mandag 18. oktober 2010

Surrogati - Barn ingen menneskerett?

Jada, etter jeg skrev ferdig forrige innlegg går jeg ut for å hente posten, og det gleder meg å se at siste nummer av Sykepleien ligger klar til lesing.
Blar meg gjennom bladet, leser det som for meg er interessant, og kommer til slutt til et gjesteinnlegg, skrevet av en jordmor og privatpraktiserende sexolog, som det står så fint. Da burde hun jo vite hva hun skriver om, eller?
Hun begynner: Det er fint at flere og flere kan få barn. Men grensen går ved surrogati. Joda, jeg ser den, men det virker ikke at hun med sin yrkestittel i det hele tatt klarer å sette seg inn i situasjonen til de som har brukt sine forsøk, og som nærmest er desperat etter å få egne barn. Hun begrunner det med at dette må være tvang for de kvinnene som bærer på disse barna som ofte bærer andres gener, og om atter andre skal overta ved fødsel. Jeg er forsåvidt med på den tanken, men jeg har både sett dokumentarer på tv, og lest om de surrogatmødrene som gjør dette nettopp for å hjelpe andre som ikke får barn. At de får betalt for dette ser de på nærmest som en bonus. Ja, jeg VET mange gjør det kun av økonomiske årsaker, men at de blir tvunget, den er jeg ikke helt med på allikevel. Det er så mye folk gjør for penger, hvorfor er den ene inntjeningsmetoden bedre eller verre enn den andre?
Jeg vet at et svangerskap i de fleste tilfeller ikke er bare-bare, og at det tross alt tar 9 måneder av surrogatmødrenes liv. Det finnes en rekke andre yrker som ikke er bare-bare, og som jammenmeg varer mye lenger enn 9 mnd, ja faktisk et helt arbeidsliv!
Dette er et voldsomt rote-innlegg, men jeg ble nå utrolig provosert, og vet ikke helt hvor jeg skal begynne eller avslutte!
Som en avslutning skriver denne damen, med denne fine utdannelsen: Individets rett står sterkt idag, men vi må huske at det ikke er en menneskerett å få barn. Det er veldig lett for en trebarnsmor å si!!
Pokker, jeg blir så sinna! Burde absolutt bruke energien på andre ting enn akkurat denne saken, men den ligger så tett til hjertet mitt at jeg klarer ikke annet enn å bli provosert av sånne utsagn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar