Bare sover.... Orker ikke mat, orker ingenting. Må bare holde meg på beina gjennom arbeidshelga hvertfall, så får jeg lov å sove igjen til uken. Litt hvertfall. BLÆH, vil bare ha sommerferie og en voksende spire i magen. Sommerferien kommer garantert, så får bare håpe om spire også.
Er så sliten om dagen, skjønner ikke hvor jeg henter energi til å stå opp en gang, men til tross for at jeg ikke føler jeg har noe å stå opp til, så har jeg nå klart det. Hver dag. Og da gjør det vel ikke så mye om klokken blir både ett og to, bare jeg kommer meg opp vel? En fin ting hadde jo vært om matlysten var der også. Det hadde vært veldig fint. I mellomtiden får jeg fortsette å tvinge i meg litt føde.
Men nå må jeg legge meg, for imorgen skal jeg liksom klare å stå opp før 7 for å komme meg på jobb.
lørdag 19. mars 2011
torsdag 17. mars 2011
Håpets lapp!
Denne lappen betyr alt for meg disse dagene. Idag har jeg ikke hatt det veldig bra, egentlig. Trudde jeg skulle komme greit over denne kneika, siden jeg hadde det såpass bra igår, men jeg har fått det igjen idag.
Bråvåknet når klokken var akkurat 13.00, men følte meg allikevel dautrøtt. Matlysten har vært helt på bunn, jeg har måttet tvinge i meg litt mat, men det stopper seg selv, når jeg føler det er på vei til å komme i retur. Huff, vet ikke helt hvordan jeg skal bli klok på dette.
Heldigvis har jeg lappen min. Den har jeg hengt opp på et glasskap her i stuen, for da ser jeg den fra sofaen, og om jeg går på kjøkkenet. Tenkte egentlig å henge den på kjøleskapet, men der henger det så mye annet, så den ville bare "druknet" i alt annet. Lappen gir meg et håp om at neste gang, da skal vi klare det. Da blir det en annen strategi, og det skal gå bra. Men så kommer tvilen. Idag har tvilen vært det vinnende vesen over håpet. Uten lappen hadde jeg vel ikke hatt håp i det hele tatt, tenker jeg....
Men heldigvis er det snart helg. Ja, forsåvidt sant, men for min del blir det arbeidshelg, og det er ikke like koselig, når humøret er sånn det er. Samtidig kan det jo snu igjen til imorgen, så det er jo ikke sikkert det blir så ille.
Jeg er så lei idag, ikke engang sjokolade har hjulpet, og sjokolade hjelper jo bestandig! Opp og ned, opp og ned, rundt og rundt..... Beskriver godt disse dagene her. Gleder meg sånn til jeg får de nye reseptene i posten. Det blir enda et håndfast bevis på at ting snart er i gang igjen. Imens blir det venting, venting, venting og enda litt venting. Verdens lengste svangerskap. I 4 år har vi jo nå prøvd, og for to år siden gikk jeg til legen med dette for første gang, så det går ikke akkurat raskt i svingene her...! Men om en ser på det sånn, så vil jo de 9 månedene som virkelig gjelder gå svingende fort unna ;-) Er vel lov å håpe om det og, er det ikke?
Men nå er det natt her. Håper alle, både med og uten barn, får sove godt inatt! :-)
onsdag 16. mars 2011
Det går bedre denne gangen.
Etter forsøket ble avbrutt igår, så føler jeg meg ikke så skuffet som sist gang. Det er litt deilig å kjenne på den følelsen, egentlig. Denne gangen har jeg ikke grått, ikke felt en tåre, men jeg har heller ikke følt behov for det. Kanskje det faktum at det er vår hjelper meg litt? Jeg trur det. Humøret pleier bestandig å være bedre på våren enn på vinteren, så for min del, så trur jeg det kan være slik.
Misforstå meg rett; jeg er jo selvfølgelig skuffet. Det var jo ikke slik jeg ønsket det skulle bli denne gangen heller, samtidig er det jo ingenting en kan gjøre med det. Jeg ser i ansiktene til de som jobber med dette, og som jeg snakket med at de også var skuffet for at det ikke gikk denne gangen, og jeg vet de gjør så godt de kan!
Om det er noen der ute som ikke får barn på egenhånd, og som vurderer å søke hjelp: Ikke bli skremt av det jeg skriver! De som jobber med dette er utrolig dyktige, og kan det de holder på med! Det er ikke "farlig" å få hjelp til dette, men desverre er det enda sånn rundt i samfunnet, at det er tabu. Og de som har noe imot denne måten å få barn på, de har jo som oftest fått barn på egen hånd, og jeg synes egentlig ikke de bør uttale seg.
Det er langt fra så personlig å få barn på denne måten som ved den "vanlige" måten, men det er trygt og godt å vite at det finnes alternativer når naturen ikke vil samarbeide. Alle vil såklart ikke lykkes med IVF/ICSI behandling heller, men sjansene er betydelig større enn om en ikke søker hjelp i det hele tatt.
Sprøyter. Det er noe vi prøvere er NØDT å ta, og for de som misliker sprøyter er jo selvfølgelig ikke det noe moro i det hele tatt. MEN, hva om jeg sier at nålen er akkurat like stor som "stikkeren" til en mygg?? Den er rett og slett bitteliten, og skal bare under huden, ikke i noen muskel eller blodåre. Dessuten slipper en all kløingen etterpå, som et myggestikk fører med seg, du vil faktisk nesten ikke kjenne noe. Litt vondt kan det jo selvfølgelig være, om man treffer en nerve eller noe, men det er ingen farlig smerte, og det går over av seg selv. Dessuten; to stikk i magen tidlig på morgenen før en våkner, er ikke all verden. Det er glemt innen du er helt våken allikevel, så det er ikke så ille som en skulle tro.
Det som sliter er ventingen. Venting og negative beskjeder. Det vil en få, så lenge en er med på denne karusellen. Det er to store deler av hele greia. Men innimellom skjer det noe, og innimellom er det gode beskjeder. Da er all venting og negative beskjeder glemt.
Misforstå meg rett; jeg er jo selvfølgelig skuffet. Det var jo ikke slik jeg ønsket det skulle bli denne gangen heller, samtidig er det jo ingenting en kan gjøre med det. Jeg ser i ansiktene til de som jobber med dette, og som jeg snakket med at de også var skuffet for at det ikke gikk denne gangen, og jeg vet de gjør så godt de kan!
Om det er noen der ute som ikke får barn på egenhånd, og som vurderer å søke hjelp: Ikke bli skremt av det jeg skriver! De som jobber med dette er utrolig dyktige, og kan det de holder på med! Det er ikke "farlig" å få hjelp til dette, men desverre er det enda sånn rundt i samfunnet, at det er tabu. Og de som har noe imot denne måten å få barn på, de har jo som oftest fått barn på egen hånd, og jeg synes egentlig ikke de bør uttale seg.
Det er langt fra så personlig å få barn på denne måten som ved den "vanlige" måten, men det er trygt og godt å vite at det finnes alternativer når naturen ikke vil samarbeide. Alle vil såklart ikke lykkes med IVF/ICSI behandling heller, men sjansene er betydelig større enn om en ikke søker hjelp i det hele tatt.
Sprøyter. Det er noe vi prøvere er NØDT å ta, og for de som misliker sprøyter er jo selvfølgelig ikke det noe moro i det hele tatt. MEN, hva om jeg sier at nålen er akkurat like stor som "stikkeren" til en mygg?? Den er rett og slett bitteliten, og skal bare under huden, ikke i noen muskel eller blodåre. Dessuten slipper en all kløingen etterpå, som et myggestikk fører med seg, du vil faktisk nesten ikke kjenne noe. Litt vondt kan det jo selvfølgelig være, om man treffer en nerve eller noe, men det er ingen farlig smerte, og det går over av seg selv. Dessuten; to stikk i magen tidlig på morgenen før en våkner, er ikke all verden. Det er glemt innen du er helt våken allikevel, så det er ikke så ille som en skulle tro.
Det som sliter er ventingen. Venting og negative beskjeder. Det vil en få, så lenge en er med på denne karusellen. Det er to store deler av hele greia. Men innimellom skjer det noe, og innimellom er det gode beskjeder. Da er all venting og negative beskjeder glemt.
tirsdag 15. mars 2011
Fail. Igjen.
Det gikk som det måtte. Siden jeg fikk blødning igår ble jo selvfølgelig forsøket avbrutt idag, for det er jo visse forutsetninger i forhold til hvor tykk endometriet (livmorslimhinnen) skal være, i forhold til å lage "en myk seng" til egget, som legen så fint sa det idag. Har ikke hatt den legen før, men han var virkelig dyktig! Endometriet var bare 5 mm tykt, og det er jo altfor lite, uten at jeg er helt sikker på hva det bør være...
Var ikke bare dårlige nyheter da, selv om forsøket ble avbrutt. For Puregon har virkelig gjort jobben sin denne gangen, og det var MASSE egg å ta av, sa legen. Mange eggposer som var rundt 7-10 mm, kanskje 10 tilsammen eller noe, og det er jo bare råflott!
Planen heretter blir at jeg ikke skal gå på primolut neste gang, men provera i 10 dager fra 13. april. Det er jo snart det, såvidt under en mnd! Så blir det stimulering fra 27.4, om blødning og sånt går etter planen.
Menne... jeg har jo bevist veldig godt etterhvert da, at jeg ikke kan få ting til å gå etter planen med dette, så vi får se... Det er snart så jeg ikke tør å håpe lenger en gang, men med en litt ny strategi, så kan jo håpet få spire og gro litt til.
Idag har jeg fått medlemsbladet til Ønskebarn i posten. Anbefaler alle ufrivillige barnløse å melde seg inn der. Mange modige kvinner, og sterke historier inne på forumet der. Jeg skrev der selv en periode, men nå er det snart 2 år siden jeg var der inne sist. Det ble rett og slett for sterkt, og jeg trengte en pause. Jeg føler den pausen snart er over, men i mellomtiden koser jeg meg med medlemsbladet.
Humøret nå er pyton, jeg er sint og lei. Samtidig er jeg glad for at jeg allerede har en ny plan om ikke altfor lenge. Og når det først er sånn at det må avbrytes, så er jo dette det beste tidspunktet, Før egguthenting, slik at det ikke regnes som et forsøk. Begynner jo å bli vant til dette nå, å bli avbrutt etter første ultralyd liksom... Men jeg ønsker at det snart snur, og at hjertegullet våres snart kommer til oss!
Var ikke bare dårlige nyheter da, selv om forsøket ble avbrutt. For Puregon har virkelig gjort jobben sin denne gangen, og det var MASSE egg å ta av, sa legen. Mange eggposer som var rundt 7-10 mm, kanskje 10 tilsammen eller noe, og det er jo bare råflott!
Planen heretter blir at jeg ikke skal gå på primolut neste gang, men provera i 10 dager fra 13. april. Det er jo snart det, såvidt under en mnd! Så blir det stimulering fra 27.4, om blødning og sånt går etter planen.
Menne... jeg har jo bevist veldig godt etterhvert da, at jeg ikke kan få ting til å gå etter planen med dette, så vi får se... Det er snart så jeg ikke tør å håpe lenger en gang, men med en litt ny strategi, så kan jo håpet få spire og gro litt til.
Idag har jeg fått medlemsbladet til Ønskebarn i posten. Anbefaler alle ufrivillige barnløse å melde seg inn der. Mange modige kvinner, og sterke historier inne på forumet der. Jeg skrev der selv en periode, men nå er det snart 2 år siden jeg var der inne sist. Det ble rett og slett for sterkt, og jeg trengte en pause. Jeg føler den pausen snart er over, men i mellomtiden koser jeg meg med medlemsbladet.
Humøret nå er pyton, jeg er sint og lei. Samtidig er jeg glad for at jeg allerede har en ny plan om ikke altfor lenge. Og når det først er sånn at det må avbrytes, så er jo dette det beste tidspunktet, Før egguthenting, slik at det ikke regnes som et forsøk. Begynner jo å bli vant til dette nå, å bli avbrutt etter første ultralyd liksom... Men jeg ønsker at det snart snur, og at hjertegullet våres snart kommer til oss!
Kjære lille gullklompen til mamman sin.
Kjære lille englebarnet mitt.
Jeg gleder meg sånn til du kommer! Imens skal jeg og pappan din vente i spenning. Vi skal bygge vårt rede, og du, DU skal være hovedpersonen i våre liv. Du skal aldri legge deg sulten. Du skal alltid ha hele, rene klær, ja, fra morgenen av hvertfall. Du skal få masse kjærlighet, og ikke minst hvertfall èn nattasang, hver eneste kveld! Hverken pappan din eller jeg kan synge, men vi skal hvertfall gjøre vårt beste.
Vi krever ikke at du har toppkarakter i alt du gjør, så lenge du har det bra når du gjør det du gjør. Vi skal ikke ha et banner på bilen den dagen du er ferdig på skolen hvor vi skryterr av at vårt barn har kun toppkarakterer. Vi vil heller ha et banner hvor det står at vårt barn har en personlighet! Det betyr så innmari mye mer. For oss. Men kjære vene, enda er du ikke født. Du er ikke befruktet en gang. Men jeg håper du er en plass, og vet hvor du har oss. Mest av alt håper jeg du kommer til oss en dag. En vakker dag. Den vakreste dagen av de alle.
Jeg skal være verdens stolteste mamma, og selv om alle andre mammaer sier det samme om sine barn, så er det ingen som mener det så mye som din mamma gjør. Hihi ;-)
Du skal få bli kjent med den rareste pusen på jord. Ja, det trur jeg jammen ikke er tull en gang. Og pass deg for å gå barbeint, da blir du fort en biteleke.
Selv om du ikke er her hos oss, og selv om du er hvertfall 9 mnd unna, så elsker mamma deg. Du er nok helt sikkert den vakreste av alle vakre babyer. Du verden som vi skal tulle og ha det gøy, men vi kan heller ikke glemme at livet ikke bare er tull og gøy. Vi må nok snakke om litt skumle ting også. Men det får vi ta senere. Foreløpig skal alt bare være koseprat, er du ikke enig?
Jeg gleder meg sånn til du kommer! Imens skal jeg og pappan din vente i spenning. Vi skal bygge vårt rede, og du, DU skal være hovedpersonen i våre liv. Du skal aldri legge deg sulten. Du skal alltid ha hele, rene klær, ja, fra morgenen av hvertfall. Du skal få masse kjærlighet, og ikke minst hvertfall èn nattasang, hver eneste kveld! Hverken pappan din eller jeg kan synge, men vi skal hvertfall gjøre vårt beste.
Vi krever ikke at du har toppkarakter i alt du gjør, så lenge du har det bra når du gjør det du gjør. Vi skal ikke ha et banner på bilen den dagen du er ferdig på skolen hvor vi skryterr av at vårt barn har kun toppkarakterer. Vi vil heller ha et banner hvor det står at vårt barn har en personlighet! Det betyr så innmari mye mer. For oss. Men kjære vene, enda er du ikke født. Du er ikke befruktet en gang. Men jeg håper du er en plass, og vet hvor du har oss. Mest av alt håper jeg du kommer til oss en dag. En vakker dag. Den vakreste dagen av de alle.
Jeg skal være verdens stolteste mamma, og selv om alle andre mammaer sier det samme om sine barn, så er det ingen som mener det så mye som din mamma gjør. Hihi ;-)
Du skal få bli kjent med den rareste pusen på jord. Ja, det trur jeg jammen ikke er tull en gang. Og pass deg for å gå barbeint, da blir du fort en biteleke.
Selv om du ikke er her hos oss, og selv om du er hvertfall 9 mnd unna, så elsker mamma deg. Du er nok helt sikkert den vakreste av alle vakre babyer. Du verden som vi skal tulle og ha det gøy, men vi kan heller ikke glemme at livet ikke bare er tull og gøy. Vi må nok snakke om litt skumle ting også. Men det får vi ta senere. Foreløpig skal alt bare være koseprat, er du ikke enig?
mandag 14. mars 2011
Blødning! NÅ?
Jeg gir meg ende over... Begynner å lure på hva slags kropp jeg egentlig har som oppfører seg så rart? Sykepleieren på klinikken mente jeg kanskje kunne begynne å blø i løpet av torsdag eller fredag, og at det ville være helt normalt. Vel, det skjedde jo ikke, og jeg tolket det som at det også ville være normalt, siden blødningen stanset veldig kort tid etter jeg begynte på sprøytene sist. Tolket det derfor som at jeg gjerne ikke ville komme til å få blødning i det hele tatt, om den ikke kom torsdag eller fredag.
Men idag, ja, for kanskje en time siden, DA kom det jammen meg en blødning. Neste spørsmål er da; hvor lenge har kroppen min tenkt at den skal vare? Lenge nok til at alt blir spolert denne gangen også? IGJEN? Jo mer jeg trur jeg forstår, jo mer dukker opp som jeg absolutt ikke forstår. Får heldigvis anledning til å spørre imorgen hva som egentlig skjer med kroppen min. Tankene svirrer jo; feiler det meg noe, kanskje alvorlig, som gjør at kroppen min reagerer sånn den gjør, eller er det bare sånn det av og til er, isåfall hvorfor??
Jammen ikke lett å konsentrere seg om skoleoppgaver nei... Men de får gå sånn det går, jeg bryr meg ikke så veldig om hva slags karakter jeg får, bare jeg består. Et menneske er så mye mer enn hvilke karakterer en oppnår på skolen, og det er mye som tilhører forskjellige yrker som ikke står i noe pensum. Personlighet f.eks? Man kan ikke lære seg til å ha god eller dårlig personlighet, det er noe man har. Fra fødselen av.
Men idag, ja, for kanskje en time siden, DA kom det jammen meg en blødning. Neste spørsmål er da; hvor lenge har kroppen min tenkt at den skal vare? Lenge nok til at alt blir spolert denne gangen også? IGJEN? Jo mer jeg trur jeg forstår, jo mer dukker opp som jeg absolutt ikke forstår. Får heldigvis anledning til å spørre imorgen hva som egentlig skjer med kroppen min. Tankene svirrer jo; feiler det meg noe, kanskje alvorlig, som gjør at kroppen min reagerer sånn den gjør, eller er det bare sånn det av og til er, isåfall hvorfor??
Jammen ikke lett å konsentrere seg om skoleoppgaver nei... Men de får gå sånn det går, jeg bryr meg ikke så veldig om hva slags karakter jeg får, bare jeg består. Et menneske er så mye mer enn hvilke karakterer en oppnår på skolen, og det er mye som tilhører forskjellige yrker som ikke står i noe pensum. Personlighet f.eks? Man kan ikke lære seg til å ha god eller dårlig personlighet, det er noe man har. Fra fødselen av.
5. Sprøytedag.
Det heter vel egentlig Stimuleringsdag da, men sprøytedag er litt lettere å forstå. Idag startet jeg i tillegg på Orgalutran, som skal hindre eventuelle modne egg i å løsne, slik at de blir der til en eventuell egguthenting, og ikke forsvinner i en eggløsning. (Snakk om å gi det inn med teskje). Denne sprøyten er litt annerledes enn den jeg brukte forrige gang, nemlig Cetrotide. De har derimot samme funksjon. Cetrotide er en injeksjon jeg må blande selv, men det slipper jeg med ORgalutran. Heldigvis. Det er -litt- stress tidlig på morgenen, før jeg klarer å se klart, å blande en injeksjon.
Det gikk veldig greit med begge sprøytene idag, men nålen på Orgalutran var litt treig. Fikk sånn motstand når jeg skulle gjennom huden, og det gjorde faktisk litt vondt. Kjenner enda at jeg har stukket meg, selv om det nå er noen timer siden. Men det skal jeg tåle asså :-)
Ultralyd imorgen, og jeg kan ikke si det nok, hvor mye jeg håper det er som det skal denne gangen. Dette er ingen sprint-prosess. Her gjelder det å fordele krefter jevnt utover, for dette er et eviglangt maratonløp på alle tenkelige måter.
Jeg setter ikke pris på kommentarer som: "Jeg vet akkurat hva du går gjennom, for jeg har noen bekjente av meg som har gått gjennom det samme". No offends, men du har ikke peiling. Med mindre en har vært borti dette selv, kjent på usikkerheten, fått nedslående bomber i fanget, gode nyheter, dårlige nyheter om hverandre, så har du ikke peiling. Det blir på en måte akkurat sånn at jeg skal vite "akkurat" hvordan du hadde det den dagen du fikk barn, fordi jeg også har bekjente som ble gravide av å rulle rundt i sengen. Jeg har ikke peiling. Skulle ønske jeg hadde det, men jeg har ikke peiling på hvordan det er å få barn når en sjøl vil ha barn. Skjønner du tankegangen?
Velvel, det var dagens klage. Kommer sterkere igjen. Kryss fingrene for meg imorgen da, folkens! :-)
Det gikk veldig greit med begge sprøytene idag, men nålen på Orgalutran var litt treig. Fikk sånn motstand når jeg skulle gjennom huden, og det gjorde faktisk litt vondt. Kjenner enda at jeg har stukket meg, selv om det nå er noen timer siden. Men det skal jeg tåle asså :-)
Ultralyd imorgen, og jeg kan ikke si det nok, hvor mye jeg håper det er som det skal denne gangen. Dette er ingen sprint-prosess. Her gjelder det å fordele krefter jevnt utover, for dette er et eviglangt maratonløp på alle tenkelige måter.
Jeg setter ikke pris på kommentarer som: "Jeg vet akkurat hva du går gjennom, for jeg har noen bekjente av meg som har gått gjennom det samme". No offends, men du har ikke peiling. Med mindre en har vært borti dette selv, kjent på usikkerheten, fått nedslående bomber i fanget, gode nyheter, dårlige nyheter om hverandre, så har du ikke peiling. Det blir på en måte akkurat sånn at jeg skal vite "akkurat" hvordan du hadde det den dagen du fikk barn, fordi jeg også har bekjente som ble gravide av å rulle rundt i sengen. Jeg har ikke peiling. Skulle ønske jeg hadde det, men jeg har ikke peiling på hvordan det er å få barn når en sjøl vil ha barn. Skjønner du tankegangen?
Velvel, det var dagens klage. Kommer sterkere igjen. Kryss fingrene for meg imorgen da, folkens! :-)
søndag 13. mars 2011
The World takes even a new turn! 4. stimuleringsdag!
Har hatt noen av de mest surrealistiske dagene i mitt liv trur jeg... Snakk om karusell! Og humøret deretter, det trur jeg mannen lett kan bekrefte...
Tok nemlig turen opp på klinikken etter jobb torsdag, istedet for å ringe de, og der hadde to av legene snakket sammen, og blitt enige om at til tross for at jeg ikke har fått blødninger, samt testet negativt på graviditetstest, så skulle jeg starte med sprøytene allikevel! Jeg hadde så lyst å hyle. Av glede. Av forvirring. Av utmattelse. Men mest av alt av glede. Så torsdag var da første stimuleringsdag, noe som med lett matte vil si at jeg idag er på 4. stimuleringsdag. Forrige gang hadde jeg lavere dose Puregon, og kjente ingenting. Hittil har jeg denne gangen kjent en del stikking og ubehag nederst i magen. Jeg tør ikke tro på at dette er noen bivirkniner på medisinene denne gangen, men jeg vil jo selvfølgelig håpe. For alt jeg vet kan det jo være selve spenningen med å allikevel være igang som gjør at jeg kjenner dette. Puppene er også kjempeømme, men det har de igrunn vært siden før torsdag også.
Planen er nå at jeg begynner på Orgalutran injeksjonene imorgen, også blir det ultralyd på tirsdag, for å se om medisinene har virket denne gangen. Jeg krysser alt jeg har (bortsett fra beina) på at det går bedre nå. JEG NEKTER Å MISLYKKES IGJEN!!! Vet jo jeg ikke har så stor innvirkning, men hvis jeg får negativ beskjed igjen på tirsdag, så går jeg i dvale altså. Lenge! Gjerne hele sommeren! Har jo gledet meg til å vise frem en liten "bump" av en mage i sommer jeg... Menne... Hvorfor GLEDE seg til noe jeg ikke engang tør TRO på kommer til å skje, selv om jeg HÅPER?
Dette er en karusell av et liv. En berg og dalbane av humørsvingninger. En elv av tårer. Et hav av følelser.
Tok nemlig turen opp på klinikken etter jobb torsdag, istedet for å ringe de, og der hadde to av legene snakket sammen, og blitt enige om at til tross for at jeg ikke har fått blødninger, samt testet negativt på graviditetstest, så skulle jeg starte med sprøytene allikevel! Jeg hadde så lyst å hyle. Av glede. Av forvirring. Av utmattelse. Men mest av alt av glede. Så torsdag var da første stimuleringsdag, noe som med lett matte vil si at jeg idag er på 4. stimuleringsdag. Forrige gang hadde jeg lavere dose Puregon, og kjente ingenting. Hittil har jeg denne gangen kjent en del stikking og ubehag nederst i magen. Jeg tør ikke tro på at dette er noen bivirkniner på medisinene denne gangen, men jeg vil jo selvfølgelig håpe. For alt jeg vet kan det jo være selve spenningen med å allikevel være igang som gjør at jeg kjenner dette. Puppene er også kjempeømme, men det har de igrunn vært siden før torsdag også.
Planen er nå at jeg begynner på Orgalutran injeksjonene imorgen, også blir det ultralyd på tirsdag, for å se om medisinene har virket denne gangen. Jeg krysser alt jeg har (bortsett fra beina) på at det går bedre nå. JEG NEKTER Å MISLYKKES IGJEN!!! Vet jo jeg ikke har så stor innvirkning, men hvis jeg får negativ beskjed igjen på tirsdag, så går jeg i dvale altså. Lenge! Gjerne hele sommeren! Har jo gledet meg til å vise frem en liten "bump" av en mage i sommer jeg... Menne... Hvorfor GLEDE seg til noe jeg ikke engang tør TRO på kommer til å skje, selv om jeg HÅPER?
Dette er en karusell av et liv. En berg og dalbane av humørsvingninger. En elv av tårer. Et hav av følelser.
torsdag 10. mars 2011
Da er det offisielt....
... Det blir ikke noe nytt forsøk nå. Mensen har nemlig enda ikke kommet, så jeg får ringe de på klinikken på fredag og si ifra. Kunne jo ringt imorgen også, men da er jeg på jobb, så det er så usikkert å si om jeg har mulighet akkurat når de har åpne linjer på klinikken. Har ikke så lyst å ha masse kollegaer rundt meg når jeg ringer akkurat...
Jaja, da går det gjerne tre måneder til vi får prøve igjen, jeg vet ikke. Håper jeg får vite mer når jeg snakker med de på telefonen. Da vil jeg også spørre om hvorfor primolut ikke har virket denne gangen. Selv om jeg glemte de den ene dagen, så har jeg jo tatt alle dosene jeg skulle ha, og jeg ble ferdig til jeg skulle være ferdig. Men mensen har altså ikke kommet. Når jeg sitter på do, så klemmer jeg meg på magen med hendene, liksom for å innbille meg at jeg da begynner å blø. Det skjer jo selvfølgelig ikke. Jeg vet jo det, men jeg klarer ikke allikevel å la være å prøve.
De sa jo på klinikken igår når jeg var der at jeg kunne få mensen idag, også starte med sprøytene imorgen, men det har altså ikke skjedd, så da er det bare å ta på seg ventefrakken igjen. Den er allerede godt brukt, og mer skal det bli, tenker jeg. Dette er bare helt pyton!
Jaja, nei, nå får jeg ta meg en dusj og legge meg, tenker jeg, håper jeg får sove bedre enn natt til idag. Sovnet ikke før klokken var hvertfall 4, og våknet igjen klokken 7. Jaggu mye søvn! (Men som Bon Jovi synger: Till I'm six feet under, baby, I don't need a bed. Gonna live when I'm alive, sleep when I'm dead!)
Til slutt vil jeg bare takke alle dere som kommer med oppmuntrende ord til meg. Tusen hjertelig takk! Jeg trenger støtte nå. Heldigvis har jeg også den snilleste, mest omsorgsfulle mannen på jord, og i tillegg har jeg fortrodd meg til verdens beste venninne. Det kjennes veldig godt å ha litt støtteapparat rundt seg, selv om jeg ikke har lyst å fortelle alt til alle rundt meg.
Vil også bare føye til at om noen har noen spørsmål til meg rundt IVF, og hva det innebærer, så er det bare å spørre. Jeg skal svare etter beste evne! Enten om dere kjenner noen som går gjennom det, eller kanskje skal gjennom det selv, så skriv enten i kommentarfeltet, eller legg meg til som venn, og send privat mld. Selv om jeg har en dårlig periode selv nå, så gjør det meg ingenting å svare på spørsmål!
Men nå; God natt, og sov godt! Vi snakkes over helgen en gang! :-)
Jaja, da går det gjerne tre måneder til vi får prøve igjen, jeg vet ikke. Håper jeg får vite mer når jeg snakker med de på telefonen. Da vil jeg også spørre om hvorfor primolut ikke har virket denne gangen. Selv om jeg glemte de den ene dagen, så har jeg jo tatt alle dosene jeg skulle ha, og jeg ble ferdig til jeg skulle være ferdig. Men mensen har altså ikke kommet. Når jeg sitter på do, så klemmer jeg meg på magen med hendene, liksom for å innbille meg at jeg da begynner å blø. Det skjer jo selvfølgelig ikke. Jeg vet jo det, men jeg klarer ikke allikevel å la være å prøve.
De sa jo på klinikken igår når jeg var der at jeg kunne få mensen idag, også starte med sprøytene imorgen, men det har altså ikke skjedd, så da er det bare å ta på seg ventefrakken igjen. Den er allerede godt brukt, og mer skal det bli, tenker jeg. Dette er bare helt pyton!
Jaja, nei, nå får jeg ta meg en dusj og legge meg, tenker jeg, håper jeg får sove bedre enn natt til idag. Sovnet ikke før klokken var hvertfall 4, og våknet igjen klokken 7. Jaggu mye søvn! (Men som Bon Jovi synger: Till I'm six feet under, baby, I don't need a bed. Gonna live when I'm alive, sleep when I'm dead!)
Til slutt vil jeg bare takke alle dere som kommer med oppmuntrende ord til meg. Tusen hjertelig takk! Jeg trenger støtte nå. Heldigvis har jeg også den snilleste, mest omsorgsfulle mannen på jord, og i tillegg har jeg fortrodd meg til verdens beste venninne. Det kjennes veldig godt å ha litt støtteapparat rundt seg, selv om jeg ikke har lyst å fortelle alt til alle rundt meg.
Vil også bare føye til at om noen har noen spørsmål til meg rundt IVF, og hva det innebærer, så er det bare å spørre. Jeg skal svare etter beste evne! Enten om dere kjenner noen som går gjennom det, eller kanskje skal gjennom det selv, så skriv enten i kommentarfeltet, eller legg meg til som venn, og send privat mld. Selv om jeg har en dårlig periode selv nå, så gjør det meg ingenting å svare på spørsmål!
Men nå; God natt, og sov godt! Vi snakkes over helgen en gang! :-)
tirsdag 8. mars 2011
Nå begynner det å røyne på her...
... for mensen er enda ikke kommet!!! Himmel og hav, enn om den ikke kommer i løpet av dagen?? Det MÅ den nemlig, om jeg skal få begynt med sprøytene imorgen! Jeg er ikke blitt gravid heller, har nemlig testet, for sikkerhets skyld. Har ikke blitt gravid før, og skal vel noe til at jeg skulle blitt det nå, men man vet jo aldri allikevel. Kroppen er jo så underfundig!
Snakket med de på klinikken idag, og de sa jeg måtte ringe når den kom, slik at jeg evt. kunne få ny time til ultralyd. De snakket også om at hele forsøket kan bli utsatt om den ikke kommer iløpet av de neste dagene....!! JEG NEKTER!! Jeg vil komme igang ASAP! Kan jo nesten lure på her, om det i det hele tatt er meningen jeg skal få være gravid noen gang... :-( Blir hvertfall en smule humørsyk av mindre...
Sykepleieren jeg snakket med sa at om mensen kom iløpet av dagen idag, så kunne jeg fremdeles starte på PuregonPen imorgen. Har aldri villet ha mensen så mye som jeg ønsker akkurat nå! Heldigvis er det enda håp, for dagen er ikke omme enda, men jeg vil allikevel ikke vente lenger nå.
Om ikke annet, så blir en verdensmester i venting av dette opplegget. Svangerskapet blir jo så langt! Idag er jeg litt sjalu på de som ikke oppdager at de er gravid før de er kommet omtrent halvveis... Tenk så herlig da, og så kort et svangerskap! Akkurat nok tid til å forberede seg, og gjøre klart hjemmet sitt til et nytt individ. Selv har jeg jo selvfølgelig alt klart i hodet allerede, på hvordan jeg vil det skal være når vi får et barn i hus, men hva skal man med planer, om de ikke blir realisert?
Dette får være nok klaging for idag. Snakkes.
Snakket med de på klinikken idag, og de sa jeg måtte ringe når den kom, slik at jeg evt. kunne få ny time til ultralyd. De snakket også om at hele forsøket kan bli utsatt om den ikke kommer iløpet av de neste dagene....!! JEG NEKTER!! Jeg vil komme igang ASAP! Kan jo nesten lure på her, om det i det hele tatt er meningen jeg skal få være gravid noen gang... :-( Blir hvertfall en smule humørsyk av mindre...
Sykepleieren jeg snakket med sa at om mensen kom iløpet av dagen idag, så kunne jeg fremdeles starte på PuregonPen imorgen. Har aldri villet ha mensen så mye som jeg ønsker akkurat nå! Heldigvis er det enda håp, for dagen er ikke omme enda, men jeg vil allikevel ikke vente lenger nå.
Om ikke annet, så blir en verdensmester i venting av dette opplegget. Svangerskapet blir jo så langt! Idag er jeg litt sjalu på de som ikke oppdager at de er gravid før de er kommet omtrent halvveis... Tenk så herlig da, og så kort et svangerskap! Akkurat nok tid til å forberede seg, og gjøre klart hjemmet sitt til et nytt individ. Selv har jeg jo selvfølgelig alt klart i hodet allerede, på hvordan jeg vil det skal være når vi får et barn i hus, men hva skal man med planer, om de ikke blir realisert?
Dette får være nok klaging for idag. Snakkes.
lørdag 5. mars 2011
Vi venter og vi venter....
Kan nok enda ta noen dager til mensen kommer, men jeg venter som en unge på julaften! Og mensen som er et sånt herk da gitt... Kan ikke for det, for jeg gleder meg sånn til å komme igang, og jeg er livredd for at det ikke går denne gangen heller, så derfor vil jeg bare bli ferdig med det. Så fort som mulig. Helst igår.
Regner ikke med full klaff enda. Det er jo de som ikke klarer det gjennom IVF heller, så hvorfor skulle vi få det til? Jeg håper jo det en dag vil klaffe for oss også, men tviler på at dette er vår tur. Viser det seg at det er vår tur blir jeg jo selvfølgelig kjempeglad! Likevel prøver jeg å forberede meg selv på at det absolutt ikke er noen selvfølge. Nedtur vil det jo bli, men jeg innbiller meg at den ikke vil bli så bratt om jeg er litt forberedt på negativt resultat også.
Må forresten innom klinikken i begynnelsen av neste uke, for vi skal ut å fly mens jeg går på sprøytene! Og siden de ikke tåler minusgrader, så må jeg ha de i håndbagasjen. Det er det jo ikke sikkert at sikkerhetskontrollen er så glade for, så da må jeg ha papirer fra klinikken om at dette er måten det er nødt til å bli gjort på. I bagasjerommet på et fly kan det jo bli helt ned i 40-50 minusgrader, så det ville blitt krise om de ble ødelagt pga temperaturen!
Gleder meg så masse, vi skal nemlig på besøk til familie som vi ikke har sett på flere år, så det skal bli superkoselig! :-) Vi har planer denne helgen også, så er ikke sikkert det blir så mye blogging fra min side de nærmeste par dagene.
Derfor ønsker jeg alle en riktig så god helg, håper dere kan kose dere max med både tremila imorgen og femmila på søndag! :-D
Snakkes :-)
Regner ikke med full klaff enda. Det er jo de som ikke klarer det gjennom IVF heller, så hvorfor skulle vi få det til? Jeg håper jo det en dag vil klaffe for oss også, men tviler på at dette er vår tur. Viser det seg at det er vår tur blir jeg jo selvfølgelig kjempeglad! Likevel prøver jeg å forberede meg selv på at det absolutt ikke er noen selvfølge. Nedtur vil det jo bli, men jeg innbiller meg at den ikke vil bli så bratt om jeg er litt forberedt på negativt resultat også.
Må forresten innom klinikken i begynnelsen av neste uke, for vi skal ut å fly mens jeg går på sprøytene! Og siden de ikke tåler minusgrader, så må jeg ha de i håndbagasjen. Det er det jo ikke sikkert at sikkerhetskontrollen er så glade for, så da må jeg ha papirer fra klinikken om at dette er måten det er nødt til å bli gjort på. I bagasjerommet på et fly kan det jo bli helt ned i 40-50 minusgrader, så det ville blitt krise om de ble ødelagt pga temperaturen!
Gleder meg så masse, vi skal nemlig på besøk til familie som vi ikke har sett på flere år, så det skal bli superkoselig! :-) Vi har planer denne helgen også, så er ikke sikkert det blir så mye blogging fra min side de nærmeste par dagene.
Derfor ønsker jeg alle en riktig så god helg, håper dere kan kose dere max med både tremila imorgen og femmila på søndag! :-D
Snakkes :-)
torsdag 3. mars 2011
En liten dose gjenstår + Unge Mødre
Det skal bli så vanvittig deilig å bli ferdig med disse tablettene! Slippe å huske på å ta de, og slippe å bekymre meg for om jeg skal glemme de igjen. Går alt etter planen begynner jeg med Puregon injeksjonene på onsdag og Orgalutran injeksjonene søndagen som følger.
Sprøytene skal bare huskes en gang om dagen; om morgenen, så det skal bli enklere enn å huske tablettene 3 ganger for dagen! Hehe, skal vel ikke klage nå som vi endelig får hjelp med barnløsheten vår, og dere skal jammen vite at både mannen min og jeg er kjempetakknemlige for at det finnes andre metoder enn blomsten, bien og storken som man kan få barn med!
Ser på denne unge mødre serien innimellom, og jeg tenker for meg sjøl at jammen er det nok av de som aldri skulle hatt barn (hvertfall ikke så ung)! De aller fleste som deltar der er for all del oppvakte, våkne mennesker for sin alder, men så er det disse unntakene da. Jeg blir sint, jeg blir lei. Men til syvende og sist, så tenker jeg at det finnes sikkert noen som mener akkurat det samme om meg. Når det er sagt vil jeg si det er lov som 16-åring å tenke over konsekvensen av det man gjør. Nytter ikke å si at en ikke var klar for barn, sånn egentlig, når en tydeligvis er voksen nok til å ha ubeskyttet sex uten å ta hensyn til hvilke konsekvenser som kan oppstå.
Huff, ja, det var dagens frustrasjon.
Sprøytene skal bare huskes en gang om dagen; om morgenen, så det skal bli enklere enn å huske tablettene 3 ganger for dagen! Hehe, skal vel ikke klage nå som vi endelig får hjelp med barnløsheten vår, og dere skal jammen vite at både mannen min og jeg er kjempetakknemlige for at det finnes andre metoder enn blomsten, bien og storken som man kan få barn med!
Ser på denne unge mødre serien innimellom, og jeg tenker for meg sjøl at jammen er det nok av de som aldri skulle hatt barn (hvertfall ikke så ung)! De aller fleste som deltar der er for all del oppvakte, våkne mennesker for sin alder, men så er det disse unntakene da. Jeg blir sint, jeg blir lei. Men til syvende og sist, så tenker jeg at det finnes sikkert noen som mener akkurat det samme om meg. Når det er sagt vil jeg si det er lov som 16-åring å tenke over konsekvensen av det man gjør. Nytter ikke å si at en ikke var klar for barn, sånn egentlig, når en tydeligvis er voksen nok til å ha ubeskyttet sex uten å ta hensyn til hvilke konsekvenser som kan oppstå.
Huff, ja, det var dagens frustrasjon.
onsdag 2. mars 2011
Brownie-cookies. Ikke så dumt en lille-lørdagskveld!
Toro er min beste venn. Mulig det ikke er så vanskelig å lage brownie-cookies fra bunnen av heller, men da kan en banne på at jeg hadde glemt en hel del ingredienser. Med toropakken trenger jeg bare toropakken, for egg og olje har jeg jo alltid i skapet! :-)
Varme brownie-cookies og melk... finnes ikke bedre kveldsmat! Ikke så veldig sunt, men utrolig godt! Må passe på å vævre litt usunn nå, før jeg kanskje blir gravid, for da føler jeg at jeg er nødt å være mye sunnere. Må jo passe på at lillegull har det bra, og hvordan ellers kan jeg gjøre det enn å leve sunnere enn idag?
Kanskje blir det ingen problemstilling, men uten håpet har jeg ingenting. Jo, jeg har mye, men håpet betyr utrolig mye for meg.
Jeg har faktisk allerede begynt å tenke på hva slags vogn jeg ønsker, hvilken seng, og ikke minst: om jeg får en datter skal hun under alle omstendigheter slippe hello kitty klær! Får hun i gave skal vi selvfølgelig takke og bukke, men de skal i tilfelle kun brukes i nødstilfeller hvor hun har bæsjet ut eller gulpet ut alt annet! Navnet er også klart om vi får ei jente, men ikke om vi får en gutt. Jeg synes det er vanskeligere å bestemme, men det kommer gjerne om vi får en gutt en gang ;-)
Det er gjerne dumt å tenke sånn, men hvem har vel ikke også planlagt et bryllup eller drømmehus uten å ha hverken drømmemannen eller økonomien til et drømmehus? Så da synes jeg det er greit jeg :-)
Men vi får snakkes folks. Nå er det natt her i huset! :-)
Varme brownie-cookies og melk... finnes ikke bedre kveldsmat! Ikke så veldig sunt, men utrolig godt! Må passe på å vævre litt usunn nå, før jeg kanskje blir gravid, for da føler jeg at jeg er nødt å være mye sunnere. Må jo passe på at lillegull har det bra, og hvordan ellers kan jeg gjøre det enn å leve sunnere enn idag?
Kanskje blir det ingen problemstilling, men uten håpet har jeg ingenting. Jo, jeg har mye, men håpet betyr utrolig mye for meg.
Jeg har faktisk allerede begynt å tenke på hva slags vogn jeg ønsker, hvilken seng, og ikke minst: om jeg får en datter skal hun under alle omstendigheter slippe hello kitty klær! Får hun i gave skal vi selvfølgelig takke og bukke, men de skal i tilfelle kun brukes i nødstilfeller hvor hun har bæsjet ut eller gulpet ut alt annet! Navnet er også klart om vi får ei jente, men ikke om vi får en gutt. Jeg synes det er vanskeligere å bestemme, men det kommer gjerne om vi får en gutt en gang ;-)
Det er gjerne dumt å tenke sånn, men hvem har vel ikke også planlagt et bryllup eller drømmehus uten å ha hverken drømmemannen eller økonomien til et drømmehus? Så da synes jeg det er greit jeg :-)
Men vi får snakkes folks. Nå er det natt her i huset! :-)
Utmattelse
Det tar virkelig på å ha fri. Etter mange uker uten fri i det hele tatt var det så deilig med fri at jeg blir helt utmattet. En deilig utmattelse, så jeg velger å utsette ting jeg må gjøre. Hvorfor gjøre idag det jeg kan gjøre imorgen?
Tredje og nest siste dag med primolut tabletter. Kjenner ikke noen bivirkninger denne gangen heller - hittil - men sprøytene kan vel gjerne gi flere bivirkninger enn disse tablettene. Blir spennende å se hvor langt jeg kommer i dette forsøket, om jeg blir avbrutt som sist eller om jeg får fullført, og sitter med et lite gull om en del måneder. Det siste hadde jo utvilsomt vært det beste ;-)
Nei, nå blir det frokost, sånn at jeg rekker å bli litt sulten igjen til mannen kommer hjem fra jobb og det blir middagslaging.
Håper dere alle får en fin dag videre, vi snakkes!
Tredje og nest siste dag med primolut tabletter. Kjenner ikke noen bivirkninger denne gangen heller - hittil - men sprøytene kan vel gjerne gi flere bivirkninger enn disse tablettene. Blir spennende å se hvor langt jeg kommer i dette forsøket, om jeg blir avbrutt som sist eller om jeg får fullført, og sitter med et lite gull om en del måneder. Det siste hadde jo utvilsomt vært det beste ;-)
Nei, nå blir det frokost, sånn at jeg rekker å bli litt sulten igjen til mannen kommer hjem fra jobb og det blir middagslaging.
Håper dere alle får en fin dag videre, vi snakkes!
tirsdag 1. mars 2011
Jeg sier opp hukommelsen min!!
Den er ikke til å stole på uansett. Når det nå er det viktigste i livet mitt som skjer rundt meg nå, så klarer jeg å glemme (!!!) dagens første dose med Primolut! KRISE! Det resulterte i at mannen måtte kjøre hjem i lunsjpausen sin for å hente de, hente meg på jobb kl 14, sånn at jeg kunne ta de, kjøre meg til jobb nr. 2, for så å jobbe litt ekstra utover ettermiddagn for det han tapte av tid pga meg... *flau* Burde jo ikke tørre innrømme at jeg glemmer sånt engang. Er ikke for ofte mannen er sur, men idag kan vi vel si han var lettere irritert. Ringte han etter jeg hadde vært på jobb nr 2 i et par timer for å spørre om han fremdeles var sur på meg, og det var han ikke. Men det visste jeg igrunn ;-)
Så, til lunsj på jobb nummer to kjøpte jeg meg en pasta originale (frysediskpasta, fra samme fabrikk som pizza originale), og det var så skuffende! For det første var begeret med "mat" bare halvfullt, og for det andre så smake det ikke veldig masse av det. Hvertfall ikke veldig masse godt. Snakk om å pirre en utrolig middagssulten mage! Jaja, vet hvertfall hva jeg IKKE skal kjøpe igjen!
Nå er jeg endelig hjemme etter 15,5 timer i arbeid idag. Det er nok, for å si det sånn! Men det var siste gangen, så skal bli deilig å slippe det igjen! Nå skal jeg kose meg resten av uken med oppgaveskriving og Vm på ski! Hjemme. Kan sove til jeg våkner. Legge meg når jeg vil. Vel, sånn nesten hvertfall... litt deilig å ligge inntil mannen også før han sovner. Han skal jo tross alt på jobb ;-)
(ikke si det så høyt, men jeg synes det igrunn kan være deilig å ha huset litt for seg selv innimellom også jeg!!)
Så da får jeg vel bare runde av her for idag, så skal jeg skrive litt mer igjen imorgo den dag. Er jo plutselig litt mer som skjer om dagen, og det er jo tross alt forsøkene som jeg hadde tenkt skulle være hovedfokus i denne bloggen, så da blir det sånn da ;-)
Snakkes!
En sang jeg har nynnet på i hele dag er: Lonestar med Amazed. Sikkert for å demonstrere hvor amazed jeg er over hukommelsa idag. Men fin sang da hvertfall! :-)
Så, til lunsj på jobb nummer to kjøpte jeg meg en pasta originale (frysediskpasta, fra samme fabrikk som pizza originale), og det var så skuffende! For det første var begeret med "mat" bare halvfullt, og for det andre så smake det ikke veldig masse av det. Hvertfall ikke veldig masse godt. Snakk om å pirre en utrolig middagssulten mage! Jaja, vet hvertfall hva jeg IKKE skal kjøpe igjen!
Nå er jeg endelig hjemme etter 15,5 timer i arbeid idag. Det er nok, for å si det sånn! Men det var siste gangen, så skal bli deilig å slippe det igjen! Nå skal jeg kose meg resten av uken med oppgaveskriving og Vm på ski! Hjemme. Kan sove til jeg våkner. Legge meg når jeg vil. Vel, sånn nesten hvertfall... litt deilig å ligge inntil mannen også før han sovner. Han skal jo tross alt på jobb ;-)
(ikke si det så høyt, men jeg synes det igrunn kan være deilig å ha huset litt for seg selv innimellom også jeg!!)
Så da får jeg vel bare runde av her for idag, så skal jeg skrive litt mer igjen imorgo den dag. Er jo plutselig litt mer som skjer om dagen, og det er jo tross alt forsøkene som jeg hadde tenkt skulle være hovedfokus i denne bloggen, så da blir det sånn da ;-)
Snakkes!
En sang jeg har nynnet på i hele dag er: Lonestar med Amazed. Sikkert for å demonstrere hvor amazed jeg er over hukommelsa idag. Men fin sang da hvertfall! :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)