Jeg trur jeg er blitt rammet av en alvorlig grad av sovesyke. I helgen og på najonaldagen har vi vært på en annen kant av landet, uten nett og alt. Herlig, herlig, sånn egentlig. Ikke et lite snev av abstinenser. Noe av grunnen kan vel kanskje ha vært at jeg enten har sovet eller gjespet. Hele tiden. Ja, også selvfølgelig dyttet i meg masse is og god mat - sånt som gjør en at nasjonaldag for en ufrivillig barnløs i det minste kan ha et lite snev av verdighet.Vel... Mye god mat ble det vel ikke på nasjonaldagen, det ville vært drøyt å si. For i bunad er det ikke plass til masse mat! Trur jeg må få sydama i familien til å sy den ut litt etterhvert... Det har jo tross alt ikke blitt gjort noe med sømmene på bunaden siden konfirmasjonen, da den ble sydd inn masse... Dette er altså en arvebunad, etter min mor, og er sydd flere år før jeg ble født. Min mor var en del rundere enn meg, for å si det slik, og derfor er det fint mulig å sy den ut. Sånn det får være nok bunadssnakk... *gjesp*
Vi kjørte bil til den andre delen av landet. Det ville jo gå så bra, for vi er jo to som kan bytte på kjøringa! Vel... Det ble nok med at mannen kjørte, mens jeg enten sov eller slost med å få inn radiosignaler, siden vi var lei alt av medbrakt musikk. Spiller vel ingen rolle, vi kom både frem dit vi skulle og hjem igjen, så målet var jo igrunn oppnådd da.
Jeg kjenner mensmurringer nesten hele tiden om dagen. Vel, når jeg er våken hvertfall. Jeg drømmer mye rart når jeg sover. Inatt fødte jeg en hjertepute, og ble så lei meg for at det ikke gikk an å bytte bleie på den. Var nesten på gråten når jeg våknet også... Drømmer også mye om at blodprøven på mandag viser at jeg er gravid, men når jeg våkner blir jeg bare lei meg, for da innser jeg jo at det fremdeles er flere dager til mandag.
Jeg er visst i det hele tatt mer lei meg enn jeg pleier. Her en dag på mini-ferien vår, så fikk jeg tårer i øynene fordi trærne ute bevegde seg så fint i vinden. Hadde mest lyst å grine, men jeg var da blant folk, så jeg gikk på badet og tørket tårene istedet.
Så her er det ikke så mye mer som skjer om dagen enn tårer og søvn. Jeg prøver å ikke tolke hva dette er, men trur alle som leser skjønner hva jeg håper det betyr.
Nå skal jeg sove en liten stund, til mannen kommer hjem fra jobb. Jeg skal jobbe i helgen selv, og er egentlig glad for det. Dagene går liksom litt fortere da, enn om jeg bare skal være hjemme å vente på mandagen, samtidig er jeg redd for å virke FOR trøtt på jobb... Men vi får ta det som det kommer, nå lokker sengen igjen en liten turing.
natta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar