ute. Det er ikke mer enn 3 uker siden påske, noe som føles som igår, men 3 uker frem i tid føles bare helt forferdelig uoverkommelig.

Gi meg styrke!

Fotografering!

Jeg har for ikke lenge siden vært hos en herlig flink fotograf her i Bergen som for tiden har et tilbud til alle vordene mødre! Jeg kunne bare ikke la være å slå til... Anbefaler alle andre i Bergen å gjøre det samme, hun er bare kjempeflink denne damen!
Sjekk dette:

Åh, som jeg gleder meg til å se bildene som ble tatt! Så blir det bare å vente på at lille frøken blir født, så blir jammen hun et lite paparazzioffer også ;-)

Håper alle har en fin-fin dag!

Hodet er festet!

For en herlig tanke! Lillemor har festet hodet sitt nedi bekkenet, noe som betyr at også hun begynner å bli klar for å komme ut etterhvert. Jeg vet jo at det fremdeles kan ta noen uker før fødsel, men det er jammen meg enda et stort skritt i rett retning!
Jeg har egentlig hele tiden hatt følelse av at det ville bli setefødsel, men det er jo nå utelukket! Selv om jeg nok hadde klart det også, så er det egentlig deilig å slippe å tenke mer på det.

Nei, nå begynner jeg virkelig å bli nysgjerrig på lille Hjertegullet vårt. Tenk at hun snart er her da?? Veien har vært lang, kampen til tider hard, men nå er vi snart ved målet. Jeg blir så rørt, og føler meg så ydmyk for å ha fått oppleve denne gleden å bære et lite individ helt foran på kroppen min. Jeg virkelig unner alle som ønsker seg det å få oppleve det.

Nå er det bare å smøre seg med siste rest av graviditetstålmodighet, så vil det ikke ta altfor lang tid før hun er her. Jeg er hvertfall veldig klar, hun kan gjerne komme imorgen for min del! Men - for hennes del må hun nok få lov å være en liten stund til inne i sin lune hybel.

36 uker!

Jeg lever altså, folkens! Har kanskje ikke virket slik de siste ukene, men jeg gjør det, æresord! Frøken fryd lever også, i aller høyeste velgående!

Det har ikke vært noen fødsel enda, som har gjort at jeg ikke har skrevet, men rett og slett mye annet som har skjedd på privaten kombinert med et tonn skrivesperre.
Vi skulle jo vært på fødselsforberedende kurs på lørdag, men en begravelse langt borte på fredagen satte en fin stopper for det. Det var et nært familiemedlem som ble begravet, men det var et ventet dødsfall, og en gammel kropp som endelig fikk fred. Det er selvfølgelig allikevel trist, vedkommede har jo alltid vært tilstede, helt til nå. Sånn er nå livets gang - noen kommer, noen går. Det eneste som er sikkert her i verden er at om vi har blitt født, så skal vi faktisk også dø. Spørsmålene er når og hvordan, men i mellomtiden får vi alle ta en dag om gangen, og nyte de små øyeblikkene.

Idag er det bare 4 uker og 2 dager igjen til termindatoen. Det blir bare tyngre og tyngre å puste, tross jerntabletter, og jeg må si jeg gleder meg til å ta et skikkelig åndedrag igjen uten å få tårer i øynene fordi jeg må ta i så fælt.

Alt her hjemme er klart til Hjertegullet kommer, men vi har ikke så veldig masse klær enda. Jeg har ikke lyst å kjøpe for masse klær til henne, da vi helt sikkert får en drøss, kjenner jeg venner og familie rett. Arvetøy kommer vi også til å få drøssevis av, så derfor velger jeg å avvente det litt.

Synes virkelig det skal bli kos å kunne snu seg om natten uten å ta sats, å slippe ekle tyggetabletter mot halsbrann, å ta på seg sokker uten å måtte ta 3-4 pauser per sokk osv osv... På en annen side; Alt dette er så koselig! Jeg ville aldri vært det foruten!

cravings

Enda en oppdatering gitt... Jeg må jo fortelle om cravingsene mine!
Jeg har jo også før jeg ble gravid hatt lyst på enkelte ting, men det har absolutt ikke vært noen krise om det ikke lar seg gjøre. Vel, sånn har det faktisk blitt nå. Om to ting. Det ene er vel ganske greit, det andre egentlig litt ekkelt, men himmel, så deilig!

Jeg nevner den greie tingen først: Isbiter! Mmmmmm det er så herlig! Rimelig krise i heimen om vi har glemt å sette noe vann til frys, for å si det sånn! Det har vi nå glemt, så jeg må VENTE på isbiter. Det er helt forferdelig, for det er jo så deilig! Isbiter er noe jeg kan få tak i hele tiden, om jeg vil, men der kommer vi inn på punkt nummer to. Det er rimelig ekkelt altså, og sikkert ikke veldig sunt, men det er en lukt. Lukta av parkeringshus eller bensinstasjoner! Eksos! Ikke sånn sur tunell-eksos, men litt friskere eksos liksom... Åh, jeg kunne gjerne bodd i et parkeringshus altså! Mmmmm... Dette er naturlig nok noe jeg ikke kan få når jeg vil, men da hjelper det med en isbit eller flere. Det døyver ikke lysta til å kjenne den lukta, men det hjelper. Dere kan jo bare gjette at vi ikke parkerer ute, om det er innemuligheter for tiden, uansett vær og vind!

Men nå, nå har jeg altså ingen av delene, og jeg går snart på veggen. Måtte vannet fryse fort!

En liten oppdatering

Jeg skriver ikke så mange innlegg her igrunn, og skulle sikkert skrevet flere. De jeg skriver er som regel om oppdatering i forhold til lille mirakel i magen, og det blir dette også. Det er ikke så mye som skjer mellom hver gang jeg skriver, så noen (sikkert altfor mange) gjentakelser blir det sikkert innimellom. Vel, bær med meg, jeg husker ikke hva jeg skriver og hva jeg har tenkt jeg kan/skal skrive.

Den siste uken har jeg hatt spesielt en plage som er ganske ubehagelig. De plagene jeg har hatt tidligere skal jeg alltids klare å leve med, men denne "nye" plagen er rett og slett skikkelig ubehagelig, og jeg var virkelig redd før jeg fant ut at det er vanlig når magen begynner å bli større. Logisk og, egentlig, men skremmende allikevel. Hva snakker jeg om?

Tungpusthet. Følelsen av ikke å klare å trekke pusten skikkelig. Det er så ekkelt, men logisk, da lungene ikke lenger har den plassen de er vant til å ha. Denne plagen, som alle andre plager vil nok også bli mye verre før det blir utrolig mye bedre igjen. Jeg gleder meg fremdeles til å ha våkenetter av andre grunner enn vondt her og vondt der. Babygråt og nattekos er virkelig noe jeg gleder meg til!

Når dette er sagt, så må jeg bare repetere meg sjøl på en ting jeg VET jeg har sagt tusen ganger før: Jeg tar gjerne alle disse plagene, og tusen plager til, for den premien som er i andre enden av dette eventyret. Jeg ville ikke byttet plagene mine mot noe annet i verden! Ingen har noen gang sagt til meg at det å gå gravid er en dans på roser, og det har jeg heller ikke hatt forventninger om, sånn sett. Dessuten er vi snart i mål nå, nærmere har vi aldri vært!

En god hjelp i søvnløse timer om natta er å kjenne bevegelsene til Hjertegullet vårt. Selv om jeg trur jeg har brist i de fire nederste rader av ribbein etterhvert, så er det ingen annen følelse som kjennes bedre, det er jo beviset på at hun vokser og gjør seg klar for livet på utsiden av magen!

7 uker igjen nå, tiden flyr ikke akkurat avgårde lenger, nei... Men hva er vel 7 uker sammenlignet med over 5 år? Det er det jeg prøver å si til meg sjøl, når jeg synes tiden går som tregest... Idag er en sånn dag, og det jeg sier til meg sjøl setter seg ikke fast. Tiden er treg, sånn er det bare nå. Hvertfall her i huset.

Da er vi kommet til punktet hvor det igjen er på tide å prøve å trekke pusten igjen, og gå å legge seg, for nok en natt med usammenhengende søvn. Jeg ser at det fort kan bli veldig lenge til neste gang jeg kan få sove en full natt, så får bare ta vare på de stundene jeg har til sånt :-)

Sov godt, verden! Jeg skriver vel noen ord igjen når jeg har vært hos jordmor igjen, det skal jeg nemlig denne uken ;-)

Kos!

Jeg har gjort noe jeg har gledet meg lenge, lenge til å gjøre. Jeg har redd opp i både vogn og vogge til lillemors ankomst! Vogga er ikke helt klar, egentlig, for jeg har lyst å ha lammeskinn i den også - foreløpig er det bare i vogna. Nei og nei, så kos det er, og så fint det blir! Så da er vogna klar, vogga (nesten) klar, og mora utålmodig. Fremdeles nesten 8 uker igjen til termin, så må vel bare smøre meg enda litt mer med tålmodighet, men den kvoten begynner å bli tynn, gitt.

Fødselsbag er enda ikke pakket. Det vil si, fødselskofferten. Vi har ingen bag, men en sånn fin og nett liten trillekoffert som sikkert er like nyttig som en bag. Spørsmålet er bare hva jeg egentlig trenger oppi der... Jeg har vel en liten anelse, og mener jeg har sett en oversikt en eller annen plass om hva som kan være lurt å ha med seg. Jaja, gidder ikke pakke den idag, uansett! 

Ikveld blir det å spille nintendo med mannen, imorgen skal jeg lunsje med noen fantastiske medstudenter, gleder meg!

Vogn i hus og skatt til gode!

Idag har jeg hentet barnevognen! Gurimalla, trudde faktisk ikke den skulle komme flatpakka, men det gjorde den. Har en liten pause i monteringen nå, det var slitsomt... Det er bl.a. to metallstenger som skal festes i noen hakk i bunnen av vognbagen, og det var så hardt, så har bare klart den ene - foreløpig. Skal love at vognen blir fin når den er ferdig montert altså! Åh, så gøy at ting endelig kommer på plass, litt etter litt... Jeg gleder meg som bare det til å ta alt i bruk!

Forresten har jeg masse skatt til gode i år! Ikke aner jeg hvordan det har gått for seg, men det har det tydeligvis ;-) Så er det bare å håpe at jeg slipper å bruke den på mannens baksmell. Pleier å være sånn, men det hadde vært gøy om også han for en gangs skyld kunne få litt til gode! Han skal jobbe overtid idag, så finner vel ikke ut av det før ikveld en gang... Nesten like spennende å se det, som å sjekke egen skatt!

Håper alle har en fin dag!

32 uker!

8 uker igjen til termin. Det er akkurat en praksisperiode det, og når man først kommer igang med en sånn periode, så går tiden utrolig fort. Desverre kan ikke denne tiden sammenlignes med en praksisperiode sånn sett. Tiden kryper fremdeles avgårde, og kunne ikke gått fort nok akkurat nå.

Gulvet gidder jeg ikke bry meg med lenger. Det er så langt unna, så jeg orker rett og slett ikke å ta meg bryet med å plukke opp ting jeg eventuelt skulle miste ned der. Her i helgen satt jeg på kontoret/gjesterommet for å skrive på en skoleoppgave. Skrivebordet står rett ved siden av sengen, og selvfølgelig klarte jeg å rive ned en hel bunke papirer fra skrivebordet, og selvfølgelig forsvant de under gjestesenga. Makan til trassete papirer! Ikke orket jeg å reise meg opp heller, så jeg sendte en sms til mannen som satt på stua (!!); "Hjelp. Papirer på avveie!" Han bare lo av meg før han hjalp meg å fiske de frem igjen. Hva skulle jeg gjort uten han?

Har dere sett hårete damelegger før? Hvis ikke, så skulle dere gjerne fått se mine. Jeg gidder ikke lenger ta meg bryet med å barbere de. Har jo forsåvidt ikke gjort det på lange tider heller, det er hakket før jeg snubler i mine egne legghår, trur jeg. Burde gjerne barbert de, men det får isåfall bli mannen sin oppgave. Jeg gidder ikke.

Det er mye jeg ikke gidder for tiden. Omtrent alt jeg ikke absolutt MÅ (les: vil) gjøre, det gidder jeg ikke gjøre. Jeg liker den tanken, det gir meg mye fritid, og fritid, det liker vi! Blir nok av ikke-fritid i tiden rett før og etter fødsel, så jeg må nyte det mens jeg kan!

Brystpumpe

Jeg har denne uken kjøpt brystpumpe, i håp om at minstesjefen tar både pupp og flaske når hun blir født. Store forhåpninger, skjønner jeg, for det er visst ikke alle som vil ta begge deler. Blant venner og familie sine små, så har det vært fåtallet.
Nuvel, saken er jo den at jeg ganske kort tid etter fødselen må tilbake på skolebenken. Rettere sagt praksis. Hadde det vært skolebenken, så hadde jeg bare tatt henne med, det ville ikke vært noe problem. I praksis blir det hakket værre.
Det blir nok verst for a'mor, men jeg kan tippe det er en stolt pappa som får være hjemme alene i noen uker med sin relativt nyfødte datter. Dette opplegget hadde nok ikke gått om jeg hadde vært alene med lillegullet, så jeg føler jeg er veldig heldig!
I alle fall. Om jeg i det hele tatt får melk nok til henne, så har jeg kjempelyst til å amme! Kjenne på den kosen så mange skryter av. Men hvordan skal det la seg gjennomføre om jeg skal ut igjen kort tid etter fødsel? På jobben ville jeg hatt to timer ammefri hver vakt, men når jeg er i praksis, så er det ikke lenger de samme rettighetene man har. Da skal man ha et visst timeantall (i dette tilfellet 240 timer), uansett. Maks fravær er 10%, altså 24 timer, eller 3 vakter. Skjønner jo det, det er jo fordi en ikke skal gå glipp av læringssituasjoner som kan dukke opp. MEN, det må vel alltids bli mulighet til å få pumpe seg i løpet av vakten, om en spør pent? Hva jeg så skal gjøre med den melken vet jeg ikke helt. Det er for synd å kaste den, men hvor skal jeg ellers gjøre av den? Vel, det får jeg isåfall finne ut av. Som dere skjønner, kan dette fort bli et problem om sjefen KUN tar pupp, og ikke flaske i det hele tatt. Det ville faktisk vært enklest om hun bare tok flaske, om hun velger bare en av delene... Jeg håper bare hun er frisk som en fisk når hun kommer, og at formen min fort blir bra igjen etter fødselen og, slik at jeg KAN fullføre det løpet som er planlagt med skolen. Blir hvertfall veldig stress om jeg må ta igjen praksis ved en seinere anledning, men må jeg så må jeg. Trøsten med å starte opp kort tid etter fødselen er at jeg og lillesjef har hele sommeren for oss selv så fort jeg er ferdig i praksis! DA skal vi kose oss da, kan dere tro :-D

Velvel, pumpa er i alle fall kjøpt, så får vi se hvordan det går. Valget falt på en Philips Avent elektrisk pumpe, hvor det også fulgte med batteriboks til strømforsyning der man ikke har strøm, samt en manuell del. Kjøpte pumpen ny, da jeg er litt skeptisk til å kjøpe sånt brukt. Den var på tilbud på denne uken, så betalte rett under tusingen for den.

Så er det bare å håpe at andre ikke er skeptisk til å kjøpe sånt brukt om jeg ikke får brukt den noe særlig.....