Tror jeg da... Og glad vil jeg isåfall være for det!
Ved uttak idag fikk jeg vite at Østradiolprøven jeg tok på fredag var bittelitt høy, men ikke noe faretruende, så at jeg tok full dose på søndag var helt rett!
Så kom jeg inn på rommet med de andre damene som skulle i ilden idag, jeg var sist på listen. Greit nok det. Hadde jo fått både oxynorm og midazolam (i tillegg til 2g paracet og kvalmestillende) å kose meg med på forhånd, så humøret var på topp 😂
Endelig var det min tur. Jeg ble sjanglende fulgt inn på toalettet for å tømme tanken (viktig med tom blære, vet dere), før jeg sjanglet videre inn til den fryktinngytende benken. Da kom nervene. Om jeg sier jeg skalv som et aspeløv, så er ikke det å ta i. Det føltes hvertfall ikke sånn.
Det neste som skjer er at de gir meg bedøvende injeksjon innvendig, før de begynner "høstinga". Jeg hadde ikke vondt i det hele tatt! Kjente selvfølgelig at de romsterte, men vondt var det absolutt ikke.
Når de var ferdig spurte den. Ene engelen av en sykepleier det vanlige spørsmålet: på en skala fra en til ti, hvor en er ingenting, og ti er verst tenkelige smerte, hvordan var dette? Jeg svarte tre. Men da tok jeg i, for det var virkelig ikke vondt! Litt heldig må en jo være midt oppi alt...
Når jeg kom tilbake til min utdelte seng begynte nok medisinene å slutte å virke, for da begynte jeg å kjenne litt nederst i magen. Jeg fikk en varmeflaske, en undervurdert venn. Det hjalp godt!
Så kom en sykepleier og fortalte meg resultatet: hele 25 egg hadde de fått ut... 25!!!!! Trodde ikke mine egne ører, var det ikke 7 sist, liksom?? Vel, nå er nok garantert ikke kvaliteten like god på de alle, men om 5-8 var gode, så skulle de si seg fornøyd. For min egen del holder det om bare ett av de vil bli barnet vårt. Uansett kan en jo håpe at dette var vår siste runde med hormoner. Dette styret orker jeg faktisk ikke en gang til!
Hjemreisen ble en historie for seg selv. Jeg fikk akutt lyst på juni, så mannen kjørte innom mækkærn på veien. Når vi var nesten fremme så jeg stjerner, og ble tung i kroppen, følte bare jeg ville svime av. Jeg sparket av meg skoene, plasserte føttene på dashbordet, og trøkte meg godt ned i setet. Det ga seg heldigvis før det ble helt svart... Vel hjemme fikk jeg spise junken min, mens mannen reiste tilbake på jobb. Etter det herkskapelige måltid var fortært gikk jeg og la meg, før jeg ble vekket av en glad toåring og pappan som kom hjem fra barnehage og jobb. Toåringen var så skitten som hun ofte er, med sand fra hodebunnen til nedi bleien. Gleden i øynene når hun da fikk hoppe i sengen til mamma og pappa er mer enn verdt et ekstra sengeskift ❤️❤️
Nå sitter jeg med min egen varmeflaske på magen, og drøyer å ta smertestillende. Om jeg tenker på den samme skalaen som nevnt over her er jeg nok nå på en fire når jeg sitter rolig, og seks når jeg er oppe og går. Derfor sitter jeg heeeeeelt rolig med min gode venn, varmeflasken. Når jeg går klarer jeg ikke skikkelig å rette opp ryggen skikkelig, og magen føles litt som etter fødselen. Men, jeg har det bra. Troa på at vi skal få enda et Hjertegull er tilstede. Når jeg sier det er jeg samtidig redd for at dette nå er noe som er lett å ta for gitt, og at nedturen blir gedigen, om det skulle vise seg at det ikke blir en lillebrøster på Hjertegullet vi er så heldige å ha fått ❤️
Det var dagen min, vi snakkast!
Viser innlegg med etiketten Hjertegull. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hjertegull. Vis alle innlegg
tirsdag 16. september 2014
mandag 7. april 2014
Slettet.
Det forrige innlegget mitt slettet jeg nå. I mangel av ideer til å lage et mer interessant innlegg enn om akkurat det, så lager jeg et innlegg om akkurat det.
Det var godt å få tømt seg, men av hensyn til involverte barn, så ble jeg faktisk redd for at det ville blitt gjenkjent, og det vil jeg ikke noen barn i fremtiden skal kunne lese om seg selv eller sin familie.
Sånn, da var det sagt. Så du ikke innlegget, er det ikke så farlig. Det var bare tanketømming, og det var godt å få ut.
Nå har det blitt mandag. Det betyr at det er på tide å legge seg. Helst skulle det skjedd for lenge siden. Jeg er så trøtt og utmattet for tiden, at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg nesten. Og NEI, det er ikke fordi jeg er gravid, for det er jeg nemlig ikke. Det er nok bare rett og slett alt som har skjedd i det siste, sammen med alt i huset jeg ser burde og skulle vært gjort, men som jeg ikke finner tid til å gjøre. Hadde jeg ikke nettopp fått en ny student under mine vinger på jobb, så hadde jeg vurdert en legetime for å forhøre meg om muligheter for en sykemelding. Jeg hater egentlig å tenke tanken, men jeg trenger å komme meg ovenpå igjen, og jeg vet ikke hvordan (okda, et steg vil vel være å klare å rote seg til sengs tidsnok). Men så er det dette med senvakter da. Jeg har alltid dagvakt etter en senvakt, noe som igrunn er en dårlig deal, siden jeg sliter veldig med å sove etter senvakt. Ofte sovner jeg ikke før 2-3 tiden om natten. Når klokken da ringer 05.40, så er det ikke så vanskelig å regne ut at det er altfor lite søvn. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å bli nok trøtt til å sovne etter senvakt, men det funker bare ikke. Stå opp tidlig senvaktsdager, drikke bare vann (og ingen beloved cola), legge meg rett etter jeg kommer hjem osv, osv. Søvnen kommer ikke før uansett hva jeg gjør, føler jeg. Og med alt fra 1 til 3 senvakter i uken, så sier det seg selv at søvnen blir veldig uregelmessig og ikke helt bra for hverdagslivet ellers. Derfor ønsker jeg meg ut av turnusarbeid, for om jeg etter 9 år i turnusarbeid enda ikke har funnet ut av hvordan jeg skal klare dette her, så kommer jeg ikke til å klare det. Jeg har innsett at det gjerne vil kreve videreutdannelse innen et eller annet, men det blir ikke sånn med det første. Akkurat nå er jeg fremdeles skolelei etter jeg fullførte sykepleien, så det får bli når Hjertegullet og eventuelle andre barn er en dels større og kan klare seg i større grad selv. Det vil si at jeg fremdeles har noen år igjen i turnus, så søvnproblemene må jeg nok bare leve med en stund til.
Jeg tror dessuten at man ofte sliter seg mer ut med å tenke på alt som skal gjøres, enn å faktisk gjøre det. Det er hvertfall jeg flink til.
Jeg skal snart gi meg sjøl et realt spark bak, sånn at jeg kommer i gang. Skal starte på mandag (uten at jeg presiserer hvilken mandag)!
Og vet dere hva? Hjertegullet lar meg endelig FLETTE håret hennes! Jeg lar henne få hjelpe til med å holde strikker og hårspenner, og ene gangen satt hun faktisk rolig helt til jeg hadde fått laget TO fiskebeinsfletter på henne. Det er jeg IKKE flink til, så det tok litt tid. De ble skeiv og rar, men hun satt i ro på fanget mitt, som tålmodigheten selv! Bare kosa seg, og sang bæ bæ. Søte lille store jenta mi! Hvordan var livet uten deg?
Da ble visst dette innlegget om llitt mer enn bare sletting allikevel gitt. Håper eventuelle lesere syntes det var kjekt!
God mandag, og ha en fin uke, du som har giddet å lese! :-)
Det var godt å få tømt seg, men av hensyn til involverte barn, så ble jeg faktisk redd for at det ville blitt gjenkjent, og det vil jeg ikke noen barn i fremtiden skal kunne lese om seg selv eller sin familie.
Sånn, da var det sagt. Så du ikke innlegget, er det ikke så farlig. Det var bare tanketømming, og det var godt å få ut.
Nå har det blitt mandag. Det betyr at det er på tide å legge seg. Helst skulle det skjedd for lenge siden. Jeg er så trøtt og utmattet for tiden, at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg nesten. Og NEI, det er ikke fordi jeg er gravid, for det er jeg nemlig ikke. Det er nok bare rett og slett alt som har skjedd i det siste, sammen med alt i huset jeg ser burde og skulle vært gjort, men som jeg ikke finner tid til å gjøre. Hadde jeg ikke nettopp fått en ny student under mine vinger på jobb, så hadde jeg vurdert en legetime for å forhøre meg om muligheter for en sykemelding. Jeg hater egentlig å tenke tanken, men jeg trenger å komme meg ovenpå igjen, og jeg vet ikke hvordan (okda, et steg vil vel være å klare å rote seg til sengs tidsnok). Men så er det dette med senvakter da. Jeg har alltid dagvakt etter en senvakt, noe som igrunn er en dårlig deal, siden jeg sliter veldig med å sove etter senvakt. Ofte sovner jeg ikke før 2-3 tiden om natten. Når klokken da ringer 05.40, så er det ikke så vanskelig å regne ut at det er altfor lite søvn. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å bli nok trøtt til å sovne etter senvakt, men det funker bare ikke. Stå opp tidlig senvaktsdager, drikke bare vann (og ingen beloved cola), legge meg rett etter jeg kommer hjem osv, osv. Søvnen kommer ikke før uansett hva jeg gjør, føler jeg. Og med alt fra 1 til 3 senvakter i uken, så sier det seg selv at søvnen blir veldig uregelmessig og ikke helt bra for hverdagslivet ellers. Derfor ønsker jeg meg ut av turnusarbeid, for om jeg etter 9 år i turnusarbeid enda ikke har funnet ut av hvordan jeg skal klare dette her, så kommer jeg ikke til å klare det. Jeg har innsett at det gjerne vil kreve videreutdannelse innen et eller annet, men det blir ikke sånn med det første. Akkurat nå er jeg fremdeles skolelei etter jeg fullførte sykepleien, så det får bli når Hjertegullet og eventuelle andre barn er en dels større og kan klare seg i større grad selv. Det vil si at jeg fremdeles har noen år igjen i turnus, så søvnproblemene må jeg nok bare leve med en stund til.
Jeg tror dessuten at man ofte sliter seg mer ut med å tenke på alt som skal gjøres, enn å faktisk gjøre det. Det er hvertfall jeg flink til.
Jeg skal snart gi meg sjøl et realt spark bak, sånn at jeg kommer i gang. Skal starte på mandag (uten at jeg presiserer hvilken mandag)!
Og vet dere hva? Hjertegullet lar meg endelig FLETTE håret hennes! Jeg lar henne få hjelpe til med å holde strikker og hårspenner, og ene gangen satt hun faktisk rolig helt til jeg hadde fått laget TO fiskebeinsfletter på henne. Det er jeg IKKE flink til, så det tok litt tid. De ble skeiv og rar, men hun satt i ro på fanget mitt, som tålmodigheten selv! Bare kosa seg, og sang bæ bæ. Søte lille store jenta mi! Hvordan var livet uten deg?
Da ble visst dette innlegget om llitt mer enn bare sletting allikevel gitt. Håper eventuelle lesere syntes det var kjekt!
God mandag, og ha en fin uke, du som har giddet å lese! :-)
søndag 2. februar 2014
Forløpet
Forrige innlegg ble ganske kort. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om forløpet ved denne innsettingen, hvis noen skulle være interessert i det.
Når dagen for innsettingen var der var jeg spent. Lei av å prøve å lage barn på den måten, men allikevel spent. Jeg fikk se embryoet på skjermen, men det hadde ikke delt seg så mye som de tidligere embryoene, det var vel bare 8 eller 9 delt, mot de andre som har vært "kjøttkaker". Dvs, det aller første som ble satt inn når det var ferskt var vel også 8 eller 9 delt. De sier jo at det ikke skal ha noe å si, og jeg synes jeg kan tro på de. De hadde vel ikke satt det inn om de ikke hadde ment det var noe håp.
Jeg ventet en hel uke med å ta første testen. Ikke overraskende var det bare en strek som lyste opp. Det faktum at jeg testet positivt en uke etter innsetting med Hjertegullet ødelegger nok en del for meg med denne testingen, og hodet mitt lager dette til en større berg og dalbane enn det egentlig er.
dag 8 eller 9 etter innsetting ser jeg for første gang en aldri så svak strek, og forhåpningene stiger i taket. Humøret er da på topp, og verden er et bra sted å være. Neste test var like blendahvit som den første, og jeg deiser ned i kjelleren igjen. Enn å ødelegge sånn for seg selv?? To dager før blodprøve får jeg igjen en svak, svak strek, og forhåpningene stiger igjen. Men, jeg gir meg jo ikke med testingen, og blendahvit lyser atter mot meg igjen. Er det mulig? Enn om jeg bare kunne ventet til blodprøven og drite i disse tisseprøvene??
Dagen for blodprøven kommer, og tiden å vente på svar er lang... De ringer jo aldri tilbake! Til slutt ringer jeg, og de beklagde, men de hadde hatt det veldig travelt denne dagen. Vel, vel, hun skulle ringe meg opp igjen når hun hadde fått sjekket svaret. HcG lå på under 5, så det var altså veldig negativt. Jeg datt ned i kjelleren, og har egentlig vært der siden.
Jeg er sliten i hodet, har et tankekjør uten like, får ikke sove om natten og livet er nå egentlig ikke helt fantastisk. Energien strekker ikke til, noe som påvirker min følelse som mamma til Hjertegullet. Det er det verste.
Jeg tror kroppen min trenger en pause nå, og jeg VET at familien min trenger en pause nå.
Når dagen for innsettingen var der var jeg spent. Lei av å prøve å lage barn på den måten, men allikevel spent. Jeg fikk se embryoet på skjermen, men det hadde ikke delt seg så mye som de tidligere embryoene, det var vel bare 8 eller 9 delt, mot de andre som har vært "kjøttkaker". Dvs, det aller første som ble satt inn når det var ferskt var vel også 8 eller 9 delt. De sier jo at det ikke skal ha noe å si, og jeg synes jeg kan tro på de. De hadde vel ikke satt det inn om de ikke hadde ment det var noe håp.
Jeg ventet en hel uke med å ta første testen. Ikke overraskende var det bare en strek som lyste opp. Det faktum at jeg testet positivt en uke etter innsetting med Hjertegullet ødelegger nok en del for meg med denne testingen, og hodet mitt lager dette til en større berg og dalbane enn det egentlig er.
dag 8 eller 9 etter innsetting ser jeg for første gang en aldri så svak strek, og forhåpningene stiger i taket. Humøret er da på topp, og verden er et bra sted å være. Neste test var like blendahvit som den første, og jeg deiser ned i kjelleren igjen. Enn å ødelegge sånn for seg selv?? To dager før blodprøve får jeg igjen en svak, svak strek, og forhåpningene stiger igjen. Men, jeg gir meg jo ikke med testingen, og blendahvit lyser atter mot meg igjen. Er det mulig? Enn om jeg bare kunne ventet til blodprøven og drite i disse tisseprøvene??
Dagen for blodprøven kommer, og tiden å vente på svar er lang... De ringer jo aldri tilbake! Til slutt ringer jeg, og de beklagde, men de hadde hatt det veldig travelt denne dagen. Vel, vel, hun skulle ringe meg opp igjen når hun hadde fått sjekket svaret. HcG lå på under 5, så det var altså veldig negativt. Jeg datt ned i kjelleren, og har egentlig vært der siden.
Jeg er sliten i hodet, har et tankekjør uten like, får ikke sove om natten og livet er nå egentlig ikke helt fantastisk. Energien strekker ikke til, noe som påvirker min følelse som mamma til Hjertegullet. Det er det verste.
Jeg tror kroppen min trenger en pause nå, og jeg VET at familien min trenger en pause nå.
onsdag 15. januar 2014
Inntil det motsatte er bevist.....
....Så er jeg gravid igjen. Om et par ukers tid er det igjen tid for blodprøvetaking.
Ellers er dagene fyllt av et sykt Hjertegull, som ikke har det så godt for tiden. Det er nok ikke annet enn vanlige barnehagebasilusker, men det er ikke gøy allikevel å se at hun ikke har det noe godt.
Også denne gangen fikk jeg se embryoet på skjermen, og det hadde ikke delt seg så mye som med hjertegullet og det mislykka forsøket på tampen av 2013, men det hadde nå delt seg såpass at det var vanskelig å telle antall celler. Nå har vi ikke flere eskimoer igjen på frys, så vi krysser alt vi har.
Jeg har ikke lyst å gå gjennom en ny runde med hormoner og uttak og alt det der, samtidig har vi sammen funnet ut at det blir en ny runde hvis dette ikke funker denne gangen heller. Hvis ikke vil vi komme til å angre den dagen det er for seint for at vi ga oss så tidlig, og ikke ga Hjertegullet noen søsken. Hun kommer til å bli så vanvittig bortskjemt om hun blir enebarn, så søsken vil være til alles fordel, tror jeg. Vi har nemlig ikke råd til å skjemme bort to barn (eller fler) ;-)
Til slutt vil jeg bare skryte litt av KK og avdeling for Assistert befruktning. Makan til flotte folk skal en lete lenge etter. Det er tydelig at dette er noe de brenner for å jobbe med, og det beroliger meg så veldig. Med massevis av lykkeønskninger i sekken gikk jeg derfra med en god følelse inni meg idag. Og ja, også denne gangen har jeg en magefølelse ang. kjønn... ;-)
Ha en flott onsdag alle sammen!
mandag 25. november 2013
Tikk takk
Da er ventemodus inntatt.
Men hvordan venter man egentlig på noe man er sikker på ikke eksisterer?
Jeg bestemte meg så seint som imorges. Ringte jobben, sa jeg var syk. Tok turen på KK for å ta blodprøve. Nå venter jeg på svar. Negativt svar. Har ingen forventninger om noe annet. Jeg har så lite forventninger at jeg ikke engang har brukt medisinene siden igårmorges. Litt vemodig, men også litt deilig.
Vi har nå ett embryo igjen på frys. Vi ønsker å bruke dette også, så fort det lar seg gjøre. I papirene fra KK står det at man skal vente minst to måneder før man kan begynne på nytt. Blir det barn av det, så sier vi oss fornøyd med familien, og skal jammen være glad for to fine skatter. Blir det ikke noe av det heller skal vi (jeg) ta en skikkelig runde i tenkeboksen. Veie for og imot en ny runde eller stopp.
Uansett har vi jo verdens skjønneste jente, og vi har vært sinnsykt heldige som har fått henne! Hun er stort sett blid og fornøyd, men med et temperament som svinger fra det ene sekund til det andre. Etter barnehagestart har hun også begynt både med slåing og biting. Det er vi ikke akkurat helt glad for, og slår hardt ned på det, men det er nok som så mye annet en fase. Hun sover stort sett godt om natten, men våkner nå innimellom uten dyna si som hun ikke klarer å få over seg igjen halvveis i søvne. Så fort hun får dyna over seg igjen snorker hun stort. Hun er så skjønn når hun sover. Ja, ellers og altså, men det er noe med bildet av et sovende barn. Når det i tillegg er ens eget barn, er det noe som virkelig rører ved hjerterota. Samtidig er hun en virkelig solstråle når vi vekker henne om morgenen og spør om vi skal gå ned i barnehagen. På null komma niks står hun i senga og kaster smokken langt vekk. Det er så godt å vite at hun har det bra i barnehagen.
Språket er på fremad mars, og et par to-ords setninger har hun allerede i boks. Trenger jeg si at jeg er himmelsk stolt av vårt lille, men etterhvert store Hjertegull?
Men hvordan venter man egentlig på noe man er sikker på ikke eksisterer?
Jeg bestemte meg så seint som imorges. Ringte jobben, sa jeg var syk. Tok turen på KK for å ta blodprøve. Nå venter jeg på svar. Negativt svar. Har ingen forventninger om noe annet. Jeg har så lite forventninger at jeg ikke engang har brukt medisinene siden igårmorges. Litt vemodig, men også litt deilig.
Vi har nå ett embryo igjen på frys. Vi ønsker å bruke dette også, så fort det lar seg gjøre. I papirene fra KK står det at man skal vente minst to måneder før man kan begynne på nytt. Blir det barn av det, så sier vi oss fornøyd med familien, og skal jammen være glad for to fine skatter. Blir det ikke noe av det heller skal vi (jeg) ta en skikkelig runde i tenkeboksen. Veie for og imot en ny runde eller stopp.
Uansett har vi jo verdens skjønneste jente, og vi har vært sinnsykt heldige som har fått henne! Hun er stort sett blid og fornøyd, men med et temperament som svinger fra det ene sekund til det andre. Etter barnehagestart har hun også begynt både med slåing og biting. Det er vi ikke akkurat helt glad for, og slår hardt ned på det, men det er nok som så mye annet en fase. Hun sover stort sett godt om natten, men våkner nå innimellom uten dyna si som hun ikke klarer å få over seg igjen halvveis i søvne. Så fort hun får dyna over seg igjen snorker hun stort. Hun er så skjønn når hun sover. Ja, ellers og altså, men det er noe med bildet av et sovende barn. Når det i tillegg er ens eget barn, er det noe som virkelig rører ved hjerterota. Samtidig er hun en virkelig solstråle når vi vekker henne om morgenen og spør om vi skal gå ned i barnehagen. På null komma niks står hun i senga og kaster smokken langt vekk. Det er så godt å vite at hun har det bra i barnehagen.
Språket er på fremad mars, og et par to-ords setninger har hun allerede i boks. Trenger jeg si at jeg er himmelsk stolt av vårt lille, men etterhvert store Hjertegull?
mandag 30. september 2013
Det er for tiden stor trafikk. Vennligst vent.
Og jeg ventet. 17 minutter tok det før noen svarte i andre enden. Men nå er det gjort, om et par dager kommer det et brev i posten inneholdende resepter og diverse. Om litt går vi igang med fryseforsøk, skal Hjertegullet snart bli storesøster? Den som venter får se, og jeg er helt skjelven. Har trua, Hjertegullet kom jo på et fryseforsøk. Når det er sagt, så tar jeg heller ingenting for gitt.
Jeg ligger for tiden langt på etterskudd med å holde meg oppdatert på bloggene jeg følger, så jeg kommer nok ikke til å lese meg opp på alt som har skjedd der ute. Tror ikke jeg har lest en blogg siden sommerferien, for etter ferien har jeg ikke hatt tid. Barnehagejenta, hus, jobb og mann tar alt av energi. Vi har forresten store planer på gang - vi er i gang med forhandlinger om husbygging! Med andre ord er det mye som skjer, og jeg gleder meg over hver dag som går, selv om jeg ikke alltid har tid til alt jeg ønsker.
Ha en fin dag :)
(Har forresten kjøpt meg ipad, dette er første innlegget derfra. Jeg som aldri skulle ha noe fra Apple.....)
mandag 10. juni 2013
Lekebutikken - helt bortkastet??
Med barn i hus blir det fort fullt av leker. Store leker, små leker. Dyre leker, og ikke riktig så dyre leker. Selv hos oss som bare har ett barn, som kun har levd i drøyt ett år (pluss alle månedene i magen da - selvfølgelig) har huset blitt fullt av leker. De fleste er gaver, det er det ingen tvil om. Men nå har jeg bestemt meg for at vi ikke skal kjøpe en eneste leke selv framover, det er rett og slett ikke vits i. Hvorfor? Jentungen kan stå med hodet nedi lekekassa for å finne den leken hun vil ha. Hun hiver ut en og en leke, sjelden hun snur kassa på hodet. Det samme gjelder forøvrig når vi bygger klossetårn med henne. Hun river ned - en og en kloss. Velvel, det er en annen sak. Uansett hvor opphengt hun er av lekene sine, sånne vi definerer som kjøpt og betalt i en lekebutikk, så kan hun snu sporenstreks om hun oppdager en tom brusflaske, reklamebrosjyrer, lokk av ymse slag eller ett eller annet annet som ikke er en leke. Det finnes ikke morsommere leker, nemlig. Og en tomflaske med litt småstein inni er helt supert.
Jeg sier bare: Tenk så masse penger vi kunne spart. Og tenk så masse penger alle gavegiverne kunne spart...
Ellers er alt bra her. Hjertegullet har hatt diare en ukes tid, men etter legevaktsbesøk igår etter vi målte feber på henne og hun ikke riktig var seg selv, så var det mest sannsynlig omgangen. Vi byttet til vanlig kumelk et par uker før dette brøt ut, og vi tenkte kanskje dette kunne ha en sammenheng til tross for at vi syntes det tok lovlig lang tid før en reaksjon på dette kom. Dessuten har hun jo spist vanlig yoghurt i flere måneder allerede. Legen sa det var svært få i Norge og Norden som hadde laktoseallergi, så det var nok mest sannsynlig ikke dette. Han støttet oss allikevel i valget vårt om at vi hadde gått tilbake til MME igjen for en periode, bare sånn for sikkerhets skyld. Legen syntes Hjertegullet var kjempeflink under legebesøket, der hun sto vettaskremt for at en helt fremmed putta en kald ting på magen for å høre etter tarmlyder... Han mente det nok ville gå over om et par dager. Han kunne forøvrig med det samme avkrefte dehydrering, som igrunn var min store bekymring med hele legebesøket...
Svært få i Norge og Norden med laktoseallergi??? Da har jeg hørt det og...
Jenta var forøvrig feberfri igjen når vi kom til legen, selvfølgelig. Og det uten paracet... (flaut!) Det prøvde jeg ikke å gi en gang, den hadde vel bare kommet ut igjen med en gang allikevel. Feberen er derimot byttet ut med en litt lei hoste og snørrete nese. Passer det godt med en allerede utsatt ettårskontroll med vaksine på helsestasjonen imorgen?? Nei, absolutt ikke, men det er ikke noe å gjøre med. Får se an formen hennes imorgen for så å ta en telefon bort tenker jeg.
Jeg sier bare: Tenk så masse penger vi kunne spart. Og tenk så masse penger alle gavegiverne kunne spart...
Ellers er alt bra her. Hjertegullet har hatt diare en ukes tid, men etter legevaktsbesøk igår etter vi målte feber på henne og hun ikke riktig var seg selv, så var det mest sannsynlig omgangen. Vi byttet til vanlig kumelk et par uker før dette brøt ut, og vi tenkte kanskje dette kunne ha en sammenheng til tross for at vi syntes det tok lovlig lang tid før en reaksjon på dette kom. Dessuten har hun jo spist vanlig yoghurt i flere måneder allerede. Legen sa det var svært få i Norge og Norden som hadde laktoseallergi, så det var nok mest sannsynlig ikke dette. Han støttet oss allikevel i valget vårt om at vi hadde gått tilbake til MME igjen for en periode, bare sånn for sikkerhets skyld. Legen syntes Hjertegullet var kjempeflink under legebesøket, der hun sto vettaskremt for at en helt fremmed putta en kald ting på magen for å høre etter tarmlyder... Han mente det nok ville gå over om et par dager. Han kunne forøvrig med det samme avkrefte dehydrering, som igrunn var min store bekymring med hele legebesøket...
Svært få i Norge og Norden med laktoseallergi??? Da har jeg hørt det og...
Jenta var forøvrig feberfri igjen når vi kom til legen, selvfølgelig. Og det uten paracet... (flaut!) Det prøvde jeg ikke å gi en gang, den hadde vel bare kommet ut igjen med en gang allikevel. Feberen er derimot byttet ut med en litt lei hoste og snørrete nese. Passer det godt med en allerede utsatt ettårskontroll med vaksine på helsestasjonen imorgen?? Nei, absolutt ikke, men det er ikke noe å gjøre med. Får se an formen hennes imorgen for så å ta en telefon bort tenker jeg.
onsdag 14. november 2012
Oppdatering
Her er det litt av hvert å oppdatere, samtidig er det ingenting nytt. Er du redd for å kjede deg, så hopp av. Dette blir et innlegg om hverdagslige ting. Sånne ting som opptar en småbarnsmamma. Er dette på en annen side noe du liker å lese om, så er det bare å henge med! :-)
Hjertegullet er straks 6 mnd, og den berømmelige tiden gjør ingenting annet enn å fly. Det er jo det alle med småbarn sier. Ja, min egen far sa det faktisk selv i min konfirmasjonstale; Når man venter et barn går tiden treigt. En venter og venter, er kjempespent. Så kommer barnet og VIPS er man komfirmant... Vel, dette var nå ikke ordrett, men ikke så langt ifra. Jeg håper bare at vipset tar en pause snart, jeg rekker ikke å følge med når jeg samtidig har eksamener, oppgaver, og ikke minst er det bare et halvt år til den berømmelige bacheloroppgava skal leveres inn. Det skal bli en enorm lettelse. Det siste som skal skrives. Kronen på verket. 10.000 ord. Tenker det skal gå greit i forhold til ordmengde. Om det blir problem, så blir det vel i forhold til at jeg har for mange ord, og må kutte ned. Takke seg til veiledningstid med studieveileder! Hadde hjemmeeksamen i våres med 5000 ord, og hadde ei uke til rådighet. Nå har vi allerede begynt med bacheloroppgaven. Spennende, skummelt og travelt er vel det som vil prege det neste halve året. Og masse tid med Hjertegullet vil gå tapt. For meg. Det er pappan som får den, så det er jo ikke bare dumt. Og når oppgaven er levert, så skal vi kose oss helt til barnehagestart til høsten. Da starter hverdagslivet for fullt med barnehagen på Hjertegullet og jobbing på begge oss voksne. Tenk så masse tid vi begge går glipp av da! Huff - jeg gruer meg, kan ikke få sagt det nok...
Når det kommer ttil Hjertegullet og hennes utvikling så har det skjedd ting soden sist. Hun ligger ikke lenger på gulvet der hun blir lagt, hun snur seg og akker seg hele tiden. Trur vi må invistere i vegg til vegg krabbeteppe... Det er så morsomt å være med på denne reisen det faktisk er å ha en liten en. Jeg virkelig unner alle som ønsker det samme reisen. Desverre hjelper ikke det.
Det kan også tyde på at tenner er rett rundt hjørnet. Hjertegullet, som alle andre babyer, har bestandig puttet ting i munnen. Dette er jo noe de gjør for å utforske verden! Men i det siste har hun virkelig vært desperat på å ha ting i munnen, og når hun har det, så gjør hun ikke noe annet enn å gnage og gnage. Tyder vel på litt kløe gjerne ;-) Har kjøpt bitering til å ha i fryseren, og den er virkelig en god sak å tygge på.
Ellers er det ikke så mye nytt her. Grøt er nam. Melk er greit. Vann begynner å bli greit. Frukt er æsj, samme med middag.
Hjertegullet er straks 6 mnd, og den berømmelige tiden gjør ingenting annet enn å fly. Det er jo det alle med småbarn sier. Ja, min egen far sa det faktisk selv i min konfirmasjonstale; Når man venter et barn går tiden treigt. En venter og venter, er kjempespent. Så kommer barnet og VIPS er man komfirmant... Vel, dette var nå ikke ordrett, men ikke så langt ifra. Jeg håper bare at vipset tar en pause snart, jeg rekker ikke å følge med når jeg samtidig har eksamener, oppgaver, og ikke minst er det bare et halvt år til den berømmelige bacheloroppgava skal leveres inn. Det skal bli en enorm lettelse. Det siste som skal skrives. Kronen på verket. 10.000 ord. Tenker det skal gå greit i forhold til ordmengde. Om det blir problem, så blir det vel i forhold til at jeg har for mange ord, og må kutte ned. Takke seg til veiledningstid med studieveileder! Hadde hjemmeeksamen i våres med 5000 ord, og hadde ei uke til rådighet. Nå har vi allerede begynt med bacheloroppgaven. Spennende, skummelt og travelt er vel det som vil prege det neste halve året. Og masse tid med Hjertegullet vil gå tapt. For meg. Det er pappan som får den, så det er jo ikke bare dumt. Og når oppgaven er levert, så skal vi kose oss helt til barnehagestart til høsten. Da starter hverdagslivet for fullt med barnehagen på Hjertegullet og jobbing på begge oss voksne. Tenk så masse tid vi begge går glipp av da! Huff - jeg gruer meg, kan ikke få sagt det nok...
Når det kommer ttil Hjertegullet og hennes utvikling så har det skjedd ting soden sist. Hun ligger ikke lenger på gulvet der hun blir lagt, hun snur seg og akker seg hele tiden. Trur vi må invistere i vegg til vegg krabbeteppe... Det er så morsomt å være med på denne reisen det faktisk er å ha en liten en. Jeg virkelig unner alle som ønsker det samme reisen. Desverre hjelper ikke det.
Det kan også tyde på at tenner er rett rundt hjørnet. Hjertegullet, som alle andre babyer, har bestandig puttet ting i munnen. Dette er jo noe de gjør for å utforske verden! Men i det siste har hun virkelig vært desperat på å ha ting i munnen, og når hun har det, så gjør hun ikke noe annet enn å gnage og gnage. Tyder vel på litt kløe gjerne ;-) Har kjøpt bitering til å ha i fryseren, og den er virkelig en god sak å tygge på.
Ellers er det ikke så mye nytt her. Grøt er nam. Melk er greit. Vann begynner å bli greit. Frukt er æsj, samme med middag.
torsdag 11. oktober 2012
BabyMatPrat
Lille Hjertegullet runder om litt 5 mnd. Tenk det da, dere... Jeg kan ikke forstå det selv! Det er snart 2 mnd siden jeg ammet for siste gang. Desverre og heldigvis. Ammingen var et sant styr - for oss, og selv om det jo er mer arbeid med flasker, vasking, koking og måling, så er det ingen tvil; vi har det bedre nå, både Hjertegullet, jeg og mannen. Bleieforbruket er også gått kraftig ned etter ammeslutt. Fra å bæsje til alle døgnets tider, og til tider oppmot en gang i timen i gjennomsnitt, så bæsjer hun nå stort sett kun om morgenen. Det er hvertfall det som synes å være trenden den siste uken.
Hjertegullet er derfor blitt godt kjent med NAN, samt at vi har prøvd andre typer MME også, for smaksvariasjonen sin del. Når hun ikke lenger blir ammet er jo ikke melken hun får smakspåvirket av hva jeg spiser, og jeg synes det er viktig at hun blir vant til smaker, slik at hun ikke blir så kresen som større. Jeg vet igrunn ikke hvor stor smaksforskjellen er på de forskjellige MME, men hun spiser hvertfall det hun får av melk, hun lille jenta mi. Det er neimen ikke sikkert hun ikke blir kresen av min tankegang, men jeg synes nå det er verdt forsøket.
Vi har også syndet. Ei ukes tid FØR hjertegullet var 4 mnd, så begynte vi med litt annet enn melk. Først litt sviske, for hun syntes å være hard i magen, og var veldig urolig når hun skulle bæsje. Dette var HELT pyton, og hun brakk seg, stakkar... Vel, vel, vi prøvde videre med forskjellige fruktmikser som man får kjøpt, og den fra Ella's Kitchen med eple og jordbærsmak er visst skikkelig NAM! Allikevel: Vi velger å variere litt.
Omtrent samtidig begynte vi med litt grøt. Jada, synding igjen; man skal jo helst introdusere bare en smak om gangen..... Vel, vel, hun fikk de første dagene bare litt smak, men grøt var så NAM det og, så hun hylte fort etter mer. Derfor begynte vi fort å lage større porsjoner. Det varierer veldig hvor mye grøt hun spiser, men jeg vil hverken nekte henne eller tvinge i henne noe, så hun spiser det hun orker hverken mer eller mindre.
Grøten gjorde derimot at hun ble skikkelig hard i magen. Hun presset og presset og grein og grein til det til slutt kom en klump, kanskje på størrelse med en golfball. Vi tenkte lenge og vel, og fant til slutt ut at vi skulle prøve å blande sviske i grøten, siden hun da fremdeles ikke klarte å få ren sviskemos eller sviskesaft uten å brekke seg. SUKSESS! Grøt med sviske går nå ned på høykant, og bæsjingen er ikke lenger et problem for henne.
Det er en gang slik, at fra 4 mnd finnes det bare 2 forskjellige grøter jeg har funnet på butikken. Jeg skal love jeg gleder meg til hun blir litt eldre, slik at vi kan variere smakene enda mer. Bare ved 6 mnd er det mange flere smaker å velge mellom!
For spesielt intresserte kan jeg jo fortelle at maten til Hjertegullet fremdeles stort sett er MME. Et mellommåltid i løpet av dagen med fruktmos, og grøt til kvelden. Etter hun har sittet i vippestolen sin og fått grøt, så gjennomfører vi kveldsstell, før det blir melk på sengen. Det roer henne godt, og hun sovner stort sett ca. kl 18.30. Jeg gledet meg lenge til hun skulle legge seg såpass tidlig, for å kunne bruke resten av kvelden på husarbeid som blir forsømt resten av dagen. MEN- når kvelden kommer eier jeg ikke energi til noe. Hjertegullet stjeler alt av energi, og det er så fantastisk!
Natt til idag var forresten første natt for hjertegullet i grindseng. Hittil har hun sovet i sånn høy vugge inntil vår seng, men madrassen har vært så dårlig, og det har blitt søkk i madrassen der hun har hatt hodet sitt. Vi har derfor snudd madrassen, men det har blitt likens der. Klok av skade har vi nå en super madrass i grindsenga hennes, og hun sover så godt!
-Lille jenta mi blir bare større og større.
Hjertegullet er derfor blitt godt kjent med NAN, samt at vi har prøvd andre typer MME også, for smaksvariasjonen sin del. Når hun ikke lenger blir ammet er jo ikke melken hun får smakspåvirket av hva jeg spiser, og jeg synes det er viktig at hun blir vant til smaker, slik at hun ikke blir så kresen som større. Jeg vet igrunn ikke hvor stor smaksforskjellen er på de forskjellige MME, men hun spiser hvertfall det hun får av melk, hun lille jenta mi. Det er neimen ikke sikkert hun ikke blir kresen av min tankegang, men jeg synes nå det er verdt forsøket.
Vi har også syndet. Ei ukes tid FØR hjertegullet var 4 mnd, så begynte vi med litt annet enn melk. Først litt sviske, for hun syntes å være hard i magen, og var veldig urolig når hun skulle bæsje. Dette var HELT pyton, og hun brakk seg, stakkar... Vel, vel, vi prøvde videre med forskjellige fruktmikser som man får kjøpt, og den fra Ella's Kitchen med eple og jordbærsmak er visst skikkelig NAM! Allikevel: Vi velger å variere litt.
Omtrent samtidig begynte vi med litt grøt. Jada, synding igjen; man skal jo helst introdusere bare en smak om gangen..... Vel, vel, hun fikk de første dagene bare litt smak, men grøt var så NAM det og, så hun hylte fort etter mer. Derfor begynte vi fort å lage større porsjoner. Det varierer veldig hvor mye grøt hun spiser, men jeg vil hverken nekte henne eller tvinge i henne noe, så hun spiser det hun orker hverken mer eller mindre.
Grøten gjorde derimot at hun ble skikkelig hard i magen. Hun presset og presset og grein og grein til det til slutt kom en klump, kanskje på størrelse med en golfball. Vi tenkte lenge og vel, og fant til slutt ut at vi skulle prøve å blande sviske i grøten, siden hun da fremdeles ikke klarte å få ren sviskemos eller sviskesaft uten å brekke seg. SUKSESS! Grøt med sviske går nå ned på høykant, og bæsjingen er ikke lenger et problem for henne.
Det er en gang slik, at fra 4 mnd finnes det bare 2 forskjellige grøter jeg har funnet på butikken. Jeg skal love jeg gleder meg til hun blir litt eldre, slik at vi kan variere smakene enda mer. Bare ved 6 mnd er det mange flere smaker å velge mellom!
For spesielt intresserte kan jeg jo fortelle at maten til Hjertegullet fremdeles stort sett er MME. Et mellommåltid i løpet av dagen med fruktmos, og grøt til kvelden. Etter hun har sittet i vippestolen sin og fått grøt, så gjennomfører vi kveldsstell, før det blir melk på sengen. Det roer henne godt, og hun sovner stort sett ca. kl 18.30. Jeg gledet meg lenge til hun skulle legge seg såpass tidlig, for å kunne bruke resten av kvelden på husarbeid som blir forsømt resten av dagen. MEN- når kvelden kommer eier jeg ikke energi til noe. Hjertegullet stjeler alt av energi, og det er så fantastisk!
Natt til idag var forresten første natt for hjertegullet i grindseng. Hittil har hun sovet i sånn høy vugge inntil vår seng, men madrassen har vært så dårlig, og det har blitt søkk i madrassen der hun har hatt hodet sitt. Vi har derfor snudd madrassen, men det har blitt likens der. Klok av skade har vi nå en super madrass i grindsenga hennes, og hun sover så godt!
-Lille jenta mi blir bare større og større.
tirsdag 28. august 2012
Alfabetisk
Pergoberta hadde her en dag et innlegg om sitt liv fra A til Å med lillemannen sin. Jeg er ikke verre på det enn at jeg stjeler ideen med hennes tillatelse ;-) Det er så mye jeg kan skrive på enkelte av bokstavene, men jeg skal holde meg til ett tema per bokstav. Trur jeg.
Amming, en historie i seg selv, som jeg nå har sluttet med. Jeg pumper og gir flaske. Litt erstatning må også til. Morsmelkerstatningen vi nå bruker er nan. Prøvde litt med HIPP sitt erstatningsprodukt og, men den virket så veldig seig når den har blitt litt kaldere enn ca. 37 grader, og hjertegullet strevde litt med å få det i seg. Nan ser ut til å funke bra for henne. Grunnen til at vi har sluttet med ammingen er at jeg nå har begynt på skolen igjen, og det ser ikke ut til at Hjertegullet lenger klarer å håndtere både brystvorte og flaske. Den eneste flasken hun nå tar er forresten NUK. Hun har hittil kun tatt Avent sine flasker, men disse var visst ikke bra nok lenger for henne.
Baby-gym, favorittsysselen. Her kan hun ligge i noe som sikkert føles som timesvis for henne, men som i realiteten "bare" er opp mot en halvtime. Da blir hun trøtt, og det føles godt med en lur. Hun liker mange av baby-gymlekene sine, men favoritten er kanskje speilet. Hun kan å sole seg i sin egen glans, den jenta!
Coop rabatt på bleier og våtservietter liker vi. Som Coop-medlem får du -10 kroner på alle bleiepakker, også billigbleiene. Så en pakke coop-bleier som normalt ville kostet 29 kroner koster 19 kroner! Den størrelsen Hjertegullet nå bruker (midi) er det 66 bleier i pakken. Så man blir ikke lenger blakk av å kjøpe bleier! Våtserviettene får man for 50 kroner. HVA, SÅ MASSE, tenker du nå sikkert. Men det er for 6 pakker! Gi-bort-pris, spør du meg! De fungerer bra også, som de fleste andre våtserviettene man får tak i (uten at jeg har prøvd alle).
Drittbleier har vi nok av. Men det som kommer inn må nødvendigvis også ut. Nesten rart jenta legger på seg så mye som hun bæsjer, men det gjør hun altså. Hun strever litt mer med bæsjen nå som hun får mer erstatning i tillegg til morsmelken, men har hørt at maltekstrakt skal kunne hjelpe, så det skal vi undersøke litt, samt eventuelt prøve ut. Hun hyler rett før hun bæsjer, og er desto mer blid etterpå.
Emmaljunga er vognen vi har valgt å bruke til Hjertegullet. Herlig vogn, stabil og fin. Vi har en duo edge med classic chrome understell. Luftdekk altså, og 4 hjul. Har forresten ikke sett Emmaljunga med 3 hjul, men jeg har sett noen med to små hjul foran og to større hjul bak. De synes ikke jeg er fine, men dette er jo en smakssak. Min pappa har ved hjelp av Hjertegullets ett år eldre søskenbarn også vært borti Simo vogn med tilsvarende understell og bag. Han sier Emmaljungavogna vår virker mer stabil enn Simo sin, og Simo er jo et trygt og godt merke det og, så det sier jo litt om vår opplevelse av Emmaljunga. Vi ser oss desverre nødt til å snart ta i bruk sportsvogndelen, da Hjertegullet snart vokser ut av bagen med sine nesten 70 cm etterhvert. Tenk: 3 mnd gammel og rett i underkant av 70 cm... Babyen min er snart borte. Faktisk.
Fødselen frister ikke til gjentakelse. Og å kjøre omvei ned fartsdumper pga. en stengt tunnel klokka midt på natta med noe som viser seg å være 4-5 cm åpning anbefales ikke. Hvis du hørte godt etter, så kan det godt hende du hørte smertehylene mine da. Selv om du befant deg i Kina. Og det er sant som de sier: Jo nærmere døden du føler deg, jo nærmere er du å hilse på skatten. Selv med epidural. It hurts.
Glede er en av følelsene jeg sitter igjen med etter å ha gått i 9 måneder gravid, for så i det hele tatt å føde lille Hjertegullet. Ikke minst føler jeg glede som har fått lov å bli gravid i det hele tatt. Det var jo ingen selvfølge.
Hjertegullet er en sann glede å få være mamma for. Hun kan være så hissig som et lemen, men hun har heldigvis ikke sprukket enda. Håper hun heller aldri gjør det. Samtidig kan hun være så kosete og blid som bare det. Aller helst er hun litt imellom, men vi er glad i henne okke som! Også er hun jo så søt! Selv når hun er grinete!
Isbiter var ved siden av garasjelukt mine cravings når jeg var gravid. De er der enda, disse cravingsene, og det førte til at vi i sommer kjøpte isbitmaskin, for det er jo ikke alltid jeg kan vente i timesvis på at vannet i fryseren skal fryse? Vel, da har vi enda mindre benkeplass....
Julefeiringen i år er noe av det jeg gleder meg aller mest til det nærmeste året. Tenk, jul med vårt kjære Hjertegull. Heldiggriser, det er det vi er.
Kjøretur er noe Hjertegullet digger. Innimellom hvertfall. Som oftest sovner hun, men noen ganger kan hun hyle så det er rett før vi trur hu sprekker (akkurat som det tidligere omtalte lemenet).
Libero er ikke bleier vi bruker. Det var lekkasje gang på gang. Det eneste vi (jeg) bruker fra Libero er ammeinnleggene! Det er de eneste jeg har prøvd som ikke setter seg fast i brystvorta og gjør meg sår. De andre jeg har prøvd er Natusan, Änglamark og Avent. Libero sine får vi ikke tak i på Coopen her, hvor vi som regel handler alt vi skal ha. Derfor kjøper vi disse på Rimi.
Mamma-følelsen var ikke noe som var der med en gang etter fødselen. Jeg hadde veldig kommende-mamma følelse når jeg gikk gravid, og gledet meg masse. Helgen vi var på barsel ødela litt, trur jeg. Vi trivdes ikke i det hele tatt, hverken Hjertegullet eller jeg. Hjertegullet hylte og hylte, og nektet å sove, men hjelp fikk vi ikke. Ikke før jeg fikk snakket med noen i familien som tipset oss om ting vi kunne prøve. Først da vi sa hvor vedkommede jobbet og hva hennes stilling var, SÅ fikk vi hjelp.
Navn hadde vi egentlig bestemt oss for lenge før Hjertegullet var født. Men når hun først var ute, så ble det så rart allikevel å kalle henne det vi hadde tenkt. Vi "øvde" oss på det noen uker, og til slutt var det navnet vi hadde tenkt på som hun fikk. Og jammen er vi glad for det idag, for finere navn finnes neimen ikke. Hun har forresten to fornavn, men bare mannen sitt etternavn. Vi følte det ville bli for masse med mer enn ett etternavn når hun nå har fått to fornavn.
Olje som i baby-olje bruker vi ikke i badevannet. Hjertegullet har nemlig så masse hår som er vanskelig å holde over vannflaten når hun bader, og olje i håret ser bare skittent og ekkelt ut. Istedet smører jeg henne inn med olje hver gang etter et bad. Da koser hun seg oftest. Hun koser seg generelt hele tiden når hun bader, og det er blitt en glemmesak å ha et tørt badegulv etter et bad. Det skal sparkes og plaskes med armer og bein. Det er ikke så veldig ofte hun plasker med armene, for hun skal jo selvfølgelig spise på hendene sine samtidig. Vi bruker Shampooen, badesåpen og oljen til Natusan. Bed-time-serien selvfølgelig. Den lukter bare SÅ deilig!
Pampershar blitt favorittbleiene våre. Det er de vi desidert har hatt minst lekkasjer med, og om vi har hatt lekkasjer da, så er det rett og slett monteringsfeil, så vi kan bare takke oss selv. Vi har fremdeles igjen en hel drøss med Coop-bleier, og disse fungerer helt supert på dagtid, hvor Hjertegullet bruker body som holder bleien mer på plass. Om natten med en løs og ledig pysj fungerer de mindre bra, men det er da vi har pampers. En del dyrere, 99 kroner for en boks på Coopen med rabatt. Oppi boksen er det da tre pakker bleier, men de er litt flere i enn i de pakkene man kjøper enkeltvis, 42 mot 31 i single pakker om jeg ikke husker feil. Hjertegullet bruker nå bleiestørrelse 3 i pampers. Hvilke bleier som passer mitt barn trenger ikke nødvendigvis passe andre sine barn. Dette har med fasongen på barnet å gjøre.
Quasimodo har jeg ikke så stort forhold til. Men han, og alle andre Disney-karakterer skal Hjertegullet få en god innføring i. Vi liker disney mye bedre enn mye av det skvipet som idag sendes på tv. Det gjenstår å se om Hjertegullet er enig med foreldrene, men vi forer heller med en disneyfilm enn drømmehagen...
Rulling har ikke Hjertegullet prøvd seg på enda. Det vil si, det var en gang hun lå på magen, for plutselig å ligge på ryggen. Det skyldtes nok mest ufrivillig balansetap enn bevisst rulling. Litt gøy var det jo allikevel da ;-)
Størrelser på babytøy er noe vi går fortere opp i enn hva mamman i huset liker. Med sine 52 cm ved fødselen sier det seg selv at 50 kun var i bruk en kort stund. Vi brukte 50 i en uke, men det var nok en uke for mye. Det var jo ganske mye fint vi hadde i 50, så vi ville bruke noe av det hvertfall en gang. Noe fikk vi aldri brukt... Størrelse 56 brukte vi til Hjertegullet var ca 6-7 uker, og helt frem til nå har vi brukt 62. Noe av det passer fremdeles, men vi må finne frem mer og mer i størrelse 68. Som sagt: Babyen min er ikke så mye baby lenger.
Tv-tid har man plutselig mindre av. Spesielt etter ammingen er slutt og en står og måler melk, vann og pulver og ikke minst vasker og koker flasker og pumpe. Det vi allikevel har på serieopptak nå, og som vi da ser når vi har mulighet er Slankekrigen (jada - har man vært hjemme på dagtid, så har man det), Castle og Apprentice. I tillegg er det jo nå høst med alle de premiærer det fører med seg. Opptakslisten har hittil blitt utvidet med Jakten på kjærligheten, 71* nord, og norske talenter. Mer kommer nok, og jeg ser ikke helt hvordan vi skal få tid til å kose med vår lille store baby lenger. (Håper folk tok ironien i den siste setningen).
Underlivet var et kapittel for seg selv etter fødselen. Revning og klipping førte til X antall sting som skulle gro. I tillegg hovnet jeg veldig opp der de hadde klippet, så når jeg satt var det som om jeg satt på en helt forferdelig smertefull tennisball. Det var deilig når jeg endelig kunne gå på do uten å grue meg, også når jeg bare skulle tisse. Det SVEI, for å si det sånn.
Vilje er noe Hjertegullet viser til gangs at hun har. Det har nok også med den kraftige stemmen hun har fått. De fleste babyer sier nok ifra når det er noe de ikke er fornøyd med. Heldigvis viser hun også hvor fornøyd hun er. To ganger har hun ledd, begge gangene til pappan.
Wordfeud er tidssyssel jeg brukte om natten tidligere når jeg ammet. Rett og slett for å holde meg våken. Nå, med blanding av ferdig oppmålt pulver og vann, samt å varme dette opp og å holde et lite øye med Hjertegullet når hun spiser, så er det ikke lenger tid til det om natten. Det hender allikevel at jeg legger inn et ord eller to når hun holder på å sovne etter mattid. Jeg føler ikke jeg kan sovne før jeg vet at hun har sovnet. Hvorfor vet jeg ikke, det bare er sånn.
Xylocain bruker de ofte bruker på fødestuene for å bedøve når de syr. På meg brukte de både gel, spray og sprøyte (sikkert ikke xylocain i alt det der), men det funket fremdeles ikke der jeg hadde revnet. Jordmor sa det på forhånd at jeg hadde revnet sånn at det vanskelig ville la seg bedøve skikkelig før sying. Selvfølgelig var det jo ene kjønnsleppen det var snakk om der... MEN: fordi hun sa det på forhånd, samt at hun allikevel prøvde så godt hun kunne med de midlene hun hadde, så gjorde det igrunn ikke så mye. Da visste jeg det jo, dessuten hadde jeg verdens fineste Hjertegull på brystet.
Yndig, om det kan brukes synonymt til freaking hot'n'sexy, så var det slik jeg følte meg etter fødselen. Hjulbeint som om jeg var fra en annen verden, bleik, bustete, udusjet og full i gammel svette for ikke å snakke om de største bleiene som bestandig var fulle av blod, ja du kan jo tenke deg sjøl hva fødselshormoner gjør med vrangforestillinger om en selv. Godt noe har endret seg der...
Zombie er sånn jeg føler meg om natta når det skal byttes bæsjebleier. Spesielt herlig er det når hjertegullet bæsjer mer enten rett før eller rett etter ny bleie er kommet på plass... Da er det bare å trekke pusten dypt, bytte det som trengs å bytte, og tenke at det ikke vil vare evig... Selv om det skjer natt etter natt etter natt etter natt osv...
Ære, en sann ære, er det å få lov å være mamma til dette lille mennesket som har tatt stort plass i livet vårt. Endelig har vi nådd vår drøm om familieforøkelse, og jeg føler meg nesten kravstor om jeg sier at vi en gang i fremtiden har et ønske om en enda litt større familie.
Ønsker for Hjertegullets fremtid har vi mange av. Det største ønsket er at hun skal få et rikt og fint liv. Da mener jeg ikke rik på penger, men rik på andre måter. Her innebærer det at hun selv skal få velge eventuelle fritidsaktiviteter, yrkesvalg osv. Sånn sett er vi utrolig heldige som faktisk bor i Norge, hvor dette er mulig.
Å der var vi ferdig. Jada, vet det egentlig skulle vært "og" og ikke "å", men det passa seg slik nå.
Ha en flotters dag alle sammen!
Amming, en historie i seg selv, som jeg nå har sluttet med. Jeg pumper og gir flaske. Litt erstatning må også til. Morsmelkerstatningen vi nå bruker er nan. Prøvde litt med HIPP sitt erstatningsprodukt og, men den virket så veldig seig når den har blitt litt kaldere enn ca. 37 grader, og hjertegullet strevde litt med å få det i seg. Nan ser ut til å funke bra for henne. Grunnen til at vi har sluttet med ammingen er at jeg nå har begynt på skolen igjen, og det ser ikke ut til at Hjertegullet lenger klarer å håndtere både brystvorte og flaske. Den eneste flasken hun nå tar er forresten NUK. Hun har hittil kun tatt Avent sine flasker, men disse var visst ikke bra nok lenger for henne.
Baby-gym, favorittsysselen. Her kan hun ligge i noe som sikkert føles som timesvis for henne, men som i realiteten "bare" er opp mot en halvtime. Da blir hun trøtt, og det føles godt med en lur. Hun liker mange av baby-gymlekene sine, men favoritten er kanskje speilet. Hun kan å sole seg i sin egen glans, den jenta!
Coop rabatt på bleier og våtservietter liker vi. Som Coop-medlem får du -10 kroner på alle bleiepakker, også billigbleiene. Så en pakke coop-bleier som normalt ville kostet 29 kroner koster 19 kroner! Den størrelsen Hjertegullet nå bruker (midi) er det 66 bleier i pakken. Så man blir ikke lenger blakk av å kjøpe bleier! Våtserviettene får man for 50 kroner. HVA, SÅ MASSE, tenker du nå sikkert. Men det er for 6 pakker! Gi-bort-pris, spør du meg! De fungerer bra også, som de fleste andre våtserviettene man får tak i (uten at jeg har prøvd alle).
Drittbleier har vi nok av. Men det som kommer inn må nødvendigvis også ut. Nesten rart jenta legger på seg så mye som hun bæsjer, men det gjør hun altså. Hun strever litt mer med bæsjen nå som hun får mer erstatning i tillegg til morsmelken, men har hørt at maltekstrakt skal kunne hjelpe, så det skal vi undersøke litt, samt eventuelt prøve ut. Hun hyler rett før hun bæsjer, og er desto mer blid etterpå.
Emmaljunga er vognen vi har valgt å bruke til Hjertegullet. Herlig vogn, stabil og fin. Vi har en duo edge med classic chrome understell. Luftdekk altså, og 4 hjul. Har forresten ikke sett Emmaljunga med 3 hjul, men jeg har sett noen med to små hjul foran og to større hjul bak. De synes ikke jeg er fine, men dette er jo en smakssak. Min pappa har ved hjelp av Hjertegullets ett år eldre søskenbarn også vært borti Simo vogn med tilsvarende understell og bag. Han sier Emmaljungavogna vår virker mer stabil enn Simo sin, og Simo er jo et trygt og godt merke det og, så det sier jo litt om vår opplevelse av Emmaljunga. Vi ser oss desverre nødt til å snart ta i bruk sportsvogndelen, da Hjertegullet snart vokser ut av bagen med sine nesten 70 cm etterhvert. Tenk: 3 mnd gammel og rett i underkant av 70 cm... Babyen min er snart borte. Faktisk.
Fødselen frister ikke til gjentakelse. Og å kjøre omvei ned fartsdumper pga. en stengt tunnel klokka midt på natta med noe som viser seg å være 4-5 cm åpning anbefales ikke. Hvis du hørte godt etter, så kan det godt hende du hørte smertehylene mine da. Selv om du befant deg i Kina. Og det er sant som de sier: Jo nærmere døden du føler deg, jo nærmere er du å hilse på skatten. Selv med epidural. It hurts.
Glede er en av følelsene jeg sitter igjen med etter å ha gått i 9 måneder gravid, for så i det hele tatt å føde lille Hjertegullet. Ikke minst føler jeg glede som har fått lov å bli gravid i det hele tatt. Det var jo ingen selvfølge.
Hjertegullet er en sann glede å få være mamma for. Hun kan være så hissig som et lemen, men hun har heldigvis ikke sprukket enda. Håper hun heller aldri gjør det. Samtidig kan hun være så kosete og blid som bare det. Aller helst er hun litt imellom, men vi er glad i henne okke som! Også er hun jo så søt! Selv når hun er grinete!
Isbiter var ved siden av garasjelukt mine cravings når jeg var gravid. De er der enda, disse cravingsene, og det førte til at vi i sommer kjøpte isbitmaskin, for det er jo ikke alltid jeg kan vente i timesvis på at vannet i fryseren skal fryse? Vel, da har vi enda mindre benkeplass....
Julefeiringen i år er noe av det jeg gleder meg aller mest til det nærmeste året. Tenk, jul med vårt kjære Hjertegull. Heldiggriser, det er det vi er.
Kjøretur er noe Hjertegullet digger. Innimellom hvertfall. Som oftest sovner hun, men noen ganger kan hun hyle så det er rett før vi trur hu sprekker (akkurat som det tidligere omtalte lemenet).
Libero er ikke bleier vi bruker. Det var lekkasje gang på gang. Det eneste vi (jeg) bruker fra Libero er ammeinnleggene! Det er de eneste jeg har prøvd som ikke setter seg fast i brystvorta og gjør meg sår. De andre jeg har prøvd er Natusan, Änglamark og Avent. Libero sine får vi ikke tak i på Coopen her, hvor vi som regel handler alt vi skal ha. Derfor kjøper vi disse på Rimi.
Mamma-følelsen var ikke noe som var der med en gang etter fødselen. Jeg hadde veldig kommende-mamma følelse når jeg gikk gravid, og gledet meg masse. Helgen vi var på barsel ødela litt, trur jeg. Vi trivdes ikke i det hele tatt, hverken Hjertegullet eller jeg. Hjertegullet hylte og hylte, og nektet å sove, men hjelp fikk vi ikke. Ikke før jeg fikk snakket med noen i familien som tipset oss om ting vi kunne prøve. Først da vi sa hvor vedkommede jobbet og hva hennes stilling var, SÅ fikk vi hjelp.
Navn hadde vi egentlig bestemt oss for lenge før Hjertegullet var født. Men når hun først var ute, så ble det så rart allikevel å kalle henne det vi hadde tenkt. Vi "øvde" oss på det noen uker, og til slutt var det navnet vi hadde tenkt på som hun fikk. Og jammen er vi glad for det idag, for finere navn finnes neimen ikke. Hun har forresten to fornavn, men bare mannen sitt etternavn. Vi følte det ville bli for masse med mer enn ett etternavn når hun nå har fått to fornavn.
Olje som i baby-olje bruker vi ikke i badevannet. Hjertegullet har nemlig så masse hår som er vanskelig å holde over vannflaten når hun bader, og olje i håret ser bare skittent og ekkelt ut. Istedet smører jeg henne inn med olje hver gang etter et bad. Da koser hun seg oftest. Hun koser seg generelt hele tiden når hun bader, og det er blitt en glemmesak å ha et tørt badegulv etter et bad. Det skal sparkes og plaskes med armer og bein. Det er ikke så veldig ofte hun plasker med armene, for hun skal jo selvfølgelig spise på hendene sine samtidig. Vi bruker Shampooen, badesåpen og oljen til Natusan. Bed-time-serien selvfølgelig. Den lukter bare SÅ deilig!
Pampershar blitt favorittbleiene våre. Det er de vi desidert har hatt minst lekkasjer med, og om vi har hatt lekkasjer da, så er det rett og slett monteringsfeil, så vi kan bare takke oss selv. Vi har fremdeles igjen en hel drøss med Coop-bleier, og disse fungerer helt supert på dagtid, hvor Hjertegullet bruker body som holder bleien mer på plass. Om natten med en løs og ledig pysj fungerer de mindre bra, men det er da vi har pampers. En del dyrere, 99 kroner for en boks på Coopen med rabatt. Oppi boksen er det da tre pakker bleier, men de er litt flere i enn i de pakkene man kjøper enkeltvis, 42 mot 31 i single pakker om jeg ikke husker feil. Hjertegullet bruker nå bleiestørrelse 3 i pampers. Hvilke bleier som passer mitt barn trenger ikke nødvendigvis passe andre sine barn. Dette har med fasongen på barnet å gjøre.
Quasimodo har jeg ikke så stort forhold til. Men han, og alle andre Disney-karakterer skal Hjertegullet få en god innføring i. Vi liker disney mye bedre enn mye av det skvipet som idag sendes på tv. Det gjenstår å se om Hjertegullet er enig med foreldrene, men vi forer heller med en disneyfilm enn drømmehagen...
Rulling har ikke Hjertegullet prøvd seg på enda. Det vil si, det var en gang hun lå på magen, for plutselig å ligge på ryggen. Det skyldtes nok mest ufrivillig balansetap enn bevisst rulling. Litt gøy var det jo allikevel da ;-)
Størrelser på babytøy er noe vi går fortere opp i enn hva mamman i huset liker. Med sine 52 cm ved fødselen sier det seg selv at 50 kun var i bruk en kort stund. Vi brukte 50 i en uke, men det var nok en uke for mye. Det var jo ganske mye fint vi hadde i 50, så vi ville bruke noe av det hvertfall en gang. Noe fikk vi aldri brukt... Størrelse 56 brukte vi til Hjertegullet var ca 6-7 uker, og helt frem til nå har vi brukt 62. Noe av det passer fremdeles, men vi må finne frem mer og mer i størrelse 68. Som sagt: Babyen min er ikke så mye baby lenger.
Tv-tid har man plutselig mindre av. Spesielt etter ammingen er slutt og en står og måler melk, vann og pulver og ikke minst vasker og koker flasker og pumpe. Det vi allikevel har på serieopptak nå, og som vi da ser når vi har mulighet er Slankekrigen (jada - har man vært hjemme på dagtid, så har man det), Castle og Apprentice. I tillegg er det jo nå høst med alle de premiærer det fører med seg. Opptakslisten har hittil blitt utvidet med Jakten på kjærligheten, 71* nord, og norske talenter. Mer kommer nok, og jeg ser ikke helt hvordan vi skal få tid til å kose med vår lille store baby lenger. (Håper folk tok ironien i den siste setningen).
Underlivet var et kapittel for seg selv etter fødselen. Revning og klipping førte til X antall sting som skulle gro. I tillegg hovnet jeg veldig opp der de hadde klippet, så når jeg satt var det som om jeg satt på en helt forferdelig smertefull tennisball. Det var deilig når jeg endelig kunne gå på do uten å grue meg, også når jeg bare skulle tisse. Det SVEI, for å si det sånn.
Vilje er noe Hjertegullet viser til gangs at hun har. Det har nok også med den kraftige stemmen hun har fått. De fleste babyer sier nok ifra når det er noe de ikke er fornøyd med. Heldigvis viser hun også hvor fornøyd hun er. To ganger har hun ledd, begge gangene til pappan.
Wordfeud er tidssyssel jeg brukte om natten tidligere når jeg ammet. Rett og slett for å holde meg våken. Nå, med blanding av ferdig oppmålt pulver og vann, samt å varme dette opp og å holde et lite øye med Hjertegullet når hun spiser, så er det ikke lenger tid til det om natten. Det hender allikevel at jeg legger inn et ord eller to når hun holder på å sovne etter mattid. Jeg føler ikke jeg kan sovne før jeg vet at hun har sovnet. Hvorfor vet jeg ikke, det bare er sånn.
Xylocain bruker de ofte bruker på fødestuene for å bedøve når de syr. På meg brukte de både gel, spray og sprøyte (sikkert ikke xylocain i alt det der), men det funket fremdeles ikke der jeg hadde revnet. Jordmor sa det på forhånd at jeg hadde revnet sånn at det vanskelig ville la seg bedøve skikkelig før sying. Selvfølgelig var det jo ene kjønnsleppen det var snakk om der... MEN: fordi hun sa det på forhånd, samt at hun allikevel prøvde så godt hun kunne med de midlene hun hadde, så gjorde det igrunn ikke så mye. Da visste jeg det jo, dessuten hadde jeg verdens fineste Hjertegull på brystet.
Yndig, om det kan brukes synonymt til freaking hot'n'sexy, så var det slik jeg følte meg etter fødselen. Hjulbeint som om jeg var fra en annen verden, bleik, bustete, udusjet og full i gammel svette for ikke å snakke om de største bleiene som bestandig var fulle av blod, ja du kan jo tenke deg sjøl hva fødselshormoner gjør med vrangforestillinger om en selv. Godt noe har endret seg der...
Zombie er sånn jeg føler meg om natta når det skal byttes bæsjebleier. Spesielt herlig er det når hjertegullet bæsjer mer enten rett før eller rett etter ny bleie er kommet på plass... Da er det bare å trekke pusten dypt, bytte det som trengs å bytte, og tenke at det ikke vil vare evig... Selv om det skjer natt etter natt etter natt etter natt osv...
Ære, en sann ære, er det å få lov å være mamma til dette lille mennesket som har tatt stort plass i livet vårt. Endelig har vi nådd vår drøm om familieforøkelse, og jeg føler meg nesten kravstor om jeg sier at vi en gang i fremtiden har et ønske om en enda litt større familie.
Ønsker for Hjertegullets fremtid har vi mange av. Det største ønsket er at hun skal få et rikt og fint liv. Da mener jeg ikke rik på penger, men rik på andre måter. Her innebærer det at hun selv skal få velge eventuelle fritidsaktiviteter, yrkesvalg osv. Sånn sett er vi utrolig heldige som faktisk bor i Norge, hvor dette er mulig.
Å der var vi ferdig. Jada, vet det egentlig skulle vært "og" og ikke "å", men det passa seg slik nå.
Ha en flotters dag alle sammen!
mandag 6. august 2012
Søskenforsøk
Jada, jeg har faktisk begynt å tenke tanken, enda Hjertegullet bare såvidt har passert 10 uker i alder. Jeg er for all del mer enn fornøyd med den skjønneste jentebabyen du kan tenke deg, og det som frister minst i verden er en fødsel til... Joda, premien er uten tvil verdt alt sammen, og alle sier smerten glemmes. Joda, akkurat hvordan smerten føles er glemt. Men tankene som ble tenkt om hvor vondt det var - DE glemmer jeg ikke! Det var heller ikke en dans på roser å vente på at sting etter rift og klipp skulle gro, og tyngdefølelse i underlivet - jo, den er der fremdeles.
Vel, det var de egoistiske tankene rundt min fødselsopplevelse, og nei, har heller ikke skrevet fødselshistorien enda. Kanskje den kommer, kanskje jeg lar vær. Nuvel, det var vel heller ikke det dette innlegget skulle handle om. Det var søskenforsøk det!
Selv om vi er hodestups forelsket i vår lille solstråle, så kan vi ikke glemme de to eskimoene som fremdeles er nedfryst. Jeg vil jo også så gjerne kunne gi Hjertegullet et søsken - helst tre! Har egentlig alltid drømt om 4 barn, men har funnet ut at jeg mer enn gjerne tar til takke med hun vi har om vi ikke skulle få fler.
Det har seg sånn at når man har hatt egguttak, så må de "brukes" innen 5 år, hvis ikke blir de forkastet eller sendt til forskning. Og joda, 5 år er jo en stund det, men tenk da, det var jo allerede et år siden mitt egguttak i mai! Så hvor lenge vi må vente på neste innsett kommer jo igrunn an på om begge blir satt inn samtidig, eller om de tiner ett og ett egg. Jeg setter en knapp på det siste... Setter de inn ett og ett,så er ikke nesten 4 år sånn all verdens med tid... Kunne vel tenke meg å ha en bleiefri jente innen hun blir storesøster, men sånt kan ikke være med i betraktning her.
Men hva om ingen av eggene vil feste seg? Vil jeg da gå igjennom nye runder med sprøyter, uttak og alt det der? Vel - ikke hadde jeg all verdens til bivirkninger, og ikke var sprøytene så ille... Vel, det var ikke morro mens det holdt på, men verdt hvert stikk!
Forresten var ikke fødselen HELT jævlig... Det er latterlig når jeg tenker tilbake på det, men jeg følte meg så sinnsykt sexy etter fødselen! Bustete, bleik, glemt tannpuss i 2-3 dager, i sykehusskjorte og med blodige bleier av største type..... Jeg er ikke den som har følt meg mest sexy opp gjennom tidene akkurat, men da gjorde jeg det gitt... Hurra for hormoner! Samtidig tok jeg meg i å gråte fordi jeg ikke hadde fått et eneste strekkmerke eller andre synlige tegn på at jeg hadde født - ingen ville vel tro meg i at den nydelige lille jenta var min, når det ikke kunne synes??
Hoho, ja, sånn jobber altså hormonene.
Vel - søskenforsøk eller ikke. Jeg vil amme så lenge som mulig, og det går nå bra igjen, dog med litt kamp innimellom. Når jeg først fikk til ammingen er det neimen ikke bare-bare å gi seg med tap der heller. Har ikke vært bare kos akkurat, men det har jeg skrevet litt om før, så skal ikke gjenta meg mer der.
Nå skal jeg drikke opp glasset mitt med juice før jeg må gå å amme lille sovedyret mitt. Så vet dere det og ;)
Vel, det var de egoistiske tankene rundt min fødselsopplevelse, og nei, har heller ikke skrevet fødselshistorien enda. Kanskje den kommer, kanskje jeg lar vær. Nuvel, det var vel heller ikke det dette innlegget skulle handle om. Det var søskenforsøk det!
Selv om vi er hodestups forelsket i vår lille solstråle, så kan vi ikke glemme de to eskimoene som fremdeles er nedfryst. Jeg vil jo også så gjerne kunne gi Hjertegullet et søsken - helst tre! Har egentlig alltid drømt om 4 barn, men har funnet ut at jeg mer enn gjerne tar til takke med hun vi har om vi ikke skulle få fler.
Det har seg sånn at når man har hatt egguttak, så må de "brukes" innen 5 år, hvis ikke blir de forkastet eller sendt til forskning. Og joda, 5 år er jo en stund det, men tenk da, det var jo allerede et år siden mitt egguttak i mai! Så hvor lenge vi må vente på neste innsett kommer jo igrunn an på om begge blir satt inn samtidig, eller om de tiner ett og ett egg. Jeg setter en knapp på det siste... Setter de inn ett og ett,så er ikke nesten 4 år sånn all verdens med tid... Kunne vel tenke meg å ha en bleiefri jente innen hun blir storesøster, men sånt kan ikke være med i betraktning her.
Men hva om ingen av eggene vil feste seg? Vil jeg da gå igjennom nye runder med sprøyter, uttak og alt det der? Vel - ikke hadde jeg all verdens til bivirkninger, og ikke var sprøytene så ille... Vel, det var ikke morro mens det holdt på, men verdt hvert stikk!
Forresten var ikke fødselen HELT jævlig... Det er latterlig når jeg tenker tilbake på det, men jeg følte meg så sinnsykt sexy etter fødselen! Bustete, bleik, glemt tannpuss i 2-3 dager, i sykehusskjorte og med blodige bleier av største type..... Jeg er ikke den som har følt meg mest sexy opp gjennom tidene akkurat, men da gjorde jeg det gitt... Hurra for hormoner! Samtidig tok jeg meg i å gråte fordi jeg ikke hadde fått et eneste strekkmerke eller andre synlige tegn på at jeg hadde født - ingen ville vel tro meg i at den nydelige lille jenta var min, når det ikke kunne synes??
Hoho, ja, sånn jobber altså hormonene.
Vel - søskenforsøk eller ikke. Jeg vil amme så lenge som mulig, og det går nå bra igjen, dog med litt kamp innimellom. Når jeg først fikk til ammingen er det neimen ikke bare-bare å gi seg med tap der heller. Har ikke vært bare kos akkurat, men det har jeg skrevet litt om før, så skal ikke gjenta meg mer der.
Nå skal jeg drikke opp glasset mitt med juice før jeg må gå å amme lille sovedyret mitt. Så vet dere det og ;)
torsdag 2. august 2012
Om dynekamp og nattebæsjing! (og bleier og våtservietter gitt)
Frem til denne uken har Hjertegullet bæsjet mange ganger daglig - hver dag. Gjerne 8-10 ganger i døgnet. Så jepp - her kan vi å bytte bleier! Men så, denne uken Har hun omsider begynt å spare litt på bæsjen sin, for så å ha skikkelig utblåsning kun 1-2 ganger i døgnet. Igrunn litt deilig og det altså, men hun fant ut at det var lurest å gjøre det sånn om natten, når mamman er som mest trøtt i trynet, slik at hun har noe å le av når hun har bæsjet gjennom bleie, pysj og sengetøy! Hun er nemlig en liten smarting alllerede faktisk.
En liten notis om bleier sånn i farten: Liberobleier er noe drit. Brukte disse en periode, men hadde både bæsje og tisselekkasjer flere ganger daglig - som om det ikke blir nok klesvask fra før. Så prøvde vi pampers, og var utrolig fornøyde med disse bleiene. Dyre var de heller ikke, en pakke med 36 2'er bleier betalte vi vel 25 kroner for med Coops bleierabatt (10 kroner per pakke på alle bleietyper). Men så ble vi tipset om å bruke Coop sine egne bleier! 19 kroner pakken for 66 bleier med coop-rabatten. På Coopen her har de ikke mindre Coopbleier enn Midi (5-8 kg), så vi brukte Pampers sine 2'er bleier frem til Coopbleiene var store nok. Og jammen gjør de jobben sin! Vi kommer nok til å fortsette å bruke de så lenge Hjertegullet bruker bleier. Billig og bra - DET liker vi! (NB: Jeg er IKKE sponset for å si dette - det er bare snakk av våre erfaringer, som heller ikke trenger å være de samme erfaringene som andre har).
Våtserviettene til Coop er forresten også supre. Eller super og super: Jeg ser ikke forskjellen på en dyr våtserviett sammenlignet med billig - de gjør jo samme nytten! I alle fall: Coop våtservietter: 6 pakker med 72 servietter i pakken til 50 kroner! Kjekt, kjekt :-)
Til slutt skal jeg fortelle om dynekampen vår. Vi har hatt dobbeldyne helt siden vi flyttet sammen. mye fordi det var dobbeldyne mannen hadde når jeg flyttet inn. Koselig og alt sånt det altså, men HOI, så varmt! Jeg koser bort om natten, han fryser. Resultat: Han trekker dyna av meg, og jeg med min svettefuktige kropp blir iskald. Prøver å trekke dyna tilbake, men mann er sterkere enn dame (her i huset hvertfall, sånn fysisk...), og jeg forblir uten dyne, eventuelt med et lite hjørne. Med nattamming har det heller ikke blitt bedre, da det til tider plutselig er tre som trenger plass under den dyna. Og det er ikke tull det de sier: Den minste i familien tar ofte større eller like mye plass som de store. Helst større. Så derfor har vi nå omsider kjøpt oss enkeltdyner! Så får vi se om det gjør sakene bedre. Har ikke vært samme problemet når vi har sovet borte med enkeltdyner hvertfall, og jeg GLEDER meg til å sove min første natt med min helt egne dyne for første gang på lenge! Først må jeg og Hjertegullet ut å kjøpe sengetøy.
Og sånn går no dagan her. Ikke så mye som skjer, men det er bra. Da blir det nemlig MASSE tid til Hjertegull-kosing! Det trenger vi, både hun og jeg. Jeg er heller ikke redd for å bruke Hjertegullkosing som unnskyldning for ikke å gjøre husarbeid. Det er snakk om prioriteringer, og jeg tviler på at jeg en dag vil ligge på dødsleiet og deppe over at husarbeidet blir forsømt. Viktig å se litt på hva som faktisk er viktig her i livet, og babykos er absolutt på topp på den lista.
Og du? Hun har begynt å legge seg klokken 19.30 nå. Ikke hver dag det er interessant å sove før i 21.00 tiden, men vi prøver å være bestemte allerede, og går ikke inn til henne med mindre hun gråter. Jeg synes ikke hun skal ligge alene å gråte, det er bare fælt synes jeg. Det er godt å ha kvelden litt for seg selv igjen, selv om det også er litt blandet. Jeg savner henne faktisk, selv om hun bare er på et annet rom enn hva vi er...
Min lille oppfordring om å sende meg mail med navn for de som vil følge meg litt videre, og se bilde av Hjertegullet har gitt meg noen nye FB-venner. Jeg har plass til flere, og det er jo koselig å følge dere litt også, spesielt dere med anonyme blogger, en blir jo nysgjerrig! Så jeg fortsetter oppfordringen jeg - men bare om dere vil! Bloggen kommer nok til å bli lagt litt på is, som dere sikkert har merket, men på Facebook skjer det -litt- mer, om ikke så mye.
Snakkes!
En liten notis om bleier sånn i farten: Liberobleier er noe drit. Brukte disse en periode, men hadde både bæsje og tisselekkasjer flere ganger daglig - som om det ikke blir nok klesvask fra før. Så prøvde vi pampers, og var utrolig fornøyde med disse bleiene. Dyre var de heller ikke, en pakke med 36 2'er bleier betalte vi vel 25 kroner for med Coops bleierabatt (10 kroner per pakke på alle bleietyper). Men så ble vi tipset om å bruke Coop sine egne bleier! 19 kroner pakken for 66 bleier med coop-rabatten. På Coopen her har de ikke mindre Coopbleier enn Midi (5-8 kg), så vi brukte Pampers sine 2'er bleier frem til Coopbleiene var store nok. Og jammen gjør de jobben sin! Vi kommer nok til å fortsette å bruke de så lenge Hjertegullet bruker bleier. Billig og bra - DET liker vi! (NB: Jeg er IKKE sponset for å si dette - det er bare snakk av våre erfaringer, som heller ikke trenger å være de samme erfaringene som andre har).
Våtserviettene til Coop er forresten også supre. Eller super og super: Jeg ser ikke forskjellen på en dyr våtserviett sammenlignet med billig - de gjør jo samme nytten! I alle fall: Coop våtservietter: 6 pakker med 72 servietter i pakken til 50 kroner! Kjekt, kjekt :-)
Til slutt skal jeg fortelle om dynekampen vår. Vi har hatt dobbeldyne helt siden vi flyttet sammen. mye fordi det var dobbeldyne mannen hadde når jeg flyttet inn. Koselig og alt sånt det altså, men HOI, så varmt! Jeg koser bort om natten, han fryser. Resultat: Han trekker dyna av meg, og jeg med min svettefuktige kropp blir iskald. Prøver å trekke dyna tilbake, men mann er sterkere enn dame (her i huset hvertfall, sånn fysisk...), og jeg forblir uten dyne, eventuelt med et lite hjørne. Med nattamming har det heller ikke blitt bedre, da det til tider plutselig er tre som trenger plass under den dyna. Og det er ikke tull det de sier: Den minste i familien tar ofte større eller like mye plass som de store. Helst større. Så derfor har vi nå omsider kjøpt oss enkeltdyner! Så får vi se om det gjør sakene bedre. Har ikke vært samme problemet når vi har sovet borte med enkeltdyner hvertfall, og jeg GLEDER meg til å sove min første natt med min helt egne dyne for første gang på lenge! Først må jeg og Hjertegullet ut å kjøpe sengetøy.
Og sånn går no dagan her. Ikke så mye som skjer, men det er bra. Da blir det nemlig MASSE tid til Hjertegull-kosing! Det trenger vi, både hun og jeg. Jeg er heller ikke redd for å bruke Hjertegullkosing som unnskyldning for ikke å gjøre husarbeid. Det er snakk om prioriteringer, og jeg tviler på at jeg en dag vil ligge på dødsleiet og deppe over at husarbeidet blir forsømt. Viktig å se litt på hva som faktisk er viktig her i livet, og babykos er absolutt på topp på den lista.
Og du? Hun har begynt å legge seg klokken 19.30 nå. Ikke hver dag det er interessant å sove før i 21.00 tiden, men vi prøver å være bestemte allerede, og går ikke inn til henne med mindre hun gråter. Jeg synes ikke hun skal ligge alene å gråte, det er bare fælt synes jeg. Det er godt å ha kvelden litt for seg selv igjen, selv om det også er litt blandet. Jeg savner henne faktisk, selv om hun bare er på et annet rom enn hva vi er...
Min lille oppfordring om å sende meg mail med navn for de som vil følge meg litt videre, og se bilde av Hjertegullet har gitt meg noen nye FB-venner. Jeg har plass til flere, og det er jo koselig å følge dere litt også, spesielt dere med anonyme blogger, en blir jo nysgjerrig! Så jeg fortsetter oppfordringen jeg - men bare om dere vil! Bloggen kommer nok til å bli lagt litt på is, som dere sikkert har merket, men på Facebook skjer det -litt- mer, om ikke så mye.
Snakkes!
mandag 9. juli 2012
Oppdatering på ammefronten + tran!
Jauda, ammingen kom visst igang igjen. Jeg følte ikke jeg kunne gi meg med å prøve å få til ammingen, så det gjorde jeg. Hver gang Hjertegullet skulle ha mat, så tilbød jeg først puppen, uten å tvinge henne, og plutselig fant hun ut at puppen ikke var så verst allikevel. Det tok sin tid, men nå kan vi kose oss igjen. Vel, det skal sies at det skal være på hennes premisser, selvfølgelig. Jeg kan bare prøve meg å sitte å amme. Noen ganger går også det greit, men om det ikke går greit, så legger vi oss i sengen, for da er puppemelk rett fra puppen skikkelig godt, nemlig! Hun smatter, suger og svelger, og er skikkelig ivrig.
Hun har pleid å spise fra begge puppene, men det gjør hun ikke bestandig lenger. Jeg blir jo selvfølgelig redd for om hun får i seg nok, men hun slår seg til ro og da vil jeg tro og håpe hun er fornøyd. Allikevel slår tanken meg om at grunnen til at hun slår seg til ro kanskje er at hun får i seg såpass lite at hun ikke har energi til noe annet. Hadde uansett tenkt meg på helsestasjonen for en liten vektkontroll for min egen del i slutten av denne uken, for da er det en uke siden sist hun fikk noe tillegg. Så får vi se hva vekten sier da før vi eventuelt vurderer å gi opp ammingen.
Hjertegullet har nå fått tran i en liten uke. Ikke uten protester, selvfølgelig. Jeg må lett innrømme at jeg føler meg som den verste barnemishandler når vi gir tran, for det er veldig tydelig at hun ikke liker dette. Fikk med et par sprøyter fra Möller's i en sånn gratispakke jeg bestilte på nettet, og tenkte at det ville være gode saker å gi tran med. Fail. Hun spyttet ut absolutt alt. Tenkte så at på barsel, så fikk hun jo tillegg på "kopp" (små begre på størrelse med medisinbegre), men også her havnet mer utenfor enn i munnen. Så begynte jeg å bruke mine små grå, for joda jeg har visst noen sånne jeg og! Og mine små grå tenkte at det kanskje kunne prøves å bruke tåteflasketuter! Som tenkt, så gjort. Det tar tid, ungen pines, men hun får det i seg! Ikke en dråpe er hittil gått til spille! Jeg vurderer allikevel å gå over til D-vitamindråper, da dette skal være et alternativ til tran. For makan til hyling er det lenge siden jeg har hørt! Samtidig, så er jo dette noe som går over når hun bare blir vant til smaken (går det forresten an??). Nei, det blir nok D-vitamindråper, tenker jeg!
(Noen spurte meg forresten om navn/bilde av Hjertegullet. Trur det var en anonym leser som spurte. Det spiller forsåvidt ingen rolle, men til opplysning (om det ikke er oppfattet) så er dette en anonym blogg, og hverken navn eller bilde blir publisert her. Send heller mail med navnet ditt, så kan jeg vurdere om jeg vil finne deg på facebook og legge deg til som venn. Der er det både bilder og navn. Hun har verdens fineste navn, og er selvfølgelig den nydeligste jenta på jord! ;-))
Hun har pleid å spise fra begge puppene, men det gjør hun ikke bestandig lenger. Jeg blir jo selvfølgelig redd for om hun får i seg nok, men hun slår seg til ro og da vil jeg tro og håpe hun er fornøyd. Allikevel slår tanken meg om at grunnen til at hun slår seg til ro kanskje er at hun får i seg såpass lite at hun ikke har energi til noe annet. Hadde uansett tenkt meg på helsestasjonen for en liten vektkontroll for min egen del i slutten av denne uken, for da er det en uke siden sist hun fikk noe tillegg. Så får vi se hva vekten sier da før vi eventuelt vurderer å gi opp ammingen.
Hjertegullet har nå fått tran i en liten uke. Ikke uten protester, selvfølgelig. Jeg må lett innrømme at jeg føler meg som den verste barnemishandler når vi gir tran, for det er veldig tydelig at hun ikke liker dette. Fikk med et par sprøyter fra Möller's i en sånn gratispakke jeg bestilte på nettet, og tenkte at det ville være gode saker å gi tran med. Fail. Hun spyttet ut absolutt alt. Tenkte så at på barsel, så fikk hun jo tillegg på "kopp" (små begre på størrelse med medisinbegre), men også her havnet mer utenfor enn i munnen. Så begynte jeg å bruke mine små grå, for joda jeg har visst noen sånne jeg og! Og mine små grå tenkte at det kanskje kunne prøves å bruke tåteflasketuter! Som tenkt, så gjort. Det tar tid, ungen pines, men hun får det i seg! Ikke en dråpe er hittil gått til spille! Jeg vurderer allikevel å gå over til D-vitamindråper, da dette skal være et alternativ til tran. For makan til hyling er det lenge siden jeg har hørt! Samtidig, så er jo dette noe som går over når hun bare blir vant til smaken (går det forresten an??). Nei, det blir nok D-vitamindråper, tenker jeg!
(Noen spurte meg forresten om navn/bilde av Hjertegullet. Trur det var en anonym leser som spurte. Det spiller forsåvidt ingen rolle, men til opplysning (om det ikke er oppfattet) så er dette en anonym blogg, og hverken navn eller bilde blir publisert her. Send heller mail med navnet ditt, så kan jeg vurdere om jeg vil finne deg på facebook og legge deg til som venn. Der er det både bilder og navn. Hun har verdens fineste navn, og er selvfølgelig den nydeligste jenta på jord! ;-))
onsdag 30. mai 2012
Vår nydeligste!
Det er faktisk det hun er, jenta vår!
Alt er her i rute, hun ammes og skiftes på, sover i tre timer, og ammes deretter igjen før hun blir skiftet på... joda, så sånn går no dagan! Innimellom er det selvfølgelig rom og tid til masse kos, og det er helt herlig når hun ser rett inn i øynene til enten meg eller pappaen, før hun plutselig blir sjeløyd og ser en helt annen retning. Eller... Ser i to helt andre retninger!
Formen min etter fødselen er igrunn helt grei. Ikke super. Sting og hevelser nedentil sørger for dette. For jeg måtte både bli klippet, samt at jeg fikk en liten rift underveis. Men vet du? Det er HELT verdt det! Og så lite plager som jeg tross alt har hatt underveid i svangerskapet, så skal jeg nå lett holde ut dette. Det vil jo dessuten gå over! I mellomtiden er jeg blitt venn med Paracet og Naproxen.
I kommunen jeg bor i, så holder de på med et prosjekt som heter "Jordmor Heim". Det er ikke bare min kommune som har dette, men det er heller ikke alle kommuner som har dette. Vel, Jordmor Heim er et utvidet tilbud til alle barselkvinner bosatt i kommunen som har født. Dagen etter vi var kommet hjem ringte en jordmor fra denne tjenesten, og jeg tok gledelig imot hennes besøk. Hun hadde med seg vekt for å veie Hjertegullet, samt at hun sjekket stingene mine og livmoren, hvordan den hadde trekt seg sammen etter fødselen. Sting og sånt så fint ut, men det som virkelig var spennende var jo klart hvor mye Hjertegullet veide! Før vi reiste fra barsel dagen før ble det tatt en vekt, og når jordmor var her, formiddagen etterpå, så hadde hun jammen lagt på seg 100 gram! Trur kanskje jeg har nok melk ja ;-)
Hadde tenkt å skrive fødselshistorien her også, men det blir ikke enda. Kanskje en annen dag :-)
Alt er her i rute, hun ammes og skiftes på, sover i tre timer, og ammes deretter igjen før hun blir skiftet på... joda, så sånn går no dagan! Innimellom er det selvfølgelig rom og tid til masse kos, og det er helt herlig når hun ser rett inn i øynene til enten meg eller pappaen, før hun plutselig blir sjeløyd og ser en helt annen retning. Eller... Ser i to helt andre retninger!
Formen min etter fødselen er igrunn helt grei. Ikke super. Sting og hevelser nedentil sørger for dette. For jeg måtte både bli klippet, samt at jeg fikk en liten rift underveis. Men vet du? Det er HELT verdt det! Og så lite plager som jeg tross alt har hatt underveid i svangerskapet, så skal jeg nå lett holde ut dette. Det vil jo dessuten gå over! I mellomtiden er jeg blitt venn med Paracet og Naproxen.
I kommunen jeg bor i, så holder de på med et prosjekt som heter "Jordmor Heim". Det er ikke bare min kommune som har dette, men det er heller ikke alle kommuner som har dette. Vel, Jordmor Heim er et utvidet tilbud til alle barselkvinner bosatt i kommunen som har født. Dagen etter vi var kommet hjem ringte en jordmor fra denne tjenesten, og jeg tok gledelig imot hennes besøk. Hun hadde med seg vekt for å veie Hjertegullet, samt at hun sjekket stingene mine og livmoren, hvordan den hadde trekt seg sammen etter fødselen. Sting og sånt så fint ut, men det som virkelig var spennende var jo klart hvor mye Hjertegullet veide! Før vi reiste fra barsel dagen før ble det tatt en vekt, og når jordmor var her, formiddagen etterpå, så hadde hun jammen lagt på seg 100 gram! Trur kanskje jeg har nok melk ja ;-)
Hadde tenkt å skrive fødselshistorien her også, men det blir ikke enda. Kanskje en annen dag :-)
tirsdag 29. mai 2012
Hjertegullet er født!
Hun er nå 4 dager gammel, og er selvfølgelig verdens nydeligste! Kom hjem fra sykehuset igår, og bare koser oss :-)
Livet er herlig!!
Livet er herlig!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)