torsdag 29. september 2011
Prøver igjen - ikke bry dere om dette innlegget!
<a href="http://www.bloglovin.com/blog/2807155/jakten-pa-vart-hjertegull?claim=zrtcq6q2wk9">Follow my blog with Bloglovin</a>
onsdag 28. september 2011
MMMMMMMMMMelk!
Pica. Dilla på noe spesielt. Finnes det ord på ting man absolutt ikke takler?
Vel, melk er en av mine diller. Kjeks klarer jeg ikke. Heller ikke varm mat. Jeg som ALLTID har likt varme måltider mye bedre enn brødmat, salater og sånt som jeg har ansett som "kjedelig"... Nå takler jeg ikke varm mat mer enn akkurat passe, og jeg har heller ikke blitt mer glad i brødmat eller salater. Selv om rekesmørbrød har blitt en suksess, så er jeg redd dette er noe jeg fort kan gå lei. Resultat: Noget tamt kosthold. Liten matlyst hjelper heller ikke på noenting.
Men melk? Nydligste jeg har smakt på leeeeenge!
Mannen var jo så snill og kjøpte gravidvitaminer til meg, med for at jeg skal klare å få i meg de, så må jeg ha drikkeyoghurt eller lignende å svelge det med. Spesielt den ene pillen som følger med. Om jeg ikke har noe tyktflytende i munnen innen den kommer inn i munnen, så lander den på tunga mi, og smaker verre enn drit!
Nå har jeg igrunn ikke smakt drit, men det kan umulig være verre... Problemet da er at jeg ikke lenger klarer konsistensen på drikkeyoghurt, surmelk eller vanlig yoghurt. Vel, surmelk har jeg vel aldri heller likt... Resultat: Fruen får ikke i seg de vitaminene som så sårt sikkert trengs.
Melk er fremdeles det beste i verden!
Kvalmen er fremdeles opp og ned, men ingen spya enda. Heldigvis. Har registrert at jeg er mest kvalm når jeg er mest sliten. Konklusjon: Sofaen slites med GOOOD samvittighet. Melk letter også litt på kvalmen, synes jeg. Sikkert bare innbilning, men melk er jo sååååå godt!
Trur jeg kunne levd på melk resten av livet!
Må ha det, bare må ha det!
Vel, melk er en av mine diller. Kjeks klarer jeg ikke. Heller ikke varm mat. Jeg som ALLTID har likt varme måltider mye bedre enn brødmat, salater og sånt som jeg har ansett som "kjedelig"... Nå takler jeg ikke varm mat mer enn akkurat passe, og jeg har heller ikke blitt mer glad i brødmat eller salater. Selv om rekesmørbrød har blitt en suksess, så er jeg redd dette er noe jeg fort kan gå lei. Resultat: Noget tamt kosthold. Liten matlyst hjelper heller ikke på noenting.
Men melk? Nydligste jeg har smakt på leeeeenge!
Mannen var jo så snill og kjøpte gravidvitaminer til meg, med for at jeg skal klare å få i meg de, så må jeg ha drikkeyoghurt eller lignende å svelge det med. Spesielt den ene pillen som følger med. Om jeg ikke har noe tyktflytende i munnen innen den kommer inn i munnen, så lander den på tunga mi, og smaker verre enn drit!
Nå har jeg igrunn ikke smakt drit, men det kan umulig være verre... Problemet da er at jeg ikke lenger klarer konsistensen på drikkeyoghurt, surmelk eller vanlig yoghurt. Vel, surmelk har jeg vel aldri heller likt... Resultat: Fruen får ikke i seg de vitaminene som så sårt sikkert trengs.
Melk er fremdeles det beste i verden!
Kvalmen er fremdeles opp og ned, men ingen spya enda. Heldigvis. Har registrert at jeg er mest kvalm når jeg er mest sliten. Konklusjon: Sofaen slites med GOOOD samvittighet. Melk letter også litt på kvalmen, synes jeg. Sikkert bare innbilning, men melk er jo sååååå godt!
Trur jeg kunne levd på melk resten av livet!
Må ha det, bare må ha det!
Bloglovinproblemer....
Asså, for at jeg skal få en sånn trykketing på siden på bloggen, så må jeg "claime" bloggen her, ved å bruke en kode øverst i et blogginnlegg, som Bloglovin lager. Jeg har nå prøvd det, men det virker bare ikke... :-/ Vet ikke hva jeg ellers kan gjøre! Noen eksperter der ute?
(Hvis dette var en forklaring, Gert - men du, Gert? Det går an å legge bloggen til bloglovin uansett, om du skriver adressen inn i boksen som popper opp når du klikker på "Add Blog")
(Hvis dette var en forklaring, Gert - men du, Gert? Det går an å legge bloggen til bloglovin uansett, om du skriver adressen inn i boksen som popper opp når du klikker på "Add Blog")
tirsdag 27. september 2011
Tenk...
...så heldige vi er. Det er ikke engang et år siden jeg tok de første medisinene i dette sirkuset. Vi har bare hatt to innsettinger. Hvor takknemlig kan man bli, og hvordan kan man gjøre noe med all takknemligheten? Etter bare 4 og et halvt år med ønsker, og knuste drømmer, så er vi snart ved målet for første gang. Jeg hadde aldri trudd jeg skulle slippe unna med bare ett uttak. Jeg hadde egentlig ikke helt trua på at dette ville gjøre oss lykkelige. Det er for rart til at en kan tru det... Jeg hadde faktisk en følelse av at adopsjon ville bli vår utvei. Vel, det er jo fremdeles ingen garanti for at dette skal gå bra, men herregud, vi er så nærme som vi aldri har vært!
Men idag har vi sett lille gull på skjermen! Gullet er nå 13 mm lite, og hjertet banker som bare det.
Kan trygt si vi er to happycampere i heimen idag :-) Salige, men lykkelige...
Men idag har vi sett lille gull på skjermen! Gullet er nå 13 mm lite, og hjertet banker som bare det.
Kan trygt si vi er to happycampere i heimen idag :-) Salige, men lykkelige...
søndag 25. september 2011
Skjer'a?
Med Bloglovin, mener jeg? Skriver bloglovin.com inn i adresslinjen, men er da pokker ikke noe blogging jeg kommer inn på... Jeg har bloggene jeg følger både her og der jeg, for de oppdaterer med litt varierende hastighet, blåggspåtten og blågglåvvinen. Dermed får jeg gjerne lest innleggene fortere, om jeg bruker begge deler. Men nå ser det altså ut til at bloglovin ikke virker lenger, er det flere som opplever det samme?
Sånn forøvrig har jeg idag brukt mange timer foran tv'n for til slutt å se en innspurt uten norsk seier. Jada, er nok sykkel-VM jeg snakker om. Men Edvalden kom ganske langt frem da, flink han!
Idag har jeg ikke vært så kvalm heller, undres hva det skyldes? Altså, jeg klager absolutt ikke, jeg bare undrer. 2 dager igjen til ultralyd. Gurimalla, skal ikke påstå å si at tiden flyr akkurat. Skal bli uendelig godt å få det overstått, det må jeg bare si. Å få svar på hva som skjer eller ikke skjer, det er det tankene mine dreier seg om nesten hele tiden.Også navn da. barnenavn. Åh, som det kverner der oppe med de små grå. Hva passer med etternavnet vi skal bruke på barna, og hvilke etternavn skal vi bruke? Ja, for som jeg har sagt før, så beholdt både mannen min og jeg våre egne etternavn når vi giftet oss.
Ellers intet nytt under solen. Ønsker dere alle en strålende søndag! Klem
Sånn forøvrig har jeg idag brukt mange timer foran tv'n for til slutt å se en innspurt uten norsk seier. Jada, er nok sykkel-VM jeg snakker om. Men Edvalden kom ganske langt frem da, flink han!
Idag har jeg ikke vært så kvalm heller, undres hva det skyldes? Altså, jeg klager absolutt ikke, jeg bare undrer. 2 dager igjen til ultralyd. Gurimalla, skal ikke påstå å si at tiden flyr akkurat. Skal bli uendelig godt å få det overstått, det må jeg bare si. Å få svar på hva som skjer eller ikke skjer, det er det tankene mine dreier seg om nesten hele tiden.Også navn da. barnenavn. Åh, som det kverner der oppe med de små grå. Hva passer med etternavnet vi skal bruke på barna, og hvilke etternavn skal vi bruke? Ja, for som jeg har sagt før, så beholdt både mannen min og jeg våre egne etternavn når vi giftet oss.
Ellers intet nytt under solen. Ønsker dere alle en strålende søndag! Klem
lørdag 24. september 2011
Takk, Mari-Anne!
Denne flotte damen tipset meg om mat en ganske ny-gravid kan like. Reker.
Åh, som jeg gleder meg, mannen er ute å handler inn til det nå ;-) Blir riktignok reker i lake, men det får gå. De smaker ikke så bra som de andre, men man slipper pillinga. Det er deilig, jeg begynner alltid å klø mellom fingrene av det, og løper for å vaske henda mine hele tiden.
Mmmmm... REKER! Igjen, Mari-Anne, Takk for tipset ;-)
Åh, som jeg gleder meg, mannen er ute å handler inn til det nå ;-) Blir riktignok reker i lake, men det får gå. De smaker ikke så bra som de andre, men man slipper pillinga. Det er deilig, jeg begynner alltid å klø mellom fingrene av det, og løper for å vaske henda mine hele tiden.
Mmmmm... REKER! Igjen, Mari-Anne, Takk for tipset ;-)
fredag 23. september 2011
4 dager...
...igjen til Ultralyd. Gurimalla, vet ikke om jeg gruer meg eller gleder meg mest jeg asså. Blir godt å få det overstått, og få svar på hva som skjer eller ikke skjer der inne.
Idag er jeg hjemme fra praksisen. Jeg orket rett og slett ikke, kvalmen var så overveldende imorges. Men å spy? Neida... Heldigvis! Jeg er aldri nærmere døden enn når jeg spyr. Det er det verste jeg gjør! Men jeg kjenner formen blir verre og verre for hver dag nå... Det må jo bare være et godt tegn, vel? Plis, vær enig...!
Jeg håper jeg klarer å gjennomføre praksis. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke klarer det liksom? Joda, vente i to år. TO ÅR! Gidder jeg ikke asså! Jeg SKAL klare det! Er heldigvis bare første fraværsdagen min fra praksis idag, og har enda to dager å gå på, så muligheten er der for at jeg skal klare det. Litt skeptisk er jeg jo, om formen fortsetter å dale... Jaja, det for gå som det går.
Ellers er det ikke så mye som skjer her idag. Sofaen er min beste venn, som de fleste andre dager når jeg er hjemme.
Mannen foreslo pizza eller burger til mat ikveld. Det er jo enkel og god mat som passer godt når det er han som skal kokke. Men det finnes lite som frister meg mindre. Jeg klarer ikke tanken på hverken pizza eller burger... Alt med kjøttdeig i det hele tatt frister lite. Jeg vet rett og slett ikke hva som frister. Derfor: Tips mottas med takk!
Idag er jeg hjemme fra praksisen. Jeg orket rett og slett ikke, kvalmen var så overveldende imorges. Men å spy? Neida... Heldigvis! Jeg er aldri nærmere døden enn når jeg spyr. Det er det verste jeg gjør! Men jeg kjenner formen blir verre og verre for hver dag nå... Det må jo bare være et godt tegn, vel? Plis, vær enig...!
Jeg håper jeg klarer å gjennomføre praksis. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke klarer det liksom? Joda, vente i to år. TO ÅR! Gidder jeg ikke asså! Jeg SKAL klare det! Er heldigvis bare første fraværsdagen min fra praksis idag, og har enda to dager å gå på, så muligheten er der for at jeg skal klare det. Litt skeptisk er jeg jo, om formen fortsetter å dale... Jaja, det for gå som det går.
Ellers er det ikke så mye som skjer her idag. Sofaen er min beste venn, som de fleste andre dager når jeg er hjemme.
Mannen foreslo pizza eller burger til mat ikveld. Det er jo enkel og god mat som passer godt når det er han som skal kokke. Men det finnes lite som frister meg mindre. Jeg klarer ikke tanken på hverken pizza eller burger... Alt med kjøttdeig i det hele tatt frister lite. Jeg vet rett og slett ikke hva som frister. Derfor: Tips mottas med takk!
torsdag 22. september 2011
Første kontroll...
...og vimsehøna som jeg er GLEMTE jeg (!!!) å fortelle om blødningen jeg har hatt. Ja, sånn kan det altså gikk, men tenker som så at nå er det ikke mange dagene igjen til tirsdag og ultralyd, så da får vi uansett svaret da.
Heldigvis ble jeg også sykemeldt i to uker, men det blir nok for resten av praksis hvertfall, så fikk ny legetime om ca. to uker for å fornye den. DEILIG, da slipper jeg hvertfall det stresset i tillegg til alt annet som er å tenke på, for ikke å snakke om at jeg da har bedre mulighet til å sove ut innimellom!
For de som lurer litt på hva som skjer på første svangerskapskontroll, så skal jeg prøve å skrive litt om det her.
Det er jo nå tja, 2 og et halvt år kanskje, siden jeg var hos legen sist. Da med problemet "vi får ikke barn, og har prøvd i litt over to år". Det første hun spurte om var om vi hadde klart det på egenhånd, eller om det var IVF. IVF it is, og hun virket glad for at det hadde hjulpet oss så langt, og spurte hvor mange forsøk vi hadde brukt.
Så fyllte hun ut sånn helsekort for gravide, samt blodprøveskjema. Hun tok også blodtrykket før jeg ble sendt inn til lab.dama. 100/65 og helt perfekt gravid-blodtrykk, sa damen. Det er nå akkurat det jeg pleier å ligge på, og ifølge mine skolebøker er nå det litt lav, men det er ikke farlig, sånn som høyt blodtrykk er, så det er greit. I forhold til blodprøvene er det viktig å vite blodtype, i forhold til hva det lille bøllefrøet har. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor det er viktig så tidlig, da jeg antar de ikke får blodtypen til babyen før det er født uansett. I alle fall, så har jeg skjønt det sånn at det kan bli problemer i magen om mor og barn har forskjellig blodtype. Hmmm... Dette må jeg lese meg litt opp på, kjenner jeg, for nå følte jeg meg plutselig veldig usikker på alt rundt dette. Høres jo ikke litt logisk ut når jeg skriver det her. I allefall var det også noen andre blodprøver, bl.a. hemoglobin og litt forskjellig. Aner ikke alt jeg, men det ble da 3-4 glass eller noe.
Inne hos lab.dama fikk jeg også en dunge med brosjyrer om hvorskadelig røyking og drikking er under svangerskapet, men sånt vet jeg jo. Fikk også en liten brosjyre ang. ultralyd, og at det faktisk er et frivillig tilbud. I tillegg til dette fikk jeg en tjukk, liten bok fra Libero, hvor det står mye om svangerskap, fødsel og barseltiden. Eneste Liberoreklamen i den var faktisk bare på noen sider, som de hadde festet sammen, for at det skulle være frivillig å åpne for å lese. Smart, eller? Måtte jo selvfølgelig åpne, selv om jeg irriterer meg grønn over reklamematriell i alle fasonger.
Ja, det var vel egentlig det, trur jeg... Fikk time hos jordmor da. I Januar! Sjansen for at den timen går i glemmeboken er vel desverre ikke helt liten, når det er så lenge til. Skal nok noe til for å glemme den da ;-)
Ultralydtime får jeg vel vite nærmere etterhvert, tenker jeg, men det blir vel i slutten på november eller noe det da, for legen sa at jordmortimen som regel var omtrent 6 uker etter ultralyd.
Idag har jeg forresten vært så kvalm som bare det. Venter bare på at spya kommer nå... Usj... Vil ikke det, har ikke tid til det! Har jo vært kvalm tidligere også, men ikke sånn at jeg kjenner på spya som ligger og lurer... Må faktisk si jeg gruer meg, dette er jo bare begynnelsen! MEN, det er til en god sak, så skal alltids overleve, selv om det ikke bestandig kommer til å kjennes sånn...
Når jeg kom hjem var det rett på sofaen og sove. Var ikke så veldig trøtt idag, som jeg har vært, men det var nok like mye for å prøve å glemme kvalmen en stund, som for å hvile ut. Sov jo to timer lenger idag enn jeg gjør til vanlig, når jeg skal opp og i praksis, så synd på meg er det ikke!
Var en tur innom jobben også, med sykemeldingen, og sjefen lurte på hvordan det gikk. Jeg sa som sant var, at jeg sliter i praksis, men at jeg hittil ikke har hatt noe fravær.
Ja, sånn er dagen min. Nå er det bare å vente på at mannen kommer hjem med ønskekostmiddagen. Kokt Wiener med hjemmelaga pottismos. Vel, vi får se, om det fremdeles er ønskekost når lukta har spredd seg litt i huset før vi kan begynne å spise. For sulten, det er jeg ikke litt en gang! Bare ekkel og kvalm... Men eplejuice er godt. Har jeg aldri likt noe særlig før, forresten...
Positiv klem fra meg og lille Bøllefrøet. Ja, for bøllefrø er det, når det prøver å skremme mamsen fra alt vett og fornuft! Vel, bølla, sist klarte du ikke det ;-)
Heldigvis ble jeg også sykemeldt i to uker, men det blir nok for resten av praksis hvertfall, så fikk ny legetime om ca. to uker for å fornye den. DEILIG, da slipper jeg hvertfall det stresset i tillegg til alt annet som er å tenke på, for ikke å snakke om at jeg da har bedre mulighet til å sove ut innimellom!
For de som lurer litt på hva som skjer på første svangerskapskontroll, så skal jeg prøve å skrive litt om det her.
Det er jo nå tja, 2 og et halvt år kanskje, siden jeg var hos legen sist. Da med problemet "vi får ikke barn, og har prøvd i litt over to år". Det første hun spurte om var om vi hadde klart det på egenhånd, eller om det var IVF. IVF it is, og hun virket glad for at det hadde hjulpet oss så langt, og spurte hvor mange forsøk vi hadde brukt.
Så fyllte hun ut sånn helsekort for gravide, samt blodprøveskjema. Hun tok også blodtrykket før jeg ble sendt inn til lab.dama. 100/65 og helt perfekt gravid-blodtrykk, sa damen. Det er nå akkurat det jeg pleier å ligge på, og ifølge mine skolebøker er nå det litt lav, men det er ikke farlig, sånn som høyt blodtrykk er, så det er greit. I forhold til blodprøvene er det viktig å vite blodtype, i forhold til hva det lille bøllefrøet har. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor det er viktig så tidlig, da jeg antar de ikke får blodtypen til babyen før det er født uansett. I alle fall, så har jeg skjønt det sånn at det kan bli problemer i magen om mor og barn har forskjellig blodtype. Hmmm... Dette må jeg lese meg litt opp på, kjenner jeg, for nå følte jeg meg plutselig veldig usikker på alt rundt dette. Høres jo ikke litt logisk ut når jeg skriver det her. I allefall var det også noen andre blodprøver, bl.a. hemoglobin og litt forskjellig. Aner ikke alt jeg, men det ble da 3-4 glass eller noe.
Inne hos lab.dama fikk jeg også en dunge med brosjyrer om hvorskadelig røyking og drikking er under svangerskapet, men sånt vet jeg jo. Fikk også en liten brosjyre ang. ultralyd, og at det faktisk er et frivillig tilbud. I tillegg til dette fikk jeg en tjukk, liten bok fra Libero, hvor det står mye om svangerskap, fødsel og barseltiden. Eneste Liberoreklamen i den var faktisk bare på noen sider, som de hadde festet sammen, for at det skulle være frivillig å åpne for å lese. Smart, eller? Måtte jo selvfølgelig åpne, selv om jeg irriterer meg grønn over reklamematriell i alle fasonger.
Ja, det var vel egentlig det, trur jeg... Fikk time hos jordmor da. I Januar! Sjansen for at den timen går i glemmeboken er vel desverre ikke helt liten, når det er så lenge til. Skal nok noe til for å glemme den da ;-)
Ultralydtime får jeg vel vite nærmere etterhvert, tenker jeg, men det blir vel i slutten på november eller noe det da, for legen sa at jordmortimen som regel var omtrent 6 uker etter ultralyd.
Idag har jeg forresten vært så kvalm som bare det. Venter bare på at spya kommer nå... Usj... Vil ikke det, har ikke tid til det! Har jo vært kvalm tidligere også, men ikke sånn at jeg kjenner på spya som ligger og lurer... Må faktisk si jeg gruer meg, dette er jo bare begynnelsen! MEN, det er til en god sak, så skal alltids overleve, selv om det ikke bestandig kommer til å kjennes sånn...
Når jeg kom hjem var det rett på sofaen og sove. Var ikke så veldig trøtt idag, som jeg har vært, men det var nok like mye for å prøve å glemme kvalmen en stund, som for å hvile ut. Sov jo to timer lenger idag enn jeg gjør til vanlig, når jeg skal opp og i praksis, så synd på meg er det ikke!
Var en tur innom jobben også, med sykemeldingen, og sjefen lurte på hvordan det gikk. Jeg sa som sant var, at jeg sliter i praksis, men at jeg hittil ikke har hatt noe fravær.
Ja, sånn er dagen min. Nå er det bare å vente på at mannen kommer hjem med ønskekostmiddagen. Kokt Wiener med hjemmelaga pottismos. Vel, vi får se, om det fremdeles er ønskekost når lukta har spredd seg litt i huset før vi kan begynne å spise. For sulten, det er jeg ikke litt en gang! Bare ekkel og kvalm... Men eplejuice er godt. Har jeg aldri likt noe særlig før, forresten...
Positiv klem fra meg og lille Bøllefrøet. Ja, for bøllefrø er det, når det prøver å skremme mamsen fra alt vett og fornuft! Vel, bølla, sist klarte du ikke det ;-)
onsdag 21. september 2011
Blod borte
Jeg har ikke blødd mer. Det var bare når jeg var på do igår at det kom. Det vil si, inatt og idag har det kommet bittesmå brune prikker med crinonen som har kommet ut, så jeg antar at det bare har vært litt såre slimhinner eller lignende. Jeg har jo heller ikke hatt noen smerter.
Vel, jeg skulle gjerne kontakte legen uansett, men har jo time imorgen, så jeg har faktisk valgt å vente. Så får jeg heller se hva som skjer etter det.
Jeg er fremdeles ganske rolig ang. dette, uventet lite redd, kjenner et snev av likegyldighet faktisk. Hvorfor er jeg det? Det er jo dette jeg ønsker mer enn alt annet i verden?! Om jeg ikke er redd for selve blødningen, så er jeg desto mer redd for hvorfor jeg føler slik jeg gjør.
Kanskje jeg bare har klart å roe meg med at skjer det, så skjer det, hvis ikke, så har vi fler sjanser. Ja, for den tanken har jeg tenkt mange ganger daglig siden vi startet denne karusellen av følelser og beskjeder.
Jeg vet ikke, egentlig, men akkurat nå føler jeg at jeg egentlig skal være glad for at jeg ikke har blødd mer i løpet av natten eller dagen idag. Da er det fremdeles håp, kjenner jeg.
Jeg håper at legen vil sykemelde meg fra jobb imorgen, slik at jeg kan konsentrere meg om praksis og alt som det innebærer. Derimot håper jeg hun er enig i at jeg kan fortsette praksis. Heldigvis er jeg på en plass uten masse tungt arbeid eller stress, så den biten er hvertfall grei. Skal jeg i det hele tatt tørre å nevne praksis til legen?
Mye greier å tenke på oppi dette her altså. Jeg er så trøtt, og vil helst bare sove hele tiden. Trur jeg skal sove litt nå, til mannen kommer hjem fra jobb. Åh, det hørtes ut som en herlig plan!
Klem til alle som skriver støttende ord. Det betyr veldig masse, og jeg setter utrolig stor pris på det!
Vel, jeg skulle gjerne kontakte legen uansett, men har jo time imorgen, så jeg har faktisk valgt å vente. Så får jeg heller se hva som skjer etter det.
Jeg er fremdeles ganske rolig ang. dette, uventet lite redd, kjenner et snev av likegyldighet faktisk. Hvorfor er jeg det? Det er jo dette jeg ønsker mer enn alt annet i verden?! Om jeg ikke er redd for selve blødningen, så er jeg desto mer redd for hvorfor jeg føler slik jeg gjør.
Kanskje jeg bare har klart å roe meg med at skjer det, så skjer det, hvis ikke, så har vi fler sjanser. Ja, for den tanken har jeg tenkt mange ganger daglig siden vi startet denne karusellen av følelser og beskjeder.
Jeg vet ikke, egentlig, men akkurat nå føler jeg at jeg egentlig skal være glad for at jeg ikke har blødd mer i løpet av natten eller dagen idag. Da er det fremdeles håp, kjenner jeg.
Jeg håper at legen vil sykemelde meg fra jobb imorgen, slik at jeg kan konsentrere meg om praksis og alt som det innebærer. Derimot håper jeg hun er enig i at jeg kan fortsette praksis. Heldigvis er jeg på en plass uten masse tungt arbeid eller stress, så den biten er hvertfall grei. Skal jeg i det hele tatt tørre å nevne praksis til legen?
Mye greier å tenke på oppi dette her altså. Jeg er så trøtt, og vil helst bare sove hele tiden. Trur jeg skal sove litt nå, til mannen kommer hjem fra jobb. Åh, det hørtes ut som en herlig plan!
Klem til alle som skriver støttende ord. Det betyr veldig masse, og jeg setter utrolig stor pris på det!
tirsdag 20. september 2011
Nei og nei og nei...
Jeg blør.
Igjen.
Masse friskt denne gangen.
Kom når jeg satt på do isted, men det har ikke kommet mer etterpå. Jeg vet EnBlirTo hadde noe lignende tidlig i sitt svangerskap, så håper dette ikke betyr noe. Vet ikke helt om jeg gidder gå til legen med det, må se det an litt.
Vil det komme mer blod? Vil jeg få smerter? Jeg kjenner ingenting annet enn jeg har kjent. LEgene får ikke gjort noe med det uansett, om dette viser seg å være noe som ikke skal vare. Satte kvelds Crinonen isted, bare for å se om det ble med noe blod på den, men det fulgte bare med en liten klump med størknet blod da.
Jeg håper dette ikke betyr noe galt, samtidig har jeg jo ikke hatt store følelsene for dette svangerskapet, av en eller annen grunn.
Jeg er forundelig lite engstelig og redd nå.
Oppdatering kommer, når jeg vet mer.
Igjen.
Masse friskt denne gangen.
Kom når jeg satt på do isted, men det har ikke kommet mer etterpå. Jeg vet EnBlirTo hadde noe lignende tidlig i sitt svangerskap, så håper dette ikke betyr noe. Vet ikke helt om jeg gidder gå til legen med det, må se det an litt.
Vil det komme mer blod? Vil jeg få smerter? Jeg kjenner ingenting annet enn jeg har kjent. LEgene får ikke gjort noe med det uansett, om dette viser seg å være noe som ikke skal vare. Satte kvelds Crinonen isted, bare for å se om det ble med noe blod på den, men det fulgte bare med en liten klump med størknet blod da.
Jeg håper dette ikke betyr noe galt, samtidig har jeg jo ikke hatt store følelsene for dette svangerskapet, av en eller annen grunn.
Jeg er forundelig lite engstelig og redd nå.
Oppdatering kommer, når jeg vet mer.
One Week
Damer. Nakne damer. Ekke noe jeg snakker om til vanlig, da det ikke er litt innenfor mitt interesseområde.
Når damene derimot er menn, så blir det noe annet. Vel, de har også klær på. Et fantastisk Canadisk band, hvorav alle sammen faktisk har gått på College med min Canadiske fetter. Eller, de gikk på samme college samtidig, men studerte forskjellige ting. Allikevel grunn nok til at jeg er dritstolt! Ekke så mye som skal til bestandig.
Disse gutta er altfor lite kjent i Norge, og det er ikke alltid like lett å få tak i albumene deres her. Takk internettgudene for Spotify og YouTube!
De har sinnsyk til bra humor i sangene sine, men ikke pokker om jeg får med meg alle ordene de synger bestandig. Tulle-engelsk er også en fin ting.
Idag er det en uke til Ultralyd. Tilfeldigvis har også de en sang som heter One Week, selv om den selvfølgelig handler om noe annet.
En favorittsang er If I Had A Million Dollars. Teksten er bare genial, og beskriver godt humoren. Her er det også mulig å skjønne alle ordene, uten at det blir tulle-engelsk. Ja, for Ottoman er faktisk et ord. Ottoman er en svær puff, som også kan brukes til salongbord, f.eks. Skjønner? De har ingen musikkvideo til den sangen, men her er den hvertfall:
En annen ting med denne sangen er at hver gang de spiller den live, så forandrer de litt på teksten. Jeg har selv vært på konsert med gutta, og midt i sangen var det noen i publikum som gikk på toalettet, men da måtte de jo selvfølgelig stoppe sangen, slik at han kunne få med seg resten når han kom ut igjen derfra.
Men det var jo ikke denne sangen jeg skulle vise frem her, sånn egentlig. Jeg feirer jo en uke til ultralyd, og da er det selvfølgelig One Week som ør trekkes frem. Her kommer den, enjoy: (ikke den beste kvaliteten, men ta det for hva det er)
Synes du forresten at det er noe, hva som helst kjent med stemmene? Kan virkelig stemme, for det er de som har introen til Big Bang Theory også ;-)
Når damene derimot er menn, så blir det noe annet. Vel, de har også klær på. Et fantastisk Canadisk band, hvorav alle sammen faktisk har gått på College med min Canadiske fetter. Eller, de gikk på samme college samtidig, men studerte forskjellige ting. Allikevel grunn nok til at jeg er dritstolt! Ekke så mye som skal til bestandig.
Disse gutta er altfor lite kjent i Norge, og det er ikke alltid like lett å få tak i albumene deres her. Takk internettgudene for Spotify og YouTube!
De har sinnsyk til bra humor i sangene sine, men ikke pokker om jeg får med meg alle ordene de synger bestandig. Tulle-engelsk er også en fin ting.
Idag er det en uke til Ultralyd. Tilfeldigvis har også de en sang som heter One Week, selv om den selvfølgelig handler om noe annet.
En favorittsang er If I Had A Million Dollars. Teksten er bare genial, og beskriver godt humoren. Her er det også mulig å skjønne alle ordene, uten at det blir tulle-engelsk. Ja, for Ottoman er faktisk et ord. Ottoman er en svær puff, som også kan brukes til salongbord, f.eks. Skjønner? De har ingen musikkvideo til den sangen, men her er den hvertfall:
En annen ting med denne sangen er at hver gang de spiller den live, så forandrer de litt på teksten. Jeg har selv vært på konsert med gutta, og midt i sangen var det noen i publikum som gikk på toalettet, men da måtte de jo selvfølgelig stoppe sangen, slik at han kunne få med seg resten når han kom ut igjen derfra.
Men det var jo ikke denne sangen jeg skulle vise frem her, sånn egentlig. Jeg feirer jo en uke til ultralyd, og da er det selvfølgelig One Week som ør trekkes frem. Her kommer den, enjoy: (ikke den beste kvaliteten, men ta det for hva det er)
Synes du forresten at det er noe, hva som helst kjent med stemmene? Kan virkelig stemme, for det er de som har introen til Big Bang Theory også ;-)
søndag 18. september 2011
Flere symptomer?
Vel, symptomene overbeviser meg ikke. Spør meg ikke hvorfor, men jeg har ikke lenger tro på at det er noe der inne.
Men idag merker jeg ting jeg ikke har merket så mye av før. Det stikker i magen hele tiden. Jeg håper det er lovmoren som strekker og tøyer seg, men den lille djevelen på skulderen min sier det er kroppen min som har begynt å støte fra seg lille bøllefrø. En annen ting jeg merker idag er halsbrann. Ikke veldig ubehagelig -enda-, men det kommer vel gjerne det også. Hvis ikke den lille røde på min skulder har rett da.
Dere har så rett. Det hjelper ikke å bekymre seg for hva som skjer. Utfallet blir sånn det blir uansett hva hodet mitt vil få meg til å tro.
Gal? Jeg? Hvertfall på god vei etterhvert...
Men idag merker jeg ting jeg ikke har merket så mye av før. Det stikker i magen hele tiden. Jeg håper det er lovmoren som strekker og tøyer seg, men den lille djevelen på skulderen min sier det er kroppen min som har begynt å støte fra seg lille bøllefrø. En annen ting jeg merker idag er halsbrann. Ikke veldig ubehagelig -enda-, men det kommer vel gjerne det også. Hvis ikke den lille røde på min skulder har rett da.
Dere har så rett. Det hjelper ikke å bekymre seg for hva som skjer. Utfallet blir sånn det blir uansett hva hodet mitt vil få meg til å tro.
Gal? Jeg? Hvertfall på god vei etterhvert...
lørdag 17. september 2011
Jeg lever!
Det er helt sant, jeg lever! Virker kanskje ikke sånn, hverken for dere snillinger som følger bloggen, eller for mannen som kommer hjem til ei Frue det ikke går an å få kontakt med, fordi hun fysisk ligger på sofaen, men mentalt er i drømmeland.
Jeg har lest deres blogger, men å finne energi til å skrive et innlegg selv, det er jammenmeg vanskelig.
Det er også fremdeles liv i magen min, håper vi. Symptomene er som de har vært, og jeg har ikke blødd. Hva mer kan en tro da? Vel, jeg har (ganske ofte) mine tunge øyeblikk hvor jeg tenker at det garantert er dødt der inne, at det har sluttet å vokse, og at eneste grunnen til at jeg ikke blør er fordi kroppen min ikke har støtt det fra seg enda. Sånt skjer, det vet jeg, for det har jeg lest om. Jeg er fryktelig redd for at disse tankene stemmer. Tenk om? Hva vil da skje? Hvordan skal vi da si det til alle som har blitt så glade på våre vegne? Foreldre, søsken, utvalgte venner? Skumle tanker. Vil ikke det er dette som er fakta, samtidig tør jeg ikke tru noe annet. Vil ikke bli skuffa på ultralyd om halvannen uke.
Ellers går det fint, håper dere har det bra alle sammen!
Klem
Jeg har lest deres blogger, men å finne energi til å skrive et innlegg selv, det er jammenmeg vanskelig.
Det er også fremdeles liv i magen min, håper vi. Symptomene er som de har vært, og jeg har ikke blødd. Hva mer kan en tro da? Vel, jeg har (ganske ofte) mine tunge øyeblikk hvor jeg tenker at det garantert er dødt der inne, at det har sluttet å vokse, og at eneste grunnen til at jeg ikke blør er fordi kroppen min ikke har støtt det fra seg enda. Sånt skjer, det vet jeg, for det har jeg lest om. Jeg er fryktelig redd for at disse tankene stemmer. Tenk om? Hva vil da skje? Hvordan skal vi da si det til alle som har blitt så glade på våre vegne? Foreldre, søsken, utvalgte venner? Skumle tanker. Vil ikke det er dette som er fakta, samtidig tør jeg ikke tru noe annet. Vil ikke bli skuffa på ultralyd om halvannen uke.
Ellers går det fint, håper dere har det bra alle sammen!
Klem
tirsdag 13. september 2011
'Till the end...
Jeg vet jeg har publisert denne (lenger nede i innlegget) sangen før, men den er virkelig verdt en gjentakelse. Kom plutselig på hvor fin sangen er, da jeg idag kom inn til en pasient som så på God Morgen, Norge, og disse gutta var gjester og sang sangen. Åh, ble nesten rørt jeg, men hadde jo en jobb å gjøre hos denne pasienten, så måtte bare ta meg sammen.Var ikke lett, for tankene gikk fort til lille bøllefrøet i magen min. Åh, idag er det to uker til ultralyd. Kan tro jeg er spent! Sagt det før kanskje??? Hehe ;-)
Idag har jeg ikke vært kvalm, og jeg har heller ikke sovet på sofaen. jeg har innlosjert meg i sofaen, men ikke sovet. Hva skjer liksom? Begynner jo da selvfølgelig å tro at jeg ikke lenger er gravid, men en hoven "undermage" og ingen blødning sier jo noe annet. Med undermage, så mener jeg at jeg rett og slett har en forhøyning under der hvor trusestrikken går. Det har jeg ikke hatt før! Visste ikke at det kunne synes så tidlig, men hva annet kan det være, liksom? Synes og synes, fru blom. Det synes jo bare om jeg står naken eller i underbuksa da, så skal nok klare å skjule det en stund til.
Vel, her kommer nydeligste sangen. Ha en flott kveld, alle sammen!
Idag har jeg ikke vært kvalm, og jeg har heller ikke sovet på sofaen. jeg har innlosjert meg i sofaen, men ikke sovet. Hva skjer liksom? Begynner jo da selvfølgelig å tro at jeg ikke lenger er gravid, men en hoven "undermage" og ingen blødning sier jo noe annet. Med undermage, så mener jeg at jeg rett og slett har en forhøyning under der hvor trusestrikken går. Det har jeg ikke hatt før! Visste ikke at det kunne synes så tidlig, men hva annet kan det være, liksom? Synes og synes, fru blom. Det synes jo bare om jeg står naken eller i underbuksa da, så skal nok klare å skjule det en stund til.
Vel, her kommer nydeligste sangen. Ha en flott kveld, alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)