tirsdag 27. september 2011

Tenk...

...så heldige vi er. Det er ikke engang et år siden jeg tok de første medisinene i dette sirkuset. Vi har bare hatt to innsettinger. Hvor takknemlig kan man bli, og hvordan kan man gjøre noe med all takknemligheten? Etter bare 4 og et halvt år med ønsker, og knuste drømmer, så er vi snart ved målet for første gang. Jeg hadde aldri trudd jeg skulle slippe unna med bare ett uttak. Jeg hadde egentlig ikke helt trua på at dette ville gjøre oss lykkelige. Det er for rart til at en kan tru det... Jeg hadde faktisk en følelse av at adopsjon ville bli vår utvei. Vel, det er jo fremdeles ingen garanti for at dette skal gå bra, men herregud, vi er så nærme som vi aldri har vært!

Men idag har vi sett lille gull på skjermen! Gullet er nå 13 mm lite, og hjertet banker som bare det.

Kan trygt si vi er to happycampere i heimen idag :-) Salige, men lykkelige...

10 kommentarer:

  1. Gratulerer!!! Så koselig! Nå ble jeg kjemepglad! Har ventet på denne oppdateringen i hele dag..! Håper vi er like heldige! Bare 2 dager igjen nå...

    SvarSlett
  2. Så fantastisk!!!! Det var glade nyheter!

    SvarSlett
  3. Åh!! Så herlig å lese!!! Fantastisk :D :D :D

    SvarSlett
  4. JIPPI!! da har vi trodd rett hele tiden ;)
    Herlig at det er bekreftet og at dere fikk se den lille på skjermen og et bittelite hjertet som slo. :D

    SvarSlett
  5. Herlig! Gratulerer i massevis! Nyt det, kjære deg! Klem

    SvarSlett
  6. Fantastisk!! Jeg har vært innom her flere ganger i dag, spent på rapport!

    Tenk å være 13millimeter da dere....! Og alikevel klare å gjøre mammaen sin kvalm og trøtt!

    SvarSlett
  7. Åååå, blir så glad på deres vegne!!! Dette er knallbra! Hurra!!

    SvarSlett
  8. Dette er så gøy!! Endelig deres tur!!

    SvarSlett
  9. Åååh, gratulerer så masse!=)

    SvarSlett