torsdag 26. januar 2012

Mirakelbarn

I Kina er mirakelbarn de barna som presterer utrolige ting under press.

I min verden er mirakelbarn alle barna som trosser alle odds og blir født, uten ytterligere krav.

Måtte bare si det.

Et møte med døden

Når man jobber i helsevesenet hender det jo at man møter døden.
For meg blir det aldri en vane, aldri en rutine, og aldri gøy. Det er virkelig den delen av mitt yrke jeg absolutt ikke liker i det hele tatt. Heldigvis har det for min del vært lenge mellom hver gang.
Denne uken har jeg vært med i stell av en død person. Det er noe jeg aldri kan venne meg til, og jeg gruer meg i forkant hver eneste gang.

Ekstra spesielt ble det jo av at lillemor i magen sprella noe helt sinnsykt mens vi holdt på med stellet av den døde.

Kontrastenes verden, det er der vi er!

lørdag 21. januar 2012

Lekkasje

Idag har jeg en lat lørdag. Det er så fantastisk deilig!
Lat lørdag betyr minst mulig bruk av energi, dette gjelder også påkledning. Pysjbukse og singlet, selvfølgelig med fyr i ovnen. Hvordan orker man ellers å gå bare i singlet nå?

Vel, noe av den lille energien som brukes, er til å gå på do. Etter en sånn visitt lønner det seg å vaske hendene. Så også denne gangen. Ser meg i speilet, det er like morro hver gang å se at jeg faktisk har en gravidmage, ikke oppblåst mage. Det var derimot ikke magen som fikk mest oppmerksomhet denne gangen, for hva ser jeg?

Det har kommet våte flekker på singletten i området brystvorter... Say what, liksom? Allerede? Vel, en får bare ta det som enda et tegn på det som skal skje om en ca 4 måneders tid. Kroppen endres, og til det beste for lille huleboer i magen :-)

Ha en flott helg, folkens!

torsdag 19. januar 2012

Hvor stort er egentlig barneønsket?

Surfet litt på nettet igår, og kom over en nettside. Nettartiklkelen handlet om en godt voksen dame. Vel, i øyne av å ha barneønske, hvertfall. Hun fortalte ikke historien selv, men jeg kan anta at det ikke er en enestående historie, om enn spesiell. Skulle ønske jeg husket hvilken side dette var på, men jeg ble så satt ut, at jeg måtte bare klikke meg ut så fort jeg hadde lest (nesten) ferdig.
Kvinnen var et parogførti år, og hadde et stort barneønske. Hun hadde ikke barn fra før, og som så mange andre av oss, så måtte hun gjennom IVF-sirkuset. Ved IVF-behandling blir man innkallt til en UL-undersøkelse ca i uke 7, for å se om det er noe foster med hjerteaktivitet på plass. Så også denne damen.

Og gjett om det var hjerteaktivitet! Det var TO bankende hjerter. To høyt ønskede barn. En skulle hvertfall tro de var høyt ønskede, med tanke på måten de var unnfanget på. Kvinnen (eller paret), derimot, mente det ville være vanskelig å få to barn samtidig, selv om hun ikke ville være alene med ansvaret. Joda, jeg ser den, at det er mer å bære på under svangerskapet, og mer å gjøre. Ja, det krever rett og slett mer energi fra ende til annen. Ingen tvil om det. En skal heller ikke glemme at det er større risiko med et tvillingsvangerskap og fødsel, sammenlignet med et svangerskap med "bare" ett barn.

Derfor valgte hun abort......


Så jeg spør. Hvor stort var egentlig barneønsket?

mandag 16. januar 2012

Mobbing

Jeg bare sier det. I dette innlegget skal jeg mobbe. Skal dog sies at de ber om det sjøl, disse her.
Trenger egentlig ikke mobbe så mye, de mobber seg selv ganske bra.

Big screen, loud sound, sit back and enjoy the ride ;-)

søndag 15. januar 2012

Doven blogger

Jeg har så mye jeg vil skrive om. Så mye jeg vil fortelle.
Men jeg klarer ikke finne energi. Jeg har ikke noe overskudd når jeg først kommer hjem. Da er det bare mat og halsbrann som står i hodet på meg.
Vel, mat står i hodet på meg, halsbrann er konsekvensen.

Apropos halsbrann. Gaviscon er noe forbaska drit. Det funker, men det smaker høgg! Når det kommer til Love hearts, så smaker de digg, men funker ikke. Ikke mot halsbrann på meg hvertfall.

Men, om halsbrann er det verste ut av mine to plager (inkludert kynnerne), så skal jeg ikke klage. Det er virkelig de som har det mye, mye verre i et svangerskap! Jeg kan jo le av mine plager, det er det ikke alle som kan...

torsdag 12. januar 2012

Første time hos Jordmor!

Denne uken var jeg for første gang hos jordmor. Startet med litt samtale om hvordan svangerskapet har vært hittil, hvor jeg sa at jeg egentlig har hatt det veldig fint, og at jeg har og har hatt mye mindre plager enn mange andre jeg kjenner, men at jeg i starten ikke gjorde annet enn å sove og nesten ikke spise. Hun spurte hvordan jeg har hatt det psykisk, og jeg sa at det sikket har vært litt mer opp og ned enn hva jeg pleier, men ikke noe stort å sette fingeren på. Jeg koser meg jo nå, og det er faktisk vanskelig å huske tilbake på hvordan det har vært...

En tur opp på vekten, som viste det samme som den her hjemme, det vil faktisk si at jeg ikke har lagt på meg i løpet av svangerskapet - hittil. Jeg håper det ligger i at jeg spiste så lite den første tiden, og at jeg da kanskje mistet vekt, og at den hvertfall er tilbake. Jeg vil hvertfall ikke at Frøken Fin skal lide under at jeg ikke har lagt på meg. Jordmor var også bekymret over at jeg enda ikke hadde gått noe opp i vekt, men jeg spiser det jeg klarer jeg, så jeg vet virkelig ikke hva mer jeg kan gjøre da... BMI var nå på 20,4. Det er jo ikke all verden...

Tok også opp dette med det lave energinivået mitt. Jordmor bestemte at det skulle tas en jernlager prøve av meg, for å se om evt. jerntilskudd kunne hjelpe. Hb var ved første legekontroll helt fin, med 12,7, men jernlageret hadde vært lavt, rundt 20. Normalen her var mellom 10 og noen og hundre, uten at jeg husker det helt i farten. Det vil si at mitt jernlager var innenfor normalen, men i nedre sjiktet, så det kunne være lurt med en ekstra sjekk der.

Så var det tid for å legge seg på benken, for å måle symfyse-fundus målet. Symfysen er der hvor hoftebeina møtes i front (bildet under forklarer gjerne mer enn hva jeg klarer). Fundus er toppen av livmoren. Dette er for å se rett og slett om livmoren vokser tilstrekkelig. På helsekortet for gravide, så er det en graf som viser gjennomsnittet for dette målet gjennom svangerskapet. Dette er også et hjelpemiddel for å se om livmoren vokser jevnt, eller om det blir en stagnasjon eller ekplosjon i vekst. Legger også ved et bilde av denne grafen. Vel, livmoren min målte litt over den røde streken, men innenfor det mørkegrønne feltet. Noen må jo nødvendigvis være enten litt over eller under for å lage et gjennomsnitt også, vel? ;-) Uansett, selv om jeg ikke har lagt på meg, så vokser hvertfall Frøken Fin som hun skal! Det er faktisk det som betyr noe!

Etter målet var tatt var det tid for å lytte på lille babyen. Jeg så det lå både jordmorstetoskop og doppler der, så jeg tenkte at da bruker hun helt sikkert stetoskopet, det hadde jo bare vært typisk! Men så tok hun dopplerapparatet og begynte å lete etter hjerteslagene. Hun lette og lette, og jeg var et øyeblikk litt bekymret, samtidig kjente jeg jo at hun rørte på seg der inne... Plutselig kom den herligste lyden jeg noen gang har hørt. Så klar og tydelig. Rart hun lå i ro så lenge jormoren trengte for å telle slagene, men det gjorde hun faktisk! 144 slag i minuttet, så jevn og fin puls. Det var virkelig synd pappan ikke var med, det hadde sikkert han kost seg med også! :-)

Fikk også med fjordårets utgave av BAM Gravid, siden hun ikke hadde fått årets utgave enda. Leste det når jeg kom hjem, og fikk et veldig bra inntrykk! Trur virkelig jeg skal bestille abonnement på det samt Foreldre&Barn etterhvert.




(Begge bildene er hentet fra google.com)

torsdag 5. januar 2012

Kynnere?

Vil bare begynne med at det er utrolig god tå vite at det er flere som "plages" med kroppsbehåring i forbindelse med svangerskap. Skal vi danne en klubb? Eller gruppe på face? "Oss gravide som sliter med kroppsbehåring!". Åh, som jeg hater grupper som heter noe som begynner på "oss som..." Vel, mange av dere er jo diskvalifisert allerede, men dere er hjertelig velkomne ved en ny graviditet! <3

Vel.. over til overskriften.
De siste par-tre dagene har jeg kjent mye på dette. Det har kanskje vært tidligere også, men jeg har ikke merket det før nå. Ikke godt hvertfall. Først nå jeg har lagt merke til det.

Altså, kanskje et par ganger for dagen spenner livmoren seg og blir stein hard. Stein er nesten ikke et hardt nok beskrivende ord en gang... Det er rett og slett helt knall hardt! Dette er ikke direkte vondt, men jeg skal love det er ubehagelig! Jeg har lest at kynnere kan komme så tidlig som i uke 14, at dette ikke er farlig, og bare livmoren som trener seg opp til fødselen. Og det er greit. Jeg er ikke redd for hva dette er, for så mye liv som jeg kjenner, så trur jeg ganske sikkert at lille mirakel har det bra! Men har jeg rett i mine mistanker? Er dette kynnere? Blir de verre? Dette er spørsmål jeg skal stille jordmor når jeg skal dit til uken.

Om det er kynnere, og de blir verre, så passer det virkelig ikke inn i mine planer. Det passer midt i gamperæva, altså ikke i det hele tatt! Vel, får ta en dag av gangen, så får vi se hvor langt jeg holder ut med studiene før det sier stopp. Jobben kan jeg alltids få sykemelding fra...

tirsdag 3. januar 2012

Kroppsbehåring og sånt.

Jeg har lest mange steder at under en graviditet kan det komme en mørk strike fra navelen og nedover. En plass leste jeg at denne stripen kan komme så tidlig som i uke 14. Stripen kommer av at vevet i huden endres ved et svangerskap, sånn jeg har forstått det. Vel, denne stripen har jeg ikke fått. En stripe jeg derimot HAR fått er en stripe som går fra navelen og OPP! Min stripe består av små, mørke, ja nesten svarte hår. Hva skal jeg med det liksom? Jeg har da aldri hatt et mørkt hår på kroppen og hvertfall ikke svarte! Vel, jeg har jo farga håret på hodet innimellom, men denne hårstripa er altså ikke farget, om noen skulle lure.
Dette er ikke noe klageinnlegg, bare et undreinnlegg. Ja, for jeg har jo heller aldri lest om noe sånt som jeg kan huske. Jeg har lest at de som har krøller kan få rettere hår, de som har rett hår kan få litt krøller, de som har lyst hår kan få litt mørkere hår osv, men ikke en mørk hårstripe over navelen, der det aldri har vært hår før.

Lille prinsesse spinnvill er forresten helt gal idag trur jeg... Spreller og hamrer med de små søte armene og beina sine. Utrolig morsomt når jeg kan kjenne en eller annen kroppsdel inni magen. Ja, for noen ganger ligger hun faktisk nesten helt rolig et par sekunder, slik at jeg (eller pappan) kan kjenne en liten hard klump under magehuden. Jeg liker å tru hun gir oss high five, fordi hun også vil at dette skal gå bra! Så forsvinner den harde klumpen sakte, men sikkert helt til hun tar en liten runddans i magen igjen. Mest aktiv er hun etter vi har lagt oss på kvelden. Da liker pappan veldig godt å ligge inntil oss og holde på magen. Det er jo ikke så mange andre måter han kan bli kjent med lillejenta si enda! Da har vi det virkelig fint dere!

En annen ting: Jeg trur jeg begynner å dra på årene, for jeg har begynt å sove med pute mellom knærne. Jeg har alltid likt best å sove på siden, men plutselig har jeg nå fått et behov for å ha noe mellom knærne. Å du verden, så deilig det er! Da skal jeg love at mor sover godt. Som om hu har pleid å ha problemer med det fra før liksom... ;-)

God natt, bloggeverden. Nå skal jeg finne mannen og knepute for å ta meg en tur i drømmeland.

mandag 2. januar 2012

GODT NYTT ÅR!

Til alle dere som leser bloggen min: Takk for det gamle, og godt nytt år! Måtte alle ønsker, drømmer og forsetter gå i oppfyllelse!

Jeg har ikke satt meg noen forsetter, egentlig, annet enn at jeg virkelig må ta meg sammen når det kommer til studiene. Med en termindato som ikke akkurat passer inn i løpet er det ikke annet å gjøre enn å virkelig ta seg selv i nakkeskinnet og studere, studere, studere. Jeg har nemlig ikke så veldig lyst til å ta permisjon fra studiene, og så lenge alt går greit i forbindelse med fødsel, og Lillesprell er frisk, så er det vel ingen annen gave som er bedre enn at hun får litt nyfødt tid alene med pappan sin heller? Det kommer til å bli tøft, men til syvende og sist er det verdt det. Håper jeg. Det er jo litt kjekt med høyere inntekt når man har en liten skapning å ta seg av. Vi lider kanskje ikke noen nød fra før, men det er ikke gratis med barn. De må jo ha klær og mat de og! Ikke minst vil barnehage være en stor utgift for oss, siden vi begge er i full jobb, så er hun (desverre) nødt til å være full tid i barnehagen. Jeg skriver desverre, fordi vi gjerne ville hatt mulighet til å ha f.eks. en barnehagefri dag i uken, for å være mer med lille lykken. Selv synes jeg barnehage er en super oppfinnelse, og jeg har selv mange, mange gode minner fra tiden jeg selv gikk i barnehagen.

Så gjenstår det å se om disiplinen er like sterk som planene tilsier.

Formen sånn ellers er helt grei. Blir fremdeles fort sliten, men sånn er det vel? Skal til jordmor neste tirsdag, og skal prøve å få meg en legetime samtidig, slik at jeg kan sykemeldes i forbindelse med en ny praksisperiode. Det var ikke noe problem sist, så jeg håper ikke det blir det nå heller. Skal jeg klare å fullføre semesteret, så er det vel eneste løsningen jeg kommer på.