tirsdag 30. september 2014

Blødninger

Ikke uventet begynte jeg å få blødninger i går. De har tatt seg opp idag, og når telefonen er åpen igjen på KK skal jeg ringe for å få en bekreftelse på at jeg ikke trenger å møte opp til blodprøve på torsdag.
Dette gikk altså akkurat som jeg visste.

Når det blir nytt innsett vet jeg ikke. Vet faktisk ikke om jeg orker flere i det hele tatt. Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker flere nedturer, det går nemlig også utover Hjertegullet når mora er deppa. Hun fortjener ikke det!

mandag 29. september 2014

Tvilsom.

Jeg er beinsikker på at det ikke blir noe barn denne gangen. Denne gangen heller. Jeg har vært flink, har ikke testet en eneste gang. Fordi jeg uansett føler meg sikker på at det ikke er noe der. Helt tombola. Garantert.
Jeg er så møkklei dette sirkuset. 9 eskimoer. Kjempeglad for de, men hva skal vi med de? Hvor mange ganger skal jeg klare negativt svar?

Idag er en sånn dag. Drittdag. De siste dagene har i det hele tatt vært det. Fordi det føles så virkelig at jeg ikke blir gravid. Noe sier meg at jeg heller ikke kommer til å bli det igjen, noen gang. Helt forferdelig følelse, men for meg helt reelt.

Hvordan kan det forresten være så forferdelig? Vi har jo det fineste, rareste, morsomste, beste Hjertegullet i verden! Allikevel er det et forferdelig nederlag og helt og totalt miste troa på ett barn til.

Det er så vondt.

torsdag 25. september 2014

Brev!

Fikk brev i posten idag, der sto det at vi har fått hele 9 eskimoer på frys! Det er jo helt vanvittig egentlig, men jeg håper at jeg ikke trenger å bruke de.
Ellers venter jeg snart ihjel. Har kanskje nesten bestemt meg for ikke å teste før blodprøven neste torsdag, men jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg vet ikke om jeg skal prøve å vente heller. Er jeg heldig har jeg ikke klart å bestemme meg i tide. Da slipper jeg å ta stilling til det.
Forvirrende? Skulle bare sett hvordan det ser ut inni hue mitt. Ikke mye som henger på greip der heller. Innimellom føler jeg meg kjeeeeeempegravid, mens andre ganger føler jeg at det ikke er vits i å tenke på annet enn at vi må roe oss med tanken på "bare" ett Hjertegull.
Hun er verdens beste Hjertegull.

torsdag 18. september 2014

Ventetåka

Så var det den tiden igjen. Toukersvakuumet hvor det ikke er annet å gjøre enn å vente. Og vente. Og vente. Eventuelt teste, men jeg har ikke en eneste test i huset, og skal prøve å unngå å kjøpe, det blir bare en real runde mindfuck, og det har jeg ikke ork til nå.

Det var et 4-delt embryo som ble satt inn. Jeg fikk se det på skjermen etter innsetting. Det vil si, egget går det jo ikke an å se, men de fører vel egget inn med litt væske regner jeg med, og det var denne flekken jeg så.

Bioingeniøren sa at de enda ikke var sikker på hvor mange av de resterende embryoene som blir fryst ned, de ville gi de en dag til i varmen for å se utviklingen. De blir derfor nedfryst imorgen, før vi får brev i posten med informasjon over hvor mange som blir nedfryst. Blir spennende å se, men håper uansett vi slipper å bruke de!

Har forøvrig hatt litt problemer med tungpust og magesmerter etter uttaket, så de er fremdeles litt engstelig for at jeg kan ha blitt litt overstimulert. De antok det ville gi seg om et par dager, men hvis det ikke gjorde det, så fikk jeg telefonnummeret til gyn 2, som er døgnåpen, om behovet akulle komme. Kan ikke annet enn å vente, og imorgen skal jeg få tankene over på noe annet når jeg skal tilbake på jobb.

onsdag 17. september 2014

Vårt bidrag til forskning...

Av 25 egg, var 21 kvalifisert til ICSI. Til idag var 15 av disse blitt befruktet. 

En kan bare håpe at ett av disse vil bli vårt etterlengtede Hjertegull nummer to. Akkurat nå vil jeg påstå at prognosene er på vår side, er ikke det kult? 

Resten vil kunne gå til forskning. Helt greit, hvis det kan bidra til å hjelpe andre barnløse i fremtiden. 

Begynte forresten med Lutinus idag, imorgen blir det innsett!

tirsdag 16. september 2014

Ingen flere hormonsprøyter, ever!!

Tror jeg da... Og glad vil jeg isåfall være for det!

Ved uttak idag fikk jeg vite at Østradiolprøven jeg tok på fredag var bittelitt høy, men ikke noe faretruende, så at jeg tok full dose på søndag var helt rett!
Så kom jeg inn på rommet med de andre damene som skulle i ilden idag, jeg var sist på listen. Greit nok det. Hadde jo fått både oxynorm og midazolam (i tillegg til 2g paracet og kvalmestillende) å kose meg med på forhånd, så humøret var på topp 😂
Endelig var det min tur. Jeg ble sjanglende fulgt inn på toalettet for å tømme tanken (viktig med tom blære, vet dere), før jeg sjanglet videre inn til den fryktinngytende benken. Da kom nervene. Om jeg sier jeg skalv som et aspeløv, så er ikke det å ta i. Det føltes hvertfall ikke sånn.
Det neste som skjer er at de gir meg bedøvende injeksjon innvendig, før de begynner "høstinga". Jeg hadde ikke vondt i det hele tatt! Kjente selvfølgelig at de romsterte, men vondt var det absolutt ikke.
Når de var ferdig spurte den. Ene engelen av en sykepleier det vanlige spørsmålet: på en skala fra en til ti, hvor en er ingenting, og ti er verst tenkelige smerte, hvordan var dette? Jeg svarte tre. Men da tok jeg i, for det var virkelig ikke vondt! Litt heldig må en jo være midt oppi alt...

Når jeg kom tilbake til min utdelte seng begynte nok medisinene å slutte å virke, for da begynte jeg å kjenne litt nederst i magen. Jeg fikk en varmeflaske, en undervurdert venn. Det hjalp godt!

Så kom en sykepleier og fortalte meg resultatet: hele 25 egg hadde de fått ut... 25!!!!! Trodde ikke mine egne ører, var det ikke 7 sist, liksom?? Vel, nå er nok garantert ikke kvaliteten like god på de alle, men om 5-8 var gode, så skulle de si seg fornøyd. For min egen del holder det om bare ett av de vil bli barnet vårt. Uansett kan en jo håpe at dette var vår siste runde med hormoner. Dette styret orker jeg faktisk ikke en gang til!

Hjemreisen ble en historie for seg selv. Jeg fikk akutt lyst på juni, så mannen kjørte innom mækkærn på veien. Når vi var nesten fremme så jeg stjerner, og ble tung i kroppen, følte bare jeg ville svime av. Jeg sparket av meg skoene, plasserte føttene på dashbordet, og trøkte meg godt ned i setet. Det ga seg heldigvis før det ble helt svart... Vel hjemme fikk jeg spise junken min, mens mannen reiste tilbake på jobb. Etter det herkskapelige måltid var fortært gikk jeg og la meg, før jeg ble vekket av en glad toåring og pappan som kom hjem fra barnehage og jobb. Toåringen var så skitten som hun ofte er, med sand fra hodebunnen til nedi bleien. Gleden i øynene når hun da fikk hoppe i sengen til mamma og pappa er mer enn verdt et ekstra sengeskift ❤️❤️

Nå sitter jeg med min egen varmeflaske på magen, og drøyer å ta smertestillende. Om jeg tenker på den samme skalaen som nevnt over her er jeg nok nå på en fire når jeg sitter rolig, og seks når jeg er oppe og går. Derfor sitter jeg heeeeeelt rolig med min gode venn, varmeflasken. Når jeg går klarer jeg ikke skikkelig å rette opp ryggen skikkelig, og magen føles litt som etter fødselen. Men, jeg har det bra. Troa på at vi skal få enda et Hjertegull er tilstede. Når jeg sier det er jeg samtidig redd for at dette nå er noe som er lett å ta for gitt, og at nedturen blir gedigen, om det skulle vise seg at det ikke blir en lillebrøster på Hjertegullet vi er så heldige å ha fått ❤️

Det var dagen min, vi snakkast!

mandag 15. september 2014

Snylter...

I går kveld ble Ovitrelle satt, en dag før først antatt på planen jeg fikk i posten før oppstart. Ultralyden på fredag viste over 15 follikler på hver eggstokk, doktordamen sa de var vanskelig å telle. De minste hun gadd å måle var rundt 12 mm, mens den største på ene siden var ca 15 og ca 16 på den andre siden. Akkurat hvor mange som ble målt vet jeg ikke, jeg telte rett og slett ikke hvor mange mål hun videreformidlet til sykepleieren.
Endometriet var på 14 mm. Legen og sykepleieren forespeilet uttak enten onsdag eller torsdag (mener jeg å huske), utifra størrelsen på folliklene. Samtidig var de engstelige for overstimulering, og var såpass usikre at legen ringte en annen lege for å konfrontere seg med denne.
Siden endometriet var godt bygd opp, samt bekymring for overstimulering ble det bestemt uttak imorgen!! Samtidig måtte jeg ta blodprøve (østradiol) for å sjekke ift, overstimulering. Det var derimot såpass sent på dagen, så svaret på den har ikke jeg fått. Regner heller ikke med at jeg får den før imorgen, men det spiller heller ikke så stor rolle for meg, så lenge jeg føler meg såpass bra som jeg gjør.

Sykepleieren sa ettertrykkelig at jeg måtte være obs på symptomer på overstimulering, og at jeg skulle ta redusert dose Ovitrelle dersom symptomene ble "plagsomme". Vel, jeg er litt tungpust, men ikke nok til at jeg anser det som nok til å være plagsomt, derfor ble det full dose.

Skulle vært på jobb idag, det er jeg ikke. Og der er vi på overskrifta. Jeg makter ikke å være på jobb, når en så stor dag imorgen. Jeg klarer jo ikke tenke på noe annet, å gjøre en god jobb kan jeg bare glemme... Men igjen-det gjør at jeg føler jeg snylter på arbeidsgiver.

Hvis de får ut egg imorgen som kan befruktes, og alt går bra med det så blir det innsett på torsdag. Ja, hvis alt er bra med meg og da. Akkurat nå ser ikke jeg noen grunn til at jeg ikke skulle ha det bra, men man vet jo aldri...

Så sånn går det her 😊

fredag 5. september 2014

Igang igjen.

Idag ble første sprøyte Puregon satt. Satt sikkert en halvtime med pennen i hånda før jeg turte å stikke. Men hva er det egentlig å grue seg til? Stikker kjenner man jo neste ikke, og det blir MYE verre det som skal komme senere, det er bare å stålsette seg...

Det neste som skjer nå er Orgalutran f.o.m. tirsdag, så blir det ultralyd på fredag om ei uke. Med et gjennomført svangerskap, litt høyere alder og høyere dose siden sist er det spennende å se hvordan dette blir.

Snakkes!