Lettelse. Med STOR L!

Det står som dere ser 3+ der. Det betyr ikke at jeg er 3+ på vei. Neida, det betyr at det er 3+ siden befruktningen fant sted, og at jeg dermed er 5+ uker på vei. I mitt hode ville jeg ikke vært mer enn ca 4 uker nå, men men... Jeg får tro det jeg ser!

Hjelpes meg, dette letta meg ti kilo, som jeg nå er klar for å legge på meg igjen. Rundt magen helst. Snakk om bekreftende, herlig følelse. Ikke har jeg blødd noe mer heller ;-)

Trur jeg kommer til å sprenge HCG skalaen, er jo enda TO dager igjen! Dæven, kor treeeegt tia går!

Takk igjen til dere alle som er så snille og greie og støttende :-)

Søte dere :-)

Takk alle dere for at dere er så søte og snille og sender fine tanker og gode klemmer. Jeg kjenner omsorgen deres rundt meg i rommet. Det gjør veldig godt, så tusen takk, alle sammen! :-)

Takk, Pergoberta for at du tilbyr å sende tester, men som du sier, jeg får nok resultatet fra blodprøven før de kommer frem i posten. Dessuten er jo apoteket åpent igjen imorgen! ;-) Må nok innom der en tur.

Takk, Jordmoren, for at du tar deg bryet med å lese felleskatalogen. Jeg er jo egentlig klar over akkurat det du skriver, men jeg føler jo akkurat det samme nå, som sist gang, når det ikke var noenting. På en annen side, så testet jeg jo heller ikke positivt når jeg tisset på pinne den gangen.

Takk, EnBlirTo, for at du er den du er. Jeg er allerede blitt glad i lille bølla di, vi skulle jo på trilletur neste sommer med våre akkurat like gamle håpefulle :-) Kuleste bølla i noens livmor, det er bølla di det!

Takk, Toppenavheia, for at du skriver innlegg som kan få enhver deprimerte stakkar til å rulle av latter. Du e' gullego'! :-)

Takk, alle dere andre også, som tar dere bryet med å kommentere. Dere er fantastiske alle sammen!
Ikveld er håpet litt tilbake, i denne følelsesrike karusellen. Mye fordi det iløpet av kvelden ikke har kommet mer brun crinone, mye fordi dere er så snille som dere er.

Imorgen skal apoteket få en visitt av en noget hormonell og til tider gretten Frue, som SKAL ha flere tester, koste skjorta om det vil!

(Gadd ikke å linke navnene deres. Dere er jo på listen på siden alle sammen uansett :-))

Håpløst.

Jeg er kjemperedd for tiden.
Igår hadde jeg som sagt brun Crinone. Idag også, men i betydelig mindre mengder. Akkurat sånn det var sist, når det ikke ble noe graviditet. Den brune crinonen kom og gikk, helt til blodprøven viste negativt, jeg slutta på crinone og blødningen kom for fullt. Jeg er redd for at det samme skjer denne gangen.
Det føles som at mensen snart kommer. Jeg har aldri hatt menssmerter på noen måte, men føler på en måte litt "press" i nedre mageregion. Akkurat som når mensen er på vei. Akkurat som nå.

Jeg er tom for tester, får ikke sammenlignet streker.

Nei, dette forsøket har jeg nok også mistet håpet for, så får vi bare se om det blir en positiv overraskelse, eller en bekreftelse på skuffelsen på onsdag. Ville vært for godt til å være sant om vi lyktes etter bare to innsettinger.

Er det over allerede?

Når jeg satt på do istad kom det store mengder med BRUN crinone. Det var jo sånn det startet sist også, når jeg testet med klare, blendahvite tester.
Håper dette ikke betyr slutten for kjøttkaka jeg er blitt så glad i allerede.

Takk for nå. Sofatid.

Tre positive av tre mulige

Idag brukte jeg siste testen min. Og gjett om den ble positiv den også!! Jeg har testet nå tre ganger, og alle tre er positive. Det er ingen tvil, det er nok kjøttkaka som har festet seg. YEY! Bare å krysse fingrene for at frøet blir værende i ca 37 uker til. Ingenting ville vært bedre.
Når jeg allerede en uke før blodprøven tester positivt, så undrer jeg veldig på hva HCG nivået faktisk ligger på når blodprøven er tatt.

Her er hvertfall et bilde fra dagens test:

 Til sammenligning legger jeg ved bildet av gårsdagens test. Streken har blitt mye klarere, synes nå jeg :-)

Et første tegn??

Jeg har ikke skrevet så mye de siste dagene, det har rett og slett ikke vært så masse å skrive om. Hvem vil vel høre om mitt utrolige dårlige humør dag ut og dag inn?
Humøret er nå mye bedre. Fremdeles ustabilt, men sinne og frustrasjon kjenner jeg ikke så masse på lenger.

Noe som passer mer nå er glad, redd, engstelig, skeptisk, og full av planer i alle retninger. Hvorfor? Vel. Jeg var igårkveld skitlei av å vente, og måtte bare ta en test. Klokken var sikkert halv 1 i natt.

Her er resultatet:

 Ser dere to streker, eller er det bare min innbilning?? Vel, jeg gjorde jo til at jeg ikke har sovet et sekund i natt, til tross for at Crinonen slår meg helt ut. Vel, jeg måtte i alle fall ta en test til idag tidlig, for å være sikker.

Her er DET resultatet:

Det er mere tydelig her, sant? Men det er jo ALTFOR tidlig, skal jo ikke ta blodprøve før på onsdag! Min tolkning er at begge disse testene er positive, og hva er sjansen for det, om det kun er de to jeg har tatt?

Jeg tør ikke tro på dette før blodprøven er tatt, og jeg har fått resultatet.

Men hvis dette er sant, hvor heldige har ikke vi vært??? Ja, vi har prøvd i 4 og et halvt år å få små, men vi har tross alt bare fått satt inn et befruktet egg to ganger!! TO GANGER! Det er jo så og si ingenting i dette gamet. Det har vært slitsomt, det er fremdeles slitsomt, men akkurat idag er det verdt det. Jeg VET at jeg nå kommer til å få et realt slag i trynet om dette viser seg å ikke stemme.

Hjelp meg, folkens, hva skal jeg tro? Er mine antakelser rett, eller er jeg helt på jordet? Jeg er så redd for hva som nå kan gå galt.

Dette ble resultatet av en forvirret, glad og redd hjerne; et rotete innlegg. Ta det for hva det er, jeg tenker dere får med hovedpoenget her...! :-D

I sneglefart...

...smyger tiden videre. Jeg synes egentlig at tiden oftest går altfor fort, og fortere enn det, men nå kunne den ikke gått saktere. Helgen har vært et eviglangt sammensurium av følelser, kvalme, tantebarnskos og soving.
Ja, du leste riktig. Kvalme. Jeg skjønner jo at også dette bare er bivirkninger som prøver å lure meg til at jeg faktisk kan kjenne graviditetskvalme før det faktisk er mulig. Vel, kanskje det er mulig å kjenne det så tidlig, men sånn jeg har forstått det, så dukker det ofte ikke opp før i uke 4-5, og hvis jeg nå skulle ha blitt gravid, så er jeg jo ikke mer enn nesten 3 uker på vei, altså i tredje uke. Samtidig vet jeg jo at kvalme er en bivirkning på Progynova. Så jeg er ikke SÅ lettlurt asså!

Enda er det en og en halv uke igjen til testing.

Ingenting...

...er akkurat så mye jeg føler. Ikke magevondt, ingen kriblinger, ingen ømme bryster, ingenting. Bare masse humør. Finnes visst ingen mellomting, her er det enten topp eller bunn. Tjohoo... Det er så utrolig lite morsomt, rett og slett slitsomt. Skulle ønske det var noe en kunne gjøre med sånt, men det går nok ikke. Ikke med det første hvertfall.

Ellers er dagen helt grei. Vi var på Fridays og spiste ikveld, når jeg kjente en overveldende følelse av kvalme shvunge sin vei gjennom kroppen. Alltid like morro, men verre blir det, håper jeg. Jeg tviler veldig på at det kan være et tegn på noe som helst, for det er uansett for tidlig å kjenne noe sånt enda. Aller helst en kombinasjon av trøtthet, slapphet og tilfeldigheter.Vil jeg tro. Hvis jeg skal ønske, så vil jeg jo selvfølgelig at det skal være noe veldig lite noe, inni magen som gjør det. Kvalmen gikk over like fort som den kom, så jeg tviler.

Husker dere sist jeg fikk satt inn ett egg? Da jeg våknet første natten etter innsetting med en utrolig mageknip som ga seg like fort som den kom? Det har jeg ikke hatt denne gangen. Ingenting. Jeg er redd for at det er et dårlig tegn, selv om det ikke gikk bra den gangen jeg hadde den smerten heller. Optimismen jeg hadde for et par dager siden er forduftet som dugg for solen. Ikke morro...

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal tro noe mer, men jeg vet veldig godt hva jeg ønsker. Gosj, måtte de neste ukene gå fort. FORT! Fremdeles bare to dager siden innsetting. 12 igjen til blodprøve. Tok en graviditetstest sist gang, før blodprøven, men jeg vet ikke om jeg tør denne gangen. Jeg vet nesten ikke om jeg tør blodprøven heller, for jeg er så utrolig nervøs for svaret. Heldigvis har jeg ikke nåleskrekk i tillegg til resultatskrekk. Da hadde jeg vel fullført prosessen med å gå ut av mitt gode skinn. Føler allerede jeg er på god vei.

Tips som kan hjelpe tiden med å gå fortere mottas med takk.

 

(Søkte opp ordet "frustrasjon" på google bilder, siden det i stor grad er frustrasjon jeg føler. Dette bildet dukket opp, og jeg synes det var et heidundrandes teit bilde. Derfor ikkenoe frustrasjonsbilde, selv om det kan tyde på at også denne karen er frustrert.)

13 dager

Går utrolig seint.

Jeg vet ikke hva jeg skal finne på. Hadde vært morro å bake noe, men jeg har visst ikke alle ingrediensene til hverken det ene eller andre. Ikke orker jeg å gå på butikken heller. Som om ikke det er nok, så funker ikke tv'n. Igjen. Blir gal av hele tv-styret. Skulle ønske jeg ikke hadde gjort meg så avhengig av denna glaneboksen. Men det har jeg gjort.

Skulle egentlig vært på skolen, men forsov meg. Gadd ikke dra når jeg så hva klokka var når jeg våknet igjen. HURRA for Crinone og bivirkninger som gjør at jeg sover over vekkerklokka som ringer for harde livet...! Hvordan dette skal gå, nei det aner jeg rett og slett ikke. Må forresten hente ut mer Crinone, for jeg har igjen bare til og med søndag morgen.

Trur jeg skal lese litt jeg. Burde lest på stoffet som jeg går glipp av på skolen, men Eliteserien-bøker er mye mer morsomt. Vi har nå tre av dem som jeg enda ikke har rukket å lese. Yey. Skulle skrevet målsetningsrapport og sånt også, men kjære vene, blir sliten bare av tanken.

Blir nok bare så jeg sitter her i sofaen og gjør ingenting. Deilig det også, egentlig.

Lille eskimokjøttkaka.

Jeg har idag vært på innsetting av et egg. Et mye bedre egg enn sist, om min ikke-eksisterende kompetanse skal få si sin mening.
Før de satte det inn idag, så fortalte de litt omm egget. Når de fryste det ned på dag tre, hadde det vært tidelt. Og som sagt, så overlevde det opptiningen igår. Men til idag hadde det delt seg så mange ganger at det hadde blitt en liten klump, og det gikk ikke an å telle antall celler!!! Lab-dama beskrev det som en liten kjøttkake, og når jeg fikk se det på skjermen, så så det jammen ut som ei kjøttkake også ;-) I tillegg var endometriet fremdeles helt supert, så jeg føler nå at oddsene er på vår side denne gangen.
Bare synd mannen ikke kunne være med idag :-/

Nå gjenstår bare to uker i uvisshet. Som alltid sikkert ulidelig lange.....

Tomorrow, tomorrow...

... I love you. Tomorrow, it's only a day away!

Det er imorgen det skjer. Innsettingen. De ringte idag for å spørre om jeg kunne skyve litt på timen min, noe som selvfølgelig er greit. Damen i telefonen kunne samtidig fortelle at de har tint opp egget, og at det så helt fint ut! *LYKKE*
Idag har jeg hatt litt tro på at vi kan lykkes, men jeg vet jo hvor fort sånne følelser snur, så jeg jubler ikke for masse enda.
Kjenner fremdeles ingenting når det kommer til bivirkninger, såvidt jeg vet, og det er bra.

Åh, følelser er noe dritt. Tenk at det skal påvirke så masse hvordan dagen blir?

Senere enn planlagt.

Opptil flere ting skjer senere enn planlagt. Skrivingen av dette innlegget f.eks. Jeg har bare rett og slett ikke kommet inn på denne siden hvor man kan skrive før nyss nå.
En annen ting som skjer senere enn planlagt er innsettingen. Det blir på onsdag, og ikke tirsdag. YES! Da kan jeg reise på tur! :-D

Når jeg kom idag var det forresten atter en ny lege som skulle undersøke meg, så jammen er de mange der borte på "barnefabrikken" vår! "Fine" farger på venterommet, atter en ny person som skal se meg oppi sjurhølet... Finnes det noen mer romantisk måte å lage barn på? (Les det siste her med en god dose ironi da, folks...)
Men legen var grei asså, det er ikke det det står på!

Når legen fikk UL-proben inn, så var det første legen sa at det var et veldig fint endometrie! Applaus :-) Så sa legen at egentlig kunne man satt inn egg imorgen, men siden jeg skal ha Crinone i to dager på forhånd, så kunne ikke det skje. Jeg fikk hjertet i halsen, og tenkte "pokker og, nå blir det innsetting på mandag istedet for tirsdag". Så jeg prøvde meg frampå, før legen  sa noe mer, at jeg egentlig skulle på tur mandag og tirsdag, om det kunne gå an med innsetting på onsdag? Det var visst helt greit, siden jeg går på tabletter, og det ikke blir beregnet utifra min egen eggløsning, som jeg jo da ikke har.

Men nå har jeg et spørsmål her, damer: Sist jeg hadde innsett hadde jeg senvakt samme dag. Denne kunne jeg bare blåse i, fikk jeg beskjed om, sammen med en sykemelding. Denne gangen har jeg også egentlig senvakt samme dag, så regner med å få samme beskjed nå. Jeg misliker veldig å levere en sykemelding med stempel fra KK, for jeg føler bare jeg må komme med bortforklaringer jeg synes er helt hinsides, og ikke til å spøke med. Cyster på eggstokkene er jo, som jeg har sagt tidligere, noe jeg har brukt som unnskyldning. Så det jeg lurer på er om klinikken har et slags samarbeid med fastlegene, at de kan skrive ut sykemelding? Da kan unnskyldningene være så mange fler, og siden jeg i forrige uke var hjemme med vond rygg (som forøvrig enda ikke er helt god), så er jo ikke det veldig usannsynlig liksom... Dette var jo selvfølgelig noe jeg skulle snakke med legen om idag, men som alltid, så var dette glemt.

Ellers er humøret bedritent, og hele verden raste isted, da jeg skulle rydde ut av oppvaskmaskinen. Der lå nemlig muffinsbrettet mitt, som tydelig ikke tåler maskinoppvask, for det hadde rustet i kantene. Jeg har brukt det èn gang. Fikk mest lyst å rope på en kar som bor på en veldig varm plass, og tårene spruta. Meget stabilt humør, om jeg får si det selv. Jeg fant fort tilbake til sofaen, og fant ut at det teite kjøkkenet kan mannen min rydde når han kommer hjem.

Den nye "flotte", NYE tynn-tv'n har jeg dessuten veldig lyst å sende til nevnte mann på varm plass. Den har nemlig kontakt med tuneren akkurat når den selv vil, og vi har til og med fått (C)anal Digital til å sende oss ikke mindre enn 2 (!!!!) nye tunere i løpet av sommeren, til ingen nytte. Skal også sies at vi har hatt flere andre problemer, og at det hele tiden har vært ett eller annet galt, også med den gamle, trofaste tjukk-tv'n. AAAHHH.... Kanke han derre mannen min som kan litt med dette jobbe en normal arbeidsdag, sånn at han kan ta med hele beistet tilbake og forlange et nytt om de ikke fikser det??? Kan bare prøve seg på noe annet, for trukke han har lyst å sende avgårde Fruen den hormonelle dit hvertfall...

Nei, nå runder jeg av her, sikkert ingen som har giddet å lese alt allikevel...

Til tross for min lettere deprimerte sinnstemning, så synes jeg selv å kunne se små positive ting i livet. Det jeg har hengt meg opp i  nå er noe jeg føler jeg trenger, og som jeg heldigvis har. Jeg skal være en stund på jobb imorgen før UL, og fant ut at det da kunne lønne seg med ASAN våtservietter! For en glede! Skulle vært gratis på alle legekontorer med gu-stoler!
Kryss fingrene for at innsett blir på onsdag da, folkens! :-D Ettersom tirsdag passer sånn egentlig ikke... Pokker og, en av to dager i løpet av hele høsten jeg absolutt egentlig ikke har mulighet, så treffer antydningen av innsett på den ene av de to dagene. Jaja, igjen kan man vel ikke skylde på annet enn kroppen min. Jeg har nok selv en følelse på at det blir tirsdag, men jeg skal se om det er noe jeg kan gjøre for å få det utsatt til onsdag, om det lar seg gjøre. Det er jo ikke bare mitt tidsskjema det skal passe med, det må jo også passe med hvordan livmora har bygd seg opp, det er tross alt det viktigste argumentet.

Ikveld skal jeg prøve å komme meg tidlig til sengs, men jeg har allerede innsett at det løpet er kjørt. Sånn går det, når det er tusen ting som skal skje de par timene i løpet av et døgn som jeg og mannen er med hverandre for tiden. I våken tilstand that is.

God natt, sov godt folks. Blogges

Sliten!

Jeg er så sliten. Vet ikke hvordan jeg skal hente krefter til dette mer. Det er så slitsomt å huske tabletter, tenke tankene som alltid surrer i bakhodet, drømme om en fremtid man ikke vet om... Hele pakken er bare stress og strev, men hvor kommer vi uten? Det vil jo heller ikke bli bedre om vi lykkes. Bekymringene vil fremdeles være der, men de vil dreie seg om andre ting. Er jeg klar for dette? Joda, trur nok det, men akkurat ikveld føles det grusomt og håpløst.

Hjelpes meg, den dårlige dagen igår dro med seg dagen idag, og ble enda verre. Dagene består i at mannen og jeg jobber på skift. Det er kjempelenge siden vi har hatt en dag, bare han og jeg, så det tenkte vi å ha i helgen. Vel, fant jo ut at det ikke ville fungere det heller, for han må nok jobbe i helgen. Sånn er det med prosjekter på jobb som har en deadline. Og som om ikke det var nok så dumpet det et ark i postkassen idag om dugnad til helgen. DUGNAD? Grøss, som jeg hater dugnad.... Jeg vil ikke være på dugnad, jeg vil være med mannen... Men de planene vil nok bli utsatt i minst enda ei uke. Nesten så jeg glemmer ansiktet hans, så lite har vi sett hverandre i det siste. Det er hakket før vi sover på skift også, han er stuptrøtt om kvelden, jeg får ikke sove før langt på natt.

Som om ikke dette er nok, så ser jo huset helt bomba ut også, siden vi nesten ikke er hjemme noen gang... Hvem er det som våger seg å komme hit å bombe, når vi har andre ting å gjøre enn å rydde og vaske??? Makan! Dette var også noe jeg egentlig hadde tenkt å gjøre når resten av sameiet har planlagt dugnad. Skulle helst ha gjort det tidligere, men ser ikke når tiden skal ha strukket til. Jeg tviler dessuten på at jeg en dag, når jeg ligger på mitt siste tenker at søren, jammen skulle jeg ikke brukt mer tid på husvask! GLEM DET! I mitt hus er det faktisk andre ting som blir prioritert, og enda godt er det, for makan til surmuling når det er husvask på tapetet, det skal en lete lenge etter. Gleder meg til vi en dag får råd til å betale noen for å rengjøre huset (ja jøss).

Føler meg rett og slett helt matt, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg snart. Teite kroppen min og teite kroppen til mannen som bare vil gjøre dette vanskelig for oss! Tenk at vi kunne hatt en liten på snart 4, om det hadde gått som VI ville. Om noen tvilte, så skal jeg bare fortelle at det knapt finnes tanker som avgir mer frustrasjon enn akkurat den tanken. 

Sånn, det var dagens utbrudd. Uten at det hjalp på humøret. Sukk.  

Oppdatering

Vel, nå er det snart ultralyd. Torsdag er dagen. Inntil da er det vel egentlig ikke så mye å oppdatere, om disse bivirkningene fortsetter å utebli. Vel, utebli og utebli. Idag har jeg nok ikke vært helt enkel å ha med å gjøre, jeg har til og med lagt merke til det sjøl. Irritert for småting, grinete, kjeftete og tårefull.
Er vel ingen som har sagt dette skal være enkelt vel? Hvis dette fortsetter, så kan jeg nok tru det er bivirkninger. Ellers er det gjerne bare en dårlig dag. Uansett synes jeg dette er bagateller, når jeg vet hva slags andre bivirkninger Progynova kan føre med seg.

Håper alle har det bra ikveld. :-) Klem

Blødningsstopp

Igjen, dere er med det advart. EKLINGSADVARSEL!

De heftige mensblødningene som jeg nevnte i et tidligere innlegg ga seg plutselig onsdag kveld en gang. Det har da FOSSblødd siden jeg begynte på Progynovatablettene mandag for straks ei uke siden, men stoppet over natten. Torsdag morgen når jeg sto opp hadde det nemlig kommet såvidt antydning til noe brunt i bindet, men brukte allikevel nødvendig remedie (fancy ord, hæ) for å stoppe blødninger fra å skinne gjennom alt av klær, siden jeg selvfølgelig tenkte at dette bare var lureri, som med det meste av kroppsfunksjonene mine når det kommer til forplantningsevner. Men det kom ikke mer. Ikke en dråpe blod. Deilig. Det er faktisk ikke veldig morro å bytte bind eller tamponger annenhver time, ja, noen ganger hver time, pga store blødninger.
Regner dermed med at alt gammelt, ekkelt endometrievev er borte, slik at nytt, friskt vev kan danne seg og lage en myk og deilig babyseng for de neste månedene. Det hadde passet meg ypperlig, det må jeg bare få si.

Ser ikke lenger noen grunn til å ringe KK for å spørre hvorfor jeg blør så masse,, for det forsvant jo med et poff! Vel jeg har ikke hørt noe poff, men det hadde vært gøy ;-)

Dette var bare en liten, treg oppsummering av hvordan det går med meg og pillene. Jeg har fremdeles ikke kjent noe til andre bivirkninger, og vet heller ikke helt om jeg kan kalle dette bivirkninger.
Glemte forresten pillene mine hjemme når jeg skulle på senvakt igår, så mannen måtte komme med de, noe som førte til at jeg atter en gang ble litt sen med å ta de. Resultatet av det var hvertfall å ha ett brett hjemme, og ett brett i veska. Problem solved.

Men NÅ skal jeg legge meg. Natta folks :-)

Bivirkninger

Jeg skrev jo i et tidligere innlegg at Progynova har en hel del med ekle og tilsynelatende farlige bivirkninger. Jeg valgte da å ikke nevne noen av dem. Det vil jeg heller ikke nå. Jeg begynner bare å kjenne etter symptomer på bivirkninger, og det er strengt tatt lite nødvendig. Det er allikevel nok annet å tenke på!

Når det er sagt, så føler jeg meg helt som normalt, altså uten bivirkninger, men sliter litt med å huske tablettene 3 ganger for dagen. Har enda ikke glemt en dose helt, men at den blir tatt en time/halvannen seinere enn jeg hadde tenkt, det har nok skjedd mer enn en gang. Siden de sa til meg at jeg skulle ta de morgen-middag-kveld, så tenkte jeg med meg selv å ta de med 8 timers mellomrom, uten at jeg trur det har så mye å si om en dose blir forskøvet så masse. Siden det står i pakningsvedlegget at vanlig dosering er en tablett daglig, så betyr jo det at virkestoffet uansett vil være i kroppen i rundt et døgn. God begrunnelse? Vel, i mitt hode, så er det det.

Idag er det en uke til ultralyd, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er spent. Spent på hva disse tablettene gjør inni meg, og som jeg ikke merker selv. Jeg trur egentlig jeg har vært heldig med alle medisinene jeg har brukt hittil, jeg kan ikke huske at jeg har kjent så mange bivirkninger på noen av medisinene. Altså, jeg har jo kjent med sprøytene at noe har vært som det ikke pleier i underetasjen, men det vil jeg påstå er mer virkning enn bivirkning. Det er jo ikke sånn at man MÅ merke at medisinene funker, men det blir greit å vite at/om de gjør det.  (Dessuten håper vi jo også  egentlig at innsetting blir på onsdag, og ikke på tirsdag, slik som hun antydet i telefonen, men det kan man jo uansett ikke vite før etter UL.) Når det er sagt, så var jo mange av bivirkningene sånn at de ikke vil opptre før om flere år frem i tid. Det gjaldt vel dog de som bruker preparatet i lengre tid enn hva jeg uansett skal, men med mye mindre doser. 

Progynova er noe jeg nå skal bruke 3 ganger for dagen i lang tid. Jeg håper det blir i lang tid hvertfall, for hvis jeg blir gravid av dette, så skal tablettene brukes til uke 9 i svangerskapet. Fra og med to dager før innsetting og like lenge som Progynova skal jeg også bruke Crinone, denne skal brukes to ganger for dagen. Jaja, når vi er inne på bivirkninger, så er det vel Crinone jeg har merket mest, jeg ble jo så utrolig trøtt! Kan ikke tru det var noe annet enn den som gjorde det, og denne gangen her skal jeg ha dobbel dose i forhold til da. Å hjelpesmegoghuttetu, det skal bli morro. Jeg vil så gjerne være dautrøtt i mange uker. Heller det enn at det ikke blir noe svangerskap. Jeg tar også imot et svangerskap med kvalme fra første stund. Gjerne bekkenløsning. Gjerne alle plager en kan få, bare jeg får premien som venter i den andre enden. Jeg er ikke kresen på hvordan veien frem dit skal bli, bare jeg kommer dit. Enten før eller senere, men helst før. 

Ekkelt innlegg.

Sånn, da er dere advart.
Jeg bare lurer på, dere som har brukt Progynova før, blødde dere mye?
Jeg har blødd så mye igår og idag, at jeg lurer på å finne nummeret til blodbanken. Kan ikke huske å ha blødd så mye før, har dere erfaring med dette? Jeg trudde Progynova skulle bygge opp endometriet jeg, ikke fjerne det helt...
Foruten om denne ekstreme blødningsperioden (som ikke står nevnt blant bivirkninger i annen benevnelse enn unormal blødning), så har jeg ikke merket til noen bivirkninger.
Visste dere forresten hva ordet hysterektomi kommer av? Hysterektomi er jo noe enkelte damer av diverse grunner må igjennom, nemlig fjerning av livmoren. Heldigvis er nok grunnene annerledes enn tidligere, for før i tiden trudde man at damer lettere ble hysteriske når de hadde livmor. Så, om de fjernet livmoren ville kvinnene bli roligere, og ikke riktig så hysteriske. Snakker vi kjønnsdiskriminering eller? En kan jo undres hvorfor dette ordet fremdeles blir brukt, men det blir det altså.

Det er for tiden stor trafikk. Vennligst vent.

Har du hørt denne før? Her er det ikke kundeservice til TV-leverandør eller noe annet plagsomt, nei, det er babyfabrikken vår. KK på Haukeland. På klingende bergensdialekt med litt forstyrrelser i bakgrunnen.
Det er for tiden stor trafikk. Venligst vent.
Trur jeg har hørt den setningen ca en trillion ganger idag, etter å ha sittet 45 minutter i telefonkø til klinikken. Igjen er det nemlig en kropp som ikke samarbeider, men denne gangen er det positivt. Planen var jo at jeg skulle begynne med Provera idag for å få mensen om en 10-11 dagers tid eller noe sånt. Vel, idag kom altså mensen helt av seg selv, og jeg fikk starte rett på Progynova, som jeg skulle starte med på første blødningsdag. YEY! Er sjeleglad for alle medisinene jeg slipper å ta.
Jeg hadde jo selfølgelig glemt å hente ut tablettene, men siden jeg ringte meg syk med en rygg som ikke vil jeg skal gjøre noe i det hele tatt, hverken ligge, sitte, stå eller gå, så hadde jeg hvertfall tid til å hente ut medisiner. Tenkte jeg skulle prøve meg på et av de lokale apotekene, for å se om de hadde Progynova der, for jeg vet jo at disse tablettene også brukes til andre ting enn dette formålet. Joda, der hadde de Progynova vet du, men så kommenterte de at det var rart jeg skulle ha tablettene 3 ganger daglig, om jeg trudde det var skrivefeil på resepten? Nei, sa jeg, det trur jeg ikke, for jeg har da fått et skriv hjem også, hvor det står jeg skal ha de tre ganger for dagen. Ok, det var ikke det at de trudde det ville være farlig, men det var en veldig merkelig dosering. Skremselspropaganda? Vel, isåfall funket det. Bedre ble det heller ikke da jeg leste vedlegget. Kjære vakre vene... Fikk symptomer bare av å lese det... Om dere også har lyst å bli skremt, så finner dere alt om Progynova på felleskatalogen.no. Jeg velger med vilje å ikke gjengi noen av symptomene her, men jeg skal skrive om de, om jeg får noen.
Fikk UL time torsdag i neste uke kl (hemmelig), og selvfølgelig ble jo det på en dag med jobbing. Jeg ser ingen annen råd enn at jeg får skylde på "cystene" som jeg ikke har igjen. Eneste måten å få forståelse på jobben hvertfall... MEN, så antydet sykepleieren jeg snakket med at innsett blir tirsdagen etterpå, og da er jo jeg på tur med skolen. En faglig OVERNATTINGSTUR hvor vi får fravær om vi ikke deltar. Hjelpes, jeg som har gledet meg til den turen i mange måneder! Det var jo bare typisk, håper virkelig det ikke vil passe den dagen, men at det er nødt å utsettes til dagen etterpå. Da er vi jo tilbake igjen fra tur. Vi vet jo hvor viktig det er med rett tidspunkt når det kommer til innsett. Fraværet må jeg nok takle å få om det blir den dagen. Får heller reise hjem litt tidligere den dagen enn planlagt.
Men YeY, endelig skjer det noe igjen! :-D

Jøss, det skjedde noe idag!

Fikk nemlig brev fra KK allerede idag om det som skal skje i august. Tidligere har jo disse brevene kommet bare noen dager før oppstart, men nå er det altså kommet resepter og alt, allerede. Det er jo bare supert, så slipper jeg å bruke ferien på å vente og å lure...
Jeg begynner altså på Provera igjen 8. august, i 10 dager. Så vil det jo da komme en blødning etterhvert. Første blødningsdag skal jeg ta en annen type tabletter, nemlig Progynova. Den skal jeg da ta 3 ganger daglig. Så blir det ultralyd 10.-12. syklusdag, siden det er første fryseforsøk. Hvorfor dette kun skjer ved første fryseforsøk aner jeg ikke, men de understreker at dette er enkortkonsultasjon. Denne dagen vil også innsetting av egg avtales.
To dager før innsetting av egg starter jeg med Crinone gel 2 (!!) ganger daglig, morgen og kveld. Innsettingsdagen skal jeg vente med å sette Crinone del til etter egget/eggene er satt tilbake. Så kommer et punkt jeg ikke forstår: Egget tines og settes tilbake neste dag. Neste dag etter hva da, om jege skal begynne med Crinone 2 dager før innsetting? Jaja, finner nok ut av dette. I alle fall skal jeg da fortsette med både Crinone 2 ganger daglig og Progynova 3 ganger daglig inntil uke 9 i svangerskapet, om det blir noe svangerskap.
Ellers er det veldig godt å få tilbakemelding på at det er en faktisk sjanse for at også "eskimoeggene" kan feste seg og bli til barn :-) Setter stor pris på sånne historier, for det er noe av det som har sådd tvil i hodet mitt om dagen.
Lurer igrunn veldig på hvordan dette skal gå. Så trøtt som ejg ble av Crinone sist, så skal jeg altså neste gang doble dosen. Jeg kan like godt si god natt idet jeg starter med det. Ellers er jeg igrunn glad for at det ikke er sprøyter innblandet denne gangen. Det skal bli deilig.
Men NÅ starter jeg skrivepausen min på ordentlig asså. Så får vi se hvor lenge den varer. Ha en god sommer så lenge, alle sammen. Husk, dere er i mine tanker. Klem til dere alle :-)