Nå har tydeligvis morfinrusen gitt seg litt, for tankene og realiteten henter meg inn.
7.
Det taller har BESTANDIG vært lykketallet mitt. Jeg har et fornavn, og to etternavn. Alle navnene har 7 bokstaver hver. Adressen i barndomshjemmet mitt hadde sju bokstaver, både stedsnavnet og gatenavnet. I tillegg ble summen 7 når man la sammen tallene i postnummeret. Når jeg var liten og skulle tegne hus, tegnet jeg alltid et STORT skilt ved siden av, med tallet 7 på seg. Dette er ting jeg har tenkt på først de senere årene...
En annen ting er da min bestemor døde. Det vil jo aldri være en god dag med gode minner, men hun døde slik hun alltid har sagt hun ville. Hun sovnet inn på morgenen, med min bestefar ved sin side. Helt uventet. Da er man jo nødt til å være litt glad allikevel, på hennes vegne. i alle fall, saken er at hun døde 07.07.07, i 7 tiden på morgenen.Hun etterlot seg mange i stor sorg, bl.a. 7 oldebarn.
Tilfeldig?
Jeg vet ikke, men noe sier meg at dette kan være lykkens tall! Min lykkes tall. Håper hvertfall det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar