Ifølge det brevet vi sist fikk fra Haukeland, sto det at vi om ikke lenge ville få time til samtale/undersøkelse. Det vil nok mest sannsynlig være 3 mnd fra de mottok søknaden til vi har denne timen, men det hadde jo vært fint å ha en dato å forholde seg til. Ikke at det i seg selv betyr så mye, for jeg vet jo at vi skal inn, forhåpentligvis før sommeren, but still...
Jeg er så spent på hva de skal undersøke, skal de undersøke? Jeg har jo fått meg testa inside-out med både utvendig og innvendig ultralyd. Jeg har jo faktisk også blitt operert for å se om alt er i orden... Lapraskopi (såkalt kikhullsoperasjon) ble gjennomført for å se om egglederne ikke var tette. Egglederne skal normalt ikke synes på noen slags ultralyd, og det gjorde de heller ikke, men det betyr ikke at de ikke er tette. Det synes nemlig heller ikke på ultralyd.
Sannsynligheten for at de skulle være tette var tilstede i høy grad, da jeg som ung jente ble operert for blindtarmen. Ingen tok symptomene på alvor. Omgangen var jo noe som gikk på den tiden, det var bare det at alle andre ble frisk, mens jeg måtte bli operert for sprukken blindtarm, og den hadde vært sprukken i 3 dager! Pillråtten var den og, så jeg fikk jo da selvfølgelig bukhinnebetennelse. Jeg trur jeg aldri hr vært borti noe mer smertefullt enn blindtarmssmerter. Det mest smertefulle var når legen sto over sengen min og fortalte mine foreldre at det var 50/50 for at jeg overlevde dette, siden jeg kom meg så seint til legen. Jeg klandrer ingen, det må jeg bare få si! Ingen trudde vel at jeg kunne ha noe annet og mye mer alvorlig enn alle andre barna i nabolaget??
Og det er selvfølgelig den kraftige infeksjonen jeg hadde i abdomen som kunne gjort at egglederne var tette. Legen som opererte meg sa at jeg hadde mange sammenvoksninger i magen, men ingen på egglederne, disse var åpne. Så han "friskmeldte" meg.
Mannen min har gjennomgått sine undersøkelser, og alt han trenger å gjøre er å komme i en kopp og levere til damen i skranken :-P Det er virkelig forskjell på folk må jeg si! ;-) Dette har han forøvrig gjort 3 ganger til nå. Normalantallet spermier pr ml. sæd er 20 mill-200 mill. Mannen sine tester har vært mellom 16 mill og 23 mill, så han danser i det nederste skiktet av hva som er normalt. De antar nå at dette er grunnen til vår barnløshet.
Så jeg spør igjen: Hvilke undersøkelser er igjen for oss å gå gjennom? Håper virkelig ikke det er allverdens til undersøkelser med eviglang ventetid, men at vi slipper unna med samtale angående de testene vi har vært gjennom.
Jaja, en skal aldri slutte å undres, og godt er det. Vi må jo bruke de små grå på noe! ;-)
Gruegleder meg veldig!
torsdag 22. april 2010
tirsdag 20. april 2010
Tanker om fremtiden
Er vel igrunn ikke så mye annet jeg skriver om for tiden, men så er det heller ikke så mye annet jeg tenker på.
Hva vil resultatet av IVF-forsøkene bli? Vil vi få barna vi ønsker oss? Vil forsøkene være resultatsløse?
Hva om det blir resultatsløst, hva gjør vi da?
Det er slik jeg tenker idag. Jeg er veldig åpen for å adoptere, og når vi er ferdig med forsøkene og det viser seg at det ikke vil hjelpe oss, så vil jeg og mannen min adoptere! Selvølgelig om økonomien lar oss gjøre det. For som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, så er adopsjon uverdig dyrt. Alternativet vil være for oss å ta mer lån på huset, men vi skal da ikke lage oss dårlig økonomi for et adopsjonsbarn heller, det fortjener ikke et lite barn som allerede har opplevd noe veldig traumatisk: Å bli separert fra mor.
Hva så om vi finner ut at adopsjon ikke er noe for oss og økonomien vår? Vil vi da forbli barnløse resten av livet? Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det altså, det er hvertfall sikkert!
HELDIGVIS at vi ikke vet noe om fremtiden. Jeg er så glad for at jeg faktisk kan drømme meg bort i dette... Tenk om vi ender opp med en ungeflokk, sånn som jeg alltid har ønsket! Vår verden og våres liv vil da være komplett! Mannen min blir den beste pappan mine barn kan få. Han er så omsorgsfull og flink med barn! Han har jo faktisk også skiftet en bæsjebleie, og jeg vet ikke om mange andre menn som har gjort det, uten at de er fedre selv altså! ;-)
Flinke mannen min, som jeg elsker himmelhøyt! <3
Hva vil resultatet av IVF-forsøkene bli? Vil vi få barna vi ønsker oss? Vil forsøkene være resultatsløse?
Hva om det blir resultatsløst, hva gjør vi da?
Det er slik jeg tenker idag. Jeg er veldig åpen for å adoptere, og når vi er ferdig med forsøkene og det viser seg at det ikke vil hjelpe oss, så vil jeg og mannen min adoptere! Selvølgelig om økonomien lar oss gjøre det. For som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, så er adopsjon uverdig dyrt. Alternativet vil være for oss å ta mer lån på huset, men vi skal da ikke lage oss dårlig økonomi for et adopsjonsbarn heller, det fortjener ikke et lite barn som allerede har opplevd noe veldig traumatisk: Å bli separert fra mor.
Hva så om vi finner ut at adopsjon ikke er noe for oss og økonomien vår? Vil vi da forbli barnløse resten av livet? Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det altså, det er hvertfall sikkert!
HELDIGVIS at vi ikke vet noe om fremtiden. Jeg er så glad for at jeg faktisk kan drømme meg bort i dette... Tenk om vi ender opp med en ungeflokk, sånn som jeg alltid har ønsket! Vår verden og våres liv vil da være komplett! Mannen min blir den beste pappan mine barn kan få. Han er så omsorgsfull og flink med barn! Han har jo faktisk også skiftet en bæsjebleie, og jeg vet ikke om mange andre menn som har gjort det, uten at de er fedre selv altså! ;-)
Flinke mannen min, som jeg elsker himmelhøyt! <3
søndag 18. april 2010
WOHOO! Brev fra Haukeland!
Vi har endelig fått brev fra Haukeland, seksjon for assistert befruktning, eller hva det sto. Det sto forøvrig ikke så mye mer interessant enn at de har mottatt søknaden, og at ventetiden for forundersøkelse er ca. 3 mnd, og ventetid på behandling er ytterligere 3 mnd, men det er jo litt som vi fikk forespeilet av verdens herligste gynekolog (om det er lov å si... For en blir jo nesten forelsket i en som hjelper en så godt på vei i kampen for kjærlighetsbarnet!).
Hodet er nå ikke lenger så fullt av fortvilelse, men HÅP! Håpet har en stor plass mellom ørene mine akkurat nå. Jeg VET det ikke er noen garanti på dette, men håpet kan uansett ingen ta fra meg og oss!
Dette blir en spennende tid i livene våres, uansett utfall!Læringskurven kommer til å være bratt, og vi kommer virkelig til å få kjenne på hvordan livet kan by på utfodringer!
Hodet er nå ikke lenger så fullt av fortvilelse, men HÅP! Håpet har en stor plass mellom ørene mine akkurat nå. Jeg VET det ikke er noen garanti på dette, men håpet kan uansett ingen ta fra meg og oss!
Dette blir en spennende tid i livene våres, uansett utfall!Læringskurven kommer til å være bratt, og vi kommer virkelig til å få kjenne på hvordan livet kan by på utfodringer!
fredag 9. april 2010
Så mange tanker, hvor skal jeg begynne?
Som sagt, så var vi hos legen igår og fikk skrevet og sendt søknad på assistert befruktning. Jeg skal ikke si det er helt lett. Jeg blir en av de som forteller sine barn at de er "laget" på et sykehus. På en annen side, så kan jeg med hånden på hjertet si at mine barn er laget fordi de er ønsket og planlagt.
Jeg sier ikke at de ungene som blir laget i sengen IKKE er ønsket, det er ikke slik jeg mener det hvertfall. Det var jo også slik jeg selv skulle ønske at mine ble laget.
Jeg har allerede laget meg en "ønskeliste" for hvilken vogn vi vil ha, hvilken seng, stellebord etc. Jeg kan ikke vente med å få brukt den listen, men jeg er så styggelig klar over at dette ikke er noen garanti for at vi skal få ønskebarnet våres. Det er jobare 30-40% sjanse for å lykkes pr. forsøk. Det vi får dekt er 3 ferske forsøk, og evt. fryseforsøk i tillegg. Hva om vi bare får et brukbart egg hver gang? Da får vi bare 3 forsøk, og that's it. Etter det blir det evt. på Privatklinikk, og da får vi ingenting dekket. Tør nesten ikke tenke hva vi evt. må betale. Nå har jeg veldig liten lyst å sette prislapp på ungene mine, men det er jo slik det blir. Det er ikke småpenger, og det er ikke bare-bare å spa opp sånne summer. Vi får evt. ta det som det kommer, stort annet valg har vi jo igrunn ikke...
Dette er utrolig spennende, skummelt, fyllt med håp, enda mer fyllt av fortvilelse, litt glede og en dose sorg. Vi har heldigvis et vennepar som er i samme situasjon, og allerede har hatt forsøk som mislyktes. Da føler ikke de seg så alene lenger, og vi trenger heller ikke gjøre det... :-)
Jeg sier ikke at de ungene som blir laget i sengen IKKE er ønsket, det er ikke slik jeg mener det hvertfall. Det var jo også slik jeg selv skulle ønske at mine ble laget.
Jeg har allerede laget meg en "ønskeliste" for hvilken vogn vi vil ha, hvilken seng, stellebord etc. Jeg kan ikke vente med å få brukt den listen, men jeg er så styggelig klar over at dette ikke er noen garanti for at vi skal få ønskebarnet våres. Det er jobare 30-40% sjanse for å lykkes pr. forsøk. Det vi får dekt er 3 ferske forsøk, og evt. fryseforsøk i tillegg. Hva om vi bare får et brukbart egg hver gang? Da får vi bare 3 forsøk, og that's it. Etter det blir det evt. på Privatklinikk, og da får vi ingenting dekket. Tør nesten ikke tenke hva vi evt. må betale. Nå har jeg veldig liten lyst å sette prislapp på ungene mine, men det er jo slik det blir. Det er ikke småpenger, og det er ikke bare-bare å spa opp sånne summer. Vi får evt. ta det som det kommer, stort annet valg har vi jo igrunn ikke...
Dette er utrolig spennende, skummelt, fyllt med håp, enda mer fyllt av fortvilelse, litt glede og en dose sorg. Vi har heldigvis et vennepar som er i samme situasjon, og allerede har hatt forsøk som mislyktes. Da føler ikke de seg så alene lenger, og vi trenger heller ikke gjøre det... :-)
torsdag 8. april 2010
Da har vi søkt om IVF!! :-D
Var hos legen idag, både mannen min og jeg. Fikk skrevet søknad på IVF, og han skulle sende den til KK. Blir spennende å se hvordan det vil fungere for oss. Håper jo absolutt det vil gi resultater for oss, hvorfor ellers skulle vi gjort dette?
Skulle fortsette på Pergotime frem til dette, for det er jo i teorien en mulighert for at også det vil lykkes for oss i mellomtiden, ettersom jeg har eggløsning, og det er noen bra svømmere hos mannen. OG man trenger jo ikke mer enn èn svømmer, så lenge den finner veien til egget ;-) Men tiden vil vise. Har ingen tro på det, men håpet er der alltids.
Det er jo 6 mnd ventetid på KK, så det tar jo enda en stund til vi kommer igang. Men hva er vel 6 mnd, når vi allerede har ventet over 36 mnd?
I mellomtiden får jeg prøve å mote meg opp til å stikke sprøyter i meg selv. Men jeg gjør ALT for at vi skal få ønskebarnet våres. Gi meg gjerne et 9 mnds. kvalmehelvete, så lenge jeg får noe godt ut av det! :-P
Skal skrive her hver gang det skjer noe nytt i prosessen, både for å lette hjertet mitt, men ikke minst for å prøve i min lille anonyme verden å sette lys på en litt alternativ måte å lage barn på, når naturmetoden svikter. Håper jeg kan være til hjelp for noen, og om noen har spørsmål om dette, så bare spør! Jeg svarer så godt jeg bare kan! :-)
Skulle fortsette på Pergotime frem til dette, for det er jo i teorien en mulighert for at også det vil lykkes for oss i mellomtiden, ettersom jeg har eggløsning, og det er noen bra svømmere hos mannen. OG man trenger jo ikke mer enn èn svømmer, så lenge den finner veien til egget ;-) Men tiden vil vise. Har ingen tro på det, men håpet er der alltids.
Det er jo 6 mnd ventetid på KK, så det tar jo enda en stund til vi kommer igang. Men hva er vel 6 mnd, når vi allerede har ventet over 36 mnd?
I mellomtiden får jeg prøve å mote meg opp til å stikke sprøyter i meg selv. Men jeg gjør ALT for at vi skal få ønskebarnet våres. Gi meg gjerne et 9 mnds. kvalmehelvete, så lenge jeg får noe godt ut av det! :-P
Skal skrive her hver gang det skjer noe nytt i prosessen, både for å lette hjertet mitt, men ikke minst for å prøve i min lille anonyme verden å sette lys på en litt alternativ måte å lage barn på, når naturmetoden svikter. Håper jeg kan være til hjelp for noen, og om noen har spørsmål om dette, så bare spør! Jeg svarer så godt jeg bare kan! :-)
torsdag 25. mars 2010
Det har jeg vel skjønt...?!?
Og HVA har jeg skjønt? Jo DETTE. Si meg hvordan i all verden en sånn liten bil skal få så små skader av å kjøre i autovernet i 176 km/h? Greit at Toyota kanskje er solide biler, men jeg har min tro på at bilen ville fått mye større skader om den bare hadde kjørt 50 km/h.
Jeg sa det til mannen allerede da de første bildene av bilen kom på trykk, og neimen om jeg skifter mening nå, når Erik Aalling fra veidirektoratet mener det samme. Det var nok bare noen som ville ha igjen litt forsikringspenger tenker jeg.
Dessuten har de jo også tidligere sagt at Prius ikke er en av bilmodellene med denne etterhvert berømte pedalfeilen. Det eneste som har vært med Prius, det jeg har fått med meg er dette, og det har med bremser å gjøre! Noe som forsåvidt kan være årsaken til denne.... ulykken.... med Prius vs. autovern. MEN, det er jo de NYESTE Priusene de tilbakekaller, og om dere ser litt på frontlyktene, så er det ikke så vanskelig å se forskjellen. Så der forsvant den teorien også.
Jaja, mye kan være grunn til dette, mye ikke.
Jeg sa det til mannen allerede da de første bildene av bilen kom på trykk, og neimen om jeg skifter mening nå, når Erik Aalling fra veidirektoratet mener det samme. Det var nok bare noen som ville ha igjen litt forsikringspenger tenker jeg.
Dessuten har de jo også tidligere sagt at Prius ikke er en av bilmodellene med denne etterhvert berømte pedalfeilen. Det eneste som har vært med Prius, det jeg har fått med meg er dette, og det har med bremser å gjøre! Noe som forsåvidt kan være årsaken til denne.... ulykken.... med Prius vs. autovern. MEN, det er jo de NYESTE Priusene de tilbakekaller, og om dere ser litt på frontlyktene, så er det ikke så vanskelig å se forskjellen. Så der forsvant den teorien også.
Jaja, mye kan være grunn til dette, mye ikke.
tirsdag 23. mars 2010
Barn en menneskerett?
I mine øyne er det gjerne ingen menneskerett. Samtidig har jeg hele tiden hatt et sterkt ønske om å bli mamma, og kan ikke for noe i verden forestille meg å fullføre dette livet uten å få drømmen oppfyllt. Denne bloggeren mener man heller bør fokusere på å aoptere, om "naturen" ikke lar en få barn selv. En kjempegod idè, fra en som tydeligvis ikke har peiling. Assistert befruktning er absolutt ingen billig løsning, sammenlignet med at dagens tenåringer blir uplanlagt gravid i hopetall, og mange har gjerne et stort antall assisterte forsøk fordi det er et håp om at man kan få egne, biologiske barn. For mange er det viktig å føle en graviditet på kroppen før man får barn, og gjennomfører derfor en haug forsøk. MEN, en adopsjon koster da mange, mange ganger mer! 100.000-150.000 er visst hvertfall ikke unormalt, og det er jammen en stor mengde penger! Om drømmen om barn er stor, så er adopsjon et veldig fint alternativ for de som ikke får det til på annet vis, men det er jammen heller ikke bare-bare å grave frem slike mengder penger heller! Dessuten er det uholdbar lang ventetid på adopsjon. Mange land har også spesielle krav til adopsjonsforeldre, av den enkle grunn å minske ventetiden. Veldig bra for de som fortsatt er på ventelistene, men utrolig tungt for de som ikke har mulighet til å oppfylle kravene. Noen ganger kunne en jammen ønske at det stiltes krav til folk som for barn på naturlig vis også, det er jammen meg mange uskikkete foreldre der ute i både Norge og ellers i verden. Det verste er at de ikke ser selv at de er uskikkete!
En annen blogger mener at "denne trenden" (med assistert befruktning) truer samleiets funksjon som metode. Går det an å være mer uviten? Trur virkelig folk at dette blir gjort for morro skyld? Jeg hadde blitt så utrolig glad om vi selv kunne fått til dette innen husets 4 vegger. Abosolutt mindre smertefullt, mye mindre venting (og så lang tid det tar når man bare venter - hele tiden! Ikke minst, mye billigere.
Sist, men ikke minst vil jeg legge inn en link til "Norges nasjonalavis", VG, som får leserne til å tro at kvinnen er den eneste som kan bli ufruktbar. Det er så feil som det bare kan bli. Jeg skal for all del ikke krangle på at det faktum at kvinner får barn senere nå enn tidligere påvirker fruktbarheten, det vil bare bli feil. MEN det faktum at menn får dårligere og dårligere sædkvalitet sies det ikke et ord om i denne artikkelen.
Og i vårt tilfelle er det akkurat det som er diagnosen. Og hva kan gjøres med det da? For å få biologiske barn vil jo assistert befruktning være eneste alternativ! jeg har nå i et halvt år gått på hormoner hver mnd for å øke antall eggløsninger hver mnd, slik at mannens sædceller skal få flere "målskiver", uten at det har nyttet. Neste steg for oss vil derfor være assistert befruktning, og selfølgelig velger vi å prøve det først, også pga. økonomien.
Det var dagens syting. Snakkes.
En annen blogger mener at "denne trenden" (med assistert befruktning) truer samleiets funksjon som metode. Går det an å være mer uviten? Trur virkelig folk at dette blir gjort for morro skyld? Jeg hadde blitt så utrolig glad om vi selv kunne fått til dette innen husets 4 vegger. Abosolutt mindre smertefullt, mye mindre venting (og så lang tid det tar når man bare venter - hele tiden! Ikke minst, mye billigere.
Sist, men ikke minst vil jeg legge inn en link til "Norges nasjonalavis", VG, som får leserne til å tro at kvinnen er den eneste som kan bli ufruktbar. Det er så feil som det bare kan bli. Jeg skal for all del ikke krangle på at det faktum at kvinner får barn senere nå enn tidligere påvirker fruktbarheten, det vil bare bli feil. MEN det faktum at menn får dårligere og dårligere sædkvalitet sies det ikke et ord om i denne artikkelen.
Og i vårt tilfelle er det akkurat det som er diagnosen. Og hva kan gjøres med det da? For å få biologiske barn vil jo assistert befruktning være eneste alternativ! jeg har nå i et halvt år gått på hormoner hver mnd for å øke antall eggløsninger hver mnd, slik at mannens sædceller skal få flere "målskiver", uten at det har nyttet. Neste steg for oss vil derfor være assistert befruktning, og selfølgelig velger vi å prøve det først, også pga. økonomien.
Det var dagens syting. Snakkes.
mandag 15. mars 2010
Angående Onepiece og kastrering
Er et bare meg som synes dette er en merkelig mote? Jeg skjønner godt at de kan være behagelige å gå i, slaffe hjemme. Men spar meg... I mine øyne passer det seg ikke å gå rundt på kjøpesenter med slike. Jeg skjønner jo at de som er i alderen 14-18 gjerne vil vise at de har skaffet seg (minst) èn slik en, men jeg trur ikke de (dere) skjønner hvor teit det faktisk ser ut.
Kan godt tenke meg en sjøl, det skal jeg ikke nekte på, men den skal da i tilfelle KUN brukes søndager, når jeg er hjemme og ikke skal noenting annet. Men et kjøpesenter? Niks. Never. Jeg vil IKKE se ut som en baby i offentlighet altså! Jeg er jo tross alt voksen! (Prøver jeg hvertfall å innbille meg) ;-) Jeg har da hvertfall fast jobb i tillegg til pågående utdannelse, så det er da et godt skritt i riktig retning! Jeg fikk til og med symaskin til jul av mannen min, så husmor er jeg visst også blitt. Og er man husmor, så er man vel også voksen? Ja, også er jeg jo gift, har hus, stasjonsvogn, katt og hybelkaniner.
Ja, jeg har hybelkaniner, så HELT husmor er jeg nok ikke blitt enda ;-)
Angående katten, så skal han kastreres imorgen. Trudde aldri jeg kunne få så dårlig samvittighet ovenfor katten vår. Men, det må gjøres, om han ikke skal holde oss våkne natt etter natt etter natt når han kjenner lukta av en jentekatt med løpetid i nabolaget...
Kan godt tenke meg en sjøl, det skal jeg ikke nekte på, men den skal da i tilfelle KUN brukes søndager, når jeg er hjemme og ikke skal noenting annet. Men et kjøpesenter? Niks. Never. Jeg vil IKKE se ut som en baby i offentlighet altså! Jeg er jo tross alt voksen! (Prøver jeg hvertfall å innbille meg) ;-) Jeg har da hvertfall fast jobb i tillegg til pågående utdannelse, så det er da et godt skritt i riktig retning! Jeg fikk til og med symaskin til jul av mannen min, så husmor er jeg visst også blitt. Og er man husmor, så er man vel også voksen? Ja, også er jeg jo gift, har hus, stasjonsvogn, katt og hybelkaniner.
Ja, jeg har hybelkaniner, så HELT husmor er jeg nok ikke blitt enda ;-)
Angående katten, så skal han kastreres imorgen. Trudde aldri jeg kunne få så dårlig samvittighet ovenfor katten vår. Men, det må gjøres, om han ikke skal holde oss våkne natt etter natt etter natt når han kjenner lukta av en jentekatt med løpetid i nabolaget...
tirsdag 9. mars 2010
Jeg har så lyst, du aner ikke...
Hva jeg har lyst til? Jeg har lyst til å surfe rundt på barneutstyrssider på nettet. Jeg har lyst å kjøre rundt på de store barneutstyrsbutikkene og handle inn til vår lille. Men så var det dette problemet da, at vi ikke har noen lille. Vår lille finnes ikke. Ikke enda.
Det er så tungt å være foreldre uten barn. Ja, for vi kaller oss det. Det er noe med denne prosessen vi har vært i, og fremdeles går igjennom som gjør at vi litt etter litt føler oss som foreldre, selv om vi ikke har barn.
Nei, vi vet jo ikke hvordan det er å være foreldre, men vi er liksom et steg videre enn "bare" å være kjærester, venner og ektefolk. Vi vil så gjerne, kan ikke vente.... Men vi må. Vi må vente, det er ikke akkurat sånn at vi har noe valg.
Det er så vanskelig, det er jo så mange som spør om vi ikke skal ha barn snart. Det sårer sånn! Det er så vondt.
Har visst ingen god dag idag, men hva kan man gjøre med det? Ikke en ting. Venter nå på at mannen skal komme hjem fra jobb, han er nok rett rundt hjørnet. Han har sagt han skal lage middag idag, kylling i sursøt saus med ris. Det er så nydelig det, så det blir nå hvertfall ett lyspunkt idag!
Det er så tungt å være foreldre uten barn. Ja, for vi kaller oss det. Det er noe med denne prosessen vi har vært i, og fremdeles går igjennom som gjør at vi litt etter litt føler oss som foreldre, selv om vi ikke har barn.
Nei, vi vet jo ikke hvordan det er å være foreldre, men vi er liksom et steg videre enn "bare" å være kjærester, venner og ektefolk. Vi vil så gjerne, kan ikke vente.... Men vi må. Vi må vente, det er ikke akkurat sånn at vi har noe valg.
Det er så vanskelig, det er jo så mange som spør om vi ikke skal ha barn snart. Det sårer sånn! Det er så vondt.
Har visst ingen god dag idag, men hva kan man gjøre med det? Ikke en ting. Venter nå på at mannen skal komme hjem fra jobb, han er nok rett rundt hjørnet. Han har sagt han skal lage middag idag, kylling i sursøt saus med ris. Det er så nydelig det, så det blir nå hvertfall ett lyspunkt idag!
torsdag 4. mars 2010
4. Pergotimekur i sikte
Fikk mensen igjen for to dager siden, tenk at den ikke kom 28., slik den har gjort de 3 foregående gangene? Blir ikke overrasket over noenting som har med mensen å gjøre lenger...
Det betyr at en ny Pergotimekur blir påbegynt på lørdag. Har mistet troen på at de skal virke, men jeg har enda mindre tro på å bli gravid uten, så det får stå til.
Om jeg ikke hører noe, så skal jeg ringe klinikken som min gynekolog hører til neste uke, for å forhøre meg litt om søknad på prøverør. Etter lapraskopien skulle det ta 3-5 mnd før jeg skulle bli innkalt til slik samtale, og det er vel gått nesten 6 mnd nå, så begynner å bli litt bekymret for om de har glemt meg :-S
Jeg gruer meg litt til det, om det blir prøverør... Da blir ting liksom enda mindre privat. Dette skal være privat, og være en beslutning mellom to mennesker mellom 4 vegger. Sånn blir det ikke bestandig, ikke med dette, ikke med noe.
MEN, jeg skal også si at det er veldig godt det finnes metoder, slik at vi forhåpentligvis ikke blir barnløse for alltid, det ville blitt ensomt.
Nei, får begynne middagen. Mannen er på vei hjem fra overtidsjobbing nå. Han er sikkert sulten. :-)
Det betyr at en ny Pergotimekur blir påbegynt på lørdag. Har mistet troen på at de skal virke, men jeg har enda mindre tro på å bli gravid uten, så det får stå til.
Om jeg ikke hører noe, så skal jeg ringe klinikken som min gynekolog hører til neste uke, for å forhøre meg litt om søknad på prøverør. Etter lapraskopien skulle det ta 3-5 mnd før jeg skulle bli innkalt til slik samtale, og det er vel gått nesten 6 mnd nå, så begynner å bli litt bekymret for om de har glemt meg :-S
Jeg gruer meg litt til det, om det blir prøverør... Da blir ting liksom enda mindre privat. Dette skal være privat, og være en beslutning mellom to mennesker mellom 4 vegger. Sånn blir det ikke bestandig, ikke med dette, ikke med noe.
MEN, jeg skal også si at det er veldig godt det finnes metoder, slik at vi forhåpentligvis ikke blir barnløse for alltid, det ville blitt ensomt.
Nei, får begynne middagen. Mannen er på vei hjem fra overtidsjobbing nå. Han er sikkert sulten. :-)
tirsdag 16. februar 2010
Son går no dagan
Ja, går nå igjen å venter på mensen. De mnd jeg har gått på Pergotime, så har mensen kommet den 28.i hver mnd. Fremdeles litt lang syklus, men den er nå hvertfall stabil. Dermed, om alt går sånn det har gått de siste mnd, så kommer mensen neste søndag. Håper jo for all del den ikke kommer, men har ikke håp om noe annet lenger.
Venter også fremdeles på innkallelse til gynekologen min, for samtale om evt. ivf behandling. Det er nok det som til slutt blir vår løsning på dette her...
Et kort innlegg, men det er igrunn ikke så mye mer å skrive enda...
Venter også fremdeles på innkallelse til gynekologen min, for samtale om evt. ivf behandling. Det er nok det som til slutt blir vår løsning på dette her...
Et kort innlegg, men det er igrunn ikke så mye mer å skrive enda...
onsdag 3. februar 2010
Drømmen
Drømmen er så stor, tankene er så mange. Når blir det vår tur? BLIR det vår tur? Noen ganger har jeg så lyst å skru klokken litt frem, men så tenker jeg meg om og nei... Jeg vil ikke skru tiden frem... Vil ikke bli gammel! Ja, jeg er "bare" 25, men jeg kan med friskt minne huske at jeg somkanskje 15 åring så på en 25 åring og tenkte "Herregud, så mange rynker... Herregud så gammel!!" Og jeg kunne som 15 åring aldri i verden tenke meg at det gikk an å være 25 år og ikke ha barn (til tross for at mine egne foreldre var 27 og 30 når jeg, førstemann kom).
Og her sitter jeg selv. Med fast jobb. 100% i helsevesenet! Holder på med videreutdanning nå da, så har 50% permisjon, men de 50% venter på meg til jeg er ferdig. Altså, jeg har jobb, holder på med mer utdanning, har en mann jeg elsker over alt på jord. Jeg har hus og hage, stasjonsvogn og katt. Vi har to ekstra soverom, "barnerom" som vi kaller de. Men allikevel er jeg ikke voksen. Hvertfall ikke ifølge tankene mine som 15 åring. Fordi vi ikke har barn enda.
Tankene nå er "Skal jeg orke å få barn under utdannelsen?" Siden jeg går på skolen deltid, så er det over fire år. Det vil si at jeg er 29 når jeg en dag blir ferdig. Da er mannen min 34. Kanskje løpet vårt er kjørt innen da? Jeg trur vi aller helst bør hoppe i evt. prøverør nå, før det kan blii for sent. Når man først setter igang, så kan det jo også fort ta noen forsøk og år før man lykkes, og hvor gamle vil vi da evt være?
Det er ingen lett greie, men samtidig, så skal ikke slike ting være lett. En avgjørelse angående barn skal i mine øyne være veloverveid enten mot ene eller andre siden.
Men til dere som har barn: tenk to ganger når dere klager over hva som helst med svangerskapet eller barnet/barna å gjøre... Den du klager til kan selv være ufrivillig barnløs, og griner på innsiden når slikt blir sagt. Kanskje han/hun ville gitt alt for å bytte plass med deg, tross dine problemer?
Og her sitter jeg selv. Med fast jobb. 100% i helsevesenet! Holder på med videreutdanning nå da, så har 50% permisjon, men de 50% venter på meg til jeg er ferdig. Altså, jeg har jobb, holder på med mer utdanning, har en mann jeg elsker over alt på jord. Jeg har hus og hage, stasjonsvogn og katt. Vi har to ekstra soverom, "barnerom" som vi kaller de. Men allikevel er jeg ikke voksen. Hvertfall ikke ifølge tankene mine som 15 åring. Fordi vi ikke har barn enda.
Tankene nå er "Skal jeg orke å få barn under utdannelsen?" Siden jeg går på skolen deltid, så er det over fire år. Det vil si at jeg er 29 når jeg en dag blir ferdig. Da er mannen min 34. Kanskje løpet vårt er kjørt innen da? Jeg trur vi aller helst bør hoppe i evt. prøverør nå, før det kan blii for sent. Når man først setter igang, så kan det jo også fort ta noen forsøk og år før man lykkes, og hvor gamle vil vi da evt være?
Det er ingen lett greie, men samtidig, så skal ikke slike ting være lett. En avgjørelse angående barn skal i mine øyne være veloverveid enten mot ene eller andre siden.
Men til dere som har barn: tenk to ganger når dere klager over hva som helst med svangerskapet eller barnet/barna å gjøre... Den du klager til kan selv være ufrivillig barnløs, og griner på innsiden når slikt blir sagt. Kanskje han/hun ville gitt alt for å bytte plass med deg, tross dine problemer?
tirsdag 2. februar 2010
Livet som en prøver
Ja, for det er prøvere vi er i ferd med å bli. I 2 år prøvde vi på egenhånd, det siste året har vi fått litt drahjelp. Hva snakker jeg om? Å få barn!
Det er ikke alltid slik at ting blir som man ønsker når det kommer til å få barn. Noen blir gravid selv om de bruker prevensjon, andre blir ikke gravid uten prevensjon. Noen blir gravid bak et skjul langs en vei, med en mer eller mindre tilfeldig partner, andre ikke.
Det siste gjelder oss. Vi blir ikke gravid! Når vi dette siste året som har gått søkte legehjelp mot vår barnløshet, så ble liksom noe av det mest private og intime mellom min mann og meg ikke lenger så privat og intimt. Vi hadde ikke tenkt å si noe vi, før det var gått 12 uker inn i svangerskapet... Nå vet mange...
Mannen min har tatt flere sædprøver, og de er i nederste grense av hva som er normalt. Jeg har tatt utallige blodprøver (aner ikke hvilke engang), mange GU prøver, UL screening av eggstokker og livmor, og det siste var en lapraskopi, slik at de kunne se om egglederne mine var slik de skulle. Det er litt urettferdig, alt mannen trenger å gjøre er å få orgasme for å teste seg, mens jeg må gjennom alle mulige undersøkelser... hehe :-)
Etter disse testene, så har de hvertfall kommet til den konklusjonen at det ikke er meg det er noe galt med, men at mannen min sin litt svake resultater på sine "rett i koppen" prøver har vært grunnen til at vi fremdeles ikke har blitt gravid. Dette har resultert i at legen som opererte meg skrev ut resept på Pergotime (R), et eggløsningsstimulerende preparat for at svømmerne skal få flere målskiver... Holder nå på med 3dje kuren, men ingen resultater enda.
Legen skulle kalle oss inn til samtale denne våren, for å se hva som har skjedd med oss i mellomtiden. Har vi blitt gravid til da, så er det flott, men om ikke blir planen videre å diskutere prøverør.
Så kan man si: Det er da ingen menneskerett å få barn!
Det skulle en nesten tro, når en ser på alle disse mødrene som ble gravide "ved et uhell". "Det var ikke helt planlagt dette" hører jeg ofte. Tenker med meg sjøl at nei, det var nok ikke det. Klærne bare plutselig falt av, og mannens penis fant veien til damens vagina. Barna våre får hvertfall ALDRI høre at de ikke er planlagte, for det er de, nesten ned til minste detalj, og det lenge før de er unnfanget! Barna våre skal vokse opp i et trygt og godt hjem, uten fyll, stoff og bråk. Barna våre skal få all den hjelpen de kommer til å trenge! Barna våre skal få reise på ferie med oss, oppleve verden! Både den rike og fattige delen av verden! Vi skal gjøre alt i vår makt for at barna våre skal bli gode borgere i et fritt land!
Kanskje viser det seg at det ikke funker med prøverør heller for oss? Ja, for det er absolutt ingen garanti, det skal jeg love! Kanskje vi må velge adopsjon om vi virkelig vil bli foreldre? Vil det være verdt det? Det ville jo virkelig vært den beste måten å få barn på, om man skal tenke befolkning/overbefolkning på kloden vår. Det som da er synd er det svimlende prisen og den lange ventetiden. Det er absolutt ikke uvanlig å vente i flere år fra første intervju med barnevernet til man endelig får et barn til seg. Og det er heller ikke uvanlig å måtte betale 100.000 for en adopsjon, og da er det, slik jeg har forstått, ikke reisen inkluert! Nå er ikke prisen i kroner øre så viktig, for å få en drøm oppfyllt, men det er jammen ikke enkelt å samle opp slike summer me gryn heller!
Adopsjon vil i vårt tilfelle være langt frem i tid, om i det hele tatt. Først må vi se om vi kan komme oss gjennom dette, så vil tiden hjelpe oss med å finne ut av resten, hva som senere vil skje! Kanskje vi ender opp barnløse resten av livet. Jeg håper for all del ikke det, men det er det heller fint lite å gjøre med, om det skulle vise seg at det skulle bli vår skjebne.
Det er ikke alltid slik at ting blir som man ønsker når det kommer til å få barn. Noen blir gravid selv om de bruker prevensjon, andre blir ikke gravid uten prevensjon. Noen blir gravid bak et skjul langs en vei, med en mer eller mindre tilfeldig partner, andre ikke.
Det siste gjelder oss. Vi blir ikke gravid! Når vi dette siste året som har gått søkte legehjelp mot vår barnløshet, så ble liksom noe av det mest private og intime mellom min mann og meg ikke lenger så privat og intimt. Vi hadde ikke tenkt å si noe vi, før det var gått 12 uker inn i svangerskapet... Nå vet mange...
Mannen min har tatt flere sædprøver, og de er i nederste grense av hva som er normalt. Jeg har tatt utallige blodprøver (aner ikke hvilke engang), mange GU prøver, UL screening av eggstokker og livmor, og det siste var en lapraskopi, slik at de kunne se om egglederne mine var slik de skulle. Det er litt urettferdig, alt mannen trenger å gjøre er å få orgasme for å teste seg, mens jeg må gjennom alle mulige undersøkelser... hehe :-)
Etter disse testene, så har de hvertfall kommet til den konklusjonen at det ikke er meg det er noe galt med, men at mannen min sin litt svake resultater på sine "rett i koppen" prøver har vært grunnen til at vi fremdeles ikke har blitt gravid. Dette har resultert i at legen som opererte meg skrev ut resept på Pergotime (R), et eggløsningsstimulerende preparat for at svømmerne skal få flere målskiver... Holder nå på med 3dje kuren, men ingen resultater enda.
Legen skulle kalle oss inn til samtale denne våren, for å se hva som har skjedd med oss i mellomtiden. Har vi blitt gravid til da, så er det flott, men om ikke blir planen videre å diskutere prøverør.
Så kan man si: Det er da ingen menneskerett å få barn!
Det skulle en nesten tro, når en ser på alle disse mødrene som ble gravide "ved et uhell". "Det var ikke helt planlagt dette" hører jeg ofte. Tenker med meg sjøl at nei, det var nok ikke det. Klærne bare plutselig falt av, og mannens penis fant veien til damens vagina. Barna våre får hvertfall ALDRI høre at de ikke er planlagte, for det er de, nesten ned til minste detalj, og det lenge før de er unnfanget! Barna våre skal vokse opp i et trygt og godt hjem, uten fyll, stoff og bråk. Barna våre skal få all den hjelpen de kommer til å trenge! Barna våre skal få reise på ferie med oss, oppleve verden! Både den rike og fattige delen av verden! Vi skal gjøre alt i vår makt for at barna våre skal bli gode borgere i et fritt land!
Kanskje viser det seg at det ikke funker med prøverør heller for oss? Ja, for det er absolutt ingen garanti, det skal jeg love! Kanskje vi må velge adopsjon om vi virkelig vil bli foreldre? Vil det være verdt det? Det ville jo virkelig vært den beste måten å få barn på, om man skal tenke befolkning/overbefolkning på kloden vår. Det som da er synd er det svimlende prisen og den lange ventetiden. Det er absolutt ikke uvanlig å vente i flere år fra første intervju med barnevernet til man endelig får et barn til seg. Og det er heller ikke uvanlig å måtte betale 100.000 for en adopsjon, og da er det, slik jeg har forstått, ikke reisen inkluert! Nå er ikke prisen i kroner øre så viktig, for å få en drøm oppfyllt, men det er jammen ikke enkelt å samle opp slike summer me gryn heller!
Adopsjon vil i vårt tilfelle være langt frem i tid, om i det hele tatt. Først må vi se om vi kan komme oss gjennom dette, så vil tiden hjelpe oss med å finne ut av resten, hva som senere vil skje! Kanskje vi ender opp barnløse resten av livet. Jeg håper for all del ikke det, men det er det heller fint lite å gjøre med, om det skulle vise seg at det skulle bli vår skjebne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)