Føler på en måte at dette er noe jeg ikke burde sagt, men jeg er nesten glad det ikke ble noe av det siste forsøket. Enn om jeg skulle være gravid på konserten igår? Huff, tenk den dårlige samvittigheten for at noe hadde kunnet gått galt. Så mørbanka og støl har jeg aldri vært etter noen konsert, som sagt, så sleit vi oss frem til t-banen. Det var så jævlig vondt. I hovne føtter, slitne rygger og tomme stemmer. Helt tomme var de dog ikke, for der vi vaklet oss fremover på den verste gåsemåten, så sang vi på "We Weren't borned to follow", som jo er en Bon Jovi sang. Og selv om det ikke er i den sammenhengen de synger den, så sleit vi virkelig med å føle at vi var født til å holde følge.
Men ja, jeg må innrømme at jeg er glad. Det gjør meg vondt å si det, for det er jo ingenting jeg vil mer i verden enn å være gravid, bære frem gullet og få en liten ankelbiter i hus! Men sjansen kommer igjen, både til det siste, og fårhåpentligvis en ny BJ konsert! Håper en dag å få med ankelbiter(n) på BJ-konsert. Det hadde vært stas det, så mange små der igår. De er jo så skjønne med sånne svære hørselvern! ;-)
Konserten var bare helt awsome! Kunne ikke blitt bedre, faktisk :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar