Når livet så altfor tidlig går mot slutten...

En gang i tiden fant jeg en blogg. Om en kvinne i sin beste alder. Mor til tre. Hun hadde fått kreft. Nå lir det mot slutten på hennes for korte liv, men mannen bistår i å holde bloggen oppdatert. Begge skriver de så ærlig. Så vakkert. Man må ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt.
En mor mister sin datter. En mann sin kone. Tre barn mister sin mor. Sjelden får man et nærmere innsyn i hvordan dette føles, med mindre man står oppi det selv, såklart.
Jeg føler det nesten er groteskt å anbefale en sånn personlig blogg om livets slutt. Hvorfor dette føles mer groteskt enn en blogg om livets start har vel rett og slett med tabu å gjøre. Men hvorfor skal døden være et tabu? Vi skal jo alle dit før eller senere. For noen blir det mer før enn senere.

Anjas blogg