"Vi har brukt kalendermetoden, uten hell"

Vel, nå vet ikke jeg helt hvordan "kalendermetoden" fungerer, men SENGEmetoden, den er prøvd. Til de grader. Også den uten hell. Jeg blir så irritert på denne ClearBlue reklamen, alt virker så fint og enkelt. Der også. Det florerer overalt.
Jeg leste en gang på et forum, hvor noen hadde sagt til ei dame som hadde søkt IVF med mannen sin: "Det hørtes jo veldig vanskelig ut. Hvorfor prøver dere ikke med litt sex?"
Jeg har sagt det mange ganger før: Hva tenker folk med? Trur man virkelig at vi går gjennom dette frivillig? Det er så utrolig mange argumenter for IKKE å velge IVF, om man har andre muligheter:

• Det er dyrt. Ja, mye blir dekt av staten, men 15.000 kroner i egenandel for medsiner, pluss 1500 pr forsøk til klnikken er fremdeles ikke småpenger.
• Det tar LANG tid. Først utredning. Så må man vente på time til søknadsskriving med gynekologen. Så må man vente på søknadsbehandling og time til forsamtale. Etter det tar det også noe tid før man faktisk kommer til. Det er nå to år siden jeg var hos lege første gang, og har bare såvidt kommet igang med det første forsøket, for tredje gang. Hadde jeg fått det som jeg ville, så hadde jeg allerede hatt en fireåring, og gjerne flere små.
• Det er veldig  uromantisk. Hittil har jeg måttet blotte meg for 3 forskjellige leger, 2 mannlige, en kvinnelig.
• Mange grenser må tøyes, noen brytes. Sprøyteskrekk f.eks. Det kan man bare glemme å ha i slike perioder.
•  Er man sjenert, og ikke vil at andre enn ektemannen skal se en naken, så må en bare glemme sånne tanker også.
• Det er smertefullt. Jeg har jo skrevet om tidligere, at den ene sprøyten jeg har tatt ikke er så veldig god. Den er ikke så vond lenger, men jeg kunne gjerne tenke meg å slippe. Dessuten er visst ikke egguthenting det mest behagelige heller. Ventetiden er også smertefull, men på et annet plan.
• Humørsvingninger. I takt og utakt med positive og negative beskjeder som gjelder alt fra ventetider til medisinering, så svinger humøret. Ustanselig. 
• Man har kun 3 forsøk på å lykkes. Klarer man det ikke på de sjansene, så må en tenke andre baner. Privat klinikk er et alternativ, men da må en betale alt selv. Adopsjon vil for mange være neste steg. Det koster også masse penger. Det blir regnes som et forsøk først etter egguthenting. Dvs, man får maks 3 egguthentinger. Eventuelle befruktede egg som ikke blir brukt, fryses ned og kan brukes i såkalte "fryseforsøk". Disse regnes ikke som et av de tre forsøkene.

Det er også masse masse mer, men nå har jeg skremt nok. Det skal jo også sies at det er mye positivt med IVF:

• Det er lærerrikt! Du lærer veldig mye om både anatomi (hvordan kroppen ser ut), fysiologi (hvordan kroppen fungerer) og patologi (sykdommer).
• Når man først ikke kan få barn, så er det jo fantastisk at metoder er funnet som kan hjelpe. Det finnes flere forskjellige metoder og enda flere forskjellige legemidler. Lang protokoll - kort protokoll. Inseminasjon - ICSI. Vi gjennomgår kort-protokoll. For oss blir det nok ganske sikkert ICSI, siden mannens sædprøver er så dårlige.
• Selv om 15.000 kroner er mye, så kunne det fort vært mer.
• Det er gøy å tøye grenser. Det viser at en er kapabel til å gjøre så mye mer enn man selv tror. Mestringsfølelse er herlig!
• Sex betyr ikke lenger bare barneproduksjon. Det betyr bare kos og morro, siden vi vet det ikke funker å få barn på den måten allikevel. Her har det blitt veldig romantisk etterhvert!
• Man får undersøkt underlivet skikkelig, siden det er så mange leger og GU-stoler involvert. En slipper å gå rundt å undres om en har f.eks. kjønnsykdommer eller kreft.
• Vi får GOD tid til å forberede oss, og ha tanker og idèer om hvordan vi vil ha barnerom etc. Vi har også tid til å spare penger til utstyr som et barn vil trenge. Sånt koster, så det er greit å spare!
• Når den positive testen endelig lyser mot oss vil de 9 mnd mot fødsel fly unna. De månedene som for mange er ulidelig lange vil for oss være rene seiersrunden. Føler jo nesten allerede at svangerskapet har vart i over 4 år. 

Trur jeg har fått med mye av det positive også, så om dere heller ikke lykkes med "kalendermetoden", så ikke vær redd for å søke hjelp. Slike klinikker er der kun for å hjelpe, ingenting annet!
Er det noe dere lurer på, så bare spør. Jeg skal svare etter beste evne, men er alt annet enn noen ekspert. :-)