Idag var jeg på jobb fra 8-15. Deretter har jeg sittet i gruppearbeid iforbindelse med ei skoleoppgave, og kom hjem i 23-tiden. Trukke det var så lurt. Jobb igjen imorgen tidlig, og kjenner jeg er dautrøtt. Tok en dusj når jeg kom hjem, og må nå holde meg våken til håret tørker, ellers blir det rene kråkereiret. Hårføner gir samme resultat, så da får jeg nok bare bli sittende...
Men så kommer den samvittigheten. Ovenfor mannen, spiren og meg selv. Tenk om den nå ikke vil være der, i min lille hule, fordi jeg sliter meg helt ut? Nei, dette må jeg slutte med, og heller sette litt grenser for meg selv.
Kjänslor idag: Jeg har aldri hatt menssmerter. Heldigvis, kanskje? Men, litt murringer, det har jeg hatt en dag eller to før mensen har kommet. Idag har jeg akkurat samme kjänslan, men jeg kan ikke tro mensen skal komme. Ikke enda, hvertfall. Uansett hva som skjer, er jeg nok uten rødt besøk i over ei uke til, men jeg synes nå allikevel det er snålt og merkelig.
Skulle ønske jeg kunne alt om dette, samtidig hadde jeg vel da ikke hatt noen grunn til engang å håpe på et positivt resultat. Ja, for håpet det har jeg da enda, dette skal aldri bli et håpløst prosjekt! Håpet har dessuten en fin farge, Grønn. Nå liker jeg egentlig rød best, men grønn ekke så verst det heller. Trua derimot. Nå vet ikke jeg hvilken farge som representerer tro, men per nå, så føles den svart. Skal bli godt med langhelg hos mine foreldre nå, hvor vi også skal feire 17.mai! Skal bli fantastisk å komme litt vekk fra denne byen og alle sirener og buekorps. Buekorps er forsåvidt sikkert fint det, men jeg liker mye bedre vanlige korps, hvor man faktisk hører hva som blir spilt, og ikke bare trommetromme i utakt. Ja, for jeg har til dags dato enda ikke hørt ETT eneste buekorps med litt takt og rytme, og med all den treningen, så skjønner jeg ikke helt hvordan det går seg til. Spesielt ikke når dette skal være Bergens stolthet, ja, rett under et visst fotballag da. De trur det gjerne selv, men de har som sagt til gode å bevise det. Og JA, jeg har hørt masse på buekorps. Skal godt gjøres å la være liksom...
En annen ting, noe jeg hørte på radioen på vei hjem fra gruppesamling, var at en erkebergenser dissa 17.mai i Oslo, fordi det kun var tog for barna, that's it, ingenting mer, og hvertfall ingenting for de voksne. Vel, nå har jeg aldri feiret 17.mai i Oslo, men herregud da mann... Norges største by har nok litt mer å by på enn toget som går forbi slottet. Noe jeg forøvrig synes er like rørende å se glimt av på tv hvert år. Dessuten, mr. Erkebergenser, så er det så mange flinke korps med! Vel, kanskje ikke alltid i takt de heller, men hva spiller det for rolle, når man faktisk forstår hva som blir spilt? Nå synes jeg egentlig alt med 17.mai er veldig rørende, bunader er det som fascinerer meg mest. Åh, som jeg elsker bunader! Ønsker meg bunadsatlas til jul og bursdag, men jeg synes det høres så kjerring ut, så tør ikke si det høyt til noen.... Så da får jeg leve uten... :-P Lurer på hvordan 17.mai skal bli når vi en gang har en barnevogn å dytte på! Herregud, så gøy det skal bli! :-)
Nå har håret tørket sånn greit nok, kjenner jeg, så da er det bare å hive seg i seng, og få en time eller to (helst 5) i drømmeland før klokka ringer. Sov godt, godtfolk! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar