mandag 7. april 2014

Slettet.

Det forrige innlegget mitt slettet jeg nå. I mangel av ideer til å lage et mer interessant innlegg enn om akkurat det, så lager jeg et innlegg om akkurat det.

Det var godt å få tømt seg, men av hensyn til involverte barn, så ble jeg faktisk redd for at det ville blitt gjenkjent, og det vil jeg ikke noen barn i fremtiden skal kunne lese om seg selv eller sin familie.

Sånn, da var det sagt. Så du ikke innlegget, er det ikke så farlig. Det var bare tanketømming, og det var godt å få ut.

Nå har det blitt mandag. Det betyr at det er på tide å legge seg. Helst skulle det skjedd for lenge siden. Jeg er så trøtt og utmattet for tiden, at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg nesten. Og NEI, det er ikke fordi jeg er gravid, for det er jeg nemlig ikke. Det er nok bare rett og slett alt som har skjedd i det siste, sammen med alt i huset jeg ser burde og skulle vært gjort, men som jeg ikke finner tid til å gjøre. Hadde jeg ikke nettopp fått en ny student under mine vinger på jobb, så hadde jeg vurdert en legetime for å forhøre meg om muligheter for en sykemelding. Jeg hater egentlig å tenke tanken, men jeg trenger å komme meg ovenpå igjen, og jeg vet ikke hvordan (okda, et steg vil vel være å klare å rote seg til sengs tidsnok). Men så er det dette med senvakter da. Jeg har alltid dagvakt etter en senvakt, noe som igrunn er en dårlig deal, siden jeg sliter veldig med å sove etter senvakt. Ofte sovner jeg ikke før 2-3 tiden om natten. Når klokken da ringer 05.40, så er det ikke så vanskelig å regne ut at det er altfor lite søvn. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å bli nok trøtt til å sovne etter senvakt, men det funker bare ikke. Stå opp tidlig senvaktsdager, drikke bare vann (og ingen beloved cola), legge meg rett etter jeg kommer hjem osv, osv. Søvnen kommer ikke før uansett hva jeg gjør, føler jeg. Og med alt fra 1 til 3 senvakter i uken, så sier det seg selv at søvnen blir veldig uregelmessig og ikke helt bra for hverdagslivet ellers. Derfor ønsker jeg meg ut av turnusarbeid, for om jeg etter 9 år i turnusarbeid enda ikke har funnet ut av hvordan jeg skal klare dette her, så kommer jeg ikke til å klare det. Jeg har innsett at det gjerne vil kreve videreutdannelse innen et eller annet, men det blir ikke sånn med det første. Akkurat nå er jeg fremdeles skolelei etter jeg fullførte sykepleien, så det får bli når Hjertegullet og eventuelle andre barn er en dels større og kan klare seg i større grad selv. Det vil si at jeg fremdeles har noen år igjen i turnus, så søvnproblemene må jeg nok bare leve med en stund til.

Jeg tror dessuten at man ofte sliter seg mer ut med å tenke på alt som skal gjøres, enn å faktisk gjøre det. Det er hvertfall jeg flink til.
Jeg skal snart gi meg sjøl et realt spark bak, sånn at jeg kommer i gang. Skal starte på mandag (uten at jeg presiserer hvilken mandag)!

Og vet dere hva? Hjertegullet lar meg endelig FLETTE håret hennes! Jeg lar henne få hjelpe til med å holde strikker og hårspenner, og ene gangen satt hun faktisk rolig helt til jeg hadde fått laget TO fiskebeinsfletter på henne. Det er jeg IKKE flink til, så det tok litt tid. De ble skeiv og rar, men hun satt i ro på fanget mitt, som tålmodigheten selv! Bare kosa seg, og sang bæ bæ. Søte lille store jenta mi! Hvordan var livet uten deg?

Da ble visst dette innlegget om llitt mer enn bare sletting allikevel gitt. Håper eventuelle lesere syntes det var kjekt!

God mandag, og ha en fin uke, du som har giddet å lese! :-)