Igang igjen.

Idag ble første sprøyte Puregon satt. Satt sikkert en halvtime med pennen i hånda før jeg turte å stikke. Men hva er det egentlig å grue seg til? Stikker kjenner man jo neste ikke, og det blir MYE verre det som skal komme senere, det er bare å stålsette seg...

Det neste som skjer nå er Orgalutran f.o.m. tirsdag, så blir det ultralyd på fredag om ei uke. Med et gjennomført svangerskap, litt høyere alder og høyere dose siden sist er det spennende å se hvordan dette blir.

Snakkes!

Et nytt startskudd

I forrige uke fikk jeg brev. Med mitt navn og min adresse. Oppi konvolutten lå det en bunke. En bunke med informasjonsark og et par små brosjyrer.
Avsenderen ville informere om forløpet for neste runde med hormoner og det som følger med når vi som enda ikke har lært oss å ha sex riktig skal prøve å få barn. Ja, det er faktisk de som tror det ikke blir gjort rett. Duster.

Planen nå er å starte med Puregon dag 2 av neste syklus, med påfølgende ul og oppstart av Orgalutran fra dag 5. Vel, om dag 2 blir på en tirsdag skal jeg vente til onsdag med første dose. Det har nok noe med helg å gjøre kan jeg tenke meg.
Så blir det Lutinus fra og med dagen etter uttak.
Denne gangen skal jeg ta 125 IE Puregon daglig. Den første, avbrutte runden tok jeg 75 IE, mens i den andre runden, som førte til uttaket med Hjertegullet, da tok jeg 100 IE.
Samtidig sier de på KK at de denne gangen må være veldig forsiktig, da blodprøvene mine viser verdier som kan tilsi at jeg fort kan bli overstimulert. Da synes jeg det er rart at dosen er større, men dette har sikkert også sammenheng med andre ting, vil jeg tro.

Idag var jeg på et lokalt apotek for å bestille medisinene. De må bestilles, for det er sjelden andre enn sykehusapoteket som har de inne, og dit gadd jeg bare ikke reise. Medisinene vil komme til apoteket enten lørdag eller tirsdag, men farmasøyten fortalte at de ikke får kjølevarer med levering på lørdager, og at det da mest sannsynlig vil bli på tirsdag, siden hvertfall Puregon er kjølevare. De hadde et par av medisinene, men jeg sa jeg like godt kan hente alt på en gang når alt er inne. Det spennende oppi dette er at tirsdag er omtrent da jeg forventer mensen skal komme, i den grad jeg kan forvente noen ting med den sinnsforvirrede syklusen min. Derfor er det bare å håpe at mensen hvertfall ikke er tidlig ute denne gangen, det ville jo bare vært typisk, men da får vi løse det så godt vi kan 😊

Det blir ingen flere fødsler på meg...

...her i vest!!

Ringte KK på onsdag for å legge en plan om videre løp. Da blir det blodprøver på både mannen (virus) og meg (hormoner+virus), og så må mannen avlegge en ny spermprøve. Siden blodprøvene mine må tas dag 2 eller 3 i syklus, og KK har ferie hele juli, så betyr det at det ikke blir noe oppstart før til høsten.
Og (i frykt for å avsløre meg altfor mye her), så flytter vi jo over fjellet til neste sommer!
FOR en glede! Livet blir bare bedre og bedre!

Slettet.

Det forrige innlegget mitt slettet jeg nå. I mangel av ideer til å lage et mer interessant innlegg enn om akkurat det, så lager jeg et innlegg om akkurat det.

Det var godt å få tømt seg, men av hensyn til involverte barn, så ble jeg faktisk redd for at det ville blitt gjenkjent, og det vil jeg ikke noen barn i fremtiden skal kunne lese om seg selv eller sin familie.

Sånn, da var det sagt. Så du ikke innlegget, er det ikke så farlig. Det var bare tanketømming, og det var godt å få ut.

Nå har det blitt mandag. Det betyr at det er på tide å legge seg. Helst skulle det skjedd for lenge siden. Jeg er så trøtt og utmattet for tiden, at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg nesten. Og NEI, det er ikke fordi jeg er gravid, for det er jeg nemlig ikke. Det er nok bare rett og slett alt som har skjedd i det siste, sammen med alt i huset jeg ser burde og skulle vært gjort, men som jeg ikke finner tid til å gjøre. Hadde jeg ikke nettopp fått en ny student under mine vinger på jobb, så hadde jeg vurdert en legetime for å forhøre meg om muligheter for en sykemelding. Jeg hater egentlig å tenke tanken, men jeg trenger å komme meg ovenpå igjen, og jeg vet ikke hvordan (okda, et steg vil vel være å klare å rote seg til sengs tidsnok). Men så er det dette med senvakter da. Jeg har alltid dagvakt etter en senvakt, noe som igrunn er en dårlig deal, siden jeg sliter veldig med å sove etter senvakt. Ofte sovner jeg ikke før 2-3 tiden om natten. Når klokken da ringer 05.40, så er det ikke så vanskelig å regne ut at det er altfor lite søvn. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å bli nok trøtt til å sovne etter senvakt, men det funker bare ikke. Stå opp tidlig senvaktsdager, drikke bare vann (og ingen beloved cola), legge meg rett etter jeg kommer hjem osv, osv. Søvnen kommer ikke før uansett hva jeg gjør, føler jeg. Og med alt fra 1 til 3 senvakter i uken, så sier det seg selv at søvnen blir veldig uregelmessig og ikke helt bra for hverdagslivet ellers. Derfor ønsker jeg meg ut av turnusarbeid, for om jeg etter 9 år i turnusarbeid enda ikke har funnet ut av hvordan jeg skal klare dette her, så kommer jeg ikke til å klare det. Jeg har innsett at det gjerne vil kreve videreutdannelse innen et eller annet, men det blir ikke sånn med det første. Akkurat nå er jeg fremdeles skolelei etter jeg fullførte sykepleien, så det får bli når Hjertegullet og eventuelle andre barn er en dels større og kan klare seg i større grad selv. Det vil si at jeg fremdeles har noen år igjen i turnus, så søvnproblemene må jeg nok bare leve med en stund til.

Jeg tror dessuten at man ofte sliter seg mer ut med å tenke på alt som skal gjøres, enn å faktisk gjøre det. Det er hvertfall jeg flink til.
Jeg skal snart gi meg sjøl et realt spark bak, sånn at jeg kommer i gang. Skal starte på mandag (uten at jeg presiserer hvilken mandag)!

Og vet dere hva? Hjertegullet lar meg endelig FLETTE håret hennes! Jeg lar henne få hjelpe til med å holde strikker og hårspenner, og ene gangen satt hun faktisk rolig helt til jeg hadde fått laget TO fiskebeinsfletter på henne. Det er jeg IKKE flink til, så det tok litt tid. De ble skeiv og rar, men hun satt i ro på fanget mitt, som tålmodigheten selv! Bare kosa seg, og sang bæ bæ. Søte lille store jenta mi! Hvordan var livet uten deg?

Da ble visst dette innlegget om llitt mer enn bare sletting allikevel gitt. Håper eventuelle lesere syntes det var kjekt!

God mandag, og ha en fin uke, du som har giddet å lese! :-)

Forløpet

Forrige innlegg ble ganske kort. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om forløpet ved denne innsettingen, hvis noen skulle være interessert i det.

Når dagen for innsettingen var der var jeg spent. Lei av å prøve å lage barn på den måten, men allikevel spent. Jeg fikk se embryoet på skjermen, men det hadde ikke delt seg så mye som de tidligere embryoene, det var vel bare 8 eller 9 delt, mot de andre som har vært "kjøttkaker". Dvs, det aller første som ble satt inn når det var ferskt var vel også 8 eller 9 delt. De sier jo at det ikke skal ha noe å si, og jeg synes jeg kan tro på de. De hadde vel ikke satt det inn om de ikke hadde ment det var noe håp.
Jeg ventet en hel uke med å ta første testen. Ikke overraskende var det bare en strek som lyste opp. Det faktum at jeg testet positivt en uke etter innsetting med Hjertegullet ødelegger nok en del for meg med denne testingen, og hodet mitt lager dette til en større berg og dalbane enn det egentlig er.
dag 8 eller 9 etter innsetting ser jeg for første gang en aldri så svak strek, og forhåpningene stiger i taket. Humøret er da på topp, og verden er et bra sted å være. Neste test var like blendahvit som den første, og jeg deiser ned i kjelleren igjen. Enn å ødelegge sånn for seg selv?? To dager før blodprøve får jeg igjen en svak, svak strek, og forhåpningene stiger igjen. Men, jeg gir meg jo ikke med testingen, og blendahvit lyser atter mot meg igjen. Er det mulig? Enn om jeg bare kunne ventet til blodprøven og drite i disse tisseprøvene??
Dagen for blodprøven kommer, og tiden å vente på svar er lang... De ringer jo aldri tilbake! Til slutt ringer jeg, og de beklagde, men de hadde hatt det veldig travelt denne dagen. Vel, vel, hun skulle ringe  meg opp igjen når hun hadde fått sjekket svaret. HcG lå på under 5, så det var altså veldig negativt. Jeg datt ned i kjelleren, og har egentlig vært der siden.
Jeg er sliten i hodet, har et tankekjør uten like, får ikke sove om natten og livet er nå egentlig ikke helt fantastisk. Energien strekker ikke til, noe som påvirker min følelse som mamma til Hjertegullet. Det er det verste.

Jeg tror kroppen min trenger en pause nå, og jeg VET at familien min trenger en pause nå.

Det er over.

Ja, nå er det over for en stund.

Den siste eskimoen ville heller ikke feste seg, så da står vi her. Med verdens fineste Hjertegull, og et brennende ønske om småsøsken.

Inntil videre skal vi nyte tiden med Hjertegullet. Gi henne kun det beste; vår inderlige dype kjærlighet til henne.

Det som nå skjer videre er at når jeg føler jeg er klar til dette, så plukker jeg opp telefonen og ringer KK. Da vil det bli søkt på søskenforsøk, dette kunne bli gjort over telefonen, og trenger ikke gå gjennom fastlegen. Videre blir det å ta nye blodprøver og sånt. Siden jeg faktisk har blitt litt eldre og har født siden sist, så kan jo ting ha skjedd som gjør at fremgangsmåten blir annerledes enn sist.

Men først vil jeg ha rolige uker, bli 30 år og prøve å glemme dette litt.

Jeg har forresten, som siste i omgangskretsen skaffet meg SnapChat. Gøy! ;-D

Inntil det motsatte er bevist.....

....Så er jeg gravid igjen. Om et par ukers tid er det igjen tid for blodprøvetaking. 

Ellers er dagene fyllt av et sykt Hjertegull, som ikke har det så godt for tiden. Det er nok ikke annet enn vanlige barnehagebasilusker, men det er ikke gøy allikevel å se at hun ikke har det noe godt. 

Også denne gangen fikk jeg se embryoet på skjermen, og det hadde ikke delt seg så mye som med hjertegullet og det mislykka forsøket på tampen av 2013, men det hadde nå delt seg såpass at det var vanskelig å telle antall celler. Nå har vi ikke flere eskimoer igjen på frys, så vi krysser alt vi har. 

Jeg har ikke lyst å gå gjennom en ny runde med hormoner og uttak og alt det der, samtidig har vi sammen funnet ut at det blir en ny runde hvis dette ikke funker denne gangen heller. Hvis ikke vil vi komme til å angre den dagen det er for seint for at vi ga oss så tidlig, og ikke ga Hjertegullet noen søsken. Hun kommer til å bli så vanvittig bortskjemt om hun blir enebarn, så søsken vil være til alles fordel, tror jeg. Vi har nemlig ikke råd til å skjemme bort to barn (eller fler) ;-)

Til slutt vil jeg bare skryte litt av KK og avdeling for Assistert befruktning. Makan til flotte folk skal en lete lenge etter. Det er tydelig at dette er noe de brenner for å jobbe med, og det beroliger meg så veldig. Med massevis av lykkeønskninger i sekken gikk jeg derfra med en god følelse inni meg idag. Og ja, også denne gangen har jeg en magefølelse ang. kjønn... ;-) 

Ha en flott onsdag alle sammen!

Ekkelhetsvarsko.

Blødningene har akkurat gitt seg for denne gang. En kan jo bare håpe på at det var nest siste blødning før en familieforøkelse. Tør jeg håpe, tja. Tør jeg tro, nei. De siste dagene har vært preget av hjemmedager med en halvannet år gammel jente som for tiden fungerer best til snørrproduksjon. Hvor mye snørr kan et liten unge produsere i løpet av en dag??? Ca et par liter vil jeg tro. Det vil jo ingen ende ta... Koselig å lese om sånt, ikke sant? Vel, bloggen handler om mitt liv, og mitt liv består for tiden av blødninger og snørr, sånn er det bare. Kom ikke her å si du ikke ble advart, for det ble du.

Julestemningen uteblir, jeg savner å ha snø rundt meg. Jula skal i år gå med til en god del Hjertegullkos, en del venting og en del jobbing. Frem til det må jeg bare proppe i meg julebrus og andre godsaker. Kanskje julestemningen kommer etterhvert? Håper det.

2014

Fra å være håpløst fortvila over gårdagen begynner jeg nå å se fremover. Fremdeles fortvila, men håpet tar gradvis større plass i hjertet. Og hodet. Jeg kan bare ikke gi opp håpet om at den siste eskimoen gir oss et lillesøsken. Hjertegullet var jo også en eskimo! Hvorvidt vi eventuelt går på en ny runde med sprøyter, uttak og alt det om det ikke funker har vi fremdeles ikke bestemt, det får vi ta da. Det er ingen hemmelighet at det er en påkjenning både fysisk og psykisk å gå gjennom en sånn runde.  Uansett, mannen sier det får bli helt opp til meg. Han sier det hadde vært veldig fint med småsøsken til Hjertegullet, men at han også er fornøyd med at vi faktisk har henne. Tanken bak er nok god, og jeg er helt enig med han, men jeg synes det er en vanskelig avgjørelse å ta alene. Hvorvidt jeg får støtte enten jeg velger det ene eller det andre, det vet jeg at jeg får.

I første omgang får vi glede oss over at vi har hatt Hjertegullet hos oss i ca. halvannet år, og håpe at 2014 vil gi henne en søster eller bror.

Synsbedrag

Testen jeg la ut tidligere var nok bare synsbedrag, eventuelt en test med en feil. Er jo tross alt en veldig billig test...
Resultatet på blodprøven var under 5, altså veldig negativt, og om et par dager kan jeg vente meg blødning.
Planen videre er nå å vente på neste blødning igjen, altså om 5-6 uker eller noe, forhåpentligvis over nyttår hvertfall. Da prøver vi igjen, men den aller siste eskimoen vi har igjen...
Jeg var forberedt på dette, men jeg skal jammen innrømme at den skyggen allikevel ga meg et håp igjen. Nedturen ble derfor større enn jeg ventet allikevel...
Mannen er seint hjemme fra jobb idag, og jeg må snart ned i barnehagen å hente livets største glede. Gleder meg til å gi henne en kjempeklem, og antakeligvis krangle litt for å få henne med meg hjem. Min lille fine dramaqueen.

Må bare klarne hodet litt først.

Say what??

Og der begynte jeg på medisinene igjen gitt, om enn for en stakket stund... Hvorfor? Se her:

Ser dere det? Den er hvertfall ikke like hvit som samtlige andre tester jeg har tatt! Definitivt lettere å se skyggen "in real life". Åjåjåjåjåjåj, da ble det plutselig litt spennende å vente allikevel... Skulle jo bare ta en test for å bekrefte at de er blendahvite.... Ja, der fikk jeg den! Kryss fingrene for meg, please....

Tikk takk

Da er ventemodus inntatt.
Men hvordan venter man egentlig på noe man er sikker på ikke eksisterer?
Jeg bestemte meg så seint som imorges. Ringte jobben, sa jeg var syk. Tok turen på KK for å ta blodprøve. Nå venter jeg på svar. Negativt svar. Har ingen forventninger om noe annet. Jeg har så lite forventninger at jeg ikke engang har brukt medisinene siden igårmorges. Litt vemodig, men også litt deilig.

Vi har nå ett embryo igjen på frys. Vi ønsker å bruke dette også, så fort det lar seg gjøre. I papirene fra KK står det at man skal vente minst to måneder før man kan begynne på nytt. Blir det barn av det, så sier vi oss fornøyd med familien, og skal jammen være glad for to fine skatter. Blir det ikke noe av det heller skal vi (jeg) ta en skikkelig runde i tenkeboksen. Veie for og imot en ny runde eller stopp.

Uansett har vi jo verdens skjønneste jente, og vi har vært sinnsykt heldige som har fått henne! Hun er stort sett blid og fornøyd, men med et temperament som svinger fra det ene sekund til det andre. Etter barnehagestart har hun også begynt både med slåing og biting. Det er vi ikke akkurat helt glad for, og slår hardt ned på det, men det er nok som så mye annet en fase. Hun sover stort sett godt om natten, men våkner nå innimellom uten dyna si som hun ikke klarer å få over seg igjen halvveis i søvne. Så fort hun får dyna over seg igjen snorker hun stort. Hun er så skjønn når hun sover. Ja, ellers og altså, men det er noe med bildet av et sovende barn. Når det i tillegg er ens eget barn, er det noe som virkelig rører ved hjerterota. Samtidig er hun en virkelig solstråle når vi vekker henne om morgenen og spør om vi skal gå ned i barnehagen. På null komma niks står hun i senga og kaster smokken langt vekk. Det er så godt å vite at hun har det bra i barnehagen.
Språket er på fremad mars, og et par to-ords setninger har hun allerede i boks. Trenger jeg si at jeg er himmelsk stolt av vårt lille, men etterhvert store Hjertegull?

Tacokveld!

Her er det ikke noe nytt under solen. Jeg har under tvil hentet ut mer medisiner, da jeg idag tok siste Lutinus. Har testet omtrent hver dag i en uke, og hvitere tester får man ikke. (Takk til fertil.no som har superbillige tester. Nei, jeg er ikke sponset).
På mandag er det tid for blodprøve, men jeg vet ikke om jeg gidder å ta prøven. For all del, det er jo fremdeles tidlig å teste, men siden jeg testet positivt så tidlig med Hjertegullet, så får en jo masse mistanker om at kjøttkake 2 ikke har festet seg. Det er ikke litt antydning til to streker, og det ville det vel vært snart, eller? Nuvel, får se, kanskje jeg prøver å utsette blodprøven til tirsdag, det passer meg bedre ift. jobb og sånt. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal ringe for å spørre... Laben har vel kanskje åpent hele tiden? Får se hva jeg gjør, men jeg er uansett godt forberedt på at vi ikke lykkes denne gangen.

Lutinus er forresten verste driten jeg har vært borti, neste gang skal jeg spørre om jeg heller kan bruke Crinone. Jeg har sett meg nødt til å kjøpe truseinnlegg type ekstra long, vurderer nattbind faktisk... At noe kan produsere så mye utflod og søppel som bare renner i sånne mengder at jeg flere ganger daglig er redd det skal se ut som jeg har tisset meg ut er stressende. Kan ikke huske det var SÅ ille med Crinone, selv om det var gørrete det og.

Jeg har forresten et ekkelt munnsår på innsiden av kinnet. Å spise taco ikveld skal bli arti.

Takk til alle som har lest. Det gjør godt å få tømt hodet litt :-)

Testetøs

Si meg, hva i all verden er det jeg driver med? Her prøver jeg i forrige innlegg å overbevise lesere, kanskje aller mest meg selv, om at jeg denne prøverunden er mer rolig enn den gangen jeg ble gravid med Hjertegullet. Og siden jeg liksom er så rolig, så tenkte jeg det var lurt å ta en test, sånn for sikkerhets skyld. En kan jo aldri vite liksom... Det er nå ganske nøyaktig 3,5 døgn siden innsettingen, så hva forventer jeg liksom? Noe annet enn dette?:

Herregud ass.....

Kjøttkake 2

Ja, nå er vi virkelig igang igjen! Egget var ved opptining akkurat som når det ble frosset ned, og over natten hadde det blitt en kjøttkake! Det var akkurat det de kalte Hjertegull-egget, fordi hun hadde delt seg opp så mye at hun så ut som en kjøttkake. 

Denne gangen føler jeg mer avslappet enn første gangen. På en måte er jeg overbevist om at dette ikke blir noe av, på en annen måte fikk jeg guttefølelse når jeg så Kjøttkake 2 på skjermen. Med hjertegullet fikk jeg en jentefølelse, så dette blir spennende! 

Tilbake til det å føle seg avslappet... Hvorfor? Selv har jeg to teorier. Kanskje er den en kombinasjon av begge, kanskje noe helt annet. Teori en: jeg vet dette kan funke, det har jo gjort det før. Teori to: funker det ikke, så har vi faktisk verdens fineste jente, og vi kan bare ikke være misfornøyd med det. Uansett.

Dette fryseforsøket har vært ganske likt det første. Første blødningsdag begynte jeg på Progynova 2mg som jeg skal ta tre ganger for dagen, slik som sist. To dager før innsett skulle jeg så begynne på Lutinus vaginaltbl 100 mg tre ganger for dagen. Sist brukte jeg Crinone vaginalgel 80mg to ganger daglig. Begge disse skal jeg fortsette med frem til enten negativ test eller uke 9 i svangerskapet. Blodprøve skal tas et par uker etter innsett, men siden jeg testet positivt hjemme allerede etter en uke med Hjertegullet, så klarer jeg nok ikke å holde meg unna denne gangen heller. 

Først nå oppdaget jeg at jeg får tilført mye mer progesteron enn sist. Å gå fra 160 mg i døgnet til 300mg i døgnet må vel bare være positivt? Progesteron skal jo hjelpe egget med å feste seg, så kjør bare på. Kan det være derfor jeg er så trøtt? Det svir i øynene av trøtthet, det har det gjort siden dagen etter oppstarten av Lutinus, men sånn var det jo også når jeg brukte Crinone. I tillegg har jeg jo nå også Hjertegullet som trenger sin oppmerksomhet, og det tar desverre en del energi det og. Det er ikke ønskelig, men det er sånn det er. 

Livet som ruger er igang igjen. Vi krysser fingre og tær, men er liksom ikke like redd for å gå på en smell som tidligere. Selvfølgelig ønsker vi flere barn, det er jo derfor vi begir oss ut på dette, samtidig er vi som sagt også veldig tilfreds og fornøyd med hun vi har :)

Ha en flott dag, folks! Jeg skal holde dere oppdatert videre!