mandag 30. april 2012

Var det slimproppen??

Føler ingenting nytt idag, sammenlignet med hva jeg har følt tidligere. Kynnerne kommer og går med ujevne mellomrom, slik de har gjort i flere måneder. Bekkenet krangler på samme nivå som før. Like trøtt og lei som vanlig. Altså: Ingenting kjennes nytt!

MEN, og dette er et STORT men! Når jeg var på toalettet isted, så hadde det kommet en stor, helt gjennomsiktig slimklump! Er dette den beryktede slimproppen som noen kan oppleve som en start av fødsel? Jeg har jo hørt at den kan være rosa, eller i alle fall blodtilblandet, men det var ikke ett lite spor av blod, what so ever.

I den forbindelse søkte jeg litt på nettet, og fant at slimproppen også kan være gjennomsiktig. Det sto også at det fremdeles kan ta noen dager før fødsel, men nå er jeg jammen spent altså!! Var det slimproppen, eller bare litt unormal utflod liksom?

Måtte bare fortelle, jeg føler ikke dette er noe å dele på tryneboka, akkurat, samtidig er jeg for gira til ikke å si noenting til noen ;-)

Ha en super kveld, folkens! :-)

søndag 29. april 2012

En liten oppdatering...

Det er fremdeles ikke så mye nytt å fortelle herfra. Snuppa trives nok godt inni magen, med å sparke mora i alt som kan gjøre vondt, eller i det minste ubehagelig. Men hu kan bare sparke, for hu vet nok kanskje ikke at mora faktisk liker det veldig godt, uansett hvordan det kjennes. Det betyr jo bare en ting: Hun er der, hun lever!


Alt er fremdeles klart, nå er også "baggen" påbegynt. Det som hittil er pakket:
-En tipakning med Capri-Sonne appelsinsmak (trur det er verdens beste drikke for tiden)
-En big bag m&m
-Klær til småtuppa
-En amme BH (skal ha med en til, men den er i skrivende øyeblikk på en karuselltur i vaskemaskinen)

Som sagt påbegynt, absolutt ikke ferdig.

Ellers går det i eksamensskriving her. Har gruppeeksamen som skal leveres om en stund, så tiden har vi på oss sånn sett. Heldigvis er gruppen såpass at de skjønner det er best å få den ferdig fortest mulig, slik at jeg også får gjort min del før fødsel. Vi har et stykke igjen enda, men vi har i det minste fordelt mye av arbeidet. Oppgavens omfang er ikke så veldig stor, så utfordringen blir nok her, som med de fleste andre oppgaver vi får, å begrense seg men samtidig få frem det man ønsker og ikke minst trenger for å få en oppgave med bestått-karakter.

Så joda, selv om det ikke er så mye på baby-fronten, så er det visst nok å gjøre på skolefronten. Begynte i praksis for en stund siden og, men jammen er det tungt. Jeg får gå så lenge jeg makter, og forhåpentligvis er formen til både småtuppa og meg såpass at jeg kan fortsette og fullføre praksis etter fødsel. Det blir nok ikke lett uansett, men jeg skal hvertfall prøve. Til syvende og sist er det uansett babyen og familien som er viktigst, så jeg skal ikke presse oss for hardt. Samtidig går jeg jo skolen for å gi familien et lite (men absolutt ikke stort) inntektsløft, samtidig som jobbmulighetene blir fler, så det er jo sånn sett for familien dette også.

Dessuten er det nok meg det blir verst for når jeg skal fortsette og fullføre praksis kort tid etter fødselen. Hjertegullet og pappaen kommer jo til å storkose seg hjemme alene! Det er jo så viktig at også de får knyttet gode, tette bånd uten at den plagsomme mammaen skal blande seg inn i alt mulig! I tillegg får jeg en time fri rundt lunjstider, hvor jeg enten kan dra hjem for å spise og amme, eller at de to tar turen til praksisplassen i samme hensikt.

Konklusjon: Det skal bli fantastisk deilig så fort praksis er ferdig, når småtuppa og jeg har HELE resten av sommeren på oss til å kose oss forderva!

tirsdag 24. april 2012

Intet nytt å melde...

...jeg begynner bare å bli utrolig utålmodig! 3 uker til termin. Maks 5 uker til Hjertegullet er ute. Det er ikke mer enn 3 uker siden påske, noe som føles som igår, men 3 uker frem i tid føles bare helt forferdelig uoverkommelig.

Gi meg styrke!

mandag 23. april 2012

Fotografering!

Jeg har for ikke lenge siden vært hos en herlig flink fotograf her i Bergen som for tiden har et tilbud til alle vordene mødre! Jeg kunne bare ikke la være å slå til... Anbefaler alle andre i Bergen å gjøre det samme, hun er bare kjempeflink denne damen!
Sjekk dette:

Åh, som jeg gleder meg til å se bildene som ble tatt! Så blir det bare å vente på at lille frøken blir født, så blir jammen hun et lite paparazzioffer også ;-)

Håper alle har en fin-fin dag!

tirsdag 17. april 2012

Hodet er festet!

For en herlig tanke! Lillemor har festet hodet sitt nedi bekkenet, noe som betyr at også hun begynner å bli klar for å komme ut etterhvert. Jeg vet jo at det fremdeles kan ta noen uker før fødsel, men det er jammen meg enda et stort skritt i rett retning!
Jeg har egentlig hele tiden hatt følelse av at det ville bli setefødsel, men det er jo nå utelukket! Selv om jeg nok hadde klart det også, så er det egentlig deilig å slippe å tenke mer på det.

Nei, nå begynner jeg virkelig å bli nysgjerrig på lille Hjertegullet vårt. Tenk at hun snart er her da?? Veien har vært lang, kampen til tider hard, men nå er vi snart ved målet. Jeg blir så rørt, og føler meg så ydmyk for å ha fått oppleve denne gleden å bære et lite individ helt foran på kroppen min. Jeg virkelig unner alle som ønsker seg det å få oppleve det.

Nå er det bare å smøre seg med siste rest av graviditetstålmodighet, så vil det ikke ta altfor lang tid før hun er her. Jeg er hvertfall veldig klar, hun kan gjerne komme imorgen for min del! Men - for hennes del må hun nok få lov å være en liten stund til inne i sin lune hybel.

mandag 16. april 2012

36 uker!

Jeg lever altså, folkens! Har kanskje ikke virket slik de siste ukene, men jeg gjør det, æresord! Frøken fryd lever også, i aller høyeste velgående!

Det har ikke vært noen fødsel enda, som har gjort at jeg ikke har skrevet, men rett og slett mye annet som har skjedd på privaten kombinert med et tonn skrivesperre.
Vi skulle jo vært på fødselsforberedende kurs på lørdag, men en begravelse langt borte på fredagen satte en fin stopper for det. Det var et nært familiemedlem som ble begravet, men det var et ventet dødsfall, og en gammel kropp som endelig fikk fred. Det er selvfølgelig allikevel trist, vedkommede har jo alltid vært tilstede, helt til nå. Sånn er nå livets gang - noen kommer, noen går. Det eneste som er sikkert her i verden er at om vi har blitt født, så skal vi faktisk også dø. Spørsmålene er når og hvordan, men i mellomtiden får vi alle ta en dag om gangen, og nyte de små øyeblikkene.

Idag er det bare 4 uker og 2 dager igjen til termindatoen. Det blir bare tyngre og tyngre å puste, tross jerntabletter, og jeg må si jeg gleder meg til å ta et skikkelig åndedrag igjen uten å få tårer i øynene fordi jeg må ta i så fælt.

Alt her hjemme er klart til Hjertegullet kommer, men vi har ikke så veldig masse klær enda. Jeg har ikke lyst å kjøpe for masse klær til henne, da vi helt sikkert får en drøss, kjenner jeg venner og familie rett. Arvetøy kommer vi også til å få drøssevis av, så derfor velger jeg å avvente det litt.

Synes virkelig det skal bli kos å kunne snu seg om natten uten å ta sats, å slippe ekle tyggetabletter mot halsbrann, å ta på seg sokker uten å måtte ta 3-4 pauser per sokk osv osv... På en annen side; Alt dette er så koselig! Jeg ville aldri vært det foruten!