mandag 6. august 2012

Søskenforsøk

Jada, jeg har faktisk begynt å tenke tanken, enda Hjertegullet bare såvidt har passert 10 uker i alder. Jeg er for all del mer enn fornøyd med den skjønneste jentebabyen du kan tenke deg, og det som frister minst i verden er en fødsel til... Joda, premien er uten tvil verdt alt sammen, og alle sier smerten glemmes. Joda, akkurat hvordan smerten føles er glemt. Men tankene som ble tenkt om hvor vondt det var - DE glemmer jeg ikke! Det var heller ikke en dans på roser å vente på at sting etter rift og klipp skulle gro, og tyngdefølelse i underlivet - jo, den er der fremdeles.

Vel, det var de egoistiske tankene rundt min fødselsopplevelse, og nei, har heller ikke skrevet fødselshistorien enda. Kanskje den kommer, kanskje jeg lar vær. Nuvel, det var vel heller ikke det dette innlegget skulle handle om. Det var søskenforsøk det!

Selv om vi er hodestups forelsket i vår lille solstråle, så kan vi ikke glemme de to eskimoene som fremdeles er nedfryst. Jeg vil jo også så gjerne kunne gi Hjertegullet et søsken - helst tre! Har egentlig alltid drømt om 4 barn, men har funnet ut at jeg mer enn gjerne tar til takke med hun vi har om vi ikke skulle få fler.

Det har seg sånn at når man har hatt egguttak, så må de "brukes" innen 5 år, hvis ikke blir de forkastet eller sendt til forskning. Og joda, 5 år er jo en stund det, men tenk da, det var jo allerede et år siden mitt egguttak i mai! Så hvor lenge vi må vente på neste innsett kommer jo igrunn an på om begge blir satt inn samtidig, eller om de tiner ett og ett egg. Jeg setter en knapp på det siste... Setter de inn ett og ett,så er ikke nesten 4 år sånn all verdens med tid... Kunne vel tenke meg å ha en bleiefri jente innen hun blir storesøster, men sånt kan ikke være med i betraktning her.

Men hva om ingen av eggene vil feste seg? Vil jeg da gå igjennom nye runder med sprøyter, uttak og alt det der? Vel - ikke hadde jeg all verdens til bivirkninger, og ikke var sprøytene så ille... Vel, det var ikke morro mens det holdt på, men verdt hvert stikk!

Forresten var ikke fødselen HELT jævlig... Det er latterlig når jeg tenker tilbake på det, men jeg følte meg så sinnsykt sexy etter fødselen! Bustete, bleik, glemt tannpuss i 2-3 dager, i sykehusskjorte og med blodige bleier av største type..... Jeg er ikke den som har følt meg mest sexy opp gjennom tidene akkurat, men da gjorde jeg det gitt... Hurra for hormoner! Samtidig tok jeg meg i å gråte fordi jeg ikke hadde fått et eneste strekkmerke eller andre synlige tegn på at jeg hadde født - ingen ville vel tro meg i at den nydelige lille jenta var min, når det ikke kunne synes??
Hoho, ja, sånn jobber altså hormonene.

Vel - søskenforsøk eller ikke. Jeg vil amme så lenge som mulig, og det går nå bra igjen, dog med litt kamp innimellom. Når jeg først fikk til ammingen er det neimen ikke bare-bare å gi seg med tap der heller. Har ikke vært bare kos akkurat, men det har jeg skrevet litt om før, så skal ikke gjenta meg mer der.

Nå skal jeg drikke opp glasset mitt med juice før jeg må gå å amme lille sovedyret mitt. Så vet dere det og ;)

6 kommentarer:

  1. Dette viser bare at dere er noen fantastiske foreldre!! :)
    Ikke rart du følte deg sexy, hadde du ikke på deg disse herlige nettingtrusene? :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Nja, de har oppgradert nettingtrusene litt. De er fremdeles engangs, men ikke helt netting. De er vevd litt mer som en "vanlig" truse, om du skjønner?? Men joda, de gjorde nok sitt til den sexy-følelsen altså!

      Slett
    2. Søren, jeg som hadde sett frem til å få gå med nettingtruse på sykehuset :p Om jeg en gang skulle bli gravid da, hehe.. Alle skryter jo så av denne :)

      Slett
    3. Haha, de er ikke all verdens mye bedre altså, så du kan fremdeles glede deg! Fremdeles engangs, som sagt ;-)

      Slett
  2. Akkurat slik føler jeg det også i forhold til søskenforsøk. Som jeg skulle skrevet det selv :) Sønnen vår er 11 mnd nå, så jeg begynner å bli klar for søskenforsøk. Vi har også to eskimoer på frys, som vi bare har 3 år og 4 mnd på å bruke. Begynner å stresse litt nå kjenner jeg...

    Får ta kontakt med Rikshospitalet der våre ligger, og høre om vi kan starte opp igjen snart.

    Ha en fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg blir bare mer og mer klar for nummer to jeg...

      Slett