...Så burd æ verskli såvvå!
Men det var neimen ikke lett idag. Jeg som er så trøtt, selv om ejg har sovet masse, får ikke sove ikveld. Siste uka har jeg sovna før hodet har landa på puta så og si hver kveld. Gjelder altså ikke for ikveld. Etter en halvtime med snuing og vriing ved siden av en mann som skal stå opp lenge før fanden fiser, så valgte jeg å stå opp igjen. Resultat: Pc på fanget og sykling på tv. Nå er kanskje ikke pc på fanget det beste med tanke på en eventuell spire, men vi har en sånn pc-pute som visstnok også skal hindre/minske stråling. Dessuten omgir vi jo oss med så mye annen stråling ellers i hverdagen, i form av mobile nettverk, trådløse nettverk og mobiltelefoner, så jeg trur ike da at pc på fanget (med pc-pute) er det verste en kan gjøre. Er det "ment to be", så blir det nok uansett tenker jeg...
Jeg har også vært litt kvalm i helgen... Har ikke turt å nevnt det egentlig, men aller helst tenker jeg det er fordi jeg er så nervøs angående morgendagen. Det er så ille. Et prøverørsprosjekt, om jeg kan kalle det det, krever MYE venting. Tenk bare at det gikk ca halvannet år fra jeg gikk til fastlegen med dette for første gang til vi kom igang med det første (avbrutte) forsøket. Det var ille venting, man visste liksom ingenting. Samtidig skjedde det noe innimellom, som f.eks. utredning og X antall besøk i gyn.stolen. Men all ventingen imellom har vært ille. Nervepirrende. Vel, det var bare en svak forsmak på hvordan det har vært de siste to ukene, kanskje spesielt denne helgen. Denne ventingen har hittil vært den mest energikrevende, altoppslukende perioden på lang tid, kanskje i det hele tatt.
Imorgen er ventetiden over, da begynner vi forhåpentligvis på en ny ventetid. Seiersrundeventetiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar