lørdag 30. april 2011

Sprøytestopp!

På mandag tar jeg kanskje siste sprøyten. På mandag skulle jeg bare ta Orgalutran, og etter det håper jeg at eneste sprøyten er eggløsningssprøyten. Åhåhåhå! Så da er det ikke mer enn 4 stikk igjen, i denne omgang, det er en fantastisk følelse. Et skritt nærmere målet. Og målet vil vi så gjerne nå denne gangen. Svigermor og dattera hennes (altså min svigerinne for de som trenger teskje) sier at de har en god følelse denne gangen. Jeg skulle så gjerne trudd dem, men igjen kommer tvilen min og biter meg bak. Dumme tvilen, vil ikke ha deg her nå!
Når jeg var på ultralyd på torsdag, så var det samme legen som tok den ultralyden som avbrøt det andre forsøket på et forsøk. Og jeg liker han fremdeles veldig godt. Han virket oppriktig glad for det han så på skjermen, og det at helsepersonell, og kanskje mest av alt LEGEN synes å bli glad på ens vegne, ja, da kan jeg ikke være annet enn fornøyd. Jeg blir ikke bare fornøyd, jeg blir beroliga. Sånt trenger jeg om dagen. Han ga selvfølgelig ingen løfter, men et oppløftende sinn er mer enn jeg føler jeg kan be om.

Idag er det forresten ikke bare Gert som har jobbet med bilen. Bilen vår har også fått seg en runde. Ikke med sommersko, for de fikk han (velger å kalle bilen en "han" siden han er blå) for ei ukes tid siden, men gjett om den har blitt vasket. Ute og inni. Og ikke bare det - både lakk og vinduer har fått polish på seg! Flink kanskje? Må da få ventetiden frem til mandag til å gå med N-O-E  av aktiviteter...!
Resten av kvelden skal nytes med lørdagsgodt, som egentlig bare er rester fra påskegodtet! Ha en fin kveld videre, folks! :-) Klem

Vektøkning?

Vel, vet ikke om jeg har gått opp i vekt, for en vekt er rett og slett ikke noe vi har i hus. Vi hadde det en stund, men det funka ikke. Vi ble bare paranoid, både mannen og jeg. Vi har fått det mye bedre med oss sjøl og hverandre etter den forsvant *puuuh*
Men asså, som jeg har skrevet om tidligere, så blir jeg lille puppeline når jeg bruker sprøytene. Denne gangen er heller ikke noe unntak, og 75B er på plass igjen. Men denne gangen får jeg heller ikke igjen noen av dongeribuksene mine! Magen er øm når jeg trykker på den, men det kan ha like mye med selve stikkmerkene som noe annet...! Selv om tilsammen ca 50 follikler nok kan ha noe med saken det også! Jeg synes 50 er lovlig mange, og jeg håper at de aller fleste er ubrukelige. Om ikke kommer jeg til å ende opp som den neste "Octomom"! Jeg vil jo ikke at noen av eggene skal gå til spille, selv om jeg vet at egg som ikke blir brukt vil bli sendt til forskning, og at det i Norge ikke settes inn 6 egg om gangen, faktisk ikke mer enn to. Og to om gangen trur jeg kan være nok. Jeg trur tvillinger er travelt. Men jeg ønsker meg sånt. Til tross for skremselshistorier fra farmor om de store ungene hu fødte, bl.a. et tvillingpar som BEGGE veide mellom 3,5-4 kg. Hver. Bare det er nesten 8 kg bare i baby, så kommer alt det andre i tillegg. Stakkars dame. Men hu ble ikke skremt, og fikk enda flere etterpå. Så hu er da tøff og! Beste farmora :-)
Tilbake til saken: Jeg vil ikke gå i joggebukser hele tiden, selv om det er ufattelig deilig. Men helgen skal nok utvilsomt brukes i joggebukse. MHM, bare så det er sagt! Og mandag, da er enda en ny, stor dag! Har jo enda ikke kommet dithen uten å ha blitt avbrutt, så hver dag med ting som skjer fremover nå er fremskritt sammenlignet med tidligere. Jeg er veldig glad for det, og håper alt jeg kan på at dongeribuksene bare skal bli liggende i skuffene en stund fremover nå. En lang stund fremover. Sånn ca 9-10 mnd hadde passet meg ypperlig!

torsdag 28. april 2011

Kakemonster??

Vel, ikke noe kakemonster her, men en liten, uskyldig gutt som liker cookies bedre enn mamsen sin! ;-)


Legger også ved det jeg er sikker på er den skjønneste måten å si Ass hole på!:



Er det mulig? Sånne rampeunger vil jeg ha også! :-D

LYKKE!

Jeg ble ikke avbrutt idag! :-D
Endometriet var nå på 11 mm, og det var MASSE follikler, ca 25 på hver eggstokk, men de aller, aller fleste var fremdeles veldig små. Et par stk var rundt 12 mm, som er den størrelsen en kan forvente på stimuleringsdag 6. Det var hvertfall det legen sa når jeg spurte. Han vurderte litt å øke dosen med puregon for å øke størrelsen på noen av de litt mindre, men han var usikker, så han tok en prat med en annen lege. De ble da enige om å ikke øke dosen, ettersom det var så mange follikler, og sjansen for å bli overstimulert absolutt er til stede.
Planen videre nå er en ny UL på mandag, og da mente legen at jeg måtte regne med at det da kunne gå fort i svingene før det blir egguthenting! Dæven, så spennende! Tenk om jeg er ruger om ei ukes tid? Klukk klukk...
Jeg trur jeg skal prøve å få meg sykemelding i den perioden det eventuelt blir ruging, for jeg vil ikke utsette gullegget for noe fare, med røykfyllte leiligheter og til tider tunge tak.
Dette skal feires, vi skal på pastasentralen å spise middag idag! NAMMIS!
Håper alle har en like bra dag som meg idag, det fortjener dere hverftfall, uansett! :-)
Klem

Nei NÅ!

Er det natta... Sa til en kompis på msn for sikkert snart to timer siden at jeg skulle logge av og legge meg. Vel, jeg logget av, men kom meg aldri til sengen. Hakke pusset tannebissene enda engang.
Jaja, en kan vel drømme om at en kan litt spansk vel? Regner med at teksten består ca i det samme som den engelske versjonen, men her er altså Bon Jovis spanske utgave av Bed og Roses...:


Hørte forresten på radio idag at Jon selv hadde eller skulle åpne en restaurant i New Jersey hvor folk som ikke kunne betale for maten kunne få jobbe for maten! Smart? Han er pen både inni og uttapå denna karen asså! :-D HVERTFALL uttapå.

En hel halvtime!

Det er tiden jeg imorges brukte på sprøytene. Først var det puregon som skulle settes. Ingen big deal, gjøres mer eller mindre i søvne. Så drar jeg frem Orgalutransprøyten. Orgalutran er snart et skjellsord i heimen, selv om jeg vet den er med å forhåpentligvis hjelper oss på veien mot hjertegullet.
Orgalutran er altså ferdigfyllte sprøyter som er pakket inn i noe som mer eller mindre ligner hardplast. Denne plasten skal sløve, trøtte fingre åpne, samtidig som kryssede øyne gjerne bør følge med på hva som skjer. Jeg har på vekkerklokken 07.30 hver morgen for å få gjort dette. De som kjenner meg vet at jeg er mer zombie enn menneske på sånne tider av døgnet, og jeg skal love det var godt å slokke lyset for å få flere timer på puten før dagen ropte på meg ;-)
Ja, så var vi med den Orgalutran igjen da. Kranglet sikkert i 10 minutter bare med plasten utenpå sprøyten. Det er også en beskyttelseshette på selve nålen, som med fordel bør fjernes for injeksjonen settes. Om man setter sprøyten uten å fjerne den, ja da er man intet mindre enn et talent. Men den skal altså av. Når den fjernes kommer et lite "plopp". Nålen er ikke så mye større enn puregonspissen. Om noen av dere har diabetes, eller jobber med folk som har diabetes, så er en puregonpenn laget på samme prinsippet som en insulinpenn, og nålen er samme type som på en insulinpenn. I hjemmesykepleien, der jeg jobber har de fleste vi går til som trenger hjelp til insulin nåler på enten 6 eller 8 mm, men de som følger med puregon er litt over 12 mm. Det er så liten forskjell, og jeg trur ikke det merkes i selve stikket.
Men så var det denne Orgalutran. Den er heller ikke så mye større, uten at jeg har målt, men jeg mistenker at den er en del tjukkere. Dessuten trur jeg de som produserer Orgalutran har sløvet spissen ekstra, bare for å påføre litt ekstra lidelse. Det kjennes hvertfall sånn ut, for den er seig! Imorges måtte jeg virkelig bruke krefter for å få den gjennom huden, og når den endelig er gjennom skal helst innholdet sprøytes inn, uten å endre grep og posisjon for mye, slik unngår man ekstra og unødig lidelse. I toppen på sprøyten (da mener jeg nærmest stempelet som man trykker på), så er det litt luft. En vil jo helst ha i seg alt innholdet i sprøyten, så en sprøyter jo også inn denne luften, for å være sikker på å få med alt fra spissen på sprøyten. Den lyden det lager... *grøss* er en av de ekleste lydene... Surkling! Det er så sært, der du sitter og holder opp en hudfold med en hånd, har en sprøyte i andre hånden, hvor spissen er inni denne hudfolden du holder opp, også surkler det.
For å si det sånn: Jeg har enda vondt på stikkstedet etter Orgalutran, og snart er det tid for en ny sprøyte! Men både dette, og å ha på vekkerklokken kl 07.30 er ting jeg med den største glede går igjennom, bare det gir oss det vi ønsker oss aller mest i hele verden! Nå er vel ikke 07.30 så veldig tidlig heller, om man regner i spedbarnsklokke, men foreløpig har vi ingen spedbarn, så jeg nyter all søvnen jeg kan få.

onsdag 27. april 2011

Noe som skjer?

Igårkveld begynte jeg endelig å kjenne litt i eggstokkene. Håper det ikke er for sent! Jeg har allikevel ikke helt mistet håpet for UL imorgen, så jeg krysser alt som kan krysses for at det går denne gangen.
Dessuten har blødningen stoppet, akkurat som snille engelen sa i telefonen igår! For en ting jeg sa var at blødningen ike ville stoppe. Engelen sa at det vil den nok gjøre i løpet av dagen idag, og gjett om hun hadde rett! Endelig vil kroppen samarbeide bittelittegranne!
Dette er en god dag, og solen skinner. Wohoo, ut å bli solbrent! HURRA :-D

tirsdag 26. april 2011

Jeg e'kke intressert!

Papsen min fortalte meg en dag at regjeringen jobber med å få økt antall offentlige forsøk fra tre til fem. Dette hadde jo vært supert, for det betyr jo at sjansen for å lykkes gjennom det offentlige faktisk -nesten- dobles, siden 5 er to hele forsøk mer enn tre!
Jeg var inne på regjeringen sine sider, på www.regjeringen.no, men de sidene er jo like "lette" å forstå som en politiker som snakker. Og det sier jo litt. Kanskje unødvendig å si at den letingen var bortkastet!
Derfor tenkte jeg at da sender jeg like godt en mail til helse og sosialdepartementet, men der dukket problemet opp. En var nødt å skrive fullt navn og adresse, samt at en måtte regne med at mailen kunne bli brukt i offentligheten. Det er jeg ikke i nærheten interessert  i, MIN hverdag er ikke noe offentligheten har noe med!
Jeg regner jo egentlig ikke med at mailen vil bli brukt i noen offentlig sammenheng, men en kan jo aldri vite!

Derfor ble det lite mailsending, og lite svar på det jeg lurte på.

Englene mine!

Jeg har så mange fine mennesker rundt meg, englene mine. Noen herlige engler er vennene mine, den næreste engelen er selvfølgelig mannen min, og de søteste,  for tiden mest hjelpsomme englene er de som jobber på IVF-avdelingen på KK! Jeg har nettopp snakket med de nå, og det var helt rett at jeg begynte på sprøytene!! *JIPPI*
Fortalte ikke så mye om de andre bekymringene mine idag, for jeg fikk ny time til UL på torsdag, så jeg får heller ta det da. Har ingen forhåpninger om at det går denne gangen -heller-, så vi får se hva som sker. Imorgen begynner jeg på Orgalutran igjen i tillegg til Puregon, og den gruer jeg meg litt til, for nålespissen der var dum, og huden føles som lær når jeg skal stikke. Sånt kjennes. Men den kneika skal jeg virkelig komme meg over. Kan knapt kalles ei kneik.
Jeg har selvfølgelig andre engler rundt meg og, disse englene som kalles familie. De setter jeg umåtelig mye pris på. Også var det dere bloggere der ute da. Dere er også engler, og jeg kan drømme meg bort i deres innlegg. Det er godt.
Det er også godt å vite at en ikke er alene gjennom dette vente-helvete, selv om en helst ikke vil andre skal gå gjennom sånne dumme følelser som titter frem innimellom.
Dere skal vite, med-bloggere, at dere er ufattelige fantastiske engler, og jeg er veldig glad for å ha funnet eller å ha blitt funnet av dere! :-)
En god klem til dere alle!

S to the P to the R to the Ø! Med store bokstaver!

Jeg trur jammen at disse sprøytene har noe i seg som gjør at jeg ikke skjønner noen ting. Det er jo det eneste jeg skriver om når jeg tar disse sprøytene, hvor lite jeg skjønner. Vel, der er vi igjen, så nå er dere advart!
Er jo nå tredje runde med sprøyter, selv om ejg enda ikke har kommet forbi første forsøk enda, for dere som ikke visste det enda. Første runden hadde jeg kun 75 IE (internasjonale enheter) Puregon om dagen. Jeg begynte da sprøytene dagen etter jeg fikk en "mensliknende blødning", men denne forsvant etter en dag eller to, jeg husker ikke helt nøyaktig, men jeg trur jeg har skrevet om det tidligere. Dette var helt som det skulle, sa englene som jobber på KK. Derimot var det for lav dose, så det var ingen egg som hadde utviklet seg. Ikke nok hvertfall. Det hadde jeg jo igrunn skjønt, for jeg hadde på forhånd fått beskjed om at jeg ville kjenne at noe skjedde i eggstokkene, men jeg kjente ingenting. Forsøket ble derfor avbrutt.
Andre gangen kom ikke blødningen når den skulle, men jeg fikk allikevel beskjed om at jeg allikevel kunne begynne på sprøytene, og bare håpe på at det ikke kom noen blødning. Blødningen kom, dagen før ultralyd, noe som gjorde at endometrieveggen (livmorslimhinnen) var blitt for tynn, og ikke ville klare et svangerskap. Derimot hadde jeg den runden tatt 100 IE Puregon daglig, og denne gangen kjente jeg nesten fra starten at noe foregikk "der nede". Det gjorde det også, for det var nå en god del potensielt gode eggsekker å se på UL. Forsøket ble avbrutt, og jeg fikk ny dato for oppstart.
Denne, foreløpig siste gangen har det jo heller ikke gått som planlagt. Mensen kom mange dager på forskudd, og uten å ha noen fagpersoner å spørre, så startet jeg allikevel på sprøytene. 100 IE også denne gangen, siden det syntes å være en god dose for å få egg, samt å unngå overstimulering. Men: Til forskjell fra første gangen, så har jeg fremdeles blødning, nå på 4. dagen. Og til forskjell fra sist gang hvor jeg hadde samme dose, så kjenner jeg ikke at NOE skjer i eggstokkene...
Gurimalla, hvor skal jeg begynne å fortelle når jeg ringer klinikken imorgen?? Hva i huleste skal jeg selv tru på? Når skal jeg også begynne å lykkes med dette, og hvertfall få oppleve uttak og innsetting? Hvordan skal det gå an å forstå noenting som helst av det som skjer?
Det er nesten så jeg kan undres om at de vil mistro meg, at de trur jeg ikke skal ta de medisinene jeg skal til rett tid og sånt, men det har jeg. Dette er jo drømmen min, så andre valg er helt utelukket.
Jeg ble veldig skuffet over kroppen min denne gangen (også), for de sa sist jeg var inne, at de hadde veldig god erfaring med Proveratabletter hos de som opplevde at Primoluttabletter ikke virket som de skulle. men kroppen min biter ikke på Provera en gang! Hva er det neste som kan gå galt da? At vi ikke skal få oppleve å bli foreldre i det hele tatt, men bare bruker tid, energi og tårer på ingenting? Jeg er så motløs, føler tårene bare presser på, og det tenker jeg de kommer til å gjøre når jeg snakker med en av engelene på KK imorgen også.
Jeg blir sprø av dette. Det er ingen tvil om lenger.
Dumme, ubrukelige kropp!

søndag 24. april 2011

Stimuleringsdag 2!?!

Joda, mens vi koser oss med påskebesøk, så skjer det jaggu ting som ikke skulle skje før 5 dager etter siste Proverapille. men joda, samme dagen som siste Proverapille dukker frøken rød opp i trusa. Tankene kverner, hva i huleste gjør jeg nå?? Dette var jo langfredag, og KK har jo ingen folk på jobb før på tirsdag igjen!!!
Joda, jeg sa det til mannen, og sammen ble vi enige om at jeg begynner på sprøytene, så får det heller brytes av, om det ikke vil passe med tidsskjemaet til KK. Verre ville det vært om jeg IKKE hadde begynt, og de hadde sagt på KK når jeg uansett ringer dit på tirsdag at jeg skulle ha begynt... Da ville det jo vært for seint uansett!
Når skal kroppen min forstå at den er nødt å samarbeide om dette? Hva ville du gjort??

Når jeg logget på idag, for første gang siden før påskebesøket kom, så var det 78 uleste blogginnlegg som var registrert på bloglovin. Det har idag vært mitt tidsfordriv, og har ikke tatt rent lite tid å lese gjennom. Jeg gråter av negative tester. Jeg blir håpefull for danmarks"ferierende" som har blitt inseminert. Jeg koser meg med påskebilder og sommersol. Jeg blir frustrert over mine egne tanker, og den dagen jeg skulle ha i glemmeboken har kommet dit, samt at frøken rød nok har noe med at den dagen ble som den ble. Jeg har lest hvert ord i de 78 innleggene. Det er deilig. Får meg til å tenke litt på andre ting enn den teite kroppen min som bare vil krangle.
Håper alle har hatt ei fin påske, og at dere fortsatt vil ha ei fin påske! :-)

onsdag 20. april 2011

En stk dårlig dag skal i glemmeboken

Idag har tankene vært helt på blåbærtur! Jeg kan ikke fortelle om de her, av den enkle grunn at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Konklusjonen er uansett at tankene ikke har spilt på lag idag. Prøver så godt jeg kan å tenke fine tanker, men de ekle tankene er og blir sterkere. Desverre. Det ødelegger så utrolig masse!
Nå har jeg bare tre proveratabletter igjen, så fredag kl 07.30, er siste pille tatt i denne omgang. Vel, jeg fortsetter jo med folsyretablettene, men det er jo av helt andre grunner. De gjør ikke forskjellen om vi lykkes eller ei uansett, de skal "bare" potensielt hindre at småtten slipper å bli født med misdannelser som ryggmargsbrokk.
Det står på pakningsvedlegget at depresjon kan være en bivirkning. Jeg har jo tenkt at det sikkert er for de som bruker tablettene av andre grunner, og over lengre tid, men nå er jeg ikke sikker lenger. Dette er hvertfall ikke gøy, og jeg gleder meg til det er over! Håper det skjer helst igår, for i påsken vil jeg så gjerne kunne kose meg med folk jeg er umåtelig glade i, uten en eneste dum og ekkel tanke.
Idag har jeg vært bitter. Sur. Trist. Sint. Og sikkert ikke morsom å være i hus med. Jeg prøver å ikke bry mannen, men han ser jo at jeg har en dårlig dag nesten før jeg skjønner det sjøl... Noen ganger er det fint å ha en mann som leser meg så godt, andre ganger er det vanskelig. Vanskelig fordi jeg vil skåne han.
Men nå blir det natt igjen her. Har en tendens å skrive innlegg sent her, men det har nå blitt slik. Tårer er jeg tom for, og akkurat nå vil jeg også være tom for tanker, men det blir da så kjedelig det og, så jeg får bare gå til sengs med et håp om at alle dumme tanker er borte til jeg våkner igjen.

Dumme dagen!

lørdag 16. april 2011

Strikking/hekling - noe for DEG?

Jeg har i det siste blitt et skikkelig husmoremne. Ikke skikkelig husmor, bare husmoremne. Jeg har nemlig fattet interessen for både strikking og hekling, og har insett at det kan roe meg fra de mest stressende skoleoppgaver, eller å få tankene over på noe annet enn baby og prøving. Vel... Det ene jeg har heklet er et babyteppe til vår førstefødte, og har bestemt meg for at om vi ikke lykkes, så er det i det minste et minne fra en håpefull tid. Prøver så godt jeg kan å snu ting til noe positivt, selv om det ikke er så lett bestandig. Teppet ble igrunn ganske fint, til at det var mitt første prosjekt med litt størrelse på.
Forrige helg avsluttet jeg et strikkeprosjekt, nemlig ei ullbukse som dattera til ei kjempegod venninne av meg skal få. KNÆSJ rosa vettu, blir sikkert poppis! Den ble også veldig fin, men jeg er spent på størrelsen. Ettersom de bor på en helt annen kant av landet, så har hun jo ikke fått prøvd, men med litt målebånd både her og der, så håper jeg at jeg har funnet en størrelse som kan passe til neste vinter hvertfall.
Men så, idag, når jeg for en sjelden gangs skyld er inne på BA sine nettsider, så dukker det opp noe spennende greier. For om man blir gravid, så er man jo ikke garantert at barnet vil overleve svangerskapet, og man har heller ingen garanti for at barnet skal komme etter fullgått svangerskap uten problemer. Mange barn blir jo født for tidlig og trenger et sykehusopphold på nyfødt intensiv før de forhåpentligvis kan komme hjem til stolte foreldre! Mange som blir født etter fullendt svangerskap vil også trenge litt hjelp ved denne avdelingen før de kan reise hjem.
Men spesielt for de som er født for tidlig, så er det veldig vanskelig å finne klær, spesielt luer som passer. Derfor er det en gjen fantastiske mennesker som har satt igang en strikkekampanje, der en skal strikke bitte, bitte små plagg eller gode tepper til disse trengende, uskyldige små barna. De trenger det veldig, og som det står i artikkelen i BA (som du forøvrig kan lese HER), så holder barna lettere varmen med ull, samt at det farger opp en ellers trist og hvit sykehushverdag, både for barna og foreldrene som kommer på besøk. Barna får også med seg de plaggene de får med hjem.
Om dette er noe dere kan ha interesse av å være med å hjelpe til med, så skal dere vite at det er landsomfattende, så alle nyfødt-intensivavdelinger tar gladelig imot plagg og tepper!
Bare husk en ting: Barna puster ofte dårlig, og alpakkaull er for hårete til å kunne brukes til dette. Barna kan lett puste inn disse bittesmå hårene, og det kan skape ufattelig utfordringer som de strengt tatt ikke trenger...

Håper jeg nå har inspirert noen til å hjelpe uskyldige, små liv. Det redder ikke liv, men det gjør livet litt koseligere, og kos, det må vi ha!

Edit: Om du er redd for å prøve deg på dette, uten p helt vite hva du holder på med, så finnes det veldig enkel "how to do" filmer for både hekling og strikking på forskjellige nettsteder, bl.a. garnstudio.no! Så sett igang, utfordre deg selv! :-D

fredag 15. april 2011

This is where the magic happends...!

Asså, dersom du nå trudde du skulle få bilde av soverommet våres så tar du helt og totalt feil. Det som skjer der er ikke magisk, det er bare godt og naturlig. Nemlig søvn. Og kanskje litt til, men ikke si det så barna hører det!
Derimot, der hvor VÅRE barn skal bli unnfanget og finne veien til min forhåpentligvis samarbeidsvillige livmor er jo of course kvinneklinikken i Bergen.



Siden jeg ikke fikk lastet opp det bildet jeg fant av kvinneklinikken, som jeg likte veldig godt, så ble det et helt annet bilde, men ikke helt uaktuelt det heller. 
Ikveld er jeg litt høy på sukker, så jeg skylder på det jeg, for at innlegget ble helt teit... ;-) GOD FREDAG!

No more bilkjøring på denne Fruen!

Ifjor høst kjøpte vi oss en (nesten) splitter ny bil, og vi er superfornøyde med kjerra vår! Men iløpet av de siste tre ukene har jeg jammen fått minst en stensprut i frontruta i uka! Ruta ser jo helt hamra ut. Mannen var på en lokal bilglassjappe her på onsdag, men der var bare en vikar, som sa at vi enten måtte koste på en sliping av frontruta, eller betale egenandel på bytte av hele ruta. Uansett alternativ måtte vi betale 1500-2000 kroner, synes jeg å huske mannen sa når han kom hjem.
Men så husker jeg en reklame fra Hurtigruta Carglass som jeg har sett på tv, om at de kan sprøyte inn et middel i gropa, FØR ruta sprekker... Uten at det ville koste noe, om man har kasko eller delkasko. Er det noen av dere som har erfaring med dette? Jeg spurte mannen om hvorfor han ikke spurte om dette middelet til denne bilglassvikaren. Nei, det hadde han jo glemt. Og nå skal det sies at han som har peiling på bil her i huset, det er han! Skulle nå ikke tru det var så vanskelig å huske på da ;-)
Håper noen av dere vet noe om dette, slik at vi evt. kan dra på Hurtigruta cargalss og få ordna hamreruta, for på en omtrent ett år gammel bil, så er det noe irriterende at den ser slik ut.
Mannen har dog et poeng: Bedre med stensprut i frontruta enn i lakken. Jaggu, det skal jeg være enig i!

ENDELIG!

Da er dagen her. Dagen da Kari Ann Volden kan ta med seg sine to små gutter, Adrian og Mikael hjem igjen fra India!
De har funnet noe i utlendingsloven som gjør at de kan komme HJEM til Norge! Historien kan du lese litt om HER. Åh, som jeg ble glad når jeg så dette idag! Ja, hun har kanskje gjort noe hun ikke skulle gjort, men som barnløs blir man desperat! Det er jo dessuten helt feil at en slik avgjørelse skal gå på bekostning av de to barna som faktisk er født oppi dette. Helt uskyldige.
Noen kaller surrogati for menneskehandel, men jeg ser ikke hvordan dette kan være mer menneskehandel enn adopsjon, som også innebærer MYE mer penger enn surrogati. Skjønne det den som kan, og forklar meg gjerne!
Idag var planen at jeg skulle vaske ut alle kjøkkenskapene. Det trengs, for å si det sånn, har vel ikke blitt gjort siden vi flyttet hit, trur jeg... Jeg har aldri innbilt meg at jeg er huslig, og det skal jeg heller aldri gjøre, men nå kommer skitten snart ut av kjøkkenskapene og angriper meg, så jeg får prøve å være litt føre var.
Ha en god dag, alle sammen! :-)

torsdag 14. april 2011

Puppeline

Ja, morsom tittel på ett innlegg hva? Slo på stortromma der! ;-)
Nei, asså, saken er den at jeg med mine nesten 60 kg fordelt på mine 168 cm gjør at kroppen ikke er av de største. Egentlig helt passe, synes jeg selv hvertfall, og mannen klager ikke han heller. Det er jo bra. Men så var det disseSTOREfordelene da. Fyller nesten 75a, ja, hvertfall med litt godvilje!
Igår startet jeg på Proveratablettene, og etter noen timer sier puppene BOOOOOOM. Kanskje bare tilfeldighet, for de pleier å gjøre det ei ukes tid før mensen, så kanskje den hadde tenkt å dukke opp i neste uke ei gang? Håper den holder seg der den er til den SKAL komme! Allikevel gjør oppstart av Proveratabletter at jeg kjenner at noe snart er på gang igjen, og om det ikke har en sammenheng, så lar jeg meg selv tenke at det helt sikkert er det, for det må jo merkes på en eller annen måte? Skulle bare mangle, spør du meg...
Men nå skal dere høre enda en puppehistorie. Jeg er nemlig sikker på at dere har kjempelyst til å lese om puppene til noen dere ikke kjenner, og aldri har møtt. Ja, det har dere garantert lyst til!
Det har seg nemlig sånn at de gangene jeg begynner på sprøyter så eksploderer puppene i størrelse. Jeg har måttet gå til innkjøp av BH'er i 75b til da, og det synes jeg er kjempestas! Jeg får jo nesten kløft av sprøytene...! Hvordan skal det bli når de blir fyllt med melk? Jeg gleder meg, og det trur jeg mannen gjør også! Menne... Hvordan blir de etterpå??? Det gleder jeg meg IKKE til. Derimot har jeg da fått noe annet i erstatning, og får nok mye annet å tenke på enn hvor store puppene er.
En skulle gjerne tru at også mannen blir glad når jeg går på sprøyter, selvfølgelig mest fordi de vokser sånn. Men som sagt, så sier de BOOOOOM, og alt som sier BOOOOOM gjør vondt. Ja, de blir så ømme at jeg kun klarer å ligge på ryggen om natten. Jeg som hater å ligge på ryggen! Men hva tåler man ikke? Sprøytestikkene er bare barnematen i forhold! Knapt nok det... Så til mannens frustrasjon blir det da bare se, men ikke røre.
I tillegg til dette, så blir jeg paranoid når jeg går på sprøytene. Jeg føler at ALLE ser på puppene mine, de må jo legge merke til at de vokser så masse? Hittill er det ingen som har kommentert det, men jeg er livredd for at noen en dag under behandling skal spørre om  noe er på gang, om jeg er gravid. Åh, som jeg hater å høre folk si at jeg snart må begynne å tenke på barn. Det har jeg jo gjort siden jeg selv var barn! Så lenge jeg kan huske, helt faktisk!
(Håper jeg aldri kommer til å få bruk til noe i denne størrelsen)

Eventyrtid!

Jeg elsker eventyr med hekser, troll og alle tenkelige barnespenningsfenomener! Derfor elsker jeg også bokserier med folkeeventyr og alle mulige andre eventyr.
På loftet har jeg bokserien Mitt Skattkammer fra 1956. Den har jo kommet i nyere utgaver også, men 1956 er året min mor ble født, og er derfor veldig spesiell for meg. Saken er bare det, at når alle bøkene fra huset til min mormor og morfar skulle deles ut hadde også min tante utrolig mange fine minner om disse bøkene, og hun og jeg ble da enige om å dele på bokserien. Hun har oddetallbøkene, og jeg har partallsbøkene. Vi fant ut at det var den mest rettferdige måten å dele serien på. Men nå vil jeg jo selvfølgelig også ha oddetallsbøkene, vil jo ha en komplett serie! Da ser jeg til min STORE glede at det faktisk er folk på finn som selger 1956serien!
Jeg hoppet av glede her i sofaen,  og har sendt mail til disse som selger. Håper jeg får fatt i, til en ikke altfor dyr penge. Også har jeg bestemt meg for, at om de kun selger hele serien komplett, så kan jeg jo gi halvparten til min tante, som sikkert også har lyst på komplett serie! :-) Dette er en god dag, men nå skal jeg ødelegge dagen litt med husarbeid. Det må gjøres, og dagen blir så bra igjen når det er unnagjort! :-)
Håper alle sammen har en fin dag! (PS: Jeg leser alle innleggene til dere jeg følger asså, men er litt dårlig til å kommentere om dagene... SORRY!)

tirsdag 12. april 2011

Snille jenter!

Her inne er det tusenvis av snille jenter. Det sies at alt årner seg for snille jenter, så hvorfor skal det da være så vanskelig for dem å få det de ønsker seg aller mest i hele verden??
Jeg for min del skal hvertfall bli kjempesnill. Jeg trur igrunn at jeg er snill fra før og, men det gjør hvertfall ingenting å bli ENDA snillere! Vinn-vinn situasjon det vel? Håper det, for jeg er hvertfall kjempeklar for å få det jeg og mannen min ønsker seg mest her på jorda.
Eller kanskje jeg rett og slett er snill nok, men at det er mannen som må skjerpe seg?? ;-) haha... Fin tanke det, men han er jo snill fra før han og... Jaja jeg får ta med meg den nyanskafne snillheta mi og dra meg på jobb jeg da. Litt greit å tenke at om et døgn er denne arbeidsuka ferdig! Resten av uka skal jeg bare "kose" meg med sortering av skolepapir, og lage meg system. Da er jeg jo snill mot meg selv også! Imorgen skal vi på Ikea å kjøpe 4 (!!!) kommoder!
De gale har det godt! Det betyr at jeg ikke er så gal, for en har det ikke så godt når en hele tiden går og venter og venter og venter hele tiden. Ikke for det, jeg skal ikke klage, har jo tross alt ikke brukt opp noen av forsøkene enda, sp jeg har jo enda mange sjanser! Pappa sa dessuten på telefonen igår at de vurderer å øke til 5 forsøk som blir dekket. Jeg glemte helt å spørre hvor han hadde fått det fra, men alle monner drar.
Håper alle har en fin dag, åsså må dere kose dere uansett hvordan vær det er. Hold dere inne om været er drit, da trenger dere ikke å plages med det! ;-)

mandag 11. april 2011

Boksene med masse rart i!

Forutenom tenkeboksen er det to andre bokser som også betyr mye for meg om dagen. Boksene er fulle av masse rart. Vil du vite hva?
Dette er de berømte boksene. Begge er kjøpt på Ikea, og spesielt den bruke gjør seg fint i stua, uten at folk tenker over hva som faktisk kan være innholdet.


Dette er den lille, blå boksen. Her samler jeg alle papirer, resepter, kvitteringer og alt som har med forsøket å gjøre. Greit å ha alt samlet!

I den store finner vi alle medisinene. Ja, utenom de som skal være i kjøleskapet da, vel og merke. Også her er det greit å ha alt samlet. Jeg vet ikke hvor ellers jeg skulle gjort at de hvertfall.

Ovitrelle. Det er eggløsningssprøyten som skal ligge i kjøleskapet.




Også puregonampullene skal ligge i kjøleskapet.

Det er litt kjedelig at ting må ligge i kjøleskapet, for en blir veldig vàr på hvem som får se i kjøleskapet og ikke. Og hva skal liksom være grunnen til at enkelte ikke får se i kjøleskapet? Vi har det nemlig sånn at om vi har overnattingsbesøk og sånt, så skal de få finne seg mat ogs sånt når de vil, om de er sulten utenom måltider. Sånn er jeg oppdratt, så sånn vil jeg ha det. Jaja, heldigvis ikke så ofte den problemstillingen kommer, hittil ingen, og jeg håper den heller ikke kommer.
Jaja, kun 2 dager igjen til jeg begynner på Proveratablettene. Synd de bare hadde de tablettene i 40 pk... Jeg har jo ikke lyst til å ha bruk for de mer enn en gang, og da trenger jeg bare 10 tabletter. Hva skal jeg da gjøre med de 30 resterende tablettene? Trur egentlig ikke det skal bli noen problemstilling heller, for kroppen min vil vel ikke samarbeide denne gangen heller, er jeg redd... Men den som lever får se.

søndag 10. april 2011

lørdag 9. april 2011

Burger fra Mix

Siden jeg egentlig skulle på jobb idag hadde mannen planer om å lage seg nachos til lørdagskosemat idag. Det er jo forsåvidt godt, men vi hadde en periode hvor vi spiste det gjerne 2-3 ganger i uken, så jeg fikk rett og slett nok. Derfor blir det burger fra Mix på oss ikveld. Ryggen min klarer ikke å stå lenge på kjøkkenet, og mannen gadd ikke, så da blir det veldig lettvint idag ;-) Greit innimellom det, men jeg trenger virkelig ikke burger hver lørdag heller asså...
Burger er sikkert ikke så bra for fruktbarheten heller, og jeg får nok bare dårlig samvittighet, men som sagt; innimellom er vel greit?
Snart onsdag, ser frem til den dagen nå. Ser frem til midten av mai, da er jeg ferdig med forsøket. Uansett. Enten det har gått bra eller dårlig er det da ingen mer medisiner. Dvs, blir vel Crinone om det går bra da.
Er det noen som har erfaring med Crinone? Er det virkelig en ekkel grønn smørje? Må man leve i tørke når man bruker Crinone? Jeg klarer ikke lang tørke jeg nei....... hehe ;-)

Jeg er egentlig ikke glad.

De siste innleggene mine har kanskje ikke vært av de tyngste, dype blogginnleggene. Jeg har rett og slett bare treng tå flyktet litt, få tankene rundt forsøkene litt på avstand. Sånt som resepter er håndfast. Sier ingenting om følelsene mine. Men følelsene mine er et sant kaos, et rent helvete. Jeg går for tiden rundt og tenker om det noen gang kommer til å bli barn i vårt hus. Det tenker jeg veldig mye på, og vet ikke hvordan jeg skal klare å komme over disse tankene.
Et liv uten barn vil for meg være tragisk. Helt forferdelig ensomt, til tross for at mannen min alltid vil være der for meg så lenge vi lever. Når vi ser vennene våre rundt oss får både nummer to og tre, så har vi enda ikke fått nummer en. Jeg er utrolig glad i de barna vi har rundt oss, men de er ikke våre, og skaper ikke de største kjærlighetsfølelsene i hjertet mitt. Forstå meg rett, venners barn er venners barn, ikke mine og min manns barn.
Alle snakker om denne fantastiske morskjærligheten, og jeg blir så nysgjerrig på hvordan denne følelsen er. Jeg prøver så godt jeg kan å føle den følelsen, men hvordan skal jeg klare det, når jeg ikke er mor?
Jeg er en mamma uten barn. Det er smertefullt. Ingen kan se på meg at jeg halter. For det er ikke beina mine som halter, det er hjertet. Hjertet som gjemmer så godt på barna jeg ønsker meg.

torsdag 7. april 2011

Resepter!

Når mannen ringte KK idag, sa de at brevet med resepter og diversen var sendt på mandag, og ganske så riktig, så lå de i postkassen idag. Ikke skjønner jeg det helt, for jeg bor en halvtime unna KK, og brevet var merket med A-prioritaire. Da skulle det vel ikke ta 3 dager, men maks en dag, eller? Samme det, nå er de hvertfall her, og det er bare å hente de medisinene jeg trenger. De sender jo resepter på alt en trenger hver eneste gang, og jeg har da ikke hatt bruk for alle medisinene noen gang, så jeg skal da virkelig ha rikelig med det meste. Det eneste jeg trenger å  hente ut denne gangen er Proveratablettene, resten har jeg overskudd av fra tidligere forsøk.
Ellers, så har flytting av møbler, bøker, papirer og ting og tang opp og ned trappene denne uken ført til en stk dårlig rygg. Om noen har lyst å bytte, så rop ut! PS: Jeg tar kun imot friske, gode rygger, som vil tillate til tider litt tankeløs bruk. For selv om jeg er flink å bruke ryggen riktig når jeg er på jobb, så er all rygg-kunnskapen glemt innen jeg kommer hjem. Ingen skal vel komme her å si at jeg blander business med pleasure hvertfall! Denne ryggen vil iløpet av de neste tre dagene koste kommunen noen lapper, siden jeg ikke kan gjøre en god jobb om jeg går arbeidshelga mi. Jaja, egenmeldinger er jo forsåvidt til for å brukes, men eneste gangen jeg ikke har dårlig samvittighet for å bruke de er om jeg sitter på do med rennaræv og hue trøkt nedi ei bøtte for å høre om det er noen elg der. Da er jeg så nære døden at kommuneøkonomi ikke streifer mine tanker litt en gang. Men nå, som det "bare" er ryggen som sier stopp, så føler jeg meg jo ikke syk, bare udugelig.
Hadde en foreleser som sa en gang for en del år siden at det å være syk er en gave (han sa forsåvidt også at det å stryke på eksamen er en gave, men det kan jeg fortelle om en annen gang). Det han mente med det var at da har endelig kroppen litt tid til å hente seg inn igjen fra den haste-verdenen som samfunnet er bygd opp om disse dager. Alt skulle helst vært gjort igår, morgendagens nyheter vil vi helst lese om idag og alt det der. Foreleseren mente at kroppene våre ikke er bygd opp til å tåle alt det der, så kanskje det er det som gjør at ryggen min tar en pause også?
Forøvrig er vi heller enda ikke helt ferdig med ommøbleringen, det var visst litt mer enn det vi tenkte over. Hvor mye drit går det egentlig å ta vare på? Det, i tillegg til at vi er utrolig flinke med kunstpauser, gjør at ting ikke går så fort som vi første tenkte det skulle gjøre. Jaja, jeg får da bruke helgen på litt kommandering jeg, det er ikke alltid dumt det heller ;-)
Vil til slutt avslutte med en av mine absolutte favorittsanger, som min svigerfar sang til oss i bryllupet: Har ikke jeg verdens beste svigerfar, kanskje?

mandag 4. april 2011

Bekymringer.

Det er nå bare litt over ei uke til jeg begynner på Proveratablettene, men fremdeles har ingen resepter dukket opp. Jeg føler ikke det skal være mitt ansvar å huske på sånt. Det skal ikke være min jobb å ringe å mase på de, det har jeg uansett ikke samvittighet til, siden telefonlinjene er åpen så kort tid om dagen. Det har jo heller ikke vært noe problem tidligere, og reseptene har bestandig dumpa ned i postkassen, så de gjør nok det denne gangen også. Jeg har bare lyst til å ha ting klart. Ville være utrolig kjedelig om forsøket ble utsatt. Igjen. Denne gangen på grunn av at reseptene kommer for seint. Da vil jeg bli frustrert altså.
Dette var dagens bekymring, men jeg får håpe prosenten står på min side når en sier at 90% av alle bekymringer i verden vil aldri bli noe av. Isåfall vil reseptene dumpe i postkassen imorgen, og kuren kan begynne som planlagt neste onsdag. Håper bare så veldig at dette vil bli gangen vi lykkes. Jeg vil ikke holde ut å måtte utsette forsøket enda en gang.
Første forsøk. For tredje gang. Dæven, så morro det er når kroppen ikke lystrer.

lørdag 2. april 2011

Æ trur æ dævve!


Dette var jaggu hakket verre enn sjelende, grønne griser med hjelm som blir skutt på med fugler i sprettert! Sjekk bikkja liksom... Himmel og hav :-D