Bare lureri?

Jeg begynner å tru at det lille blodet jeg fant i trusen igår bare var lureri. Og sånt liker vi å tru. For idag har det ikke vært noenting, NADA! Kan jeg igjen begynne å håpe? De ømme puppene er borte, men jeg kjenner fremdeles "noe" i underlivet. Aller helst er det Crinonen som gjør det, for som En blir To (eller tre) sa, så har jo også den bivirkninger som f.eks. blødninger og irritasjon rundt impliseringsstedet (Er det ikke det det heter? Husker ikke, og gidder ikke sjekke). Og impliseringsstedet er jo, som alle nå sikkert har fått med seg, i sjura. Hurra. Så kanskje de få bloddråpene igår bare var det? Eller var det en festeblødning? Om det var en festeblødning; hva var da de smertene jeg hadde første natten etter innsetting?
Får sikkert aldri svar på det, men det spiller egentlig heller ingen rolle, for imorgen, D-dagen, får vi vite om denne karusellturen har resultert i noe bra eller ikke. Vi skal uansett ut å spise imorgen. Enten for å feire, eller for å sørge. Uansett utfall er sikkert ingen av oss i stand til å lage noe middag selv allikevel. Synes vi vil fortjene sånt imorgen.
Endelig er altså arbeidhelga over, og jeg kan virkelig slappe av (haha, særlig) til imorgen. Imorgen. Dagen som for litt siden var evigheter unna er her snart. Veldig snart. Vet ikke helt om jeg gleder meg eller gruer meg mest. ja, for jeg gjør begge deler. Gleder meg til endelig å få et svar, gruer meg til å få et negativt resultat, ja, for sjansen er jo der for det også. Dessuten belager jeg meg mest på et negativt svar, slik at jeg heller kan bli positivt overrasket. En kan jo prøve å ta det som det kommer, alle og enhver, men det er næggu itte lett! For min del føler jeg for øyeblikket at jeg må prøve å forberede meg på et minus.
Spenningen er til å ta og føle på i heimen.