torsdag 25. mars 2010

Det har jeg vel skjønt...?!?

Og HVA har jeg skjønt? Jo DETTE. Si meg hvordan i all verden en sånn liten bil skal få så små skader av å kjøre i autovernet i 176 km/h? Greit at Toyota kanskje er solide biler, men jeg har min tro på at bilen ville fått mye større skader om den bare hadde kjørt 50 km/h.
Jeg sa det til mannen allerede da de første bildene av bilen kom på trykk, og neimen om jeg skifter mening nå, når Erik Aalling fra veidirektoratet mener det samme. Det var nok bare noen som ville ha igjen litt forsikringspenger tenker jeg.
Dessuten har de jo også tidligere sagt at Prius ikke er en av bilmodellene med denne etterhvert berømte pedalfeilen. Det eneste som har vært med Prius, det jeg har fått med meg er dette, og det har med bremser å gjøre! Noe som forsåvidt kan være årsaken til denne.... ulykken.... med Prius vs. autovern. MEN, det er jo de NYESTE Priusene de tilbakekaller, og om dere ser litt på frontlyktene, så er det ikke så vanskelig å se forskjellen. Så der forsvant den teorien også.

Jaja, mye kan være grunn til dette, mye ikke.

tirsdag 23. mars 2010

Barn en menneskerett?

I mine øyne er det gjerne ingen menneskerett. Samtidig har jeg hele tiden hatt et sterkt ønske om å bli mamma, og kan ikke for noe i verden forestille meg å fullføre dette livet uten å få drømmen oppfyllt. Denne bloggeren mener man heller bør fokusere på å aoptere, om "naturen" ikke lar en få barn selv. En kjempegod idè, fra en som tydeligvis ikke har peiling. Assistert befruktning er absolutt ingen billig løsning, sammenlignet med at dagens tenåringer blir uplanlagt gravid i hopetall, og mange har gjerne et stort antall assisterte forsøk fordi det er et håp om at man kan få egne, biologiske barn. For mange er det viktig å føle en graviditet på kroppen før man får barn, og gjennomfører derfor en haug forsøk. MEN, en adopsjon koster da mange, mange ganger mer! 100.000-150.000 er visst hvertfall ikke unormalt, og det er jammen en stor mengde penger! Om drømmen om barn er stor, så er adopsjon et veldig fint alternativ for de som ikke får det til på annet vis, men det er jammen heller ikke bare-bare å grave frem slike mengder penger heller! Dessuten er det uholdbar lang ventetid på adopsjon. Mange land har også spesielle krav til adopsjonsforeldre, av den enkle grunn å minske ventetiden. Veldig bra for de som fortsatt er på ventelistene, men utrolig tungt for de som ikke har mulighet til å oppfylle kravene. Noen ganger kunne en jammen ønske at det stiltes krav til folk som for barn på naturlig vis også, det er jammen meg mange uskikkete foreldre der ute i både Norge og ellers i verden. Det verste er at de ikke ser selv at de er uskikkete!

En annen blogger mener at "denne trenden" (med assistert befruktning) truer samleiets funksjon som metode. Går det an å være mer uviten? Trur virkelig folk at dette blir gjort for morro skyld? Jeg hadde blitt så utrolig glad om vi selv kunne fått til dette innen husets 4 vegger. Abosolutt mindre smertefullt, mye mindre venting (og så lang tid det tar når man bare venter - hele tiden! Ikke minst, mye billigere.

Sist, men ikke minst vil jeg legge inn en link til "Norges nasjonalavis", VG, som får leserne til å tro at kvinnen er den eneste som kan bli ufruktbar. Det er så feil som det bare kan bli. Jeg skal for all del ikke krangle på at det faktum at kvinner får barn senere nå enn tidligere påvirker fruktbarheten, det vil bare bli feil. MEN det faktum at menn får dårligere og dårligere sædkvalitet sies det ikke et ord om i denne artikkelen.
Og i vårt tilfelle er det akkurat det som er diagnosen. Og hva kan gjøres med det da? For å få biologiske barn vil jo assistert  befruktning være eneste alternativ! jeg har nå i et halvt år gått på hormoner hver mnd for å øke antall eggløsninger hver mnd, slik at mannens sædceller skal få flere "målskiver", uten at det har nyttet. Neste steg for oss vil derfor være assistert befruktning, og selfølgelig velger vi å prøve det først, også pga. økonomien.

Det var dagens syting. Snakkes.

mandag 15. mars 2010

Angående Onepiece og kastrering

Er et bare meg som synes dette er en merkelig mote? Jeg skjønner godt at de kan være behagelige å gå i, slaffe hjemme. Men spar meg... I mine øyne passer det seg ikke å gå rundt på kjøpesenter med slike. Jeg skjønner jo at de som er i alderen 14-18 gjerne vil vise at de har skaffet seg (minst) èn slik en, men jeg trur ikke de (dere) skjønner hvor teit det faktisk ser ut.

Kan godt tenke meg en sjøl, det skal jeg ikke nekte på, men den skal da i tilfelle KUN brukes søndager, når jeg er hjemme og ikke skal noenting annet. Men et kjøpesenter? Niks. Never. Jeg vil IKKE se ut som en baby i offentlighet altså! Jeg er jo tross alt voksen! (Prøver jeg hvertfall å innbille meg) ;-) Jeg har da hvertfall fast jobb i tillegg til pågående utdannelse, så det er da et godt skritt i riktig retning! Jeg fikk til og med symaskin til jul av mannen min, så husmor er jeg visst også blitt. Og er man husmor, så er man vel også voksen? Ja, også er jeg jo gift, har hus, stasjonsvogn, katt og hybelkaniner.
Ja, jeg har hybelkaniner, så HELT husmor er jeg nok ikke blitt enda ;-)

Angående katten, så skal han kastreres imorgen. Trudde aldri jeg kunne få så dårlig samvittighet ovenfor katten vår. Men, det må gjøres, om han ikke skal holde oss våkne natt etter natt etter natt når han kjenner lukta av en jentekatt med løpetid i nabolaget...

tirsdag 9. mars 2010

Jeg har så lyst, du aner ikke...

Hva jeg har lyst til? Jeg har lyst til å surfe rundt på barneutstyrssider på nettet. Jeg har lyst å kjøre rundt på de store barneutstyrsbutikkene og handle inn til vår lille. Men så var det dette problemet da, at vi ikke har noen lille. Vår lille finnes ikke. Ikke enda.
Det er så tungt å være foreldre uten barn. Ja, for vi kaller oss det. Det er noe med denne prosessen vi har vært i, og fremdeles går igjennom som gjør at vi litt etter litt føler oss som foreldre, selv om vi ikke har barn.
Nei, vi vet jo ikke hvordan det er å være foreldre, men vi er liksom et steg videre enn "bare" å være kjærester, venner og ektefolk. Vi vil så gjerne, kan ikke vente.... Men vi må. Vi må vente, det er ikke akkurat sånn at vi har noe valg.
Det er så vanskelig, det er jo så mange som spør om vi ikke skal ha barn snart. Det sårer sånn! Det er så vondt.

Har visst ingen god dag idag, men hva kan man gjøre med det? Ikke en ting. Venter nå på at mannen skal komme hjem fra jobb, han er nok rett rundt hjørnet. Han har sagt han skal lage middag idag, kylling i sursøt saus med ris. Det er så nydelig det, så det blir nå hvertfall ett lyspunkt idag!

torsdag 4. mars 2010

4. Pergotimekur i sikte

Fikk mensen igjen for to dager siden, tenk at den ikke kom 28., slik den har gjort de 3 foregående gangene? Blir ikke overrasket over noenting som har med mensen å gjøre lenger...
Det betyr at en ny Pergotimekur blir påbegynt på lørdag. Har mistet troen på at de skal virke, men jeg har enda mindre tro på å bli gravid uten, så det får stå til.

Om jeg ikke hører noe, så skal jeg ringe klinikken som min gynekolog hører til neste uke, for å forhøre meg litt om søknad på prøverør. Etter lapraskopien skulle det ta 3-5 mnd før jeg skulle bli innkalt til slik samtale, og det er vel gått nesten 6 mnd nå, så begynner å bli litt bekymret for om de har glemt meg :-S

Jeg gruer meg litt til det, om det blir prøverør... Da blir ting liksom enda mindre privat. Dette skal være privat, og være en beslutning mellom to mennesker mellom 4 vegger. Sånn blir det ikke bestandig, ikke med dette, ikke med noe.
MEN, jeg skal også si at det er veldig godt det finnes metoder, slik at vi forhåpentligvis ikke blir barnløse for alltid, det ville blitt ensomt.

Nei, får begynne middagen. Mannen er på vei hjem fra overtidsjobbing nå. Han er sikkert sulten. :-)