Når vi giftet oss valgte jeg å ikke ta min manns etternavn. Jeg liker mitt eget etternavn mye bedre, og det faktum at jeg faktisk har TO etternavn, som begge er sjeldne, så ønsket ikke jeg et etternavn som veldig mange tusen har. Det er i følge ssb faktisk bare 38 stykker i norge som har hvert av etternavnene mine, og jeg er den eneste som har kombinasjonen med begge. Synes sjøl jeg er ganske heldig med den altså! :-)
Man har jo sine grunner til ikke å gjøre det som tradisjonelt er "normalt", og dette er altså min grunn. Mannen hadde nok sine tanker om dette, men skjønte hva jeg tenkte og godtok det.
Men så kommer da problemstillingen som vi gjennom min avgjørelse egentlig bare har utsatt: Hva gjør vi med etternavn til vårt/våre barn? Jeg ønsker ikke at barna skal ha min manns etternavn, men han vil føre slekten videre gjennom navnet. I mine øyne blir jo slekten ført videre uansett hvilket navn barna har, dessuten er det jo et faktum at etternavnet hans ikke vil dø ut med det første, takket være så mange andre som har det navnet. Etternavnet mitt er jo jeg den eneste som har!
Er det noen av dere som er i litt samme situasjon, og hvordan løste dere dette problemet, som i og for seg bare er en bagatell?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar