Life goes on...

To avbrutte forsøk etterfulgt av et mislykket et... Det gjør noe med en... En bruker liksom opp sjansene sine for en dag å få barn. Det føles hvertfall litt sånn.
Ja, vi har jo tre egg på frys, men jeg har liksom ikke så stor troa på de fryste egga, sammenlignet med ferske, og vi vet jo alle nå hvordan det gikk med vårt nydelige, lille 9-delte egg. Vet ikke om det er rasjonelt å tenke sånn, men jeg gjør nå en gang det. Jeg vet jo at mange har blitt gravide også med fryseegg, men jeg trur ikke det skjer oss. En skal jo aldri si aldri, men det er sånn jeg føler det per idag hvertfall. Tenk om de ikke overlever opptining? Da er veien kort mot ny egguthenting, sprøyter, kviser på rare plasser, og alt som er baksiden av dette. Jeg håper bare at vi klarer det i løpet av de tre forsøkene våre, for vi vil ikke ha råd å fortsette på private klinikker. Adopsjon er også økonomisk uaktuelt... Med mindre vi vinner gode slanter på Lotto eller noe lignende. Vel, nå husker jeg ikke helt når jeg slengte inn en kupong sist, men jeg lever jo fremdeles i håpet. Håpløst håp akkurat det der. Nå er det ikke lenger bare den biologiske klokken som tikker, men også den offentlige forsøksklokka. Det svir i sjela, blir deppa av mindre.
Etter jobb idag har jeg brukt masse tid på sofaen. Har hatt noe sinnsykt til hodepine. Pleier å få vondt i hodet når jeg drikker lite i løpet av dagen, men idag har jeg faktisk drukket masse vann, sikkert halvannen liter tilsammen. Det er mye mer enn jeg pleier, så kanskje jeg har drukna hjernen min? Eller hulrommet der hjernen skulle vært? Isåfall så skjønner jeg godt hvorfor jeg har vondt i hodet. Kunne jo alltids ta noe Paracet eller noe, men jeg virkelig hater paracet. Jeg brekker meg, de setter seg fast i halsen, også går jeg rundt å raper på paracetsmak resten av dagen. Paracet smaker ikke bra, så da velger jeg å ha hodevondt istedet.
Igår var det askesky over her... Flytrafikken gikk visst som normalt, såvidt jeg fikk med meg, men nordsjøhelikoptrene hadde fri. Det var deilig, for de pleier å fly rett over hustaket her, så det rasler i glasskapet. Noe som ikke var riktig så deilig var å se hvordan bilen så ut. Ikke lenger blå, men grå. Til og med når det regnet var det akkurat som det var sølevann viskerne tok, ikke regnvann. Æsj... Grisevær, griseaske og grisevind. Idag har det ikke blåst så voldsomt egentlig. Jeg har sluppet å holde meg på hodet i frykt for at håret skal blåse av. Og nei, jeg bruker ikke parykk! Det har bare blåst masse.
Ellers lite å melde herfra... Vet ikke om jeg kommer til å gidde å blogge så mye fremover, er liksom ikke så mye som vil skje, annet enn jobb og skole frem til ferien, og det blir litt dumt å skrive om det hver dag. En skal heller ikke her aldri si aldri, men for nå tar jeg meg ei skrivepause, men jeg skal fortsette å lese deres blogger. Snakkes plutselig igjen! :-) Klemmer til dere alle.