tirsdag 6. september 2011

Jeg virker ikke

Jeg er kvalm, men samtidig så innmari sulten. Spiser litt, men blir mett så fort maten kommer fremfor meg. Klarer allikevel å presse ned litt. Må det. Skal det.
Sjokolade på kvelden er byttet  ut med plommer og coctailtomater.
Jeg er så trøtt.
Går på jobb. Kommer hjem. Spiser. Sover. That's it, innimellom ca en million dobesøk. De nevnte tomatene og plommene hjelper ikke med å redusere dette antallet.
Tiltaksløs sa du? Det ordet beskriver for lite hva som skjer. Eller ikke skjer, helst.
Puppene er så ømme som de sjelden har vært. Det er jo et godt tegn, eller?

Imorgen er dagen for blodprøve, jeg får nok helt sikkert beskjed om å komme inn igjen om noen dager, for det er hvertfall ikke negativt resultat.

Jeg har hatt litt rosa Crinone igjen idag, men denne gangen er jeg ikke redd. Det er også deilig. Idag føler jeg på en slags ro, om at dette skal gå bra.

Utfordringen senere blir at jeg per dags dato har termin midt i en praksisperiode. Hvis det ikke er fleksibelt, sånn at jeg kan forskyve praksis litt, så er jeg nødt å ta to års permisjon, fordi de kun har deltidsstudieoppstart hvert annet år. Et lite problem, i det store og det hele, men det kan bli trist å ikke kunne fullføre studiene med de fantastisk herlige medstudentene mine.

For første gang i mitt liv, er jeg virkelig gravid!! GRAVID! Jeg klarer nesten ikke å konsentrere meg om noe annet, kikker meg i speilet mange minutter hver morgen og hver kveld (og innimellom ved dobesøk). Har magen vokst? Var den forhøyningen der igår? Nei, la oss si den ikke var det. Magen er også kjempehard å "dytte" på. Morro :-D Gleder meg til den dagen jeg føler magen synes nok til at jeg tør å legge ut magebilde. Foreløpig ser den nok bare ut som en vanlig mage, og det er ikke veldig spennende. Synes ikke jeg hvertfall. Hadde vært mye mer morsomt å kunne ta et bilde av hva som skjer inni der. Et vindu rundt navelen hadde passet ypperlig. Så lenge vinduet ikke viste muskler og tarmer og andre ekle ting. Vil jo bare se hva som skjer inni den myke, varme babyhula som snille Progynova har hjulpet meg med å bygge opp.

Nei, det er ikke lett å være tilstede i en travel praksisdag, men det er utrolig godt å tenke på at dagen der varer ikke hele døgnet, dessuten kommer jeg jo hjem ETTER praksisdagen, og da er sofaen ekstra god å slenge seg ned i.

Nå er det IDOL for alle penga.

3 kommentarer:

  1. Herlig lesing! Er absolutt ingen tvil om at du virkelig er gravid. :D Husker jeg også var innmari trøtt nå i februar før vi mistet, men så ble jeg også en skikkelig morgenfugel også, noe jeg ikke er til vanlig. Pussig hvordan den lille spiren påvirker kroppen.

    SvarSlett
  2. Ømme pupper er et godt tegn på at man er gravid, det sier alle mine venninner som har vært/er gravide :D
    Hehe, jeg håper snart denne magen din vokser :)

    SvarSlett
  3. Dette er så koselig lesning altså! Blir så glad at jeg bare sitter og smiler og ler.. Blir spennende å få det endelig bekreftet med blodprøven i dag. Ha en stråååålende god dag!!

    SvarSlett