Sunday people

Har igrunn ikke så mye på hjertet idag.. Derfor:

Burger fra Mix

Siden jeg egentlig skulle på jobb idag hadde mannen planer om å lage seg nachos til lørdagskosemat idag. Det er jo forsåvidt godt, men vi hadde en periode hvor vi spiste det gjerne 2-3 ganger i uken, så jeg fikk rett og slett nok. Derfor blir det burger fra Mix på oss ikveld. Ryggen min klarer ikke å stå lenge på kjøkkenet, og mannen gadd ikke, så da blir det veldig lettvint idag ;-) Greit innimellom det, men jeg trenger virkelig ikke burger hver lørdag heller asså...
Burger er sikkert ikke så bra for fruktbarheten heller, og jeg får nok bare dårlig samvittighet, men som sagt; innimellom er vel greit?
Snart onsdag, ser frem til den dagen nå. Ser frem til midten av mai, da er jeg ferdig med forsøket. Uansett. Enten det har gått bra eller dårlig er det da ingen mer medisiner. Dvs, blir vel Crinone om det går bra da.
Er det noen som har erfaring med Crinone? Er det virkelig en ekkel grønn smørje? Må man leve i tørke når man bruker Crinone? Jeg klarer ikke lang tørke jeg nei....... hehe ;-)

Jeg er egentlig ikke glad.

De siste innleggene mine har kanskje ikke vært av de tyngste, dype blogginnleggene. Jeg har rett og slett bare treng tå flyktet litt, få tankene rundt forsøkene litt på avstand. Sånt som resepter er håndfast. Sier ingenting om følelsene mine. Men følelsene mine er et sant kaos, et rent helvete. Jeg går for tiden rundt og tenker om det noen gang kommer til å bli barn i vårt hus. Det tenker jeg veldig mye på, og vet ikke hvordan jeg skal klare å komme over disse tankene.
Et liv uten barn vil for meg være tragisk. Helt forferdelig ensomt, til tross for at mannen min alltid vil være der for meg så lenge vi lever. Når vi ser vennene våre rundt oss får både nummer to og tre, så har vi enda ikke fått nummer en. Jeg er utrolig glad i de barna vi har rundt oss, men de er ikke våre, og skaper ikke de største kjærlighetsfølelsene i hjertet mitt. Forstå meg rett, venners barn er venners barn, ikke mine og min manns barn.
Alle snakker om denne fantastiske morskjærligheten, og jeg blir så nysgjerrig på hvordan denne følelsen er. Jeg prøver så godt jeg kan å føle den følelsen, men hvordan skal jeg klare det, når jeg ikke er mor?
Jeg er en mamma uten barn. Det er smertefullt. Ingen kan se på meg at jeg halter. For det er ikke beina mine som halter, det er hjertet. Hjertet som gjemmer så godt på barna jeg ønsker meg.

Resepter!

Når mannen ringte KK idag, sa de at brevet med resepter og diversen var sendt på mandag, og ganske så riktig, så lå de i postkassen idag. Ikke skjønner jeg det helt, for jeg bor en halvtime unna KK, og brevet var merket med A-prioritaire. Da skulle det vel ikke ta 3 dager, men maks en dag, eller? Samme det, nå er de hvertfall her, og det er bare å hente de medisinene jeg trenger. De sender jo resepter på alt en trenger hver eneste gang, og jeg har da ikke hatt bruk for alle medisinene noen gang, så jeg skal da virkelig ha rikelig med det meste. Det eneste jeg trenger å  hente ut denne gangen er Proveratablettene, resten har jeg overskudd av fra tidligere forsøk.
Ellers, så har flytting av møbler, bøker, papirer og ting og tang opp og ned trappene denne uken ført til en stk dårlig rygg. Om noen har lyst å bytte, så rop ut! PS: Jeg tar kun imot friske, gode rygger, som vil tillate til tider litt tankeløs bruk. For selv om jeg er flink å bruke ryggen riktig når jeg er på jobb, så er all rygg-kunnskapen glemt innen jeg kommer hjem. Ingen skal vel komme her å si at jeg blander business med pleasure hvertfall! Denne ryggen vil iløpet av de neste tre dagene koste kommunen noen lapper, siden jeg ikke kan gjøre en god jobb om jeg går arbeidshelga mi. Jaja, egenmeldinger er jo forsåvidt til for å brukes, men eneste gangen jeg ikke har dårlig samvittighet for å bruke de er om jeg sitter på do med rennaræv og hue trøkt nedi ei bøtte for å høre om det er noen elg der. Da er jeg så nære døden at kommuneøkonomi ikke streifer mine tanker litt en gang. Men nå, som det "bare" er ryggen som sier stopp, så føler jeg meg jo ikke syk, bare udugelig.
Hadde en foreleser som sa en gang for en del år siden at det å være syk er en gave (han sa forsåvidt også at det å stryke på eksamen er en gave, men det kan jeg fortelle om en annen gang). Det han mente med det var at da har endelig kroppen litt tid til å hente seg inn igjen fra den haste-verdenen som samfunnet er bygd opp om disse dager. Alt skulle helst vært gjort igår, morgendagens nyheter vil vi helst lese om idag og alt det der. Foreleseren mente at kroppene våre ikke er bygd opp til å tåle alt det der, så kanskje det er det som gjør at ryggen min tar en pause også?
Forøvrig er vi heller enda ikke helt ferdig med ommøbleringen, det var visst litt mer enn det vi tenkte over. Hvor mye drit går det egentlig å ta vare på? Det, i tillegg til at vi er utrolig flinke med kunstpauser, gjør at ting ikke går så fort som vi første tenkte det skulle gjøre. Jaja, jeg får da bruke helgen på litt kommandering jeg, det er ikke alltid dumt det heller ;-)
Vil til slutt avslutte med en av mine absolutte favorittsanger, som min svigerfar sang til oss i bryllupet: Har ikke jeg verdens beste svigerfar, kanskje?

Bekymringer.

Det er nå bare litt over ei uke til jeg begynner på Proveratablettene, men fremdeles har ingen resepter dukket opp. Jeg føler ikke det skal være mitt ansvar å huske på sånt. Det skal ikke være min jobb å ringe å mase på de, det har jeg uansett ikke samvittighet til, siden telefonlinjene er åpen så kort tid om dagen. Det har jo heller ikke vært noe problem tidligere, og reseptene har bestandig dumpa ned i postkassen, så de gjør nok det denne gangen også. Jeg har bare lyst til å ha ting klart. Ville være utrolig kjedelig om forsøket ble utsatt. Igjen. Denne gangen på grunn av at reseptene kommer for seint. Da vil jeg bli frustrert altså.
Dette var dagens bekymring, men jeg får håpe prosenten står på min side når en sier at 90% av alle bekymringer i verden vil aldri bli noe av. Isåfall vil reseptene dumpe i postkassen imorgen, og kuren kan begynne som planlagt neste onsdag. Håper bare så veldig at dette vil bli gangen vi lykkes. Jeg vil ikke holde ut å måtte utsette forsøket enda en gang.
Første forsøk. For tredje gang. Dæven, så morro det er når kroppen ikke lystrer.

Æ trur æ dævve!

Dette var jaggu hakket verre enn sjelende, grønne griser med hjelm som blir skutt på med fugler i sprettert! Sjekk bikkja liksom... Himmel og hav :-D

Grønne griser

Noen av dere som har spilt Angry Birds? Jeg ble jo så nysgjerrig når det var noen som snakket om dette, så måtte laste ned det spillet på telefonen (det var gratis på android marked).
For dere som ikke vet hva det dreier seg om, så er det i store trekk snakk om at man ved hjelp av fugler i forskjellige størrelser, farger og funksjoner skal drepe grønne griser. Med sprettert. Altså, at man skyter fuglen med sprettert.
Jeg ler meg ihjel...
Det er så latterlig teit, men fy flate så morro! Grisene gjømmer seg ofte under glass, planker og murstokker, og noen av de har også hjelm! Grønne griser med hjelm. Helt naturlig. Og å skyte på dem med fugl i sprettert er enda mer naturlig. Og grunnen til at det heter Angry Birds er jo SELVFØLGELIG at de grønne grisene har stukket av med fugleegg som skal kreves tilbake, og da kan man jo ikke være blid!



Og selvfølgelig må jo disse grønne grisene sjele.
For å toppe hele skiten våknet jeg til vekkerklokken idag, og tenkte: Nei, må slumre litt. Dessuten måtte jeg drepe noen flere grønne griser før jeg kunne tillate meg selv å våkne. Så ja, jeg har også begynt å drømme om disse "sjarmerende" vesnene... Bør jeg bli redd for å være avhengig da?

Skikkelig meningsfyllt (???) innlegg, men noe må jo tiden mellom forsøk fylles med :-)

Stille før stormen; 16 dager igjen...

Faktisk straks 15 dager igjen. Åh, som det skal bli en glede å komme igang igjen! Jeg kan ikke vente med å se hvordan det vil gå denne gangen, men håper jo selvfølgelig det vil gå bra. Jeg lengter sånn etter hjertegullet vårt!
Har ikke skrevet så mye de siste dagene. Jeg har vært inne å tittet hos de dere som jeg følger, men jeg har ikke kommentert så mye heller... Jeg har de siste dagene bare følt meg tom og tiltaksløs, så da er jo det resultatet.
Leverte 3 oppgaver på lørdagkveld, og fikk tilbakemelding idag om at jeg i praksis må skrive om alle oppgavene. Innen ei uke. Det er takka en får for null veiledning i hvordan de typer oppgaver skulle skrives. Huff, motivasjonen til å fortsette skolen har glimtet med sitt fravær de siste dagene. Samtidig er det jo en kilde til bedre lønninger etterhvert, og om en skal ha unger i hus som skal ha klær, mat, barnegaheplass og hele pakka,  så er det jo greit å ha. Bare så synd opplegget er så vanvittig dårlig. Åååååå... *frustrert*. Har liksom ikke mer enn passe lyst å gå på skolen imorgen heller asså... Kan ikke annet enn å telle ned til påske. Da er forhåpentligvis alle disse oppgavene ute av verden, og uansett hvilke oppgaver vi da har fått, så skal jeg ta meg FRI! Ja, for vi kan jo ikke gå en dag uten oppgaver som henger over skuldrene. Forelesninger er oppskrytt. Grådig mye teori og skriveoppgaver til et praktisk yrke om jeg får si det. Trur ikke jeg hadde valgt det samme igjen. (Spør meg igjen etter skolen imorgen, da kan meningen være en annen).
Jaja, vi får snakkes igjen :-) Kanskje ikke imorgen, men hvem vet? Håper alle får ei god natt. Sov godt! <3

Hurra for meg!

Idag har jeg bursdag! Endelig 27...?? Endelig og endelig fru blom... Det er hvertfall 4 bursdager for mye uten barn det... Skjønner ikke helt at det er noe å juble for...
Norske menns sædkvalitet er på bånn, i kombinasjon med at dagens kvinner velger karriære fremfor barn... Vel, sædkvalitet bare er sånn den er uansett, trenger vel ikke være noen grunn til det en gang. Og akkurat det med at kvinner velger karriære fremfor barn vil jeg ikke ha på min kappe altså! Ifølge en skolestil fra ungdomsskolen kunne jeg nemlig ikke tenke meg å bli 30 uten å være gift, og å ha 4 unger! Gift har jeg jo blitt, men 4 unger kan jeg vel bare fortsette å drømme om, og heller være glad for det antallet jeg måtte få. Forskjellen er bare at nå har jeg sluttet å håpe på fler enn 1.
Det er jo synd, men noen drømmer har man ikke mer enn passe makt over. Hadde jeg vært rik, så hadde det vel ikke vært noe problem, kunne gjerne tenkt oss å bli en ny brangelina-familie vi, men det stopper seg liksom av seg selv når en ser på hva nettbanken har å fortelle.
Jaja, synger til meg selv, med en stemme som minner mest om Olga Marie Michalsen; Hurra for meg.

Fredag. Snart.

Gleder meg til fredag. Ikke fordi det da er helg, nei, for jeg har jo vært hjemme fra jobb nesten hele uken! Siden jeg nå går skole i tillegg til jobben, så har jeg redusert stilling, noe som medfører at jeg innimellom har sånne korte arbeidsuker.
Men på fredag, kjære bloggfølgere, så skal jeg til frisøren! (haha, blir rene rosa-bloggeren her... ;-)) Jeg har nemlig ikke gjort noe med håret siden før jul, så det begynner nå å bli rimelig gufsent og slitt. Jeg har fast frisør (fordi jeg er i familie med henne), og hun pleier å få frie tøyler. Noe som har gjort at jeg har hatt mange interresante frisyrer. Hun bruker da meg f.eks. til utprøving av nye teknikker og sånn, så på den måten er jeg ofte en trendsetter! Hehe, synes det er litt komisk igrunn... Men i alle fall, så har dere sikkert sett at mange nå går rundt med deler av håret på sidene ved ørene veldig kortklipt, nesten barbert vekk?? Selv har ikke jeg sett det før i det siste hvertfall... Men jeg hadde det for over et år siden jeg! Tenk å være SÅ forut for min tid?? Når det er sagt, så skal jeg også si at jeg ikke har noe behov i det hele tatt for å følge noen mote. Jeg er mer enn nok opptatt av enkelthetens vidunderlige verden. Jo kortere tid jeg trenger å bruke på hår og klær om morgenen, jo mer glad er jeg. Jeg kan jo kanskje sove litt lenger, om det bare er å gre litt gjennom håret eller sette det i strikk eller å hoppe inn i en joggedress (NEI, ikke teletubbie). Åh, som jeg elsker enkelheten!
Jeg elsker å sitte i frisørstolen, og det er både rart og dumt at jeg ikke tar meg tid til det litt oftere. Rart fordi jeg aldri betaler for arbeidet, men kun materialene som blir brukt, for eksempel hårfarge eller folie til striper. Dumt fordi jeg liker det så godt. Men det blir liksom allikevel tiltak, for håret er jo som regel "greit nok". Ja, sett med morgensynet mitt hvertfall.
Men imorgen skal jeg fortsette med oppgavene som skal leveres inn innen helgen, jeg kom godt igang idag, så bare resten står igjen ;-) Håper alle får ei god natt, det skal hvertfall jeg få, kjenner jeg. For første gang på lenge gleder jeg meg til å legge meg, og jeg kjenner det ikke skal bli noe vanskelig å sovne når hodet treffer puten. Etter et par uker hvor det ikke har vært sånn, så må det bare nytes. Hjelper jo også på at jeg ikke har noen klokke som ringer imorgentidlig heller. Bare det får meg jo veldig mye mer avslappet!
God natt da dere, vi blogges! :-)

p.s. Skulle gjerne skrevet litt om programmet spekter, som gikk på nrk2 ikveld, men jeg orker ikke før imorgen.

21...

... Er antall dager som er igjen til jeg skal begynne på Proveratablettene. Åh, som jeg ser frem til en ny oppstart! Om ikke annet, så fyller det meg med håp. Håp om at håpet ikke er det eneste jeg skal fylles med, men også en liten spire som slår rot og gror til det blir et helt nytt menneske! Merkelig tanke egentlig, en tanke som også er god! Håper jeg får en grunn til gode tanker snart. De dårlige begynner å bli så mange...
Nå skal jeg varme opp til Spekter-kvelden med litt skoleoppgaver. Blir nå ikke arbeidsledig selv om en sitter hjemme en dag eller 4... Innlevering av 3 (!!!!) oppgaver til søndag, så må se til å få gjort de ferdig etterhvert... Og når søndagen kommer er det jammen bare 17 dager igjen til Proveraoppstart, så uansett hvor treigt tiden kan gå, så går den hvertfall riktig vei! :-)
Håper alle får en fin dag!

Lilla støvsuger. Kjekt å ha!

Siden min mann og jeg har bursdag med bare få dager imellom, så har vi i år kjøpt felles bursdagsgave til hverandre. En lilla støvsuger. Det er en sånn kul liten håndstøvsuger som man kan feste på et langt håndtak, SÅNN ser den ut. Synes den er superstilig, og med en langhåra katt i hus, så er det ikke rent lite praktisk heller!
Vi fikk den i hus idag, og jeg har allerede støvsuget sofaen to ganger! Selv om det bare syntes at jeg hadde gjort det etter den første gangen, så var det gøy å gjøre det en gang til! :-D Trur det er første gangen jeg har syntes støvsuging er morro...
Noen av dere som så Brennpunkt ikveld forresten? Om dere ikke gjorde det, så anbefaler jeg at dere gjør det på NRK sine nettsider. Det handlet, som jeg skrev om i et tidligere inlegg, om surrogati i India, med størst fokus på Kari Ann Volden sin historie. Det var også andre sine historier, men hennes er vel den mest spesielle, da barna hennes er statsløse. I India får de ikke statsborgerskap fordi Volden er barnas mor i følge papirene. Men barna får heller ikke norsk statsborgerskap, siden Volden ikke er den som fødte barna, og siden hun har brukt donoregg og dermed heller ikke er barnas genetiske mor. Myndighetene kaller dette "kjøp og salg" av barn, men jeg synes Volden har et godt poeng når hun sier at "om dette er kjøp og salg, hva er da "vanlig" adopsjon, ettersom det der er mye større summer involvert"? Et annet poeng synes jeg er at i denne saken gikk ca. halvparten av pengene til kvinnen som bar frem barna (noe som også var lureri, siden Kari Ann Volden trudde alle pengene hun betalte gikk til kvinnen), mens i en "vanlig" adopsjonssak går alle pengene til staten. Staten Norge og den staten barnet blir adoptert fra. I mine øyne vil det være mer kjøp og salg, men jeg har ingenting jeg skulle sagt.
Programlederen i Brennpunkt avsluttet idag med å informere at Spekter, som går på NRK2 imorgenkveld vil ta opp temaet om det å få barn er en menneskerett. Jeg har egentlig veldig lyst å se det, men jeg trur ikke jeg vil ha godt av å se det. Er sikker på at alle der som argumenterer imot at det er en menneskerett, har barn selv. Det er jo bare de med barn som kan si sånt. Kanskje også de som selv velger å leve uten barn vil si sånne ting, men de velger det jo selv, så synes ikke de har noe de skulle sagt. Jeg og min mann har IKKE valgt det selv, og det er mange, mange i samme båt som oss. Heterofile par, homofile par, single damer, single menn. Hvorfor skal det gjøre noen forskjell? Jeg skjønner ikke helt logikken, annet enn at myndighetene er stuck i oldtiden hvor det kun var sosialt tillatt med barn om man var gift med en av motsatt kjønn. Sånn er det faktisk ikke lenger, og det må myndighetene snart skjønne!
Sånn, da ble det enda et innlegg som ikke handlet om det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om, nemlig den superkule lilla støvsugeren vi har fått i hus. Hehe, jaja, sånn kan det gikk!
Håper alle får ei god natt! ♥

HURRA for Anniken Huitfeldt!

Jeg har egentlig aldri likt den dama, men idag har hun virkelig slått til. Det er visstnok Aftenposten hun har blitt intervjuet i, men VG har også skrevet en liten notis om hennes utspill. Det kan du lese om HER. Det er fantastisk at hun tar opp dette temaet, det er hvertfall på tide! Jeg gleder meg til å se hvordan dette forslaget vil slå an i partiet.
Det jeg snakker om er selvfølgelig å sette mer fokus på oss som er barnløse. Ufrivillige barnløse. Utrivelige ord, men det er en helt annen sak... Å øke støtten til oss som holder på med IVF og de som adopterer. Hun nevner vel kun de 1500 som vi må betale i egenandel per forsøk, og ikke de 15.000 vi må ut med til medisiner, og det er vel egentlig dumt, for det er ikke de 1500 som svir på pungen. Det er alt det andre også...
Jeg leser artikkelen og blir jo selvfølgelig og typisk nok nysgjerrig på hva folk som kommenterer det skriver. Jeg angrer. Gud, som jeg angrer. Blir bare lei meg av all uvitenheten. Et eksempel:
En "Sharon McLAren" skriver:
"Vel og si at vi betaler 1500; pr forsøk er jo en ting, men det er jo ikke det vi bataler i realiteten.. Dette er kun for uthentingen av eggene.. Hva med de 15000; vi egentlig må ut med? Syns heller de skal nevne disse, hvis de skal nevne kr i det hele tatt.."
Hittil er det 16 personer som "liker" dette.
En "Zzack0" svarer "Sharon McLaren":
"Nå er vel 15.000 ikke dyrt for dem som virkelig ønsker seg barn da. Tor du ikke med glede at de betaler en slik symbolsk sum?
At vi begynner å bli så late her i landet og er ikke langt fra at vi forlanger at myndighetene skal knul........ for oss også snart.........vi har jo så dårlig tid selv - er en helt annen sak."
Hittil er det 3 personer som liker dette. Det koker inni meg. Går det virkelig an å være så sneversynt?
VI GJØR IKKE DETTE FOR AT STATEN SKAL HA SEX FOR OSS. VI GJØR DET IKKE FORDI VI HAR DÅRLIG TID. 15.000 ER INGEN SYMBOLSK SUM. DET ER FAKTISK MYE PENGER FOR OSS VANLIGE LØNNSTAKERE I NORGE, OG ER IKKE NOE JEG BETALER MED GLEDE!! HADDE JEG VÆRT LAT HADDE JEG VALGT Å FORBLI BARNLØS. HADDE VI HATT DÅRLIG TID (OG DET HADDE VÆRT VÅRT ENESTE PROBLEM) SÅ HADDE VI HATT BARN FOR 4 ÅR SIDEN, VED HJELP AV SEX!
Er så mye som ikke henger på greip hos enkelte at jeg blir reint forbanna... Jeg er møkklei av å føle jeg må forsvare oss som IKKE FÅR TIL på egenhånd, men samtidig kan jeg ikke holde kjeft når jeg ser sånne urettferdige og uvitende kommentarer. Få informasjon ut til folket, det trengs. Tydeligvis! Men vi trenger hjelp til det, og her har Anniken Huitfeldt gjort et ærlig forsøk!

TV-slaven og Surrogati

Jeg skal lett innrømme at jeg er en skikkelig TV-slave. Det at det finnes kanalbokser som det går an å ta opp på en kanal og se på en annen kanal, det er intet annet enn en gudegave i mine øyne. Og når det i noen tilfeller kræsjer på 3 kanaler, så er det nærmest krise i heimen! Som f.eks. onsdagen, da går TV2 hjelper deg, luksusfellen og Total Blackout samtidig!! Himmel og hav, så dårlig planlagt da gitt!! Repriser er jo i tillegg noe herk å ta opp, det går jo ikke an å sette på serieopptak! Men der har TV3 løst gåten. De har jo lagt ut alle sine programmer (hvertfall tv3produserte) GRATIS på nettet! Der er det mange andre kanaler som har noe å strekke seg etter altså. Vi betaler mer enn nok for den derre tv-saken allikevel.
Men over til noe mer viktig. På NRK1 imorgenkveld klokken 21.30 har Brennpunkt tatt for seg Kari Ann Volden som er strandet i India med sine surrogatbarn. Surrogati er det jo utrolig mange meninger om, og selv har jeg heller egentlig aldri helt likt denne måten å få barn på. Men jeg mykner mer og mer, for når en ikke selv klarer å få barn, så blir en nærmest desperat, og vil jo gjøre ALT for å oppfylle drømmen. Jeg forstår godt begge sider av saken, men når det blir som i denne saken, så virker det som om myndighetene ikke vil la dem komme hjem mest av en prinsippsak. De ser ikke menneskene som er involvert lenger, de ser KUN prinsippet og lovene. Ja, for lover er viktig å følge, om man ikke selv er medlem av regjeringen da, selvfølgelig... En kan ikke bli mer frustrert altså!

Kari Ann Volden og hennes nydelige tvillinggutter Mikael og Adrian kan du lese om HER.

I helgen var vår "kjære" Liv Signe Navarsete på nyhetene, på hjemmebesøk hos en eldre hjelpetrengende mann og hans kone som bor på Skatval i Trivelige Trøndelag. Her er det jo snakk om å sanke stemmer, det forstår en jo glatt. Saken var den at det skal bevilges midler til at folk både kan bo hjemme så lenge de selv vil, når de blir hjelpetrengende, samtidig som at det selvfølgelig skal bli full sykehjemsdekning. Samtidig i hjemmesykepleien, der jeg jobber, så blir det trangere og trangere med både tid og ressurser. Alt folk klarer selv, SKAL de gjøre selv, til tross for at det tar dem halve dagen å stelle seg, eller hofta slår seg vrang. Vi skal heller ikke ha på oppdragsteksten at vi skal ringe til noen, nei, for RINGEoppdrag er FY-FY!  Et ringeoppdrag tar sjelden mer enn 5-10 minutter, og de syke og svake setter utrolig stor pris på det, selv om det bare er for åæ minne på å ta tabletter eller at det står ferdig smurt kveldsmat i kjøleskapet. Noen fler som ser at regnestykket ikke går opp i opp?
Jeg skal jaggu bli statsminister, da skal ALT bli MYE bedre! Jada, jeg hører dere; Det er ikke så lett som DU tror... Nei, kanskje ikke, men å gjøre en verre jobb enn de som sitter i regjering idag skal jaggu mye til... De største løgnhalsene og løftebryterne en kan tenke seg, de skal bestemme...
Det var dagens utblåsning, siden det ikke skjer så mye på forsøksfronten for tiden ;-) Håper alle har en TOPP TOPP dag! :-D

Ny uke, nye muligheter.

Endelig er denne uken over! Den siste uken har jammen vært litt av en karusell, for å si det fint... Så da er det deilig at uken nå er over, og at vi er en uke nærmere ny forsøksoppstart! Det skal bli intet mindre enn forventningsfullt og håpefullt å begynne igjen. Jeg forventer at jeg denne gangen hvertfall kommer lenger enn til første ultralyd før det må avbrytes, og jeg håper at det denne gangen vil gå så bra det bare kan, som blir at vi på nyåret en gang har vårt første hjertegull i armene våre. Nyåret høres så lenge ut, for jeg føler jo enda vi er på -dette- nyåret jeg... Samtidig går jo tiden utrolig fort, og ifjor på nyåret er jo ikke lenge siden!
Åh, som jeg skal glede meg den dagen jeg får en positiv test! Jada, jeg vet jo selvfølgelig at en positiv test ikke betyr at vi kommer til å få et friskt hjertegull, det er jo utrolig mye galt som kan skje da også... Men vi er jammen meg et STORT skritt nærmere! Og det skrittet er jeg mer enn klar for å ta! Det er mannen min også... Han har sine tanker og drømmer om dette også, det vet jeg, men som mannfolk flest, så er han ikke veldig snakkesalig når det kommer til følelser og sånt "kliss". Jeg merker godt på han når vi er ved oppstart at han også er oppspilt og gleder seg. Og jeg merker det ved avbrudd hvor skuffet han blir... Han trenger ikke si det, om han vil engang... Jeg merker det!
Men nå er det seint igjen, som vanlig, og imorgen er en ny dag. En ny dag, som er enda nærmere oppstart enn dagen idag! Åh, så deilig tanke! Jeg teller ned for fulle mugger, og skulle gjerne ønske at dagene gikk litt fortere akkurat nå. Men herregud, så heldig jeg er, for jeg har jo hele uken å konsentrere meg om skoleoppgaver, så jeg slipper å tenke på dette hjertegullstyret... OH JOY! (Til dere som ikke skjønner ironi: Jeg er MØKKLEI skoleoppgaver om dagen, og skulle gjerne brukt hele dagen på å drømme om hjertegull i stedet for!)