tirsdag 21. juni 2011

Hva ville du gjort?

Dette handler om en gang jeg var i lystig lag med en gjeng flotte folk. I slike lystige lag drikker man kanskje drikker med morsomme farger, som gjør at man tenker morsomme tanker og gjør noe som der og da føles som morsomme ting. Disse drikkene fører også ofte med seg noe som gjør at en hvilkensomhelst selskapsblære må tømmes. Ofte. Og i ALLE lystige lag blir det ALLTID kø på damedoen, men ikke mannedoen. Vel, blæra må tømmes, og helst ikke i køen, på gangen. Jeg og en av disse flotte damene som var med i dette lystige laget tok oss den frihet og vandret inn på mannedoen. PUH, blære tømt, hensikt oppnådd.
Det vil si... MIN blære tømt, flotte damen skulle inn rett etter meg. Men der kom en mann i sin beste alder, altså litt, endel, MASSE eldre enn oss og jager flotte damen ut med et strengt blikk og pekefinger. Han hadde nok også drukket drikker med morsomme farger, for neimen om han kunne gå på strek! Jaja, lystige damen turte ikke annet enn å gå på gangen igjen, vente til han var ferdig, for så å gå inn igjen. Damedokøa hadde jo ikke rikket seg i løpet av denne tiden, så der nyttet det hvertfall ikke å stå!
Men hva ville DU gjort, om selskapsblæra hadde dratt på ferie og køen faktisk hindrer deg i å tømme tanken?
Min teori er at denne sinnamannen bare var redd for å vise dingsebomsen sin til andre enn seg selv, kanskje han ikke hadde noe å vise til? For det var da andre manner der, og de bare smilte og lo og tok en high five, og kunne virkelig forstå hvorfor vi valgte å gå på mannedoen istedet for damedoen. Vel, de ville kanskje skjønne at vi var der for å titte, men same shit, det var vi ikke.
Og til mannebeina som leser dette (om det er noen): Hvordan ville DU reagert om ei skreppe *kremt* kom inn på "din" do? Og, ville situasjonen vært annerledes om et mannebein kom inn på "vår" do? Vel, sistnevnte skjer vel kun om morsomme drikker har ført til morsomme tanker som at en dame+en mann=deilige ting på ekkel do, ikke pga kø hvertfall... Poenget er (huff, trøtt nå ja, bare vrøvler): HVIS mannedokøa hadde vært så lang at en mann hadde sneket seg i damedokøen, som mirakuløst nok hadde vært kortere og mer "effektiv", hadde det blitt godtatt? Hvordan hadde folk da reagert?
Selv skjønner jeg ikke helt vitsen med adskilte doer, for må man, så må man, og da er man ikke kravstor ang. hvor rene ting er, spesielt ikke med morsomme drikker i magen! Kan ikke tisseskålene til mannene bare være bak en vegg eller noe liksom? Jeg har uansett ikke behov for å titte på mannene som tømmer tanken, jeg vil bare tømme min egen!
Åj... alt hva man har å skrive om... Viktige problemer MÅ diskuteres. Men viktige ting kan diskuteres andre plasser idag, ikke her. Fjasets dag idag vel? HOI!

mandag 20. juni 2011

Å ta sin manns navn?

Når vi giftet oss valgte jeg å ikke ta min manns etternavn. Jeg liker mitt eget etternavn mye bedre, og det faktum at jeg faktisk har TO etternavn, som begge er sjeldne, så ønsket ikke jeg et etternavn som veldig mange tusen har. Det er i følge ssb faktisk bare 38 stykker i norge som har hvert av etternavnene mine, og jeg er den eneste som har kombinasjonen med begge. Synes sjøl jeg er ganske heldig med den altså! :-)
Man har jo sine grunner til ikke å gjøre det som tradisjonelt er "normalt", og dette er altså min grunn. Mannen hadde nok sine tanker om dette, men skjønte hva jeg tenkte og godtok det.
Men så kommer da problemstillingen som vi gjennom min avgjørelse egentlig bare har utsatt: Hva gjør vi med etternavn til vårt/våre barn? Jeg ønsker ikke at barna skal ha min manns etternavn, men han vil føre slekten videre gjennom navnet. I mine øyne blir jo slekten ført videre uansett hvilket navn barna har, dessuten er det jo et faktum at etternavnet hans ikke vil dø ut med det første, takket være så mange andre som har det navnet. Etternavnet mitt er jo jeg den eneste som har!
Er det noen av dere som er i litt samme situasjon, og hvordan løste dere dette problemet, som i og for seg bare er en bagatell?

lørdag 18. juni 2011

Lørdagslatskap

Igår var siste dag på skolen for min del, og det betyr at jeg nå er halvveis mot å bli sykepleier! :-D Deilig tanke det, at jeg endelig er halvveis mot å endelig få større ansvar på jobben, og dermed litt mer cash. Som man sier: Penger er ikke alt, men uten penger har man ingenting. Det at det var siste skoledag igår betyr at jeg har igjen ei uke igjen på jobb før det blir skikkelig sommerferie. Åh, som jeg gleder meg!
Jeg vil at ferien skal vare i en evighet, samtidig vil jeg den skal gå fort, slik at jeg kan begynne på proveratablene. Jeg gleder meg sånn veldig til ny oppstart, jeg kan rett og slett ikke vente, men det må en jo bare gjøre.
Ellers intet nytt å skrive, dette var vel gjerne ikke så mye nytt det heller, men sperra er kommet.
Er så mye jeg sitter inne med, men jeg klarer ikke helt å få de ned i ord. Sånn er det, men håper det løsner litt etterhvert.
Ellers vil jeg anbefale alle å sette på tv ikveld på tvnorge, der de skal sende Wild Hogs. Vill komedie, jeg ler hver gang! Dessuten har jo "drømmemannen" min og resten av hans band et par fatastiske låter med der. Om noen fremdeles lurer på hvem det kan være, så sjekk ut dette innlegget. Eventuelt går det an å sjekke ut filmen rett under her. ENJOY! :-)

torsdag 16. juni 2011

Jeg er nesten glad...

Føler på en måte at dette er noe jeg ikke burde sagt, men jeg er nesten glad det ikke ble noe av det siste forsøket. Enn om jeg skulle være gravid på konserten igår? Huff, tenk den dårlige samvittigheten for at noe hadde kunnet gått galt. Så mørbanka og støl har jeg aldri vært etter noen konsert, som sagt, så sleit vi oss frem til t-banen. Det var så jævlig vondt. I hovne føtter, slitne rygger og tomme stemmer. Helt tomme var de dog ikke, for der vi vaklet oss fremover på den verste gåsemåten, så sang vi på "We Weren't borned to follow", som jo er en Bon Jovi sang. Og selv om det ikke er i den sammenhengen de synger den, så sleit vi virkelig med å føle at vi var født til å holde følge.
Men ja, jeg må innrømme at jeg er glad. Det gjør meg vondt å si det, for det er jo ingenting jeg vil mer i verden enn å være gravid, bære frem gullet og få en liten ankelbiter i hus! Men sjansen kommer igjen, både til det siste, og fårhåpentligvis en ny BJ konsert! Håper en dag å få med ankelbiter(n) på BJ-konsert. Det hadde vært stas det, så mange små der igår. De er jo så skjønne med sånne svære hørselvern! ;-)
Konserten var bare helt awsome! Kunne ikke blitt bedre, faktisk :-)

Konserten over dem alle! JON BON JOVI *elsk*

Idag føler jeg meg mørbanket. For ikke å snakke om igår. Vi klarte nesten ikke å komme oss til t-banen, for vi hadde så hovne føtter, og vonde rygger. Sånn blir det etter timesvis med stående venting, og stående hoppinge under konserten.
Golden circle hadde to køer. En for de som hadde bestilt billetter gjennom fanklubben, og en for oss andre. De som hadde bestilt gjennom fanklubben slapp inn først. Gjorde egentlig ikke så mye, for vi hadde bare et kjærestepar foran oss, så stort nærmere hadde vi ikke kommet uansett.
Så kom vi inn og ventet og ventet. Vi slapp jo inn kl 5, og oppvarmerne skulle jo ikke spille før kl 7. Vel, klokka ble både 8 og kvart over, men det gjorde ikke så mye egentlig, for da kunne de ikke spille så lenge, og jeg likte ikke musikken så godt. Billy Falcon var det som varmet opp. søk ham opp på YouTube, om du er intressert i å vite hvordan han høres ut.
Mellom Diamond Circle og Golden Circle var det en slags... tja... Catwalk(?) som gikk i en bue som skilte de to circlene. Vi spøkte og lo og sa "tenk om Jon kommer utpå der da", men vi ville liksom ikke helt tro det, sjøl om den var bygget med bruer på begge sider og det sånn egentlig ikke skulle vært noe i veien for at det skulle kunne gå.
Endelig begynte konserten. Jeg hadde ikke tørre øyne ett sekund  av konserten, var den fjortisjenta! Men så skjedde det vi aldri trudde skulle skje. Jon kom gående rundt på den herre "catwalken", og sto garantert ikke mer enn 3 (!!!!) meter unna oss!!! :-D Trudde jeg skulle daua. Når jeg kom hjem idag hadde jeg 176 elementer på kameraet med både bilder og videoopptak, men under siste sangen ble minnekortet fullt. *sukk*, det var ikke helt planen, men akkurat som fortjent, siden jeg ikke slettet bildene som var på kameraet fra før når jeg puttet de inn på pc'n.
Dagen igår var bare fantastisk. Kunne fortalt så veldig masse mer, men jeg vet bare ikke hvor elelr hvordan jeg skal begynne.
Vi var forresten VELDIG glade for at Richie var tilbake, konserten ville ikke blitt det samme uten. Jeg håper samtidig han var på Rehab lenge nok til å bli frisk, ellers får han bare komme seg tilbake, for han kan ikke kaste bort talentet sitt på misbruk! Det får han ikke lov til, men ingen andre enn han kan klare å kontrollere det. Jeg håper bare for hans egen del også, at han klarer det.
Til slutt et lite bilde, der Jon står heeeeelt nærme oss, men vakke helt enkelt å ta bilde av han. Still, here it comes:

tirsdag 14. juni 2011

Har jeg husket...?

  • Billetter (er fremdeles redd for å glemme disse, selv om de er pakket. Ligger i håndbagasje, ikke sendt bagasje, da hadde jeg sikkert ikke fått den sendte bagasjen i tide)? CHECK
  • Kamera (selv om det står at kamera er fy-fy)? CHECK
  • Lommebok (Stæsj skal kjøpes i lange, lange baner)? CHECK
  • Klær  nok til en overnatting (OBS: husk undertøy denne gangen!)? CHECK
  • Tannbørste (innebærer også tannkrem og andre skjønnhetsprodukter)? CHECK
  • Rettetang (uten virker ikke håret mitt som det skal)? CHECK
  • Puddelparykk (den klør noe jævlig, derfor punktet over)? CHECK

Har jeg forresten husket å fortelle at jeg skal innta hovedstaden imorgen for å kjike på go'gutan i Bon Jovi? :-D



*dåne*

HER bor jeg!

Tenkte jeg skulle vise dere hvor jeg bor, altså et bilde av huset vårt.
Her er det:



Hvis du ser veldig nøye et sted på bildet en plass, så ser du huset vårt. Poenget er, vi bor i et vakkert, vakkert land, og vi må slutte å ødelegge det, for å effektivisere alt mulig!
Dette innlegget skriver jeg bare fordi jeg ikke har noe å skrive om, samt at dere ikke skal tru jeg dør av pusteproblemer og hjertestopp med tanke på The Concert som allerede er ferdig om to små døgn... :-S

søndag 12. juni 2011

Ønsker du deg mindre kø i kassa på butikken??

Mannen min har nemlig funnet på et tips! Eller... Godt mulig andre har funnet på det, men det er han som sa til meg at han pleide å handle på denne måten, og jeg har ikke hørt eller sett noen annen gjøre det, så jeg liker å tru at det er hans oppfinnelse.
Igår ble vi frustrerte fordi det var så mange som handlet i siste liten før butikkene stengte. Kan ikke folk skjønne at det er da VI handler??? Makan... Hadde alle gjort som min mann, så hadde heller ikke kassakøene vært så lange, så spre ordet! Her kommer trikset:
Hvis du setter alle matvarene slik at strekkoden vender mot strekkodeleseren, så er det bare for butikkpersonen å scanne varene, uten å lete etter koden. Smart, ikke sant? Når det endelig var vår tur å betale var jo alle varene gjennom på et blunk, og siden vi var to stykker, så var jo varene pakket fort også, slik at varene til de bak oss i køa slipper å lagres oppe ved butikkpersonen, og de kan evt begynne å pakke før varene er ferdig scannet for å spare enda mer tid. Vet jo at det siste her ikke lar seg gjøre for alle, for det finnes tross alt mange single og sånt. Derimot synes jeg folk ikke trenger å sortere maten så grådig i de og de posene når det er milevis med kø bakover. Det kan faktisk gjøres hjemme også! Noen ganger kan man heller spare tid i butikken, istedet for å spare tid hjemme. Varene blir jo uansett sortert, så hvor det skjer betyr jo faktisk ingenting.
Nå er ikke jeg sånn som må bruke minst mulig tid HELE tiden på ALT jeg gjør, men i kassa klokka 4 på pinseaften er man villig til å strekke seg langt for å unngå mest mulig frustrasjon lenger bak. Noen ganger går det faktisk an å tenke på andre enn seg selv.

lørdag 11. juni 2011

Dette er oppdragelsen sin det!

Tusen takk til Et Ønske Så Stort for en link til en skjønn liten film med en far og datter, hvorav begge har skjønt kluet med meningen med livet. Far har skjønt at gleden i livet er barn. Barnet har skjønt at Bon Jovi utvilsomt er verdens beste musikk. Tilsammen blir det denne gleden av en liten videosnutt.
Snurr film!



Stilig, eller hva?

Stemningsrapport:
Jeg gleder meg sånn veldig til konserten på onsdag, og supre billetter i Golden Circle. Hver gang jeg tenker på det, så hopper hjertet mitt over 4 slag. Men "hver gang" er litt feil sagt, for jeg tenker jo på konserten og de herlige gutta konstant. Rart det fremdeles er liv i meg, faktisk.
Den største skrekken er å glemme billettene. Det ville ikke forundre meg, men det ville i aller høyeste grad ergre meg. Ville bare vært typisk vimsa i meg liksom! Venninnen min har lova å minne meg på det før jeg reiser. Hoff.
Det er utrolig deilig å ha noe sånt å glede seg til. Det triste vil bli å våkne igjen på torsdag og alt er over. Men minnene er ikke over. Jeg skal love å legge ut et bilde av gutta her på bloggen også, for kameraet skal være med! Om jeg husker..... Åh, alt en skal huske på! Bare jeg blir med sjøl, så er det greit.
Kom forresten til å tenke på noe før idag. Det er jo UNDER 2 mnd til jeg begynner på proveratablettene! Enda mer å se frem til!

torsdag 9. juni 2011

Søvn, kjære søvn!

ENDELIG er søvnrytmen nogenlunde normal igjen. Jeg er dautrøtt klokka ti, men kommer meg sjelden i seng før 12 allikevel... Er jo så masse jeg bare MÅ gjøre først. Men uansett, når jeg legger meg, så trur jeg man nærmest kan telle ned fra 10 til 1, så sover jeg på 7. Det er så deilig å sovne fort igjen ikke bare ligge å tenke! Åh, som jeg har savnet dette! Jeg håper det vil forbli slik resten av livet! Vel, det vil vel kanskje ikke være mer sannsynlig enn å vinne på den lottokupongen som ikke er innlevert... Allikevel skal det nytes, så lenge det varer!
Tanken på spiren som ikke satt tenkes ikke så ofte lenger, nå er det neste oppstart som er i sikte, og nå er jeg ikke så stresset på det lenger. Det betyr kanskje mer enn noe annet at medisinene er så og si ute av systemet. Ikke vet jeg, aner ikke hvor lang tid medisinene bruker på å forlate mitt tempel jeg, men dette kjennes bra.
Imorgen er det en uke til siste eksamen dette skoleåret, og det kjennes ikke galt det heller. Da er jeg OMSIDER halvveis, og har "bare" 2 år igjen før jeg offisielt kan kalle meg sykepleier! For en lykkens dag det skal bli, å endelig få en fullstendig lønning igjen, og med bedre lønn enn jeg noen gang har hatt! Altså, jeg synes lønnen skulle vært enda høyere, for all del, men det er en helt annen sak. Jeg skal juble den dagen jeg får mer enn 10.000 kroner inn på konto. Takk høyere makter, f.eks. sjefen til mannen for at han har såpass bra lønn som han har, ellers hadde dette aldri gått!
Men nå, folkens takker jeg for meg for idag. Imorgen er det en ny dag med både skole og jobb og FERIEPENGER!!! Det blir snadder det, tenker jeg... huff, de pengene har en stygg tendens til å brenne i lomma asså, men det er vel ikke direkte unormalt det heller ;-)
God natt, sov godt. Blogges gjerne iløpet av helgen! :-)

onsdag 8. juni 2011

Always

Om en liten uke er vi igang igjen. Ganske nøyaktig tre år siden sist. Da er det nemlig mannen sine konkurrenter som får all min oppmerksomhet. Han har ikke mange konkurrenter, men mot disse her har han ikke så mye å stille opp med. Hihi, som om det skulle være en trussel ;-) Jeg har garrantert lagt ut denna sangen før, og husker jeg ikke helt feil, så har jeg jammen lagt den ut på spansk også (eller var det en av de andre herlige sangene?).
GOLDEN CIRCLE BABY!
Sett dere godt til rette, len dere tilbake og nyt.

tirsdag 7. juni 2011

Kan DU hjelpe Karoline?

Jeg følger bloggen til ei jente som har opplevd noe jeg trur må være verre enn å ønske seg barn høyere enn høyest. Hun mistet nemlig sitt barn, bare 8 timer etter fødselen. Hun er nå i en knipe, og trenger hjelp.
En begravelse og gravstein er ikke av det billige slaget. Alle som har opplevd dødsfall og vært med på organisering rundt dette vet slikt. Midt i et sånt sjokk som det er å oppleve en sånn bunnløs sorg på en dag som skal være fyllt med kun glede, så setter man gjerne arbeidet med en begravelse bort til begravelsesagenter. Det gjorde Karoline, noe som gjorde at begravelsen kostet 22.000 kroner, 2000 mer enn støtten de fikk fra NAV. Men selv om begravelsen nå er betalt, så mangler de gravstein på sønnen sin grav. Graven har idag et kors, men de ønsker seg selvfølgelig en stein til gutten sin, slik at de virkelig kan føle han har en verdig gravplass. En gravsten koster mange tusen kroner, og de trenger derfor økonomisk støtte til å skaffe en stein.
Jeg vil bare trekke frem noe av kritikken Karoline har fått imot seg, samt argumenter for at dette er høyest ufortjent kritikk. Dette for at dere som leser dette IKKE skal fortelle henne hva hun skulle gjort annerledes osv...
Karoline har fått kommentarer som "du har jo nettopp vært på sydentur, og forlovet deg, du kunne jo bare brukt penger annerledes" og "du kan jo bare ta opp et lån i banken". Vel... La meg nå fortelle hvorfor dette ikke er verdig kritikk:
Karoline har en historie med rusmisbruk bak seg. Dette har hun klart å komme seg ut av, og det i seg selv fortjener en real applaus! Men denne fortiden har ført med seg gjeld, samt at hun ikke har noe kredittverdighet i noen banker. Det betyr at hun ikke kan få noe lån. Alle gjør feil, spesielt når en er ung, og dette kan ha konsekvenser. Karoline betaler på sine konsekvenser, og hun var også beinhard som kom seg ut av et slikt miljø!
Sydenturen hun var på kostet dem ingenting. Dette var noe familien og vennene hadde samlet inn penger til, slik at Karoline og hennes nyforlovede kunne få noe annet å tenke på enn sorgen etter sin sønn.
Forlovelsen er vel heller ikke noe som koster all verden. Som Karoline selv skriver i et av sine innlegg: "Det å forlove seg koster ikke mye penger, og det gjorde heller ikke ringene. Skal ikke nevne prisen, om dere absolutt ikke vil høre den?! Men de kostet nesten ingenting. Er ikke prisen som teller men kjærligheten i dem."
Karolines forlovede er heller ikke kredittverdig. Hun skriver ingenting om hvorfor, men dette synes jeg faktisk ingen annen enn Karoline og forloveden har noe med heller. Sånn egentlig skulle det vel være unødvendig å nevne argumenter også, for man spør ikke om hjelp til sånt for morro skyld.
Selv har vi ikke all verdens til gode økonomi, så ser ikke at vi har muligheten til å hjelpe med penger. Men jeg håper at jeg, gjennom dette innlegget kan finne andre givere, for i mine øyne er denne jenta ei som virkelig fortjener støtten hun kan få!



Bildet er hentet fra Karoline sin blogg, om om du klikker på det, så kommer du rett til bloggen hennes, og innlegget hvor kontonummer står.

søndag 5. juni 2011

Utenlandstur! (Med bilde av meg!)

Takk for sist, folks!
Hoho, jeg skulle gjerne skrevet nå at vi har vært på utenlandstur i helga, men det har vi ikke. Istedet har vi kosa oss med besøk fra det lange innland. Minst like bra!
Men om man skal på utenlandstur, så er det på sin plass med et passbilde, og siden vi skal langt, langt avgårde på ferie i år, så trenger vi sånt. Dette bilde hadde jeg tenkt å legge ut på den bildeløse utfordringen under punktet "meg", men det ble ikke slik. Dere kan jo tydelig se at jeg på alle måter har gode gener gjennom utseende som virkelig må føres videre. Derav våres forsøk på å få barn.
Hold dere fast folkens, vær beredt til å bli forført, for denne dama kan sjarmere!

Ja, som dere kan se, så holder jeg meg utrolig godt for alderen, er dere ikke enig? Dessuten har jeg på meg favorittgenseren min. Bildet ble tatt rett etter besøk hos frisøren. Jeg bruker jo selvfølgelig en av byens beste!


Altså. Dette var en spøk. Saken er at bildet er fra en sånn humorhistorie, hvor dama på bildet er "Granny". Jeg leter og leter, men finner ikke historien noe sted. Historien hadde også mange andre sjarmerende bilder. Jeg har resten av bildene, men ikke historien. Irriterende! Hvorfor jeg har bildene? Fordi den gangen jeg fant historien, så lo jeg så jeg nesten tissa på meg av bildene. I ettertid har jeg innsett at bildene ikke er de samme uten historien. 
Noen som vet hva jeg snakker om? For det gjør jeg nesten ikke sjøl... Det var liksom en familiehistorie hvorav bildene var med på å beskrive de enkelte folka i historien...

torsdag 2. juni 2011

Surrealistisk...

Jeg har en god unnskyldning for fremdeles å være våken. Jeg har nemlig forhåpentligvis gjort kvelden til en god del eldre, ofte ensomme mennesker kanskje litt lysere enn om de skulle vært alene hele kvelden. Jepp, jeg har vært på jobb. Det betyr null søvn med det første.
Men så var det disse tankene da, disse som ikke har annet å gjøre enn å surre rundt i topplokket. Ikke så negative lenger, men veldig undrende.
Tankene som surrer ikveld går ut på at kanskje, kanskje, så er vårt/våre barn allerede befruktet. Dvs. vi har tre befruktede egg som venter, og kanskje, kanskje vil de bli vårt/våre barn. Disse befruktede eggene er fryst ned! Fryst ned! Tenk om barnet/barna vi forhåpentligvis en dag blir foreldre til ligger i en fryser på Haukeland? I en fryser! Det er jo nesten på grensen til barnemishandling, det er hvertfall sikkert! Men noe så surrealistisk at en fryser er det som skal til for at eggene skal klare seg til en innsetting. Ja, om de tåler opptining da hvertfall. Men inntil det, så ligger de i fryseren. Jeg skal aldri mer klage over kalde vintertemperaturer, for det er jo bare en smaksprøve av hva de tre små eskimoene våre holder ut i. Mener å ha lest en gang at det er flytende nitrogen de er fryst ned i, men det kan absolutt være feil altså. Uansett, en fryser er ikke stedet for våre barn. Vi vil ha de ut derfra og inn i varmen.
Dette er så sært å tenke på, at det i det hele tatt skal være mulig å lage barn på denne måten. Vanvittige saker! Håper det funker.